De tre tverrfaglige temaene i skolen, nye i 2020, gjør det lettere å bruke elevenes hverdagserfaringer til å lære, viser den første omfattende klasseromsstudien av hvordan temaene brukes i skolen.
I en fersk studie har tolv forskere ved Universitetet i Oslo undersøkt hvordan det gikk da temaene bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring kom ut i klasserommene.
– Vi ser at undervisningsopplegg om de tverrfaglige temaene gir lærerne mulighet til å jobbe for læringsmiljø, relasjonsbygging og styrking av elevenes tilhørighet til sin klasse og skole, sier Anniken Furberg, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning og leder av studien.
Forskerne har konsentrert seg om skoler som allerede i 2021 og 2022 hadde kommet et stykke på vei i arbeidet med de tverrfaglige temaene. Studien retter søkelys mot læreres planlegging og gjennomføring av tverrfaglig undervisning om tverrfaglige tema.
– Vi ser at de gir stort rom for elevmedvirkning og for å trekke inn elevers hverdagserfaringer i undervisningen, sier Furberg.
Men faglige begreper og perspektiver blir utydelige i arbeidet med de tverrfaglige temaene, ifølge studien. For selv om lærerne trekker inn elevenes hverdagserfaringer i undervisningsaktivitetene og i klasseromssamtaler, skaper de sjelden koplinger mellom hverdagserfaringer og fagkunnskap.
– De store samfunnsutfordringene, som de tverrfaglige temaene svarer på, har et sterkt kunnskapselement i seg. Da trenger elevene også å få et faglig begrepsapparat gjennom undervisningen, sier Anniken Furberg.
For å håndtere komplekse samfunnsutfordringer trenger man nemlig evnen til å gjøre faglige, politiske og etiske vurderinger.
– Og når det faglige blir mindre synlig i samtaler mellom elever og lærere, slik vi ser tendenser til i studien, må elevene selv kople faglige ressurser til samfunnsproblemer. Dette kan være utfordrende, sier Furberg.
Forskerne gir følgende råd til lærere og skoleledere om hvordan de kan arbeide med tverrfaglige tema framover:
1. Sett av planleggingstid med kollegaer der dere sammen diskuterer sentrale spørsmål og perspektiver knyttet til samfunnsutfordringen i fokus.
2. Diskuter ulike former for tverrfaglighet, og hvordan de ulike fagenes perspektiver og begreper, samlet og hver for seg, kan bidra til å belyse sentrale spørsmål og perspektiver på samfunnsutfordringen.
3. Inviter elevene til å dele sine hverdagserfaringer, ideer og interesser i læringsaktiviteter og helklassesamtaler og hjelp elevene til å se slike ressurser i sammenheng med faglig kunnskap og fagenes perspektiver.
4. Hjelp elevene til også å heve blikket fra individuelle og lokale tiltak og løsninger på samfunnsutfordringer, og i retning av å forstå at slike utfordringer krever politiske og strukturelle tiltak.
5. Test ut ulike måter å støtte elevenes arbeid på. Utforskende og omfattende undervisningsopplegg som tematiserer komplekse samfunnsutfordringer, fordrer en balansegang mellom lærerstyring og elevmedvirkning.
6. Diskuter elevvurdering i tverrfaglig arbeid i profesjonsfellesskapet: Hvordan kan dere legge til rette for gode vurderingspraksiser som ivaretar enkeltfagene og en tverrfaglig tilnærming til samfunnsutfordringene?
(Kilde: Fagfornyelsen i møte med klasseromspraksiser: Lærernes planlegging og gjennomføring av undervisning om tverrfaglig tema)
Teamorganisering har blitt vanligere i skolen, og i arbeidslivet generelt, de siste 30 årene. I skolen finner vi både lærerteam og lederteam og mange elever arbeider også i grupper i perioder. I denne teksten skriver jeg om lederteam, men innholdet i teksten har også gyldighet for team som ikke består av ledere. Jeg har skrevet fyldigere om dette temaet i boka Profesjonsfellesskap i praksis. Hva er det og hvordan kan vi utvikle det?
Med sterke opplevelser fra Gaza lærer barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk bort hva barn som har flyktet, trenger aller mest. Mange barnehageansatte etterlyser nemlig mer kompetanse til å ta imot familier med flyktningbakgrunn.
I en tid der utviklingen går utrolig fort, er det ikke gitt hva slags yrker vi kommer til å trenge i fremtiden. Hvilken kompetanse trenger samfunnet, hva trenger ungdommene, og hvordan skal utdanningen foregå?