Elevorganisasjonens leder Petter Andreas Lona har satt seg godt inn i loven. Hva betyr loven i praksis for elevene? Og hvordan opplever EO endringene som er gjort?
Måned: oktober 2023
Skolelederforbundets krav til kunnskapsministeren: Rammevilkårene for skoleledelse må styrkes
Kari Nessa Nordtun tiltrådte som kunnskapsminister den 16. oktober. Forbundsleder Stig Johannessen og 2. nestleder Mona Søbyskogen i Skolelederforbundet har møtt den nye kunnskapsministeren og presentert forbundets krav for å styrke rammevilkårene for ledere i skole- og oppvekstsektoren.
I brevet som ble overrakt på møtet, vektlegges det at skoleledere står overfor et stadig mer komplekst og krevende oppdrag, samtidig som det er en øktende mismatch mellom oppdragsmengde og tilgjengelige ressurser.
At ledelseskapasiteten i skoler og barnehager styrkes, er avgjørende for å sikre en bærekraftig utdanning av høy kvalitet for kommende generasjoner.
Økt arbeidspress, rekrutteringsutfordringer og mindre ressurser
Skolelederforbundet påpeker i brevet at skoleledere skal lede skolen på en slik måte at det gis utdanning av høy kvalitet, samtidig som støtten til oppgaveløsningen er mangelfull og ressursene blir stadig knappere.
Dette underbygges blant annet i Skolelederforbundets siste forskningsrapport «Styrt eller støttet». Det stadig økende arbeidspresset og det reduserte handlingsrommet kan få alvorlige konsekvenser.
Det er også økende turnover og rekrutteringsutfordringer i flere kommuner. Færre ønsker å påta seg lederansvar i skoler og barnehager på grunn av det økende arbeidspresset og de begrensede ressursene.
Skolelederforbundet har de siste årene fått gjennomført flere undersøkelser hvor utfordringene med rekruttering til lederstillinger har vært dokumentert. Dette fører til økt belastningen på de som allerede er i rollen.
Resultatet vil, om vi ikke ser en endring, bidra til at skole – og læringsmiljø gradvis forringes.
Trenger et lønns- og lederløft
Skolelederforbundet støtter at lærerne løftes frem og gis et godt omdømme, gode arbeidsbetingelser og en god lønnsutvikling. Men det mangler et nasjonalt løft for lederne.
I brevet påpeker forbundet at avstanden i lønn mellom de som er ledere og de som ledes reduseres.
Lønn og avklarte arbeidsforhold som insentiv til å påta seg jobben som rektor, styrer, avdelingsleder, inspektør eller andre lederjobber, har blitt kraftig redusert.
Skolelederforbundets lønnsstatistikk viser at det er skoleledere som har lavere lønn enn den best betalte læreren. Dette til tross for det store ansvaret og de mange oppgavene som hviler på rektorene og de øvrige lederne. Kommuner og fylkeskommuner må få handlingsrom for å løfte lederne til et riktig lønnsnivå som står i forhold til ansvar og oppgaver.
Det påpekes også på at flere og flere kommuner unntar lederne for arbeidstid gjennom bruk av AML § 10 -2 og kobler dette unntaket til de reguleringer som ligger i HTA med hensyn til kompensasjonsdager. Skolelederforbundet opplever dette som en «skjult» innsparing av ressurser til ledelse. Det skapes et inntrykk av frihet til å kunne balansere ut egen tid, men en økende oppgavemengde gir ikke denne muligheten. Flere ledere rapporterer om uklare arbeidsbetingelser, et arbeidsår som «flyter» og et stadig økende arbeidspress som følge av mindre ressursrammer.
Et lederløft er derfor nødvendig, men det må ikke bare forstås som et lønnsløft. Et løft i denne sammenhengen må forstås som at ledere får god merkantil støtte, et godt lag rundt elev og lærer og gode arbeidsvilkår og en lønn som gjenspeiler ansvar, kompleksitet og kompetanse.
Lederutdanningen må styrkes
Lederne rapporterte i en undersøkelse fra UIT 2021 om en sterkt redusert anerkjennelse for den viktige oppgaven de har.
I samme rapport pekes det på at lederutdanningen ikke dekker helheten i oppgaveporteføljen. Bredden i det å være leder av skole og barnehage krever en modernisert utdanning og nye moduler.
