Forfatter: Ole Alvik

Samarbeid om arbeidslivsfaget – ein nøkkel til skuleutvikling og elevmeistring

Posted on by Ole Alvik

Av Dorthea Sekkingstad og Elin Bø Morud

Elevundersøkinga viser at motivasjon er blant dei læringsmiljøindikatorane som elevane skårar lågast på. Stadig fleire elevar, særleg på 10. trinn, rapporterer at dei ikkje likar skulearbeidet og ser lite fram til skulekvardagen (Wendelborg & Dahl, 2024). Vi ser ein nedgang i trivsel og læringsresultat, og fleire elevar skulkar og opplever skulen som keisam (Bakken, 2024). PISA 2022 viser at stadig fleire elevar presterer på dei lågaste meistringsnivåa, noko som vil svekka føresetnadene for vidare utdanning og arbeidsliv (OECD, 2023).

Utdanningsambisjonane blant norske elevar har også gått ned dei siste åra. I ICCS 2022 melde 14 % av elevane at dei såg for seg å avslutta skulegangen etter ungdomsskulen – ein kraftig auke frå tidlegare år (Storstad et al., 2023). Dette kan knytast til svekka motivasjon og skuletrøyttleik. Samtidig ser vi positive utviklingstrekk: fleire elevar fullfører vidaregåande opplæring, og det er ei auka rekruttering til yrkesfaglege utdanningsprogram (SSB, u.å.). For å snu den negative utviklinga i motivasjon og læringsresultat, vil regjeringa satsa på meir praktisk, variert og relevant undervisning (Meld. St. 34, 2023–2024). Mange elevar får ny energi når dei får læra gjennom praksis, og dei opplever at praktisk arbeid gir meining og meistring (Alterhaug, 2021).

Arbeidslivsfaget i ungdomsskulen

Arbeidslivsfaget vart innført i læreplanen for ungdomsskulen i 2015 som eit alternativ til opplæring i framandspråk. Målet med faget er å gi elevane høve til å oppleva glede ved å skapa noko, og å kjenna at praktiske og organisatoriske ferdigheiter vert verdsette og anerkjende. Elevane skal få erfaring med praktiske og yrkesretta arbeidsoppdrag i reelle og røyndomsnære arbeidssituasjonar. Det blir mellom anna lagt vekt på at elevane skal kunne bruka arbeidsmetodar, verktøy, materialar og teknologi tilpassa arbeidsoppdraget. Trass i at faget har vore tilgjengeleg i nærare ti år, er det framleis berre om lag 75 % av skulane som tilbyr det (Meld. St. 34 (2023–2024), s. 52). Dette peikar på eit uutnytta potensial – både for elevane si læring og for skuleutvikling gjennom meir praksisnære og motiverande undervisningsformer.

Voss som modellkommune

Vi tek utgangspunkt i ein fersk studie der vi, saman med kollega Grethe Nina Hestholm, har undersøkt korleis Voss herad har utvikla organisering og innhald i arbeidslivsfaget. Gjennom intervju med lærarar og leiarar frå både ungdomsskule og vidaregåande skule har vi fått innsikt i deira erfaringar med den lokale modellen og korleis dei vurderer samarbeidet (Sekkingstad et al., 2025).

Voss herad er ein kommune i Vestland fylke med omtrent 16 000 innbyggjarar. Kommunen har tre ungdomsskular og to fylkeskommunale vidaregåande skular. Dei vidaregåande skulane tilbyr eit breitt spekter av utdanningsprogram, med til saman ni yrkesfaglege retningar: Bygg og anleggsteknikk, Elektro og datateknologi, Naturbruk, Restaurant og matfag, Teknologi og industrifag, Frisør, blomar, interiør og eksponeringsdesign, Helse og oppvekstfag, Informasjonsteknologi og medieproduksjon.

Ungdomsskulane i kommunen er geografisk spreidde, og det er dei to største ungdomsskulane som deltek i samarbeidet om arbeidslivsfaget. I Voss herad vel 38 % av ungdomsskuleelevane arbeidslivsfag, medan den nasjonale delen ligg på 17,5 % (basert på GSI-tal 2023–2024). Dette tyder på at Voss har ei høg deltaking i faget samanlikna med resten av landet, og det gir eit interessant utgangspunkt for å studera korleis faget kan organiserast og utviklast.

Frå idé til modell

Samarbeidet om arbeidslivsfaget i Voss herad starta som eit lokalt initiativ allereie i 2006, før den statlege piloteringa kom i gang. Initiativet kom frå ein lærar med erfaring frå både ungdomsskule og vidaregåande opplæring, som såg moglegheitene og tok grep. Dette illustrerer korleis skuleutvikling ofte spring ut av engasjement og fagleg innsikt frå enkeltpersonar, og korleis lokale behov og ressursar kan vera drivkraft for innovasjon.

Gjennom åra har modellen utvikla seg til å omfatta to vidaregåande skular og to ungdomsskular, og inkluderer heile ni utdanningsprogram. Dette viser korleis eit lokalt initiativ kan utvikla seg til eit robust og fleirfagleg samarbeid som styrkar både elevane si læring og skulen som organisasjon.

Organisering og innhald

Modellen er strukturert slik at elevane får ei gradvis og systematisk innføring i ulike yrkesfag. På 8. trinn får dei prøva seg på alle dei ni utdanningsprogramma, med 4–5 veker på kvart fagområde. Dette gir elevane ein smakebit frå alle faga, og bidreg til både breidde og innsikt. På 9. trinn vel dei tre til fire fag dei ønskjer å fordjupa seg i, og får då 10–11 veker per fag. På 10. trinn følgjer elevane eitt programfag gjennom heile skuleåret.

Undervisninga skjer i små grupper på 15 elevar, og kombinerer praktisk arbeid i verkstader og på kjøkken med teoretisk undervisning. Det som gjer modellen unik, er at både den praktiske og teoretiske delen blir gjennomført av faglærarar frå vidaregåande skule. Den praktiske undervisninga er lagt til vidaregåande skule, noko som gjer at dei får tilgang til godt eigna lokale og utstyr. Dette sikrar høg fagleg kvalitet og autentiske læringssituasjonar.

Suksessfaktorar – kva blir trekt fram

Sjølv om samarbeid mellom ungdomsskule og vidaregåande skule krev både innsats og arbeid, kjem det tydeleg fram at deltakarane opplever det som verd innsatsen. Gjennom samarbeidet får dei rom til å vidareutvikla arbeidslivsfaget, både fagleg og organisatorisk.

Elevane i sentrum – meistring, motivasjon og overgangar

Arbeidslivsfaget gir elevane ei meir praktisk tilnærming til læring, noko som styrkar både motivasjon og meistring. Faget opnar for praktisk arbeid, der elevane får bruka hendene, samarbeida og sjå konkrete resultat av innsatsen sin. Dette er særleg viktig for elevar som strevar med tradisjonell undervisning, og kan bidra til å halda oppe motivasjonen og førebyggja fråfall.

Elevane vert også kjende med vidaregåande skule – både lokale, lærarar og fagtilbod – noko som gjer overgangen frå ungdomskule til vidaregåande opplæring lettare. Erfaringane frå arbeidslivsfaget gir elevane eit betre grunnlag for å gjera informerte utdanningsval, og kan slik bidra til å hindra feilval. Nokre elevar finn ut at yrkesfag passar for dei, medan andre oppdagar at dei heller vil velja studiespesialisering. Det viktigaste er at elevane får eit realistisk bilete av kva ulike fag inneber. I tillegg kan arbeidslivsfaget også fungera som eit rekrutteringstiltak til yrkesfaglege utdanningsprogram.

Skuleutvikling gjennom samarbeid

Samarbeidet mellom ungdomsskule og vidaregåande skule har ført til organisatoriske og pedagogiske gevinstar. Det er etablert felles arenaer for planlegging og refleksjon, der  lærarar får høve til å samarbeida på tvers av skulenivå. Faglærarar frå vidaregåande skule får erfaring med å undervisa ungdomsskulelevar, noko som gir større variasjon i arbeidsoppgåvene og grunnlag for å vidareutvikla kompetansen sin innan tilpassa opplæring. Gjennom samarbeidet blir dei kjende med elevane allereie i ungdomsskulen, noko som gjer dei betre førebudde på å ta imot elevane når dei startar på vidaregåande. Samarbeidet om arbeidslivsfaget kan dermed bidra til profesjonsutvikling og styrka pedagogisk praksis – både i ungdomsskule og vidaregåande skule.

I studien blir det òg peika på betydninga av kontakt med lokalt næringsliv, som kan bidra med både praksisarenaer og innsikt i arbeidslivet. Dette er eit område med utviklingspotensial, der næringslivet kan spela ei meir aktivt rolle i undervisninga.

Når lærarane frå vidaregåande skule underviser i arbeidslivsfaget for ungdomsskuleelevar, fører det til auka etterspørselen etter arbeidskraft i dei yrkesfaglege utdanningsprogramma. Det bidreg så til å oppretthalda brei fagkompetanse ved skulane,  og dermed styrkar tilbodet innan yrkesfaga. Til sjuande og sist er dette også ein gevinst for lokalsamfunnet.

Føresetnader for å lykkast

Det vert peika på fleksibilitet, tolmod og felles ansvar som sentrale suksessfaktorar. Dette inneber mellom anna at skuleleiarane må samarbeida om ressursbruk, timeplanar og koordinering for å få samarbeidet til å fungera. Det er også ei styrke å ha faste kontaktpersonar som sikrar kontinuitet og god kommunikasjon. Klare rollefordelingar er viktig, men begge skulenivå må ha eit reelt eigarskap til samarbeidet om arbeidslivsfaget. Ei brei forankring i personalgruppene styrkar samarbeidet og reduserer risikoen for at det blir avhengig av nokre få nøkkelpersonar.

I tillegg er politisk velvilje avgjerande. Lokal skulemyndigheit må sjå verdien av samarbeidet og sikra økonomiske rammer som gjer det mogleg å utvikla ein slik modell for arbeidslivfaget.

Geografisk nærleik mellom vidaregåande skule og ungdomsskule gjer det mindre organisatorisk krevjande å leggja til rette for eit samarbeid om faget. Ved større avstand blir det meir utfordrande, både på grunn av reisetid for elevar og lærarar, og med tanke på dei økonomiske kostnadene samarbeidet medfører.

Arbeidslivsfaget som ein autentisk læringsarena

I ei tid der skuleutvikling krev både fagleg nytenking og organisatorisk samarbeid, opnar arbeidslivsfaget for nye moglegheiter. Når ungdomsskular og vidaregåande skular samarbeider om å tilby autentiske læringsarenaer, kan det styrka både elevane sin motivasjon og skulen si utvikling.

Med utgangspunkt i Ryan og Deci (2017) sin sjølvbestemmingsteori, kan faget fremja indre motivasjon ved å møta elevane sine grunnleggjande behov for autonomi, kompetanse og tilhøyrsle. Når elevane får arbeida med meiningsfulle oppgåver i autentiske situasjonar, aukar kjensla av kontroll over eiga læring, og opplevinga av meistring og fellesskap vert styrka.

Dewey (1916) understrekar at læring må ha rot i eleven sin røynsler og omgivnader. Arbeidslivsfaget gir elevane høve til å knyta teori til praksis. Gjennom samarbeid med vidaregåande skular får dei tilgang til autentiske læringsarenaer, noko som gjer læringa både situert og meiningsfull. Dette samsvarar med Vygotskij (1986) sitt syn på læring som ein sosial og kulturelt mediert prosess, der deltaking i kollektive aktivitetar og bruk av kulturelle reiskapar står sentralt.

Når ungdomsskuleelevar får delta i praksisfellesskap, slik Lave og Wenger (2003) skildrar, lærer dei ikkje berre om arbeidslivet – dei deltek i det. Dette gir rom for utvikling av både fagleg og sosial kompetanse, og krev eit læringsmiljø som støttar sjølvregulering og autonomi. Her spelar skuleleiarar ei nøkkelrolle i å skapa inkluderande og støttande rammer.

