YS’ likestillingspris til Abid Raja, Nadia Ansar og Abida Raja
Abid Raja og Nadia Ansar. (Foto: Privat)

YS’ likestillingspris til Abid Raja, Nadia Ansar og Abida Raja

– Abid Raja, Nadia Ansar og Abida Raja har med åpenhet om sine livshistorier spilt en viktig rolle i synliggjøringen av hvordan skyld og skam bidrar til undertrykking av mennesker. Alle tre tar viktige oppgjør med kulturer der skammen styrer hva man kan gjøre og hvordan man kan leve, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

For Abid Raja, Nadia Ansar og Abida Raja skjedde det i en norsk-pakistansk familiekultur, men undertrykking gjennom skyld og skam er kjente mekanismer også i andre kulturer og tradisjoner, understreker Skjæggerud.

YS Leder Hans Erik Skjæggerud (Foto: YS)

– Skam er et viktig hinder for målet om likestilling og like muligheter for alle, uansett kjønn, etnisk bakgrunn, seksuell orientering eller funksjonshemming. Åpenhet om private og smertefulle hendelser er i seg selv krevende og krever styrke og bevissthet. Alle tre har hatt som mål om at åpenheten skal føre til endring. Åpenhet legger grunnlaget for nødvendig samfunnsutvikling – og åpenhet redder i sin ytterste konsekvens mange liv.

Viktige bøker
Abid Raja har utgitt to bøker som har bidratt til økt forståelse. Allerede i 2010 kom boken «Dialog – om vold, undertrykkelse og ekstremisme». I boken tok han for seg temaer som hat, tvangsekteskap, undertrykkelse av kvinner og barn samt stigmatisering av minoritetsungdom. Og i 2021 kom selvbiografien «Min skyld. En historie om frigjøring», som var en fortelling om vold, skam og et liv i evig konflikt mellom andres forventninger og egne drømmer.

Abida Raja har sammen med journalist Håkon F. Høydal fortalt sin historie om tvangsekteskap og familievold i boken «Abida Raja. Frihetens øyeblikk». Psykisk og fysisk vold i nære relasjoner får store konsekvenser for dem som utsettes for det, og kvinner i etniske minoriteter risikerer å betale en enda høyere pris enn de fleste. Det er vanskelig å leve et fullverdig liv som samfunnsborger, arbeidstaker og familiemenneske når undertrykkelsen er total. «Jeg har et sterkt håp om at et liv i  frihet er mulig for mange flere», skriver Abida Raja i etterordet til boken.

Nadia Ansar har nylig kommet med sin bok, som har tittelen «Min skam – en historie om  forventninger og løsrivelse». I boken tar hun et tydelig oppgjør med patriarkalske strukturer og sosial kontroll i det norsk-pakistanske miljøet. Psykologen Nadia Ansar skriver ikke bare om de smertefulle erfaringene fra å leve i miljøer preget av kontroll og skam, men presenterer også en faglig begrunnet metode for forsoning.

– De tre har blitt viktige forbilder i kampen for frigjøring og muligheten til å leve gode liv. De synliggjør mangfoldet i dagens Norge, og de representerer en helhetlig tilnærming til likestilling og inkludering som er viktig i kampen for å skape et bedre samfunn for flere, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Abida Raja (Foto: Agnete Brun)

– Det er en stor ære for meg å få YS’ likestillingspris. Jeg jobbet med boka i syv år, og var hele tiden redd for hva som skulle bli konsekvensene når den kom ut. Nå ser jeg at alt som skulle til var at jeg torde å dele. Jeg vet mange lever liv som ligner mitt, og at veldig mange jenter fortsatt blir giftet bort til menn de ikke esker. Jeg ønsker sterkt at mange skal se at det er mulig å bryte ut, sier Abida Raja.

Ektefellene Nadia Ansar og Abid Raja sier de er svært rørt over å få likestillingsprisen, en pris de ikke bare anser som anerkjennelse av bøkene de har skrevet, men også betrakter som en oppmuntring til å fortsette arbeidet for å fremme likestilling i alle miljøer.

– Målet med bøkene våre er å vise at det er mulig å løsrive seg fra andres forventninger om hvem du kan være. Påføringen av skyld og skam er på mange måter motsatsen til frihet. Negative følelser som skyld og skam kan holde deg tilbake og hindre deg i å stå opp for deg selv og hevde din rett til et liv i frihet. Men det er mulig å vinne over skylden og skammen, det er mulig å slite seg løs, sier Nadia Ansar.