I siste rapport fra UDIR, som oppsummerer utfordringene rundt håndteringen av § 9 A, fremheves kompetanse og mangel på denne som et svært viktig element.
Det er flere områder i forvaltningen som den enkelte ledere «må finne ut av» gjennom erfaringslæring, en modell som ikke er bærekraftig. Vi må utvikle en helhetlig modell for å utdanne våre ledere, heter det i brevet.
Kronikk: Kanskje vi skal snakke mer om makt?
Av Sten Frode Solvang, rektor ved Brundalen skole.
Makt brukes blant annet for å regulere, prioritere, beslutte, definere retning, overbevise, framsnakke, delegere. Med dette som utgangspunkt har jeg forsøkt å finne ut hvilke former for makt som anvendes når rektor leder arbeidet med realiseringen av skolenes satsingsområder. For å få til dette er det grunn til å anta at rektor må bruke ulike former for ledelse og følgelig makt.
For å forstå hva rektorene tenker om sin makt og hvordan de mener at de anvender makt, har jeg intervjuet fire rektorer.
I tillegg til de fire intervjuene, ble de samme rektorene observert i situasjoner der de ledet møter med lærerne. Dette fordi jeg ønsket å finne ut om det er samsvar mellom det som blir sagt i intervjuene og det som faktisk skjer i møte med lærerne.
Ulike tilnærminger til makt
Det finnes ulike tilnærminger når man skal undersøke maktbegrepet, og gjennom mitt arbeid har jeg, grovt sett, endt opp med tre forskjellige tilnærminger til bruk av makt.
Styringsmakt: Dette innebærer å ha evne og vilje til å få gjennomslag for sine ideer, behov eller ønsker, uten at andre nødvendigvis ønsker det samme. Vi vil kunne kjenne igjen denne type makt fra instruerende myndigheter, for eksempel politiet som har makt til å pålegge/bøtelegge. I skolehverdagen vil denne definisjonen fint være synonymt med bruk av «Styringsrett», noe rektor ofte kan være nødt til å bruke.
Definisjons- og fokusmakt: En type makt der man klarer å sette fokus på de ting man ønsker skal ha oppmerksomhet, kan betegnes som definisjonsmakt og dette utgjør den andre tilnærming til maktbegrepet. I skolen kan dette fortone seg ved at rektor legger føringer for møtestruktur (hvem møtes) agenda og satsningsområder, samt utvelgelse av hvilken informasjon som vektlegges. Rektor kan gi enkelte områder høyt fokus, mens andre felt, områder eller satsinger blir kraftig nedtonet.
Interessemakt: Den tredje tilnærmingen til utøvelse av makt er det vi kan kalle for interessemakt. Denne maktutøvelsen kan fremstå som mer subtil og baserer seg ofte på etablering av relasjoner mellom leder og ansatte. Her er et sentralt moment at maktaktøren får ansatte til å adaptere egne interesser, slik at ansatte føler et eierskap til disse interessene. Dette bidrar til å fremskape nærværsfaktorer hos de ansatte. I skolen vil dette kunne tre frem gjennom en rektor som delegerer og gir sine ansatte mye tillit og fokusere på at hele laget må bidra for at skolen skal kunne lykkes.
Hva sier rektorene – funn
Gjennom intervju og observasjon har jeg fått anledning til å komme tett på fire rektorer i Trondheim. Dette har gitt meg mulighet til å finne ut om de har noen felles tanker rundt anvendelse av makt. Til tross for at de ikke bruker begrepet nevneverdig, så anvender de ord som i høyeste grad representerer utøvelse av makt.
I intervjuene brukte rektorene en rekke ord som kan knyttes til ulik anvendelse av makt, for eksempel:
Styringsmakt: Beslutte, nødvendig regulering, avgjørelser, prioritere, styringsrett.
Fokus- og definisjonsmakt: Tydelige forventninger, sette standarder, lede gjennom kunnskap, definere retning
Interesse- og symbolmakt: Delegering, coaching, utfordre ansatte, vise tillit.
En av rektorene henviser til sin bruk av styringsmakt når det blir sagt at «..og det ligger jo til enhetsleder å beslutte, selv om det ikke er artige ting det dreier seg om…».
En annen forteller om bruk av definisjonsmakt ved å si at «når du setter agenda for fellestid, så har du definert retning, og definert bort andre ting».