Å fremja skuleutvikling gjennom ulike rammer

For å forstå kva som påverkar tilrettelegging og utvikling av arbeidslivsfaget, er rammefaktorteori eit nyttig analytisk verktøy.  Teorien (Lundgren, 1979; Imsen, 2016) synleggjer korleis ytre forhold som timeplanar, gruppestorleik og tilgang på utstyr set grenser for kva som er praktisk mogleg i undervisninga. Desse faktorane må derfor takast i betraktning når ein skal utvikla relevante og undervisningstilbod.

For å realisera det fulle potensialet i arbeidslivsfaget, må lokal skulemyndigheit og skuleleiarar arbeida strategisk for å utvikla fleksible strukturar og ressursar som støttar samarbeid på tvers av skulenivå. Ved å ha eit medvite forhold til ulike rammer, kan skuleleiarar bidra til å skapa betre vilkår for læring og samarbeid på tvers av skulenivå.

Rammefaktorteorien

Imsen (2016) skisserer rammefaktorane i fem grupper: det pedagogiske rammesystemet, administrative rammer, ressursmessige rammer, organisasjonsmessige rammer og rammer knytt til elevane og deira kulturbakgrunn. I vårt tilfelle er det særskilt relevant å sjå nærare på faktorar knytte til administrative og ressursmessige rammer. Dette er ytre rammer som lærarane har liten kontroll over, men som vil ramma inn og setja grenser for pedagogiske handlingar.

Administrative rammer: Struktur og koordinering

Timeplanar, gruppestorleik og koordinering mellom skular er sentrale faktorar som påverkar gjennomføringa av undervisninga. I arbeidslivsfaget er elevane organiserte i grupper på 15, og undervisninga krev tett samarbeid mellom kontaktpersonar på ungdomsskule og vidaregåande skule. Det er etablert faste roller og kontaktpunkt som sikrar kontinuitet og kvalitet. Dette illustrerer korleis leiinga sitt arbeid med struktur og organisering har direkte innverknad på undervisninga, og kor viktig det er med god administrativ støtte for å få til samarbeid på tvers av skulenivå.

Ressursmessige rammer: Kompetanse, fasilitetar og økonomi

Undervisninga i arbeidslivsfaget skjer i eigna lokale ved vidaregåande skule, med tilgang til moderne utstyr og kompetente faglærarar. Økonomiske rammer, som skyssutgifter og materiellkostnader, vert dekka av vidaregåande skule og kommunen. Dette illustrerer korleis ressursar – både menneskelege og materielle – set grenser og moglegheiter for pedagogisk praksis.

Rammefaktorar er ein nøkkel til å forstå korleis arbeidslivsfaget kan utviklast. Ved å nytta rammefaktorteori som perspektiv, får vi innsikt i korleis ytre forhold som organisering, ressursar og leiing påverkar undervisninga. Skuleleiarar kan arbeida strategisk for å skapa gode vilkår som fremjar autentisk og meiningsfull læring i faget. Erfaringar frå samarbeid mellom ungdomsskulen og vidaregåande skule viser korleis slike rammer kan nyttast konstruktivt for å utvikla arbeidslivsfaget.

Arbeidslivsfaget – eit kraftfullt verktøy for skuleutvikling

Arbeidslivsfaget, slik det er utvikla i denne kommunen, viser korleis samarbeid mellom skulenivå kan skapa eit relevant og motiverande undervisningstilbod. For skuleleiarar som ønskjer å utvikla liknande samarbeid, er det viktig å ha forståing for rammefaktorane og å arbeida strategisk med både struktur, ressursar og relasjonar.

Gjennom arbeidslivsfaget kan skulen styrka elevane si læring, fremja meistring og motivasjon, og bidra til å hindra fråfall. Samstundes kan samarbeidet vera ein motor for skuleutvikling, profesjonsutvikling og kontakt med arbeidslivet. Arbeidslivsfaget kan fungera som ein katalysator for skuleutvikling, både pedagogisk og organisatorisk.

Når ungdomsskular og vidaregåande skular samarbeider om å tilby autentiske læringsarenaer, vert det mogleg å styrka elevane sin motivasjon og læring – og samtidig utvikla skulen som lærande organisasjon. Dette krev eit tydeleg leiarskap, vilje til samarbeid og evne til å tenkja nytt om skulen si rolle i samfunnet.

 

Referansar

Alterhaug, H. (2021). Fordypning, frihet og fravær av stress: Erfaringer med estetiske uttrykksformer i teoretiske fag på ungdomstrinnet. Acta Didactica Norden, 15(2), 22 sider. https://doi.org/10.5617/adno.8776

Bakken, A. (2024). Ungdata 2024: Nasjonale resultater. (Rapport 6/24). NOVA. OsloMet. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/3145138/Ungdata2024_NasjonaleResultater_UU.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Dewey, J. (1916). Democracy and Education:An Introduction to the Philosophy of Education. Macmillan. Henta frå: https://archive.org/stream/democracyeducati1916dewe#page/n11/mode/2up

Imsen, G. (2016). Lærerens verden : innføring i generell didaktikk (5. utg.). Universitetsforlaget.

Lave, J. & Wenger, E. (2003). Situeret læring – og andre tekster. Reitzel.

Lundgren, U. S. (1979). Att organisera omvärlden: en introduktion till läroplansteori. LiberFörlag.

Meld. St. 34 (2023–2024). En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/dcc936e85f4c43bf90ecf0bafabb00a8/no/pdfs/stm202320240034000dddpdfs.pdf

OECD (2023). PISA 2022 Results (Volume I): The State of Learning and Equity in Education, PISA, OECD Publishing. https://doi.org/10.1787/53f23881-en

Ryan, R. M. & Deci, E. L. (2017). Self-Determination Theory. Basic Psychological Needs in Motivation, Development, and Wellness. Guilford Press.

Sekkingstad, D., Morud, E. B. & Hestholm, G. N. (2025). Ei styrking av arbeidslivsfaget gjennom samarbeid mellom ungdomsskule og vidaregåande skule. Scandinavian University Press. https://doi.org/10.18261/9788215074764-25-08

Statistisk sentralbyrå (u.å.). Gjennomføring i videregående opplæring. Hentet 3. juli 2024 fra https://www.ssb.no/utdanning/videregaende-utdanning/statistikk/gjennomforing-i-videregaende-opplaering

Storstad, O., Caspersen, J. & Wendelborg, C. (2023). Ett steg fram og to tilbake: Demokratiforståelse, holdninger og deltakelse blant norske ungdomsskoleelever.

Vygotskij, L.S. (1986). Thought and Language. The MIT-Press.

Wendelborg, C. & Dahl, T. (2024). Elevundersøkelsen 2023. Analyse av Elevundersøkelsen skoleåret 2023/2024. Rapport 2024. NTNU Samfunnsforskning AS. https://samforsk.no/uploads/files/NTNU_Rapport_elevundersokelsen_2023.pdf

Hva er grunnen til at noen elever gjennomfører mot alle odds?

Posted on by Ole Alvik

Av Ole Vetrhus Alvik

Hva er grunnen til at noen fullfører videregående skole på tross av at de har et svakt faglig utgangspunkt, lite motivasjon for videre skolegang og en rekke andre erfaringer og utfordringer som skulle tilsi at de ble en del av frafallsstatistikken? Hva er det som fremmer motivasjon, mestring og deltakelse blant disse elevene? Det var dette forskere ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet vil finne svaret på i forskningsprosjektet «Staying on track – gjennomføring av videregående opplæring for elever på yrkesfag».

Forskerne har fulgt 25 yrkesfagelever ved fire videregående skoler i Oslo Øst. Alle elevene hadde et lavt karaktersnitt da de startet, dårlige erfaringer med tidligere skolegang og en sosioøkonomisk bakgrunn som rent statistisk tilsa at de hadde mindre sannsynlighet for å fullføre enn gjennomsnittseleven.

– Elevene hadde opplevd lite mestring i løpet av skolegangen og mange hadde hatt mye fravær. Flere hadde også hatt vanskelige relasjoner til lærere og noen av dem omtalte seg selv som tidligere bråkmakere, forteller Evi Schmid som er professor ved Institutt for yrkesfagopplæring ved fakultet for lærerutdanning ved Oslo Met. Schmid har ledet prosjektet siden oppstarten i 2019.

Pekte på lærerne

I studien har forskerne intervjuet elevene etter at de hadde fullført halvannet år på yrkesfag. De fleste hadde da forbedret karakterene sine og alle var innstilt på å fullføre videregående opplæring. Noen ble også intervjuet to år senere, da de var på siste året i lære, og noen ble intervjuet en tredje gang etter fullført fagbrev.

Selv om alle elevene hadde sin egen historie, fant forskerne et viktig fellestrekk – og det handlet om dyktige lærere med god relasjonskompetanse. Lærere som møtte dem med positive forventninger, som så elevene og viste omsorg, men som også stilte krav.

– Elevene fortalte om lærere som motiverte dem, som tok dem på alvor og som brydde seg om dem. De følte seg trygge på lærerne og visste at de ville dem vel, samtidig som de opplevde at lærerne pushet dem til å bli bedre, stilte krav og møtte dem med forventninger, sier Evi Schmid.

Yrkesfaglærerne har en nøkkelrolle for elever i videregående skole, mener Evi Schmid og får støtte av Stine Solberg som er spesialpedagog og førsteamanuensis ved Institutt for yrkesfagopplæringen.

– Dette er elever som gradvis har mistet tiltroen til hva de kan få til på skolen, men så møter de lærere som likevel har troen på dem. Det å skape engasjement og gi elever troen på at de kan få til noe og at de skal et sted, det er kanskje det viktigste vi kan gi dem, sier hun og legger til:

– Alle vet hvor godt det føles når man føler seg sett, hørt og forstått. Relasjoner er grunnleggende for alt vi gjør i skolen. Lærere som er gode på relasjonskompetanse bidrar til at elevene føler seg mer akseptert og verdifulle både i livet sitt og i klasserommet.

En ny start

Elevene starter på videregående med ulike forutsetninger og ressurser. Men når elevene starter på videregående skole, er det viktig å rette blikket mot skolen og hvilke tiltak man kan iverksette for å skape gode og inkluderende læringsmiljø, påpeker Evi Schmid.

– Noen av elevene er dårligere rustet til å lykkes enn andre. Men det er elevenes møte med skolen som er avgjørende for om de fortsetter eller slutter på yrkesfag, sier hun.

Motivasjon er ikke en gitt tilstand som elevene enten har eller ikke har, mener forskerne. Motivasjon kan bygges.

– Hvis elevene har dårlige karakterer og lav selvtillit når de begynner på videregående, er det viktig at de blir møtt med positive forventninger og lærere som har tro på dem. Da fremmer vi motivasjon, mestringsopplevelser og selvtillit, sier Stine Solberg.

Intervjuet kontaktlærerne

Fordi alle elvene pekte på lærernes avgjørende rolle, valgte forskerne å intervjue de åtte kontaktlærerne til de 25 elevene. Dette var lærere som strakte seg langt for at elevene skulle gjennomføre. En av lærerne fortalte at han kjøpte sko til en elev som manglet riktige sko til praksisperioden. En annen startet ofte dagen i kantinen sammen med en elev, slik at eleven fikk frokost og energi til å følge undervisningen. Lærerne var også fleksible med hensyn til hvordan de tilrettela undervisningen ut fra elevenes forutsetninger.

– Alle lærerne fremhevet hvor viktig det er å se hver enkelt elev, og hva eleven har behov for av tilrettelegging for å kunne lære, sier Evi Schmid.

De løftet frem betydningen av å møte elevene med omsorg, empati og varme.

– Lærerne som lykkes med å bygge gode relasjoner til elever, er veldig flinke til å kommunisere med elevene både verbalt og ikke verbalt. De har mange uttrykksformer for å vise elevene at de er sett og at de bryr seg om dem. Det kan være en klapp på skulderen, et smil, et nikk eller blikkontakt. De bruker elevenes navn ofte, de bruker humor og de er kanskje ikke så redd for å vise elevene at de heller ikke alltid får til ting. Det handler om å skape en tilknytning mellom seg selv og elevene, sier Evi Schmid.