– For oss er bøkene en begynnelse, ikke et punktum i vårt arbeid mot skyld og skam. Vi er veldig takknemlige for å få nettopp denne prisen, som vi også ser som oppmuntring og en ekstra motivasjon til å fortsette vårt arbeid for likestilling, i vår samtid, i alle sosiale lag og i alle kulturelle miljøer, sier Abid Raja.

Skolelederforbundet gratulerer

Skolelederforbundet er en av medlemsorganisasjonene i YS og forbundsleder Stig Johannessen gratulerer prisvinnerne på vegne av forbundet.

Forbundsleder Stig Johannessen. (Foto: Ole Alvik)

–      Ved å formidle sine historier gjennom bøkene, og på andre måter, setter Abid Raja, Nadia Ansar og Abida Raja fokus på viktige tema i norsk samfunnsliv. Likestilling, og muligheten til å leve et fritt liv uten skam og skyldfølelse for å være den man er, er grunnleggende verdier i vårt samfunn. Disse tre viser at det er mulig, selv om det noen ganger krever stort mot, sier forbundsleder Stig Johannessen i Skolelederforbundet.

Tidligere prismottakere

YS likestillingspris har blitt utdelt siden 1988, og prisen kan gis både til enkeltpersoner og organisasjoner. Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats i arbeidet for å fremme likestilling og like muligheter for alle.

De tidligere prismottakerne er: 

1988:  Professor Berit Ås

1989:  Kvinnelandslaget i fotball

1990:  Folkemusikeren Annbjørg Lien

1991:  Forsker Else Skjønsberg

1993:  Bjørnar Sellevold, næringssjef i Andøy kommune

1994: «Kvinnebanken» Nettverkskreditt i Lofoten

1995:  Biskop Rosemarie Köhn

1996:  Fatma Bhanji Jynge, prosjektdirektør i Forsvarets relokalisering Gardermoen

1997:  Maria Anna Knothe, leder Center for the Advancement of Women, Warszawa

1998:  Brit Fougner, tidligere kontorsjef i Likestillingsrådet m.m.

1999:  Fakhra Salimi, leder for MiRA-senteret

2000:  Mette Janson, journalist i NRK

2001:  Kadra, aktivist i kampen mot kjønnslemlestelse

2002:  Oslo kommune (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)

2003:  Eva Joly, spesialråd i Justisdepartementet

2004:  Ingvill Merete Stedøy, faglig leder Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen

2005:  Skattedirektør Bjarne Hope

2006:  Agenda X, senter for ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn

2007:  Liv Jessen, leder for Pro Sentret

2008:  Ansgar Gabrielsen, tidl. statsråd

2009:  Margreth Olin, filmskaper og forfatter

2010:  Marion Arntzen og Harald Sundby, drivere av Stensveen ressurssenter og Anette Sagen, skihopper

2011:  Amal Aden, forfatter og foredragsholder

2012:  Lars Ødegård, tidligere generalsekretær i Norges Handikapforbund

2013:  Helga Aune, jurist med doktorgrad i likestillingsrett

2014:  Den georgiske fagorganisasjonen GTUC (Georgian Trade Union Confederation) og dens kvinnekomité

2015:  Elisabeth Grieg, næringslivsleder og samfunnsdebattant

2016:  DNB (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)

2017:  Bård Stensli, politioverbetjent i PST

2018:  Prosjekt «Likestilt arbeidsliv» ved prosjektteamet Helle Ingeborg Mellingen, Merethe Anette Ryen, Ingrid Michalsen og Bent Sigmund Olsen

2019: Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU)

2020: Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS)

2021: Big Enough Global

2022: Lise Klaveness

 

Relaterte artikler

Vårens vakreste eventyr – lønnsforhandlingene

Eller blir det det?

Nyheter

Slo alarm om høyt og økende sykefravær: Måtte styrke laget rundt eleven

Sommeren 2023 fikk rektor Sverre Johannessen ved Nittedal ungdomsskole medieoppslag fordi han valgte å si fra om høyt og raskt økende fravær ved skolen. I etterkant har skolen ansatte flere miljørådgivere, iverksatt nye prosjekter, fått foreldrene på banen og kommunen har opprettet et eget fraværsteam. Men de opplever ikke at de er i mål. Fraværsproblematikk krever innsats over tid.

Nyheter | Fagartikler

Å lede og fasilitere profesjonelle læringsfellesskap

Det pågår nå et utviklingsprosjekt på tvers av seks Europeiske land om fasilitering av profesjonelle læringsfellesskap. Aktiviteten vil inngå i et modulbasert, selvdrevet opplæringskurs som vil bli tilgjengelig i løpet av høsten 2025.

Nyheter