Nytt Skolelederen ute nå
I dette nummeret kan du lese om blant annet naturen som læringsarena, mobilfri skole i Danmark og realfagskrisen.
I en fersk studie har tolv forskere ved Universitetet i Oslo undersøkt hvordan det gikk da temaene bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring kom ut i klasserommene.
– Vi ser at undervisningsopplegg om de tverrfaglige temaene gir lærerne mulighet til å jobbe for læringsmiljø, relasjonsbygging og styrking av elevenes tilhørighet til sin klasse og skole, sier Anniken Furberg, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning og leder av studien.
Forskerne har konsentrert seg om skoler som allerede i 2021 og 2022 hadde kommet et stykke på vei i arbeidet med de tverrfaglige temaene. Studien retter søkelys mot læreres planlegging og gjennomføring av tverrfaglig undervisning om tverrfaglige tema.
– Vi ser at de gir stort rom for elevmedvirkning og for å trekke inn elevers hverdagserfaringer i undervisningen, sier Furberg.
Ønsker et tydeligere faglig fokus
Men faglige begreper og perspektiver blir utydelige i arbeidet med de tverrfaglige temaene, ifølge studien. For selv om lærerne trekker inn elevenes hverdagserfaringer i undervisningsaktivitetene og i klasseromssamtaler, skaper de sjelden koplinger mellom hverdagserfaringer og fagkunnskap.
– De store samfunnsutfordringene, som de tverrfaglige temaene svarer på, har et sterkt kunnskapselement i seg. Da trenger elevene også å få et faglig begrepsapparat gjennom undervisningen, sier Anniken Furberg.
For å håndtere komplekse samfunnsutfordringer trenger man nemlig evnen til å gjøre faglige, politiske og etiske vurderinger.
– Og når det faglige blir mindre synlig i samtaler mellom elever og lærere, slik vi ser tendenser til i studien, må elevene selv kople faglige ressurser til samfunnsproblemer. Dette kan være utfordrende, sier Furberg.