Lærerne var også fleksible i tilretteleggingen for den enkelte elev. For eksempel kunne læreren tillate at eleven jobbet med musikk på øret eller fikk gå en tur i gangene, hvis de anså at dette var nødvendig. Schmid påpeker at dette var lærere som hadde en autoritet og tillit som gjorde at de kunne tillate dette, uten at det gikk ut over læringsmiljøet for klassen som helhet.

Må lære å ta ansvar for eget liv

Lærerne strakte seg langt for elevene, men de fremhevet samtidig at elevene selv må gjøre en innsats for å lykkes. Det å bygge gode relasjoner til elven er en balansegang mellom å gi støtte og fremme elevens selvstendighet. Lærerne beskrev sin rolle som støttespillere på veien mot målet.

–  Det er mye omsorg i å sette grenser og vise tiltro til at elevene klarer ting selv. En lærer sa det slik: Jeg er ikke snill, men jeg er varm. Det synes jeg var fint sagt, sier Stine Solberg.

– Et viktig element i denne prosessen er å legge til rette for mestringsopplevelser. Møte elevene med positive forventninger, tiltro, ros og bekreftelse. Mestringsopplevelser bidrar i stor grad til å fremme motivasjon og selvtillit, sier Evi Schmid.

For lærere på yrkesfag handler dette også om å forberede elevene på overgangen fra å være elev til å være lærling. Dette er temaet for et pågående forskningsprosjekt som Evi Schmid er leder for og hvor Stine Solberg deltar som postdoktor. Prosjektet heter School4Work og målet er å utvikle tiltak og strategier som kan gjøre yrkesfaglærere bedre i stand til å legge til rette for elevenes overgang til læretiden. Dette kommer Skolelederen tilbake til ved en senere anledning.

Trygge klassefellesskap

Var det noen av funnene i denne forskningen som overrasket dere?

– Det mest overraskende var nok betydningen av klassefellesskapet. Mange av elevene hadde lave karakterer og hadde opplevd liten grad av mestring fra tidligere, men vi opplevde at de likevel støttet hverandre i klassen. Et godt klassemiljø motiverte dem til å stå opp om morgenen og gå på skolen, sier Evi Schmid.

For å bygge et godt klassemiljø, prioriterte lærerne gruppeaktiviteter, særlig tidlig i skoleåret. De var opptatte av å sette standarden for klassemiljøet fra første skoledag. Det kunne de for eksempel gjøre gjennom samtaler om gjensidig respekt på tvers av kulturer, og ved å ta tak i konflikter på et tidlig tidspunkt. Flere lærere fortalte at de slo hardt ned på ekskludering, baksnakking, dårlig språkbruk og “blikking”. Samtidig forsterket de positiv atferd gjennom ros.

Lærerne skal ivareta og motivere den enkelte elev, også de som sliter, men relasjonsarbeid handler også om å ivareta hele klassen som et læringsfellesskap. Det å bygge gode relasjoner til den enkelte elev, må derfor sees i sammenheng med å det å bygge trygge klassefellesskap.

– Vi har sett at det å bygge gode relasjoner til elevene er en balansegang mellom å anerkjenne individuelle behov og etablere trygge klassefellesskap, sier Evi Schmid.

– Hvis du klarer å skape trygge klassemiljøer og skolemiljøer, da gjør du også mye for enkeltindividet. Samtidig er det alltid noen som vil trenge ekstra oppfølging, sier Stine Solberg.

Må legge til rette for lærerne

Å legge til rette for at yrkesfaglærere får gjort en god jobb er sentralt for å forebygge frafall i videregående, mener Evi Schmid. Dette handler både om forberedelser til læreryrket i løpet av utdanningen, og om tilrettelegging og organisering i skolen.

– Yrkesfaglærere bør være dyktige fagpersoner. Men det er også viktig at de er, og forberedes til å være, gode støttespillere for elevene, sier Evi Schmid.

Relasjonsarbeidet i skolen har blitt mer krevende enn tidligere, mener forskerne, blant annet som følge av større og mer heterogene klasser. Det kan gå utover lærernes mulighet til å følge opp elevene både faglig og sosialt.

– Læreren må være tilgjengelig både i tid og rom. Å bygge relasjoner tar tid og det er ikke en engangsforeteelse, påpeker Stine Solberg.

Laget rundt læreren

Yrkesfaglærernes betydning for elevene kan nesten ikke overvurderes, mener Evi Schmid. Samtidig er det viktig at lærerne får nødvendig støtte i arbeidet med elevene. Det trengs et godt lag rundt eleven – og rundt læreren – for å øke sannsynligheten for at flere fullfører yrkesfag.

– Samarbeid med andre lærere og støtte fra ledelsen, er helt sentralt, men det er også viktig å ha et godt samarbeid med andre aktører i skolen, som miljøarbeidere, helsesøstre og andre yrkesgrupper, sier Evi Schmid.

– Lærerne trenger et støtteapparat rundt seg, de trenger et fellesskap og anerkjennelse. Det er mange som blir utbrent fordi de er relasjonsorienterte og strekker seg langt, og fordi det er vanskelig å sette grenser, sier Stine Solberg.

Hva er det viktigste budskapet i den forskningen dere har gjort i Staying on track prosjektet?

– Det viktigste er at lærere virkelig kan gjøre en forskjell for å forhindre frafall. Det er lett å bli resignert og tenke at vi ikke kan gjøre noe, men det er mye vi kan gjøre. For det handler ikke bare om sosiale eller strukturelle faktorer som er utenfor vårt handlingsrom. Det handler også i veldig stor grad om det som skjer inne i klasserommet, sier Evi Schmid.

–  Vi kan snakke om tiltak og endringer på mange nivåer. Det er selvfølgelig store og strukturelle ting som må endres, men det handler også i stor grad om det som skjer i klasserommet, om dyktige lærere og om betydningen av god relasjonskompetanse. For eksempel når læreren tar eleven i å gjøre noe bra. Bare tenk hvordan det skrur på en bryter for enkelte. Det er der, i klasserommet, at magien skjer, sier Stine Solberg.

 

Ti tips for å skape gode relasjoner

Professor Evi Schmid og førsteamanuensis Stine Solberg har ti konkrete råd for hvordan lærere kan etablere og utvikle gode relasjoner med elever. Nøkkelordene er omsorg, mestring, tilhørighet, trygghet og tillit.

Tips 1: Bli kjent med elevene og vis dem at du liker dem og vil dem vel

Dette innebærer å se hver enkelt elev, bli kjent med elevenes interesser, styrker og svakheter. Dette er essensielt for å kunne tilpasse undervisningen til den enkeltes behov. Lærere som lykkes med å bygge positive relasjoner til elevene, jobber bevisst for at elevene skal føle at læreren vil dem vel, har tro på dem og vil at de skal lykkes.

Tips 2: Bruk elevenes navn ofte

Flere lærere i studien fremhevet hvor viktig det er å bruke elevenes navn ofte for å vise at de er sett.

Tips 3: Skap en følelse av tilknytning og tilhørighet mellom deg og elevene

Lærerne fortalte om grep de bruker for å skape et bånd mellom seg og elevene, som for eksempel å ha en lett omgangstone, prate med elevene og ha det fint sammen i en læringskontekst. Å skape tillit handler også om å vise seg som et menneske. Dette innebærer, som en av lærerne påpekte, å «tørre å være sårbar, åpen og våge å vise at man ikke får til alt hele tiden».

Tips 4: Bruk humor

Alle lærerne fremhevet bruken av humor som svært viktig for å skape gode relasjoner til elever. Å kunne le sammen skaper en avslappende atmosfære og fremmer trygghet og trivsel.

Tips 5: Møt elevene med omsorg

Alle lærerne løftet frem betydningen av å møte elevene med omsorg, empati og varme. Lærerne i studien skildret hvordan omsorg kan vises både verbalt og non-verbalt – med anerkjennende ord, en klapp på ryggen, blikkontakt eller et smil.

Tips 6: Ha tro på elevene

Lærerne skildret bestrebelser for å hjelpe elevene med å oppleve mestring ut fra deres ståsted og muligheter. Tiltro og positive forventninger er ikke bare sentralt for elevenes motivasjon og mestring, men også for deres relasjon til lærerne.

Tips 7: Vektlegg arbeidet med å skape gode og trygge klassefellesskap

Det er en tett sammenheng mellom det å bygge gode relasjoner til elever og å skape trygge klassefellesskap. Arbeidet med å utvikle et godt og trygt miljø i klassen prioriteres i begynnelsen av skoleåret, men blir ikke mindre viktig gjennom skoleåret.

Tips 8: Slå ned på uønsket atferd og ros positiv atferd

Å bygge trygge klassemiljøer innebærer også å slå raskt ned på uønsket atferd for å unngå konflikter og utrygghet. Dette innebærer også et holdningsarbeid. Gjensidig respekt og aksept for mennesker slik de er, ble nevnt som et sentralt mål. Samtidig er det viktig å rose elevene når de gjør noe positivt mot andre og for klassemiljøet.

Tips 9: Tenk nøye gjennom gruppeinndelingen i klassen

Det er viktig å tenke nøye gjennom elevenes plassering i klasserommet. Det er mange hensyn å ta, men nøye gjennomtenkte gruppeinndelinger kan være en betydningsfull forutsetning for trygghet og tilhørighet i klasserommet.

Tips 10: Sett tydelige grenser uten å være firkantet

Lærerne i studien understreket viktigheten av å ha tydelige grenser, men uten å være for rigid. Elevene må få en viss frihet og muligheter for å ta egne valg, samtidig som det aldri er noe tvil om hvem som bestemmer.

(Kilde: «10 tips» har tidligere stått på trykk i Norsk pedagogisk tidsskrift. Teksten er kortet noe ned i forhold til den opprinnelige).

Hvilket juridisk rammeverk gjelder i omorganiseringsprosesser?

Posted on by Ole Alvik

Av advokat Christian Lohne Aanes, juridisk rådgiver i Skolelederforbundet

Omorganiseringer innebærer en eller annen form for endring av virksomheten. Dette kan være omfordeling av arbeidsoppgaver eller personell på grunn av at kommunen må spare penger. Et eksempel er at en rektor innplasseres i en undervisningsstilling, og at en annen rektor derfor må lede flere skoler. Kommunen vil da spare kostnadene til undervisningsstillingen ved at rektor underviser, og ikke en lærer. Men omorganiseringer gir opphav til mange juridiske problemstillinger.

Arbeidsmiljøloven stiller krav om at omorganiseringer er saklige. Saklighetskravet gjelder ethvert trinn i omorganiseringsprosessen. Kommunen/fylkeskommunen må derfor vise til et saklig grunnlag for å rasjonalisere, saksbehandlingen må være saklig, utvelgelseskretsene som benyttes for å utpeke overtallige arbeidstakere må være saklige, utvelgelseskriteriene må være saklige og en eventuell oppsigelse av en skoleleder må være saklig.

Tariffavtaler vil også fungere som et juridisk bakteppe i omorganiseringer, og gi rettigheter og plikter til arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Arbeidsgiver skal informere og drøfte en eventuell omorganisering så tidlig som mulig med arbeidstakersiden. Tillitsvalgtes rolle i omorganiseringssaker er å representere arbeidstakerne, og sørge for at arbeidstakernes rettigheter blir ivaretatt. Tillitsvalgte skal få uttale seg om det i det hele tatt skal gjennomføres en omorganisering, og omfanget av denne. Drøftelsene skal være reelle. Det vil si at arbeidsgiver ikke kan ha bestemt seg for om det skal gjennomføres en omorganisering i forkant av drøftingene med tillitsvalgte.

SFS2213 punkt 8.2 om ledelsesressurs er av relevans i omorganiseringer. Skolelederforbundet mener at kommunene/fylkeskommunene ikke kan redusere skolelederstillinger uten at vilkårene etter SFS2213 punkt 8.2 er oppfylte. Vilkårene er at det må foreligge større endringer i elevtall/undervisningsomfang, nye skoler eller andre vesentlige driftsmessige forhold. Noen arbeidsgivere mener at et behov for å spare penger er et vesentlig driftsmessig forhold. Dette er Skolelederforbundet ikke enig i. Ledelsesressursen kan først reduserer når det foreligger forhold ved den enkelte skole som tilsier at det er mindre behov for ressurser til ledelse.

