De tre tverrfaglige temaene i skolen, nye i 2020, gjør det lettere å bruke elevenes hverdagserfaringer til å lære, viser den første omfattende klasseromsstudien av hvordan temaene brukes i skolen.
I en fersk studie har tolv forskere ved Universitetet i Oslo undersøkt hvordan det gikk da temaene bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring kom ut i klasserommene.
– Vi ser at undervisningsopplegg om de tverrfaglige temaene gir lærerne mulighet til å jobbe for læringsmiljø, relasjonsbygging og styrking av elevenes tilhørighet til sin klasse og skole, sier Anniken Furberg, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning og leder av studien.
Forskerne har konsentrert seg om skoler som allerede i 2021 og 2022 hadde kommet et stykke på vei i arbeidet med de tverrfaglige temaene. Studien retter søkelys mot læreres planlegging og gjennomføring av tverrfaglig undervisning om tverrfaglige tema.
– Vi ser at de gir stort rom for elevmedvirkning og for å trekke inn elevers hverdagserfaringer i undervisningen, sier Furberg.
Men faglige begreper og perspektiver blir utydelige i arbeidet med de tverrfaglige temaene, ifølge studien. For selv om lærerne trekker inn elevenes hverdagserfaringer i undervisningsaktivitetene og i klasseromssamtaler, skaper de sjelden koplinger mellom hverdagserfaringer og fagkunnskap.
– De store samfunnsutfordringene, som de tverrfaglige temaene svarer på, har et sterkt kunnskapselement i seg. Da trenger elevene også å få et faglig begrepsapparat gjennom undervisningen, sier Anniken Furberg.
For å håndtere komplekse samfunnsutfordringer trenger man nemlig evnen til å gjøre faglige, politiske og etiske vurderinger.
– Og når det faglige blir mindre synlig i samtaler mellom elever og lærere, slik vi ser tendenser til i studien, må elevene selv kople faglige ressurser til samfunnsproblemer. Dette kan være utfordrende, sier Furberg.
Forskerne gir følgende råd til lærere og skoleledere om hvordan de kan arbeide med tverrfaglige tema framover:
1. Sett av planleggingstid med kollegaer der dere sammen diskuterer sentrale spørsmål og perspektiver knyttet til samfunnsutfordringen i fokus.
2. Diskuter ulike former for tverrfaglighet, og hvordan de ulike fagenes perspektiver og begreper, samlet og hver for seg, kan bidra til å belyse sentrale spørsmål og perspektiver på samfunnsutfordringen.
3. Inviter elevene til å dele sine hverdagserfaringer, ideer og interesser i læringsaktiviteter og helklassesamtaler og hjelp elevene til å se slike ressurser i sammenheng med faglig kunnskap og fagenes perspektiver.
4. Hjelp elevene til også å heve blikket fra individuelle og lokale tiltak og løsninger på samfunnsutfordringer, og i retning av å forstå at slike utfordringer krever politiske og strukturelle tiltak.
5. Test ut ulike måter å støtte elevenes arbeid på. Utforskende og omfattende undervisningsopplegg som tematiserer komplekse samfunnsutfordringer, fordrer en balansegang mellom lærerstyring og elevmedvirkning.
6. Diskuter elevvurdering i tverrfaglig arbeid i profesjonsfellesskapet: Hvordan kan dere legge til rette for gode vurderingspraksiser som ivaretar enkeltfagene og en tverrfaglig tilnærming til samfunnsutfordringene?
(Kilde: Fagfornyelsen i møte med klasseromspraksiser: Lærernes planlegging og gjennomføring av undervisning om tverrfaglig tema)
Skolen har et dobbelt oppdrag – både et danningsoppdrag og et utdanningsoppdrag. De to henger uløselig sammen og er gjensidig helt avhengige av hverandre. For oss som ledere i hele oppvekstsektoren betyr det at kvalitet ikke bare handler om mål og resultater, men også om å bygge robuste barn og unge, sterke fellesskap, karakter og dømmekraft, tilhørighet – og å gi alle elever reell mulighet til mestring og læring, ut fra sitt ståsted.
I en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet viser en til at mer enn halvparten, over 52 prosent, av elevene som startet på videregående dette skoleåret, startet på yrkesfag. Illustrasjon Timothy Harding For fjerde år på rad er det flere som starter på yrkesfag enn studieforberedende. Økningen er størst på teknologi- og industrifag og på helse- og oppvekstfag. […]
Hva skal til for at flere elever fullfører og består videregående opplæring? Og hva ser faktisk ut til å virke i arbeidet mot frafall?