Interessemakten blir synliggjort for eksempel ved uttalelsen «…du må jo vise tillit, ikke sant, jeg stoler på at de tar den riktige avgjørelsen…»
Felles funn
Mine funn viser at rektorene tenker likt rundt ledelse og anvendelse av makt på fire ulike områder. De bruker sin makt ved å:
– Involvere og legitimere sine avdelingsledere.
– Vise tillit overfor både avdelingsledere og ansatte.
– Sørge for at beslutninger ofte skjer gjennom prosesser der de ansatte er involvert.
– Ha kunnskap om de ansatte som er viktig med tanke på relasjonen mellom rektor og ansatt.
Når det kommer til oppfølging av kommunens, og følgelig skolens satsningsområder, så er det store forskjeller i rektorenes prioriteringer. Dette er et interessant funn, fordi det vitner om at skolene generelt og rektor spesielt har rom for å være autonome i sine valg av satsinger.
I enkelte sammenhenger kan rektor anvende definisjonsmakt, noe som understøttes i sitat fra en rektor som sier at at «Jeg vil ha en retning og jeg kan være veldig tydelig overfor folk om hva jeg forventer».
Samtidig så understrekes det viktige samspillet mellom aktørene i skolen og respekten for lærernes autonomi, og rektorene synliggjør sin tillit til at lærerne løser sine oppgaver.
Rektorene jeg har brukt som informanter er tydelige på at de bruker styringsmakt, men helst ikke før de må.
De bruker gjerne definisjonsmakt for å sette standarder for arbeidet som skal gjøres på egen skole og til å peke ut retning for videre utvikling.
Rektorene ønsker aller helst å bruke interessemakt gjennom å praktisere en tillitsbasert ledelse. Dette underbygges gjennom at alle rektorene understreker at skolens prioriteringer er godt forankret i lærergruppen og at satsingene er et resultat av prosesser med de ansatte frem mot beslutninger.
Skal vi snakke mer om makt?
Rektorene i Trondheim snakker sjeldent om makt. Dette er i alle fall mine erfaringer etter å ha virket som rektor i 14 år. Mitt hovedmål med denne artikkelen er å skape bevissthet knyttet til bruk av ulike former for makt. Makt er en nødvendighet, og det trenger ikke å være et negativt ladet fenomen.
Makt er noe som er der, og den er nødvendig. Så kanskje skal vi bruke ordet makt oftere?
Ny studie: Åpner for elevers livsverden og medvirkning
I en fersk studie har tolv forskere ved Universitetet i Oslo undersøkt hvordan det gikk da temaene bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring kom ut i klasserommene.
– Vi ser at undervisningsopplegg om de tverrfaglige temaene gir lærerne mulighet til å jobbe for læringsmiljø, relasjonsbygging og styrking av elevenes tilhørighet til sin klasse og skole, sier Anniken Furberg, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning og leder av studien.
Forskerne har konsentrert seg om skoler som allerede i 2021 og 2022 hadde kommet et stykke på vei i arbeidet med de tverrfaglige temaene. Studien retter søkelys mot læreres planlegging og gjennomføring av tverrfaglig undervisning om tverrfaglige tema.
– Vi ser at de gir stort rom for elevmedvirkning og for å trekke inn elevers hverdagserfaringer i undervisningen, sier Furberg.
Ønsker et tydeligere faglig fokus
Men faglige begreper og perspektiver blir utydelige i arbeidet med de tverrfaglige temaene, ifølge studien. For selv om lærerne trekker inn elevenes hverdagserfaringer i undervisningsaktivitetene og i klasseromssamtaler, skaper de sjelden koplinger mellom hverdagserfaringer og fagkunnskap.
– De store samfunnsutfordringene, som de tverrfaglige temaene svarer på, har et sterkt kunnskapselement i seg. Da trenger elevene også å få et faglig begrepsapparat gjennom undervisningen, sier Anniken Furberg.
For å håndtere komplekse samfunnsutfordringer trenger man nemlig evnen til å gjøre faglige, politiske og etiske vurderinger.
– Og når det faglige blir mindre synlig i samtaler mellom elever og lærere, slik vi ser tendenser til i studien, må elevene selv kople faglige ressurser til samfunnsproblemer. Dette kan være utfordrende, sier Furberg.
En viktig plass for nettverksbygging og erfaringsutveksling
Av forbundsleder Stig Johannessen
I år deltok sentralstyret, fylkesledere og enkelte styremedlemmer fra fylker og lokallag på konferansen.