Hva menes med utvalgskrets?

Med utvelgelseskrets forstås den gruppe arbeidstakere som konkurrer om innplassering i stillinger i det nye organisasjonskartet. Utgangspunktet er at hele kommunen/fylkeskommunen er utvalgskrets, og at samtlige arbeidstakere i samme stillingskategori konkurrer mot hverandre. Utvelgelseskretsen fastsettes enten ved avtale mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver eller ved at arbeidsgiver bruker styringsretten. Skolelederforbundet anbefaler at tillitsvalgte har som utgangspunkt at man ikke avtaler en innsnevring av utvalgskretsen. En innsnevring av kretsen innebærer i realiteten et svakere stillingsvern for arbeidstakerne i utvalgskretsen, da det er færre arbeidstakere å bli vurdert opp mot. Det mest rettferdige ut fra et arbeidstakerperspektiv er derfor at hele kommunen/fylkeskommunen er utvalgskrets.

Hva menes med utvelgelseskriterier?

Med utvelgelseskriterier forstås de vilkårene som utvelgelsen av overtallige arbeidstakere skal baseres på. De vanlige utvelgelseskriteriene er kompetanse, ansiennitet og sosiale forhold. Disse kriteriene er alle saklige kriterier etter arbeidsmiljøloven.

Kompetansekriteriet er et vagt kriterium, og tillitsvalgte bør derfor drøfte innholdet i kompetansekriteriet sammen med arbeidsgiver. Det bør også drøftes hvilken kompetanse som er nødvendig opp mot stillingene i nytt organisasjonskort og hvordan kompetansen skal kartlegges. Det er vanlig at kompetanse forstås som formelle kvalifikasjoner, realkompetanse og personlig egnethet. Personlig egnethet er et subjektivt kriterium og det er derfor viktig at bruken av slike kriterier kan dokumenteres. For ansatte i lederstillinger, herunder skoleledere, vil personlig egnethet være et viktig kriterium. Dersom arbeidsgiver mener at en arbeidstaker ikke er egnet på grunn av samarbeidsutfordringer, så er det viktig at arbeidsgiver kan dokumentere dette. Arbeidsgiver må ha påpekt eventuelle samarbeidsutfordringer før omorganiseringsprosessen startet. Det skal ikke komme overraskende på arbeidstakeren at hen er vurdert som personlig uegnet.

Jeg er blitt vurdert som overtallig. Hva nå?

Arbeidsgiver kan ikke gå til oppsigelse av arbeidstaker dersom det foreligger annet passende arbeid i arbeidsgivers virksomhet. Oppsigelsen vil i tilfelle være usaklig. Arbeidsgiver må vurdere om det foreligger ledige stillinger som arbeidstaker er kvalifisert for og i tilfelle tilby arbeidstaker en ledig stilling. Hvis det ikke er ledige stillinger, må arbeidsgiver vurdere om det foreligger et udekket arbeidsbehov i kommunen/fylkeskommunen.

Arbeidsgiver har styringsrett når det gjelder hvilken stilling arbeidstaker skal tilbys. Arbeidstaker kan derfor ikke velge mellom ulike ledige stillinger. Det er likevel en begrensing i arbeidsgivers styringsrett, da Høyesterett har uttalt at arbeidstaker i utgangspunktet skal tilbys en stilling som er mest mulig lik arbeidstakers opprinnelige stilling i arbeidsoppgaver og lønn.

Dersom arbeidstaker blir omplassert til en stilling på et lavere nivå, vil arbeidstaker ha en rett til å beholde nåværende lønnsplassering som en personlig ordning etter hovedtariffavtalen.

Hva må tillitsvalgte tenke på i omorganiseringsprosesser?

Tillitsvalgte har en ansvarsfull rolle i omorganiseringsprosesser, da tillitsvalgte er i posisjon til å inngå avtaler om omorganiseringsprosessen som binder medlemmene. Det er derfor viktig at tillitsvalgte ikke går med på avtaler om utvalgskrets og utvelgelseskriterier dersom tillitsvalgte er usikre på hva avtalen innebærer. Da må tillitsvalgte søke råd hos juristene i sekretariatet. Det er bedre at man spør en gang for mye enn en gang for lite.

Skolelederforbundet: Fire konferanser første halvår

Posted on by Ole Alvik

Skolelederforbundet arrangerer en rekke kurs og konferanser de kommende månedene. I januar er det skolelederkonferanse på Sola utenfor Stavanger, i februar avholdes Quartkonferansen i Larvik, i mars kan du delta på Bergenskonferansen og i april er det tid for Viktigste Leder konferansen på Gardermoen.

En oppdatert oversikt kurs og konferanser, med lenke til program og påmelding, finner du alltid i aktivitetskalenderen på våre hjemmesider.

Skolelederkonferanse på Sola

Den første konferansen starter allerede den 15. januar når Skolelederforbundets fylkeslag i Rogaland inviterer til  Skolelederkonferansen på Solastranda den 15. og 16. januar. Konferansens hovedtema er  «Ledelse for trygt og godt læringsmiljø».

På programmet står blant annet et foredrag om arbeid med læringsmiljø av Ida Risanger Sjursø fra Læringsmiljøsenteret UiS. Marco Elsafadi skal snakke om relasjoner, ansvar og inkludering og Statsforvalteren i Rogaland skal fortelle om Statsforvalterens rolle i arbeid med læringsmiljøsaker. Kristin Belt Skutlaberg fra NLA Høgskolen skal forelese om Arbeid med langvarige læringsmiljøsaker – mellom ansvar og ansvarliggjøring. Du kan lese mer om hennes doktorgradsarbeid i denne artikkelen i Skolelederen.

Kristin Belt Skutlaberg
Kristin Belt Skutlaberg (Foto: Ole Alvik)

Quartkonferansen i Larvik

Den 5. og 6. februar er det tid for Quartkonferansen. Det er fylkeslagene i Buskerud, Telemark og
Vestfold som inviterer til denne konferansen, som avholdes på Farris bad i Larvik. Tema for konferansen er «Å lede sammen».

Konferansen starter med lunsj på Farris bad kl. 11.30 på torsdag den 5. februar og avsluttes med lunsj kl. 12.00 den 6. februar.

Her kan du se hele programmet for konferansen, samt priser og praktisk informasjon. Hvis du har lyst til å melde deg på, kan du klikke her for påmelding til konferansen.

Fra Skolelederforbundet kommer blant andre advokat Christian Lohne Aanes. Han skal forelese om skolelederes rolle som både ledere og arbeidstakere i omstillingsprosesser. Skoleledere har lojalitetsplikt som ledere, men de har også rettigheter som arbeidstakere.

Advokat Christian Lohne Aanes er juridisk rådgiver i Skolelederforbundet.

– Juristene i sekretariatet erfarer at det er økende henvendelser relatert til omstillingssaker i kommunene og fylkeskommunene. Det er viktig å være bevisst på hvordan en forsvarlig omstillingsprosess skal gjennomføres, og hva man som arbeidstaker må være oppmerksom på i omstillinger, sier han.

Du møter også Kathrine M. Selvikvåg som er rådgiver i Skolelederforbundet og tidligere rektor i Bærum. Hun vil fortelle om hvilke muligheter skoleledere har for å påvirke i omstillingsprosesser og hvilke fallgruver man bør unngå. Hans Christian Nystad, som er rektor for Nye Vesterøya skole i Sandefjord. vil fortelle om ledelse i omstillingsprosesser i skole, med vekt på erfaringer fra Sandefjord. Robert Rognli, som er kommunalsjef for oppvekst i Skien, vil gi skoleeiers perspektiver på Omstilling og strukturendringer. Simon Jara, som er rektor ved Galterud ungdomsskole på Fjell i Drammen, vil fortelle om hvordan de har jobbet for å engasjere ansatte, foreldre og nærmiljø.

Bergenskonferansen i mars

Den 5. og 6. mars er det tid for Bergenskonferansen og årets tema er «Innovativ ledelse i oppvekstsektoren – Sterke lag som fremmer motivasjon med kraft og klokskap».

Her finner du hele programmet, her finner du enda mer informasjon om foredragsholderne og her kan du melde deg på konferansen.

Jan Merok Paulsen.

Bergenskonferansen, som arrangeres av Skolelederforbundets fylkeslag i Vestland, byr på mange interessante og dyktige forelesere. En av dem er Jan Merok Paulsen, som er professor, fagbokforfatter og foredragsholder med doktorgrad i organisasjon og ledelse. Han skal fortelle om hvordan du skaper ledergrupper som bidrar til skolekvalitet. Hvilke betingelser må være til stede for høy måloppnåelse, og hvilke grep er virkningsfulle for å lede forbedringsarbeid og utviklingsprosesser i skolen?

Kjell Ove Hauge fra Kuben vgs
Kjell Ove Hauge er rektor ved Kuben videregående skole i Oslo.

Du møter blant annet Anne Gundersen, som er styrer for Sand barnehage og vinner av Skolelederforbundets Viktigste Leder pris i 2024. Hun og Kjell Ove Hauge, som er rektor for Kuben videregående skolen i Oslo, skal holde et foredrag med tittelen: Handlingsrom for ledelse: Hvordan tar vi det i bruk i vår hverdag.

Trude Havik, som er professor i pedagogisk psykologi ved Læringsmiljøsenteret, UiS vil forelese om temaet «Fravær som felles utfordring – skolens rolle i et større bilde» og Lise Marie Sæhle, seniorrådgiver PPT i Oslo kommune, gir et innblikk i hvordan de jobber for å styrke elevenes tilstedeværelse og trivsel
med støtte fra tverrfaglige nærværsteam.

Mona Søbyskogen, forbundsleder i Skolelederforbundet, vil holde et foredrag med temaet «Morgendagens leder – dagens ansvar». Det handler om å koble fremtidens behov med dagens handlinger. Ledere må våge å se langt frem, men samtidig ta konkrete beslutninger og initiativ i dag for å bygge den skolen vi trenger for fremtiden.

Viktigste Leder konferansen i april

Skolelederforbundet største konferanse, Viktigste Leder konferansen, avholdes i år den 14. og 15. april på Gardermoen. Årets tema er: Ledelse i krysspress – Utfordringer og muligheter.

På konferansen får du mulighet til å drøfte aktuelle lederspørsmål med innlederne og andre deltakere, samtidig som du knytter nye kontakter og utvider nettverket ditt på tvers av landet.

Her finner du hele programmet for konferansen og lenke til påmelding.

Vi gleder oss til å presentere vinneren av årets Viktigste Leder pris, som vi har valgt ut blant mange gode kandidater. I 2024 var det Anne Gunderssen som fikk prisen overrekt av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og forbundsleder Stig Johannesen i Skolelederforbundet.

Viktigste Leder 2024, Anne Gundersen, kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og Stig Johannessen
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun delte ut Viktigste Leder-prisen 2024 til styrer Anne Gundersen fra Sand barnehage.

Du møter også mange dyktige forelesere, som blant annet:

  • Lise Jakobsen (rektor ved Tveit skole): «Rektorbrølet – når skoleledere protesterer»
  • Ann Elisabeth Gunnulfsen og Hedvig Neerland Abrahamsen (Universitetet i Oslo): «Ledelse i krysspress – muligheter og utfordringer»
  • Mari-Ann Letnes (NTNU): «Ledelse av og med KI i skole og barnehage»
  • Lars Laird Iversen (MF vitenskapelige høyskole) og Esther Laird Eriksen (Universitetet i Innlandet): «Styrken i uenighetsfellesskap»
  • Mona Søbyskogen (Skolelederforbundet): «Fremtidens fellesskole»

 

Styrker forebyggende tiltak for å slippe fysisk inngripen

Posted on by Ole Alvik

Tekst: Anders Ildstad

Foto: Trude Witzell

«Hei, jenter!» Rektor Ragnhild Skjevik på Lilleby skole i Trondheim står i enden av en skolekorridor og gir en high five til alle elevene som passerer på vei ut. Elevene hilser tilbake, og noen stopper og slår av en kort prat med rektoren. «Ha det, treffes i morgen!» roper hun til elevene som forsvinner ut av skolebygningen.

På Lilleby skole er det i dag 210 elever fra 1. til 7. trinn, deriblant en innføringsklasse. Elevene representerer 30 ulike nasjonaliteter, og skolen ligger i et levekårsutsatt område. Da Ragnhild begynte som rektor på Lilleby i 2018, slet skolen med mye vold og utagering blant elevene. 7 år senere ble skolen nominert til Benjaminprisen for sitt arbeid mot rasisme og diskriminering. Til og med kronprinsparet har vært på besøk for å se på det gode og inkluderende miljøet som skolen har klart å skape.

De ansatte på Lilleby er dermed godt rigget for å slippe å bruke den utvidede retten til å gripe inn fysisk mot elever. Bestemmelsen, som trådte i kraft tidligere i år, ble behandlet på planleggingsdagene før skoleåret startet. Men den har ellers ikke ført til store diskusjoner blant de ansatte. Ragnhild mener retten er en forsterkning av det arbeidet som skolen allerede har holdt på med i sju år. Men den vil ikke være en løsning i seg selv.

Avdelingsleder Ann Kristin Kolbergsrud (f.v.), rektor Ragnhild Skjevik og avdelingsleder Nils Ola Aspaas ved Lilleby skole. (Foto: Trude Witzell)

– Å gripe inn fysisk skal være det absolutt siste man gjør. Fokuset bør heller være på å jobbe godt med forebyggende tiltak før det skjer. Og dette har vi allerede snakket og reflektert mye over i møter med psykologer, omsorgsenheten barne- og familietjenesten, politiet og andre profesjonelle aktører, sier Ragnhild inne på lunsjrommet på skolen. Her har hun invitert to avdelingsledere og en tillitsvalgt for lærerne i Utdanningsforbundet for å fortelle om det mangeårige holdningsarbeidet som skoleledelsen har stått i bresjen for.

Holdning framfor holding

Siden 2018 har Lilleby iverksatt en rekke forebyggende tiltak for å ivareta både elever og ansatte. Rektoren beskriver prosessen som å ta «dverghamsterskritt», i form av små og gradvise endringer. Skolen har deriblant betalt av egne midler for å leie inn Løvstadskolen, en anerkjent kursholder innen blant annet kroppshåndteringsmetodikk. De holdt et kurs i pedagogisk/terapeutisk mestring av vold for alle ansatte på Lilleby både i 2019 og i 2023. Med hovedbudskapet «holdning framfor holding» har de ansatte lært seg hvordan de skal opptre – før det er nødvendig å gripe inn fysisk.

– Løvstadmetoden handler om å lære seg teknikker for å forebygge vold og utagering. Vi har trent på hvordan vi puster, står og oppfører oss, at vi ikke er truende overfor barna. Og hvis vi må gripe inn fysisk, hva gjør vi slik at vi ikke er til skade for noen? forteller Ragnhild.

Ann-Merete Stune, lærernes tillitsvalgt i Utdanningsforbundet, forteller at de ansatte på Lilleby skole har lært seg enkle metoder fra Løvstadskolen som har vist seg svært virkningsfulle for å forebygge vold og utagering blant elevene. (Foto: Trude Witzell)

– Det handler om å gjøre noen enkle grep, som at vi ikke går rett mot elever som er sinte på oss. Vi tar dem heller til siden, setter oss ned med dem og prøver å dempe aggresjonen. Det er enkle metoder som er veldig virkningsfulle, forteller Ann-Merete Stune, lærernes tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

For de ansatte var det i 2018 helt nytt å jobbe forebyggende med så spesifikke tiltak.

– Vi hadde aldri vært på kurs eller fått opplæring i dette. Vi skulle selvfølgelig jobbe forebyggende, men hva innebar det? forteller avdelingsleder Ann Kristin Kolbergsrud.

– Jeg lærte ikke om dette på lærerutdanningen, og i min tid som lærer snakket vi aldri om det. Man måtte bare lære selv å møte elever som utagerte, legger Ragnhild til.

I seks år har skolens ansatte trent på teknikkene i Løvstadmetoden én gang i måneden gjennom rollespill og trening på realistiske og stressende situasjoner. Dverghamsterskrittene har etter hvert gitt store resultater.

– Vi har betraktelig færre utagerende barn nå enn før 2019. Det handler nok om alt vi gjør fra barna kommer om morgenen, sier Ann Kristin.

Møter barna ute

For i tillegg til Løvstadmetoden har skolen gjennomført en rekke andre tiltak for å forbedre skolemiljøet, slik som å styrke elevenes sosiale ferdigheter, prioritere praktisk-estetiske fag og drive undervisning med stort fokus på fysisk aktiv læring (FAL). Skolen har også styrket den traumebevisste omsorgen hos alle ansatte, i tillegg til å ansette et miljøteam med barnevernspedagog, vernepleier, førskolelærer og barne- og ungdomsarbeidere. Etter at skoledagen er ferdig, brukes skolebygningen til et foreldredrevet elevtilbud, Lilleby sportsklubb, slik at flere elever har et fritidstilbud etter skolen.

Ett av tiltakene som Lilleby skole har gjort for å få et bedre og mer inkluderende skolemiljø, er å utbedre det fysiske skolemiljøet, deriblant med å ha flere grønne planter i klasserommene. (Foto: Trude Witzell)

Det fysiske skolemiljøet har dessuten gjennomgått store forandringer. Etter en ombygging har klasserommene blitt lysere og triveligere, med friske farger, grønne planter og ulltepper.

– En elev sa: ‘Skolen vår minner meg om mormor. Den er så koselig’. Det er et av favorittsitatene mine, forteller Ragnhild.

Et møterom i skolens administrasjon er dessuten gjort om til et miljørom, med sofa, kortspill, Playstation og Lego. Her kan barn som er utenfor toleransevinduet, få lov til å være til de kommer innenfor toleransevinduet igjen. Målet er riktignok alltid at eleven heller skal være en del av fellesskapet sammen med resten av klassen sin.

Skolens administrasjon har dessuten flyttet ned fra tredje etasje til første etasje for å være nærmere elevene. Hver morgen går alle skolelederne ut i skolegården for å ønske barna velkomne til en ny skoledag. Lederne kan til sammen navnet på alle barna på skolen.

Det skal ikke alltid så mye til for å skape hyggelige fellesarealer er viktig. (Foto: Trude Witzell)

– Vi står i de to inngangsdørene til skolebygningen og sier hei til alle sammen og gir dem en high five. På den måten får vi sett barna og om de starter dagen innenfor toleransevinduet sitt, forteller avdelingsleder Nils Ola Aspaas.

– Jeg har aldri sittet på kontoret kvart over åtte. For meg som rektor er det kjempeviktig å møte barna når de kommer inn skoleporten. Da føler de seg verdsatt. Og noen av elevene bor i ganske trange kår og kan komme på skolen med litt høye skuldre. Men når vi møter dem ute, smiler til dem, spiller musikk og spør hvordan de har det, så får vi senket skuldrene deres, legger Ragnhild til.

Alle de forebyggende tiltakene har ført til færre hendelser hvor barn blir frustrerte, utagerer eller virker truende overfor andre barn eller voksne.

– Vi som voksne har blitt tryggere og roligere i rollene våre. Vi har blitt gode på å dempe situasjoner som kunne ha eskalert. Hvis et barn kommer utenfor toleransevinduet, kan vi iverksette flere grep enn før. Og det er fordi vi har trent på situasjonene. Jo mer vi trener, jo færre hendelser får vi.

Ragnhild forteller at hun i mange år har foreslått overfor kommunen å bruke Løvstadskolen, men uten å vinne gehør. Tidligere har skoleeier iverksatt få tiltak rettet mot forebygging av vold og utagering i skolene.

– Vi brukte Løvstadskolen fordi vi hadde økonomi til det. Andre skoler i kommunen har også leid inn lignende tilbud. Men hva hvis skoleøkonomien er trang? Det kan føre til at kompetansen på å forebygge vold blir veldig forskjellig fra skole til skole. Men dette kan ikke være opp til hver enkelt skole eller leder. Det må være et systematisk arbeid fra skoleeiers side. Heldigvis har kommunen nå satt i gang et større arbeid med dette temaet, iverksatt av skoleeier, sier rektoren på Lilleby skole.

Skolegenseren til Lilleby er dekket med skolens verdier – som elevrådet, skolens ansatte og foresatte har utarbeidet sammen. Verdiene er også synlig på en av veggene ute i skolegården. (Foto: Trude Witzell)

Holder kurs i håndtering av vold

– Jeg er helt enig med Ragnhild om at dette ikke kan være opp til hver enkelt skole. Jeg har besøkt alle skolene i kommunen og opplever et stort ønske i rektorkollegiet om at de skal få mer bistand fra en tydelig skoleeier, sier Anniken Flatlandsmo, rådgiver i virksomhetsområde skole i Trondheim kommune.

Anniken Flatlandsmo, rådgiver i virksomhetsområde skole i Trondheim kommune, frykter ikke at ansatte i skolene vil misbruke retten til å gripe inn fysisk. Hun sier det ikke er rapportert flere tilfeller av fysisk inngripen mot elever etter 1. august til skoleeier.

De to siste årene har kommunen derfor startet å lære opp alle skoleansatte. Rådgiveren har ledet an i utrullingen av et felles kurstilbud til alle de 56 grunnskolene i Trondheim.

– I arbeidsmiljøloven er det helt tydelig at alle ansatte i skolene skal få opplæring i håndtering av vold og trusler. Men dette har ikke vært praktisert tidligere i kommunen. Så etter at Arbeidstilsynet gjennomførte et landsomfattende tilsyn av alle skolene, engasjerte vi høsten 2024 en lokal kursholder. Innen utgangen av 2025 vil alle ansatte i grunnskolene ha fått samme opplæring.

De ansatte har så langt gitt gode tilbakemeldinger på kurset.

– De får snakke sammen om konkrete situasjoner, blant annet på deeskalerende kommunikasjon og hvordan kolleger kan bistå hverandre. Det er også viktig at de ansatte er kjent med lovverket, sier rådgiveren, og sikter til at retten til fysisk inngripen er i krysspunktet mellom arbeidsmiljøloven og opplæringsloven, noe som kan skape noen utfordringer og dilemmaer.

– Den nye bestemmelsen stiller krav til oss som skoleeier, både når det gjelder opplæring, dokumentasjon og oppfølging. Derfor er vi til stede på kursene for å signalisere at vi tar dette på alvor, og for å svare på spørsmål.

Anniken sier at kurset sikrer at de ansatte har noen grunnleggende ferdigheter.

– Selv om vold og trusler ikke er et daglig problem på alle skoler, må de ansatte likevel være forberedt. Derfor fokuserer vårt grunnkurs på det absolutt nødvendigste: ett effektivt fysisk grep. Dette er fordi fysisk inngripen alltid er siste utvei, og kun skal brukes i unntakstilfeller.

Etter grunnkurset får hver skole tilsendt et materiale som de kan bruke i eget arbeid. Kommunen har dessuten laget en ressursbank for ulike forebyggende tiltak. Rådgiveren mener at hver enkelt skole må finne ut hvilke tiltak som passer for dem og dekker deres behov.

– Hvis skolene har behov for å bruke andre tilbydere enn det vi tilbyr dem, kan de gjøre det. Skolelederne velger hvilken metode de går inn for, sier Anniken, som kjenner godt til arbeidet på Lilleby.

– De har gjort et supert arbeid på Lilleby. Og Løvstadmetoden er en god metode. Men den er kostbar. Det finnes mange andre tilbydere, sier rådgiveren og understreker at det gjøres mye godt forebyggende arbeid på mange skoler i Trondheim.

Kommunen venter nå på at Udir skal levere nødvendig veiledning og kompetanseheving knyttet til lovendringen, inkludert nye skjemaer for melde- og dokumentasjonsplikten. Anniken håper at dette arbeidet fullføres snart.