European School Heads Association (ESHA) er en profesjonell organisasjon for skoleledere i Europa. Skolelederforbundet er medlem i denne organisasjonen. Medlemmer av ESHA er nasjonale organisasjoner for ledere innen barnehage/førskole, grunnskole, videregående skole og yrkesopplæring.
Nesten alle europeiske land (både EU- og ikke-EU-land) er representert i ESHA gjennom en eller flere organisasjoner.
ESHA opprettholder et internasjonalt nettverk for europeiske skoleledere gjennom 38 medlemsorganisasjoner i 26 europeiske land som representerer 120 000 skoleledere. ESHA er organisert med et styre på fem personer og en liten stab med en generalsekretær og to medarbeidere i delstillinger. Jeg ble nylig gjenvalgt til styret for en tredje periode.
To ganger i året samles representanter for medlemslandene for å drøfte aktuelle problemstillinger og legge retning for organisasjonens arbeid.
ESHA deler og deltar i europeiske utdanningsforskningsprosjekter for å støtte skoleledere innen temaer som digitalisering, mangfold og inkludering, kunstutdanning, naturfaglig utdanning og foreldreengasjement.
ESHA gir anbefalinger for politikkendringer som støtter behovene til skoleledere.
Hvert annet år arrangeres konferanse for skoleledere: ESHA Biennial Conference.
Dette er kan ESHA gjøre for deg som er medlem av Skolelederforbundet:
Hjelpe deg med å utvide ditt personlige nettverk og lære av andre europeiske skoleledere gjennom prosjekter, opplæringsdager, nettverksbygging og konferanser.
La deg dra nytte av oppdatert kunnskap og beste praksis fra europeisk forskning om aktuelle emner.
Styrke din faglige kunnskap med fritt tilgjengelige verktøy og opplæringsmuligheter. Representere dine interesser i europeiske organisasjoner og nettverk.
Les mer: https://www.esha.org/news
Å skape krever mot
– Kreativitet er mulig å lære seg, sier Arild Berg.
Han er professor i design og kunst. Han er også kunstner og keramiker, og han underviser studenter som utdanner seg til produktdesignere.
I tillegg er Arild Berg prosjektleder for Craft Hub ved OsloMet. Det er et EU-finansiert forskningsprosjekt som setter søkelys på hvordan håndverksteknikkene kan gjøres relevante på nytt. For håndverk kan være rutinepreget, men gir også rom for kreative og nye løsninger.
– Og uten hindringer, ingen kreativitet.
Berg mener det trengs motstand for å få til noe kreativt.
– Jeg tenker at det er en styrke å stå i det og ta inn over seg det som er vanskelig.
Å skape krever mot
Det å tåle å ikke vite hvordan den endelige løsningen blir, er en del av kompetansen til kunstnere, designere og andre som jobber med kreative oppgaver. I kreative prosesser er dette helt sentralt.
– På en måte øver du deg da på å stå i frykt og usikkerhet, samtidig som det er en form for frihet, sier Arild Berg.
– Frihet fordi det er så mange muligheter.
Designfaglig kan dette kalles «The Fuzzy Front End» i idéutvikling. Det vil si i den kronglete startfasen, hvor ideene sitter løst og er i endring.
Han forteller om den amerikanske psykologen Rollo May, som skrev en bok om motet som trengs for å skape. Rollo May hevdet at det kan gå noe tid før man får en aha-opplevelse i starten av fasen med idéutvikling.
Han mente at det krever stort mot å skape et kreativt produkt, fordi frykten for å feile er stor. Likevel insisterte May på at skapende arbeid er blant de mest helsebringende og meningsfulle aktivitetene et menneske kan gjøre. Og det gjelder ikke bare kunstnere, men alle mennesker.
Om du ikke uttrykker dine egne, originale tanker, har du forrådt deg selv, poengterte psykologen.
Rollo May sa også at det å skape er å få til en ny helhet av noe som står i spenning mot hverandre. Det er konflikter og motsetninger som skal løses, og det kunstneriske arbeidet består av å gi form til kaos.
Når du er i flyt-modus
Tvilen er derfor viktig i kreative prosesser, og det krever mot å vippe mellom overbevisning og tvil.
– Du må tørre å gå inn i det ukjente, sier Arild Berg.