– Fra sentralt hold kunne det ha vært laget en opplæringspakke i form av webinarer, filmer og diskusjoner. Det kurset vi har rullet ut, kunne godt vært et webinar. Men det er foreløpig overlatt til hver enkelt kommune å holde slike kurs.

Kommunen skal fortsette å lære opp og følge opp ansatte i skolene tett. Rådgiveren planlegger å gjennomgå de nye veiledningene fra Udir på rektormøter så snart de foreligger. Men til tross for alle tiltak som blir iverksatt, mener Anniken at retten til å gripe inn fysisk ikke vil fjerne vold og trusler i skolene.

– Lovendringen gir de ansatte på skolen en nødvendig trygghet for å kunne gripe inn fysisk. Det er imidlertid viktig å understreke at loven i seg selv ikke vil redusere elevers utagering. Derfor må forebygging fortsatt være det viktigste satsingsområdet.

Etterlyser mer konkrete retningslinjer

Ida Dybvik, nestleder i Elevorganisasjonen i Trøndelag, er kritisk til at skoleansatte får utvidet rett til å gripe inn fysisk mot elever.

Ida Dybvik, nestleder i Elevorganisasjonen i Trøndelag, er kritisk til at ansatte i skolene kan gripe inn fysisk mot voldelige og utagerende elever, og mener det finnes bedre løsninger for å håndtere eskalerende situasjoner. (Foto: Trude Witzell)

– I Elevorganisasjonen arbeider vi for at alle elever skal trives på skolen. Ingen har en intensjon om å være mest mulig bråkmaker. Når ting skjer, blir det feil å straffe elevene slik at det blir ekkelt for dem å være på skolen, sier Ida, som tror den nye bestemmelsen kan gi et dårligere skolemiljø.

– Hvis en lærer griper inn fysisk mot elever, kan det skape et dårlig forhold mellom dem. Elevene kan få mindre lyst til å komme på skolen. Det er fint at lærere får mer makt til å ta styringen på skolen, men det vi kaller fysisk vold, er ikke greit, sier nestlederen, som frykter at lærerne kan utøve maktmisbruk.

– Vi sier ikke at det ikke skal være lov å ta eleven ut fra klasserommet. Men vi frykter at lærerne kan bruke makt på et nivå som kan føre til maktmisbruk. Det finnes andre måter å gjøre ting på enn å ta tak i arma og dra en elev ut av klasserommet.

Dersom andre elever blir forstyrret av bråk i klasserommet, mener Ida at det finnes andre løsninger.

– Mange elever utagerer fordi det er for mange i klasserommet og for mange lyder. I stedet for å gripe inn fysisk kan man plassere disse elevene på et grupperom. Og hvis det å snakke med eleven ikke fungerer, finnes det alltid en lærer som eleven hører og stoler mer på enn andre. Da kan man prøve å hente den læreren inn i klasserommet og få eleven ut, sier Ida, som mener miljølærere på hvert trinn kan bidra til å dempe eskalerende situasjoner.

Elevorganisasjonen tror det vil være vanskelig for de ansatte å vite i hvilken grad de kan gripe inn fysisk.

– Nå er loven så utydelig at man vet ikke hvor grensen går. For fysisk inngripen kan være så mye. Det kan være å ta hardt i arma, det kan være å sparke og slå. Det må presiseres hva læreren får lov til og ikke. Da blir det tryggere for både lærer og elev.

– Hva mener dere er akseptabel fysisk inngripen?

– En lærer kan strekke ut hånda til en elev. Hvis eleven tar hånda hans, viser eleven at han er trygg på læreren. Men hvis læreren heller griper tak i hånda til eleven, kan eleven få sjokk og ikke gå etter. Så læreren må ta eleven ut av klasserommet på en måte som gjør at han ikke kjenner seg utrygg.

Dokumenterer fysisk inngripen

Anniken Flatlandsmo i Trondheim kommune forstår at Elevorganisasjonen kunne tenke seg mer konkrete retningslinjer for når lærerne kan gripe inn fysisk, men tror ikke det vil komme.

– Det som kan være lov i en situasjon, trenger ikke å være lov i en annen. Og inngrepet skal stå i forhold til det som har skjedd, og i forhold til hva som er allment akseptert. Hver enkelt skole må diskutere hva de tenker er «vesentlig forstyrrelse av undervisningen».

– Elevorganisasjonen mener at elever som har opplevd fysisk inngripen, kan bli redde for å komme tilbake på skolen. Hva tenker dere om det?

– Det er et krav at dokumentasjonen inneholder elevens egne opplevelser av det som skjedde. Dette materialet skal deretter gås igjennom sammen med de foresatte. Dokumentasjonen blir en sikkerhet både for eleven og den ansatte i etterkant.

Anniken frykter ikke at ansatte vil misbruke retten til å gripe inn fysisk. Heller ikke at de vil gripe mer inn mot elever som utagerer på grunn av en diagnose eller egen følelsesregulering.

– Jeg har ikke noe inntrykk av det fra de kursene jeg har vært på, eller foredragene jeg har holdt, i skolene. Ansatte er fortsatt veldig tilbakeholdne med å gripe tak i elevene. Det er heller ikke rapportert flere tilfeller av fysisk inngripen mot elever etter 1. august til skoleeier.

– Se hver enkelt elev

På ett punkt er Elevorganisasjonen enig med alle andre: Å styrke de forebyggende tiltakene er helt avgjørende for å stanse den eskalerende utviklingen av vold og utagering i norske skoler.

– Hvordan kan skolene skape et godt og trygt skolemiljø?

– Det handler først og fremst om hvordan lærerne er på skolen. Lærerne kan bli flinkere til å se hver enkelt elev, ikke bare klassen som en helhet. Er det behov for å gjøre noen tilpasninger for at alle elever skal trives i klasserommet? Et godt læringsmiljø handler også om hvem elevene sitter med, stolene de sitter på, lufta i klasserommet, fargebruken, maten i kantina, og at elevene får være med og bestemme hvordan de skal lære.

– Hvordan skal Elevorganisasjonen jobbe videre med dette?

– Vi vil stå på enda hardere for å fjerne denne bestemmelsen. Vi skal dra på skolebesøk og høre hva elevene har tatt med seg til sine elevråd. Deretter vil vi ta det videre med politikerne. Men hvis bestemmelsen ikke blir tatt bort, vil den uansett bli bedre om man presiserer hva som er lov og ikke.

Debrifing for å lære

Tilbake på lunsjrommet på Lilleby skole. Rektor Ragnhild Skjevik er enig med Elevorganisasjonen om at lærerne må prøve ut alle andre tiltak, før de griper inn fysisk. Derfor er opplæring så viktig.

– Idet du vet hva du skal gjøre i en situasjon, så føler du deg tryggere. Og da unngår du å måtte gripe inn fysisk, sier Ragnhild.

I høst har derfor skolen også startet med kurs i debrifing for å lære av situasjoner.

– Det trenger ikke å være store episoder. Det kan være en liten diskusjon som potensielt kunne ha eskalert. Da snakker vi om hva som skjedde, hva vi har lært og hva vi kunne gjort annerledes.

Lærerne har også kollegaveiledning. Lærerne observerer hverandres undervisning, blant annet hva som gjør at enkelte elever forstyrrer undervisningen. Etterpå reflekterer lærerne over dette i fellesskap.

– Hvis noen forstyrrer undervisningen, er det som regel et uttrykk for at de ikke trives i klasserommet, eller at de sliter med mestring. Da er det viktig med refleksjon i profesjonsfellesskapet.

Lilleby skole vil fortsette å jobbe hardt for at alle på skolen skal trives. Det handler først og fremst om å skape sterke og trygge relasjoner mellom de voksne ansatte og elevene. Rektoren mener tidlig – og vedvarende – innsats er superviktig for å hindre sinne, vold og utagering blant elevene.

– Det handler om at elevene skal mestre skolen. Og da må de føle seg sett, hørt og forstått, avslutter Ragnhild Skjevik.

Lilleby skole jobber hardt for å skape et godt og inkluderende skolemiljø for de 210 elevene som går på skolen, og som representerer 30 ulike nasjonaliteter. På veggen i inngangspartiet på skolen står det «hei» på mange ulike språk. (Foto: Trude Witzell)

 

 

Bli med på Quartkonferansen på Farris bad

Posted on by Ole Alvik

Her kan du se hele programmet for konferansen, samt priser og praktisk informasjon. Hvis du har lyst til å melde deg på, kan du klikke her for påmelding til konferansen.

Konferansen starter med lunsj på Farris bad kl. 11.30 på torsdag den 5. februar og avsluttes med lunsj kl. 12.00 den 6. februar.

Christian Lohne Aanes

Fra Skolelederforbundet kommer blant annet advokat Christian Lohne Aanes. Han skal forelese om skolelederes rolle som både ledere og arbeidstakere i omstillingsprosesser. Skoleledere har lojalitetsplikt som ledere, men de har også rettigheter som arbeidstakere.

– Juristene i sekretariatet erfarer at det er økende henvendelser relatert til omstillingssaker i kommunene og fylkeskommunene. Det er viktig å være bevisst på hvordan en forsvarlig omstillingsprosess skal gjennomføres, og hva man som arbeidstaker må være oppmerksom på i omstillinger, sier han.

 

Kathrine M. Selvikvåg

Kathrine M. Selvikvåg er rådgiver i Skolelederforbundet og tidligere rektor i Bærum. Hun vil fortelle om hvilke muligheter skoleledere har for å påvirke i omstillingsprosesser og hvilke fallgruver man bør unngå.

–  Vi har faktisk muligheten til å påvirke, så da er det viktig at vi som ledere og tillitsvalgte bruker den, oppfordrer hun.

Den første dagen er temaet Å lede sammen i omstillingsprosesser. Da får du blant annet høre innlegg av Hans Christian Nystad, som er rektor for Nye Vesterøya skole i Sandefjord. Han vil fortelle om ledelse i omstillingsprosesser i skole, med vekt på erfaringer fra Sandefjord.

Robert Rognli

Robert Rognli, som er kommunalsjef for oppvekst i Skien, vil gi skoleeiers perspektiver på Omstilling og strukturendringer.

På torsdag blir det også festmiddag med underholdning på Farris bad.

På fredag er temaet «Å lede sammen for å utjevne forskjeller».

Simon Jara, som er rektor ved Galterud ungdomsskole på Fjell i Drammen, vil fortelle om sine erfaringer om hvordan kan man engasjere ansatte, foreldre og nærmiljø.

Det blir også en paneldiskusjon om arbeidstidsavtalen med temaet: Muligheter og utfordringer for å løse skolens samfunnsmandat, med tillitsvalgte fra Skolelederforbundet, Utdanningsforbundet og lektorlaget, rektor og skoleeier.

Mona Søbyskogen er forbundsleder i Skolelederforbundet.

Forbundsleder Mona Søbyskogen i Skolelederforbundet oppsummerer og avslutter konferansen.

 

 

 

 

Lanserte ny bok: Veier til effektiv skoleledelse

Posted on by Ole Alvik

Se opptak av lanseringen:

God skoleledelse er en nøkkelfaktor for kvaliteten i skolen, lærernes arbeidsforhold og elevenes læring.

Boken Veier til effektiv skoleledelse, som er basert på Skolelederforbundets forskningsrapporter og utgis på Fagbokforlaget, gir innsikt i de mange utfordringene som skoleledere møter, og hvordan de håndterer en stadig mer krevende skolehverdag.

Boken er til salgs i bokhandler og her på Fagbokforlagets nettsider.

Avtroppende forbundsleder Stig Johannessen i samtale med forskerne Linda Hye og Morten Øgård. (Foto: Ole Alvik)

Avtroppende forbundsleder Stig Johannessen i Skolelederforbundet innledet med å fortelle om bakgrunnen for at Skolelederforbundet fra 2018 har satset på et utstrakt samarbeid med sentrale forskningsmiljøer.

– Forskningen har hjulpet oss til å forstå kompleksiteten i lederrollen og satt ledelse som profesjon på dagsorden. Det har gitt Skolelederforbundet økt legitimitet og tyngde i arbeidet med å synliggjøre betydningen av god ledelse i skole og barnehage.

Påtroppende forbundsleder, Mona Søbyskogen, trakk også fram den avgjørende betydningen som et bredt og grundig forskningsarbeid har for forbundets arbeid.

–  Forskningsarbeidet som er gjort, er en solid grunnmur å bygge fagforenings- og skolepolitisk arbeid på, sa hun.

Stortingsrepresentant Vebjørn Gorseth fra Arbeiderpartiet, som selv er utdannet lektor og er medlem av Utdannings- og forskningskomiteen, var invitert til å samtale om boken med forbundsleder Mona Søbyskogen.

Et  gjennomgående tema i forskningen, er de krevende rammevilkårene som skoleledere må forhold seg til. Dette var også et sentralt tema i møtet mellom Søbyskogen og Gorseth. En samtale som igjen viste  hvordan et solid forskningsbasert materiale kan gi et godt grunnlag for  gode diskusjoner.

Arrangementet ble streamet og både panelsamtalene og forskernes presentasjoner er tilgjengelig på denne lenken. Det blir også publisert en podkast fra lanseringen. Du finner også en fagartikkel basert på boken i Skolelederen nr. 4/2025.

Stortingsrepresentant Vebjørn Gorseth fra Arbeiderpartiet er medlem av Utdannings- og forskningskomiteen. På boklanseringen ble han intervjuet av påtroppende leder av Skolelederforbundet Mona Søbyskogen. (Foto: Ole Alvik)

Boken Veier til effektiv skoleledelse  gir et oppdatert bilde av utfordringer, veivalg og resultater knyttet til ledelse i norsk skole. Den bygger som nevnt på et omfattende empirisk materiale fra Skolelederforbundets forskningsrapporter, som er nærmere omtalt lenger ned i artikkelen. Forskningsrapportene er også tilgjengelig i sin helhet på Skolelederforbundets hjemmesider.

Forskningen er utført av forskningsmiljøer fra blant annet Universitetet i Agder, NTNU og Norges arktiske universitet, i perioden fra 2018 og frem til i dag.

På lanseringen presenterte forskerne Linda Hye og Morten Øgård fra Universitetet i Agder, sentrale funn fra forskningsmaterialet som presenteres i boken. Hye og Øgård er redaktører for boken, i samarbeid med professor Harald Baldersheim ved Universitetet i Oslo. De bidrar også med flere kapitler basert på egen forskning og trekker de store linjene i det samlede forskningsarbeidet som boken er basert på.

– Lederne opplever at de trenger mer ressurser inn i skolesektoren. Svaret er ofte nye initiativer og reformer. Det skaper spenninger i systemet i form av sprik mellom aspirasjoner og prestasjoner, påpeker Linda Hye. (Foto: Ole Alvik)

En styrke ved boken er at den presenterer ledelse i skolesektoren sett fra flere perspektiver: rektorer, mellomledere, skoleeiere og ansatte. Dette gir et helhetlig bilde av utfordringer og muligheter i skolen.

En viktig årsak til dette, er den store bredden i forskningsrapportene. Disse er grundig presentert i boken:

Harald Baldersheim, Linda Hye og Morten Øgård: Rektor i den kommunale styringskjeden – Hvem bestemmer?

Er rektor av kommunen gitt de fullmakter og ressurser som behøves for å styre og lede skolen på en meningsfull måte i lys av den desentraliseringen av ansvaret for skoleutvikling som har funnet sted i senere år? Kartleggingen viser at fullmaktene er svært varierende. Det samme gjelder rektors opplevde handlefrihet og disponible ressurser i form av økonomi og personale. Forutsetningene for myndig utviklingsledelse er altså svært forskjellige. Dette preger også rektors faktiske rom for utviklingsledelse, som henger tett sammen med handlefrihet og ressurstilgang. Rektors handlefrihet og rom for ledelse er svært avhengig av at kommunenes støttesystemer fungerer godt med tanke på å mestre de mange stressfaktorer som møter lederne i skolehverdagen.

Kjell B. Hjertø og Jan Merok Paulsen: Samspillet mellom skoleeier og rektorene: Lærende ledergrupper.

Hvordan kan dette samspillet organiseres slik at det blir fruktbart og utviklingsstøttende for skolelederne i kommunene? Kan det bli en kollektiv læringsarena for lederne på alle nivåer i det lokale skolesystemet? Dette kan oppnås ved å organisere faste møter mellom skolesjefen og rektorene i kommunen, forutsatt at møtene har visse kjennetegn: De må preges av målorientering og god møteforberedelse, deltakerne bør oppfordres til å dele kunnskap om skoleledelse, og møtene må tillegges en viss innflytelse på kommunens skolepolitikk. Slike møter skaper en positiv gruppedynamikk, som igjen fører til at deltakerne opplever økt lederkompetanse.

Harald Baldersheim, Linda Hye og Morten Øgård: Rom for mellomledelse i skolen – Tilstrekkelig handlefrihet?

Mellomlederen i skolen har fått en stadig viktigere rolle ved å utgjøre en strategisk del av skolens ledergruppe. I dette kapittelet undersøkes rammevilkårene for mellomledelse i skolen. Analysene viser en utpreget konsultativ myndighetskjede, der beslutninger i stor grad tas i samråd og samspill mellom rektor og mellomledere. Mellomlederne opplever begrenset handlefrihet i stillingen, men har et støttende ledelsesmiljø rundt seg. En tydelig intern myndighetsfordeling, sammen med et støttende ledelsesmiljø, er nøkkelfaktorer for mellomledernes effektivitet som ledere.

Kjell B. Hjertø og Jan Merok Paulsen: Skolens ledergruppe som læringsarena for mellomledere

Forskerne analyseres rektors ledergruppe som arena for å utvikle mellomledernes læring. I dette ligger det at rektors ledergruppe fungerer som en læringsarena der medlemmene kan øke sin mestring som ledere i sine respektive avdelinger. Analysene viser at det særlig er ledergruppens grad av målorientering som bidrar til mellomledernes læringsutbytte. Høy psykologisk trygghet i ledergruppen, lederstøtte og samarbeidsfokus bidrar også positivt til bedre praksislæring for mellomlederne i rektors ledergruppe.

Morten Øgård: Rekruttering av rektorer – en gryende krise?

Skoleeierne rapporterer svak søkning til alle typer skolelederstillinger, særlig til rektorstillingen. Intensjonen om å forlate yrket er betydelig høyere blant unge skoleledere enn blant lederne i de øverste alderskategoriene. Mange mellomledere vegrer seg for å ta steget inn i rektorposisjonen. Faktorer som alternative lederkarrierer, dårlige arbeidsvilkår og arbeidssituasjonen gjør at potensielle søkere vegrer seg. Løsninger finnes på ulike nivå i styringssystemet, blant annet med hensyn til rapporteringskrav, oppgavemengde, arbeidsvilkår og innholdet i selve rektorstillingene. Rektorstanden må også selv ta et kritisk blikk på hvordan de utøver ledelse og ikke minst mobiliserer eget lederteam rundt seg.

Rudi Kirkhaug: Tid til ledelse i skolen – Idealer, realiteter og potensiale: Lederne og medarbeiderne. 

Forskningen slår fast at både medarbeiderne og skolelederne ønsker at lederne skal bruke mer tid på utviklingsorienterte oppgaver enn det lederne faktisk klarer å finne tid til. Den viste også at medarbeiderne ønsker seg tydelige ledere.  Det samsvarer godt med at tydelig lederskap, slik lederne selv ser det, henger sammen med å finne tid til utviklingsledelse.

Kronprins Haakon delte ut Dronning Sonjas skolepris til Skaun ungdomsskole

Posted on by Ole Alvik

Dronning Sonjas skolepris deles ut annethvert år til en skole som utmerker seg ved å praktisere likeverd og inkludering på en fullverdig måte.  I år gikk prisen til Skaun ungdomsskole.

Kronprins Haakon delte ut Dronning Sonjas skolepris til Skaun ungdomsskole den 25. november 2025. (Foto: Trude Witzell)

Skolen, som har 418 elever og 72 ansatte, fikk prisen for sitt målrettede og helhetlige arbeid med likeverd, trivsel og inkludering, og for å sikre at hver elev blir sett og anerkjent gjennom hele skoleløpet.

Salen på Skaun ungdomsskole var fullsatt ved prisutdelingen. (Foto: Trude Witzell)

Skolelederforbundet har vært representert i juryen ved avtroppende forbundsleder Stig Johannessen.

Stig Johannessen (t.v), avtroppende leder for Skolelederforbund, har vært medlem av juryen som tildelte Dronning Sonjas skolepris til Skaun ungdomsskole. Her sammen med Erlend Moen som er rektor ved skolen. (Foto: Trude Witzell).

–  Skaun ungdomsskole viser hvordan ledelse kan forandre kultur. Gjennom et sterkt lederteam som bygger fellesskap innenfra, ser vi hvordan inkluderende ledelse gir både læring, trygghet og stolthet, sier Stig Johannessen.

– Skolen er et forbilde på hva skoleledelse i praksis kan være – når elever, lærere og ansatte sammen skaper en kultur for mestring, og når handlingsrommet for ledelse blir anerkjent og verdsatt.

Prisen ble etablert etter initiativ fra Hennes Majestet Dronning Sonja, og ble første gang delt ut i 2006.  Det er statsforvalterne som nominerer skoler til prisen. Vinnerskolen får 250 000 kroner og et kunstverk utformet av Dronningen.

I magasinet Skolelederen nr. 1/2026 kan du lese mer om det systematiske og grundige arbeidet for likeverd og inkludering ved skolen. Ved prisutdelingen var blant annet NRK Trøndelag til stede. Her kan du lese artikkelen på NRK.no.

Landsmøte 2025: Ny ledelse og nytt sentralstyre i Skolelederforbundet

Posted on by Ole Alvik

Mona Søbyskogen har vært 2. nestleder i Skolelederforbundet i inneværende landsmøteperiode. Hun fikk stående applaus, og ingen motkandidater, da hun ble valgt til ny leder på Skolelederforbundets landsmøte den 20. november.

Mona Søbyskogen er ny leder for Skolelederforbundet. (Foto: Ole Alvik)

– Jeg er stolt og glad over å ha blitt vist denne tilliten, og gleder meg til å jobbe for at ledere i barnehage og skole skal få den posisjonen de fortjener og trenger for at barn og unge skal få en trygg og god barnehage og skole.

Ny nestleder er Robert Flataas. Han er rektor ved Huseby ungdomsskole i Trondheim. Flataas har ledet lokallaget i Trondheim i tre perioder og vært medlem av fylkesstyret i Trøndelag. Han har blant annet også en periode bak seg som medlem i sentralstyret.

Robert Flataas er nestleder i Skolelederforbundet. (Foto: Ole Alvik)

– Det er avgjørende at Skolelederforbundet fortsetter å styrke sin stemme – både i den offentlige debatten og i de politiske prosessene som former skolen. Skolelederforbundet skal være det naturlige kontaktpunktet for alle som søker innsikt i skolen – og da særlig sett fra lederens ståsted. Det er vi som leder skolen hver dag, og det er vår virkelighet som må bli lyttet til, sier han.

I tillegg til Mona Søbyskogen og Robert Flataas består det nye sentralstyret av Henriette Randsborg (Oslo), Magne Johansen (Troms og Finnmark), Anita Ingebrigtsen Fredriksen (Agder), Dorothea Blix (Nordland), Helge Opstad (Buskerud), Kari R. Eide (Akershus), Kristin Skare (Vestland). Som varamedlemmer er Ole Frank Bakken (Møre og Romsdal), Magnus Høye (Innlandet) og Anita Grimsrud (Trøndelag).

Det nye sentralstyret i Skolelederforbundet består av f.v: Anita Anita Ingebrigtsen Fredriksen, Kari R. Eide, Henriette Randsborg, Helge Opstad, Mona Søbyskogen, Robert Flataas, Kristin Skare, Dorothea Blix og Magne Johansen.

To av de nyvalgte medlemmene til Skolelederforbundets sentralstyre er Henriette Randsborg og Anita Ingebrigtsen Fredriksen.