Han mener du ofte får ideer på grunn av tilfeldigheter som oppstår mens du holder på, og det vil ikke skje hvis du ikke gjør noe.
– Du vil oppdage ting når du først er i gang. Jeg sier også til studentene at de må tørre å tvile.
– Vi vet fra forskning at det er frykten for å mislykkes og alt for høye forventninger som hindrer tilgang til flyt-modus og den kreative skaperkraften.
Med flyt-modus mener vi en tilstand der en person går helt inn i en aktivitet, som i en boble, og glemmer tid og sted. Du opplever en slags tidslomme, fordi du er fullstendig til stede her og nå.
Sosialpsykologen Mihaly Csikszentmihalyi var den som utviklet flyt-teorien og som beskrev dette fenomenet. Han forsket på kreativitet både med kunstnere, idrettsutøvere og andre forskere. I 1975 identifiserte han den psykologiske tilstanden flyt og ga den et navn.
Csikszentmihalyi var interessert i tilstanden hvor du glemmer deg selv. Han argumenterte også for at folk er mye lykkeligere når de opplever flyt.
Prøver ut med lekenhet
– Det som er spesielt med å jobbe med form, farge og materialer, er at man kan finne så uendelig mange løsninger, sier Berg, og føyer til at det ikke finnes et fasitsvar.
– Du må ta i bruk den kreative delen av hjernen og se etter det som ikke nødvendigvis er den logiske løsningen. Deretter prøve ut med lekenhet og nysgjerrighet.
Gjennom å bruke tid kan du gå inn i et materiale og undersøke det på detaljnivå.
– Du kan vri og vrenge på noe. Sette det sammen på nye måter og lete etter noe nytt. Ofte vil denne prosessen i seg selv bidra med nye innsikter, fordi vi lærer underveis.
Professoren forklarer at tiden er nødvendig, fordi vi trenger å la ting synke, glemme det, ta det frem igjen og se med nye øyne.
– Derfor får man ofte en ide i dusjen, når man går en tur eller gjør noe helt annet. Da slapper man av og slipper frem det intuitive.
– Da kan man øve på å stole på ideen som kommer. Den må også gjerne bearbeides videre, og den må tolkes.
Trenger tid for å utforske
Mange tenker kanskje at vår digitale hverdag, der vi har mulighet til å søke opp alt på internett og å ta i bruk kunstig intelligens, kan gjøre at vi blir mindre kreative.
– Selvfølgelig kan det gjøre folk passive, men det trenger ikke nødvendigvis å være slik, sier Berg.
Han mener at dersom vi klarer å bruke ny teknologi som kunstig intelligens til å bearbeide virkeligheten, vil det kunne styrke kreativiteten.
– For eksempel kan kunstig intelligens være nyttig å bruke til inspirasjon.
– Det er bra hvis vi klarer å tenke at vi kan ta eierskap til den nye teknologien og bruke den på vårt vis, sier han.
Men det er en utfordring dersom du ønsker å ha så raske resultater at du ikke har tid til å være i en lengre prosess.
– Da vil du som regel heller gjenta det du kjenner fra før. Du vil resirkulere gamle ideer i stedet for å være i den utforskende prosessen hvor du prøver og feiler.
– Det er når du går fra det kjente til det ukjente, at nye dører åpner seg. Når du går fra det du vet, til det du ikke vet, lærer du noe nytt.
Barnehagelærere flytter hjem til Troms og Finnmark
SSB har nylig publisert rapporten «Bosetting etter endt utdanning – Troms og Finnmark«, som følger velferdsstudenter som er oppvokst i Troms og Finnmark og som fullførte utdanningen sin i 2017. Med velferdsstudenter menes de som har studert til lærer, barnehagelærer, sykepleier, sosialarbeider, psykolog og lege.
Av totalt 852 personer fra Troms og Finnmark som fullførte en velferdsutdanning i 2017, bodde 52 prosent i oppvekstkommunen eller en nabokommune to år etterpå. 20 prosent var bosatt i en annen kommune i Troms og Finnmark. Totalt vil det si at 72 prosent av alle velferdskandidatene var bosatt i Troms eller Finnmark to år etter endt utdanning.
Jo lenger unna hjemkommunen de flyttet for å ta utdanningen, desto færre flytter hjem.
Av de velferdsstudentene som tok utdanningen i Oslo, var det kun en fjerdedel som flyttet tilbake til Troms og Finnmark. 44 prosent av dem som studerte i Trondheim flyttet hjem, og 60 prosent av de som studerte i Bodø.
Hele 88 prosent av velferdsstudentene som studerte i Troms og Finnmark ble boende i fylket. Dette bekrefter at lokale utdanningsinstitusjoner er viktig for å beholde arbeidskraften i fylket.
Det er barnehagelærerne som oftest flytter tilbake til hjemkommunen. Nærmere seks av ti som fullførte barnehagelærerutdanning i 2017 bodde i oppvekstkommunen sin i 2019. I tillegg bodde i underkant av 6 prosent i en nabokommune, skriver SSB på sine hjemmesider. Kun 23 prosent bosatte seg utenfor Troms og Finnmark.
Blant lærerne er det færre som bosetter seg i hjemkommunen, men majoriteten blir boende i fylket. Det vil si at 40 prosent bosatte seg i hjemkommunen, 10 prosent i nabokommune og 18 prosent i en annen kommune i Troms og Finnmark, mens 32 prosent flyttet fra fylket.
Hvordan kan skoler forebygge vold og trusler?
I månedene som kommer inviterer Arbeidstilsynet en rekke skoler over hele landet til veiledning om forebygging av vold og trusler. Parallelt med at de reiser rundt og besøker utvalgte kommuner, vil Arbeidstilsynet gjennomføre tilsyn ved flere skoler. Kontrollene vil ha fokus på hvordan skolene forebygger at ansatte får helseplager av jobben.
Stort forbedringspotensial
Skoleansatte er blant yrkesgruppene som er mest utsatt for vold og trusler. Forskning fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at 1 av 4 lærere på grunnskolen har opplevd vold- og trusselepisoder på jobb.
– Erfaringer viser at veldig mange skoler har et forbedringspotensial på det systematiske arbeidsmiljøarbeidet sitt når det kommer til forebygging, håndtering og oppfølging av vold og trusler mot ansatte. Dette gjelder overfor alle skoleansatte, ikke bare lærere, sier seksjonsleder Monica Varem Pettersen i Seksjon for kunnskapsformidling – inkluderende arbeidsliv i Arbeidstilsynet.
Inviterer alle skoler i utvalgte kommuner
For å hjelpe skolene med å gjøre klasserommet og skolegården tryggere for skoleansatte, skal Arbeidstilsynet den kommende tiden gjennomføre et veiledningsopplegg om forebygging av vold og trusler i en rekke kommuner. Opplegget starter nå i høst og vil fortsette i 2024. Kommunene som velges ut til å delta, vil motta et invitasjonsbrev fra Arbeidstilsynet.
– Det aller viktigste er at skolesektoren skal bli trygg på hva arbeidsmiljøregelverket sier om forebygging av vold og trusler, og at de får praktisk trening i hvordan de skal jobbe godt med dette. I tillegg vil vi vise hvordan de kan få arbeidsmiljøet på agendaen på skolen gjennom verktøyet Arbeidsmiljøhjelpen, sier Monica Varem Pettersen
– Ved å besøke kommunene fremfor å veilede digitalt, legger vi til rette for god erfaringsutveksling og praktisk jobbing. Vi kan dessuten justere veiledningen etter hva det er mest behov for i den aktuelle kommunen. Arbeidsmiljøet er forskjellig fra arbeidsplass til arbeidsplass.
Ulike roller bør delta i veiledningen
Målgruppen for seminaret er ledere, tillitsvalgte og verneombud. Arbeidstilsynet oppfordrer også til at hovedverneombud, hovedtillitsvalgte og bedriftshelsetjeneste inviteres, i tillegg til HMS-/HR-ansatte og skolesjef, utdanningsdirektør eller tilsvarende i kommunen.
– Selv om arbeidsgiver har ansvar for å forebygge, håndtere og følge opp vold og trusler, er det viktig at flere roller deltar i dette arbeidet. Skolene skal behandle vold og trusler som et arbeidsmiljøproblem, og ikke et individuelt problem for de ansatte som blir utsatt for det. Da er det viktig at alle drar i samme retning, sier Monica Varem Pettersen
Gjennomfører også tilsyn
Parallelt med at Arbeidstilsynet inviterer en rekke kommuner til veiledning, vil de også gjennomføre tilsyn ved utvalgte skoler. Tilsynene vil ha fokus på hvordan skolene forebygger at ansatte utvikler muskel-, skjelett, – og psykiske plager på grunn av forhold i jobben. Erfaringer fra tidligere tilsyn viser at flere skoler ikke forebygger dette tilstrekkelig gjennom det systematiske HMS-arbeidet sitt.
– Mange ansatte i skolen utsettes for ulike arbeidsmiljøfaktorer som på sikt kan gi muskel-, skjelett- og psykiske plager. Dette kan være vold eller trusler om vold, men også andre organisatoriske faktorer som manglende informasjon om risikoforhold, lav lederstøtte, rollekonflikter, manglende medvirkning eller stor arbeidsmengde. Arbeidstilsynet vil kontrollere at skolene kartlegger og forbygger disse risikofaktorene i tilstrekkelig grad, sier seksjonsleder Ida Aagaard i Avdeling for tilsyn i Arbeidstilsynet.
Vil samarbeide om å finne gode løsninger
Hvordan skolene kan håndtere vold og trusler er et tema som også opptar Skolelederforbundet og flere andre organisasjoner i skolesektoren.
Den 23. oktober arrangerte KS en workshop om temaet i samarbeid med Skolelederforbundet, Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk lektorlag. Arbeidstilsynet var innledere på workshopen.
Hensikten med workshopen var å få et godt innblikk i hva som gjøres for å forebygge og håndtere vold og trusler i dag, dele erfaringer og få vite mer om hva ansatte i skolen har behov for i det forebyggende arbeidet.
I workshopen deltok Knut Arve Skaalvik på vegne av Skolelederforbundet. Skaalvik har lang erfaring som skoleleder og som tillitsvalgt i Skolelederforbundet.
– Vi er glade for å kunne bidra i dette arbeidet, og det er viktig for oss å belyse dette temaet fra et lederperspektiv. På workshopen var det også representanter fra skoleeiere og elevveileder. Det er en viktig jobb som er igangsatt og vi ser frem til det videre arbeidet med dette, sier Knut Arve Skaalvik.
– Målet med samarbeidet er at det skal munne ut i et opplegg som kan brukes i den enkelte kommune og på den enkelte virksomhet, sier han.
Hvordan bør skolen behandle kontroversielle tema?
Europarådet har nylig publisert en manual til bruk for skoleledere, som heter «Å håndtere uenighet – Strategier for å håndtere uenighet og undervise i kontroversielle tema i skolen». Manualen er utviklet med deltakelse fra ulike europeiske land, blant annet Sverige.
Kontroversielle tema, slik det er definert i denne manualen, er spørsmål som vekker sterke følelser og splitter oppfatninger og meninger i lokalmiljøer og samfunn, og ofte også i klasserommet.
Hva som er kontroversielle spørsmål, og hvor kontroversielle de oppleves som, kan variere fra land til land og også mellom skoler i ulike land.
For eksempel kan et tema som likekjønnede ekteskap være relativt uproblematisk i noen europeiske land, mens det fortsatt er et kontroversielt tema i andre land. Likeledes kan tema knyttet til for eksempel religion, radikalisering og vanskelig internasjonale konflikter hvor folkegrupper står mot hverandre, være kontroversielle. Listen kan gjøres lang og «nye» tema som nettmobbing og klimaspørsmål kan dukke opp eller få ny aktualitet.
Å håndtere kontroversielle spørsmål kan være krevende både for skolen og den enkelte lærer. Men det å lære seg å håndtere kontroversielle spørsmål på en god måte, er en av grunnsteinene i et demokratisk samfunn.
Målet med manualen er å hjelpe skoleledere til å tenke over hvordan uenighet og kontroversielle tema håndteres på skolen, og hva man kan kanskje kan forbedre i dette arbeidet. Du finner den norske utgaven av manualen her.
YS’ likestillingspris til Abid Raja, Nadia Ansar og Abida Raja
For Abid Raja, Nadia Ansar og Abida Raja skjedde det i en norsk-pakistansk familiekultur, men undertrykking gjennom skyld og skam er kjente mekanismer også i andre kulturer og tradisjoner, understreker Skjæggerud.
– Skam er et viktig hinder for målet om likestilling og like muligheter for alle, uansett kjønn, etnisk bakgrunn, seksuell orientering eller funksjonshemming. Åpenhet om private og smertefulle hendelser er i seg selv krevende og krever styrke og bevissthet. Alle tre har hatt som mål om at åpenheten skal føre til endring. Åpenhet legger grunnlaget for nødvendig samfunnsutvikling – og åpenhet redder i sin ytterste konsekvens mange liv.
Viktige bøker
Abid Raja har utgitt to bøker som har bidratt til økt forståelse. Allerede i 2010 kom boken «Dialog – om vold, undertrykkelse og ekstremisme». I boken tok han for seg temaer som hat, tvangsekteskap, undertrykkelse av kvinner og barn samt stigmatisering av minoritetsungdom. Og i 2021 kom selvbiografien «Min skyld. En historie om frigjøring», som var en fortelling om vold, skam og et liv i evig konflikt mellom andres forventninger og egne drømmer.
Abida Raja har sammen med journalist Håkon F. Høydal fortalt sin historie om tvangsekteskap og familievold i boken «Abida Raja. Frihetens øyeblikk». Psykisk og fysisk vold i nære relasjoner får store konsekvenser for dem som utsettes for det, og kvinner i etniske minoriteter risikerer å betale en enda høyere pris enn de fleste. Det er vanskelig å leve et fullverdig liv som samfunnsborger, arbeidstaker og familiemenneske når undertrykkelsen er total. «Jeg har et sterkt håp om at et liv i frihet er mulig for mange flere», skriver Abida Raja i etterordet til boken.
Nadia Ansar har nylig kommet med sin bok, som har tittelen «Min skam – en historie om forventninger og løsrivelse». I boken tar hun et tydelig oppgjør med patriarkalske strukturer og sosial kontroll i det norsk-pakistanske miljøet. Psykologen Nadia Ansar skriver ikke bare om de smertefulle erfaringene fra å leve i miljøer preget av kontroll og skam, men presenterer også en faglig begrunnet metode for forsoning.
– De tre har blitt viktige forbilder i kampen for frigjøring og muligheten til å leve gode liv. De synliggjør mangfoldet i dagens Norge, og de representerer en helhetlig tilnærming til likestilling og inkludering som er viktig i kampen for å skape et bedre samfunn for flere, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
– Det er en stor ære for meg å få YS’ likestillingspris. Jeg jobbet med boka i syv år, og var hele tiden redd for hva som skulle bli konsekvensene når den kom ut. Nå ser jeg at alt som skulle til var at jeg torde å dele. Jeg vet mange lever liv som ligner mitt, og at veldig mange jenter fortsatt blir giftet bort til menn de ikke esker. Jeg ønsker sterkt at mange skal se at det er mulig å bryte ut, sier Abida Raja.
Ektefellene Nadia Ansar og Abid Raja sier de er svært rørt over å få likestillingsprisen, en pris de ikke bare anser som anerkjennelse av bøkene de har skrevet, men også betrakter som en oppmuntring til å fortsette arbeidet for å fremme likestilling i alle miljøer.
– Målet med bøkene våre er å vise at det er mulig å løsrive seg fra andres forventninger om hvem du kan være. Påføringen av skyld og skam er på mange måter motsatsen til frihet. Negative følelser som skyld og skam kan holde deg tilbake og hindre deg i å stå opp for deg selv og hevde din rett til et liv i frihet. Men det er mulig å vinne over skylden og skammen, det er mulig å slite seg løs, sier Nadia Ansar.
– For oss er bøkene en begynnelse, ikke et punktum i vårt arbeid mot skyld og skam. Vi er veldig takknemlige for å få nettopp denne prisen, som vi også ser som oppmuntring og en ekstra motivasjon til å fortsette vårt arbeid for likestilling, i vår samtid, i alle sosiale lag og i alle kulturelle miljøer, sier Abid Raja.
Skolelederforbundet gratulerer
Skolelederforbundet er en av medlemsorganisasjonene i YS og forbundsleder Stig Johannessen gratulerer prisvinnerne på vegne av forbundet.
– Ved å formidle sine historier gjennom bøkene, og på andre måter, setter Abid Raja, Nadia Ansar og Abida Raja fokus på viktige tema i norsk samfunnsliv. Likestilling, og muligheten til å leve et fritt liv uten skam og skyldfølelse for å være den man er, er grunnleggende verdier i vårt samfunn. Disse tre viser at det er mulig, selv om det noen ganger krever stort mot, sier forbundsleder Stig Johannessen i Skolelederforbundet.