Henriette Randsborg (Foto: Ole Alvik)

Henriette Randsborg har vært rektor i Oslo i 14 år og sittet i fylkesstyret nesten like lenge. Hun har også lang erfaring som tillitsvalgt, men representerer nå en av de som er nyvalgt til sentralstyret.

– Som sentralstyremedlem vil jeg kjempe for bedret kommuneøkonomi. Politikerne har selv vedtatt at lærerutdanningen skal bli 5 årig. Men i Oslo, og mange andre kommunert, er ikke tildelingene til skolen økt som følge av at nyansatte lærer nå skal ha lektorlønn, og ikke adjunktlønn. Det må vi kjempe for å få på plass.

Hun mener det er viktig at Oslo er representert i sentralstyret.

– Skolelederforbundet bør ha en sterk stemme inn mot politikerne og embetsverket i Oslo. Vi må være tydelige på våre forventninger til politisk ledelse i byen og jobbe for at vår stemme blir hørt, sier Henriette Randsborg.

Anita Ingebrigtsen Fredriksen fra Agder er også nytt medlem i sentralstyret. Hun har vært rektor ved Søgne videregående skole i Agder fylkeskommune, og har jobbet med skoleledelse i ulike roller siden år 2000.

Anita Ingebrigtsen Fredriksen fra Agder er medlem av Skolelederforbundets sentralstyre.

– Jeg ønsker å bidra til at Skolelederforbundet fortsatt skal være en tydelig og handlekraftig aktør som setter skoleledernes behov på dagsorden. Jeg brenner for at ledere skal få rammer og støtte til å utøve godt lederskap – til det beste for elever, ansatte og hele skolesamfunnet.

 

Valgkomiteens innstilling til nytt sentralstyre – Presentasjon av kandidatene

Posted on by Ole Alvik

Valg av nytt sentralstyre i Skolelederforbundet avholdes på landsmøtet i Oslo den 20. – 21. november.

– Vi i valgkomiteen mener at vårt forslag gir en bred representasjon som avspeiler medlemsmassen vår. Vi har stor tro på at de vil fortsette det gode arbeidet som har vært gjort, og løfte Skolelederforbundet inn i fremtiden, sier leder i valgkomiteen, Ronny Engan. Mona Søbyskogen er innstilt som ny forbundsleder.

Ronny Engan (Foto: Privat)

Forslaget til nytt sentralstyre er tatt ut fra en helhetlig vurdering basert på flere kriterier, og inkluderer representanter fra hele landet og med stor bredde i oppvekst og opplæringsfeltet.

– Vi mener dette vil bidra til en bred og inkluderende ledelse som kan ivareta interessene til alle våre medlemmer, sier Engan.

Ny forbundsleder

Nåværende leder, Stig Johannessen, går av etter 8 år som en tydelig og handlingssterk forbundsleder.

Stig Johannessen (Foto: Ole Alvik)

–  Det har vært en sann ære å lede Skolelederforbundet gjennom disse årene. Jeg er stolt av det vi har oppnådd sammen, og jeg ser frem til å følge forbundet videre under ny ledelse, sier han.

Mona Søbyskogen fra Østfold er innstilt som ny forbundsleder. Hun er i dag frikjøpt 2. nestleder i Skolelederforbundet.

– Jeg er takknemlig for tilliten som valgkomiteen har vist meg. Skolelederforbundet har en unik posisjon som det eneste forbundet for ledere i skole og barnehage. Jeg ser frem til å fortsette arbeidet med å styrke vår rolle og vårt påvirkningsarbeid som en relevant og viktig fagforening for ledere i oppvekstsektoren, sier hun.

Om utvelgelsen

Valgkomiteen mottok nominasjoner på 23 kandidater til verv i sentralstyret. Det ble gjennomført intervjuer med sittende styremedlemmer som stilte seg til disposisjon til gjenvalg. Deretter ble det gjennomført speedintervjuer med aktuelle kandidater foreslått av fylkeslagene, og et utvalg av kandidatene ble invitert til dybdeintervju.

Innstillingen er basert på en helhetlig vurdering ut fra følgende kriterier:

  • Kontinuitet og fornyelse
  • Motivasjon, erfaring og kompetanse
  • Geografisk fordeling
  • Kjønn
  • Bredde i oppvekst- og opplæringsfeltet

Endring i sentralstyrets sammensetning

Det sittende sentralstyret består av forbundsleder, to nestledere og fem styremedlemmer. Innstillingen til det nye styret består av forbundsleder, nestleder og sju styremedlemmer i henhold til forslaget til nye vedtekter.

– I vårt arbeid forutsatte vi at nye vedtekter blir vedtatt, og vår hovedinnstilling er i tråd med disse, sier Ronny Engan.

Følgende er innstilt

Valgkomiteen har innstilt følgende medlemmer til sentralstyret: Mona Søbyskogen (leder/Østfold), Robert Flataas (nestleder/Trøndelag), Dorothea Blix (Nordland), Kari Eide (Akershus), Henriette Randsborg (Oslo), Kristin Skare (Vestland), Magne Johansen (Troms og Finnmark), Helge Opstad (Buskerud) og Anita Ingebrigtsen Fredriksen (Agder). Som varamedlemmer har valgkomiteen innstilt Ole Frank Bakken (Møre og Romsdal), Magnus Høye (Innlandet) og Inge Holm (Nordland).

Vi har bedt kandidatene om å skrive en kort presentasjon av seg selv:

Mona Søbyskogen (Innstilt som forbundsleder)

Mona Søbyskogen (Foto: Ole Alvik)

Jeg er inne i min andre periode som 2. nestleder i sentralstyret. Siden landsmøtet vedtok økt frikjøp til styret i 2021, har jeg hatt gleden av å jobbe fulltid for Skolelederforbundet. Med denne bakgrunnen stiller jeg som kandidat til ledervervet på høstens landsmøte.

Jeg har lang fartstid som skoleleder og medlem i Skolelederforbundet. Jeg meldte meg inn i 2004, da jeg – etter ti år som lærer – tok utfordringen og ble inspektør i Askim kommune. Jeg har bred erfaring fra undervisning, skoleledelse og rådgivning i flere av kommunene som i dag utgjør Indre Østfold. For tiden har jeg permisjon fra rektorjobben i Marker kommune, som også er min hjemkommune. Her, i Østfolds indrefilet, bor jeg sammen med mannen min, Sigmund. Vi har to voksne barn.

Gjennom min karriere har jeg opparbeidet meg en solid utdanningsbakgrunn: master i utdanningsledelse fra Universitetet i Oslo, pedagogisk veiledning fra Høgskolen i Halden, og allmennlærerutdanning. Denne kombinasjonen av utdanning og erfaring har gitt meg et bredt perspektiv og en dyp forståelse for de utfordringene og mulighetene vi står overfor i skolesektoren.

Jeg har hatt gleden av å jobbe i ulike roller – som rektor og virksomhetsleder ved Marker skole, skolefaglig rådgiver i Askim kommune, assisterende rektor og lærer. Sammen med mitt engasjement i Skolelederforbundet har dette gitt meg verdifull innsikt i både ledelse og undervisning, og styrket min evne til å samarbeide på tvers av nivåer og fagområder. Jeg har hatt stort utbytte av å være aktiv i forbundet – som medlem og leder for fylkesstyret i «gamle» Østfold, og som medlem av sentralstyret. Samarbeidet med vårt dyktige sekretariat er også noe jeg verdsetter høyt, og ser frem til å videreføre.

Som frikjøpt 2. nestleder har jeg muligheten til å påvirke utdanningspolitikk, lønnsforhandlinger og tariffarbeid, og har blitt godt kjent med sentrale aktører i politikk og partssamarbeid. Jeg har også hatt gleden av å møte på mange av forbundets regionale og lokale arrangementer. Jeg kjenner forbundet og medlemsmassen vår godt. Jeg har også fått ta del i det gode samarbeidet i YS-familien – som styremedlem i YS-stat og vara i YS-kommune. All denne erfaringen har gitt meg verdifull innsikt, og gitt meg en god posisjon, i både strategisk arbeid og interessepolitikk. Dette gjør meg godt rustet til å ta på meg rollen som ny forbundsleder.

Jeg ser viktigheten av kontinuitet og videreføring av arbeidet fra inneværende periode, og ønsker å ta med meg denne erfaringen inn i ledervervet. Jeg ser frem til landsmøtet og valget. Et nytt sentralstyre må styrke det avgjørende samarbeidet med fylkeslagene og lokale tillitsvalgte. Det ligger mye spennende i politisk plattform og vedtekter som skal opp på landsmøtet.

Jeg er overbevist om at min erfaring og mitt engasjement vil være en verdifull ressurs for Skolelederforbundet. Jeg ønsker å bidra til å styrke forbundet og sikre at vi fortsatt er en tydelig og sterk stemme for skoleledere over hele landet. Sammen kan vi bygge videre på det arbeidet som er gjort, møte fremtidens utfordringer – og sørge for at lederes arbeidsvilkår fortsatt står høyt på agendaen.

Jeg er topp motivert, og håper på deres støtte og tillit til å lede Skolelederforbundet inn i en ny og spennende periode – med trygghet, tydelighet og troen på at vi får til mer når vi står sammen.

Robert Flataas (Innstilt som nestleder)

Robert Flataas (Foto: Trude Witzell)

Jeg er rektor ved Huseby ungdomsskole i Trondheim. Gjennom tre perioder har jeg ledet lokallaget i Trondheim, jeg har vært medlem av fylkesstyret i Trøndelag, og har én periode bak meg som medlem i sentralstyret. Siden 2017 har jeg vært forhandlingsleder i lønnsforhandlingene med Trondheim kommune, og jeg sitter for tiden også i kontrollkomiteen i ESHA – European School Heads Association.

Min bakgrunn fra Forsvaret har gitt meg tydelighet, struktur og gjennomføringsevne, men siden 2004 har hjertet mitt ligget i skoleverket – og fra 2007 har jeg jobbet som skoleleder. Jeg har også bred arbeidserfaring fra andre sektorer, og erfaring fra styrearbeid i frivillige organisasjoner. Dette gir meg et bredt blikk og en evne til å utfordre det etablerte – alltid gjennom konstruktive spørsmål og dialog.

Som nestlederkandidat mener jeg det er avgjørende at Skolelederforbundet fortsetter å styrke sin stemme – både i den offentlige debatten og i de politiske prosessene som former skolen. Etter høstens stortingsvalg vil vi møte en ny politisk sammensetning, og da må vi som organisasjon være offensive. Den sterke posisjonen som Stig og Mona har bygd opp – som tydelige talspersoner for skoleledere – må videreføres og utvikles. Skolelederforbundet skal være det naturlige kontaktpunktet for alle som søker innsikt i skolen – og da særlig sett fra lederens ståsted. Det er vi som leder skolen hver dag, og det er vår virkelighet som må bli lyttet til.

Selv om det er viktig at vi som organisasjon er tydelige i våre politiske innspill, er det minst like viktig for meg å ha tett og løpende dialog med lokallag, fylkeslag og enkeltmedlemmer. Vi har medlemmer over hele landet – med ulike utfordringer og forutsetninger. Den bredden i erfaring og kontekst må være en aktiv ressurs inn i sentralstyrets arbeid og i utformingen av tiltak innenfor vår vedtatte politikk.

Jeg er særlig opptatt av rekruttering og det å beholde ledere. Det finnes et stort forbedringspotensial her, og vi må løfte diskusjonen: Rekruttering starter tidlig – ofte over flere år – og krever at arbeidsgiver forstår hva som må til. Like viktig er det å skape rammer som gjør at dyktige ledere velger å bli. For å klare det må vi ha fokus på lønn, forutsigbarhet og tydelige rammevilkår – og vi må være modige på vegne av lederne våre.

Jeg ser det som helt sentralt at vi viderefører og styrker det gode arbeidet med medlemsmøter, kurs og faglig påfyll. Det å være skoleleder er krevende – og vi skal tilby verktøy, fellesskap og faglig styrke som gjør hverdagen enklere, tryggere og mer meningsfull. Slik bygger vi en organisasjon med bærekraftig medlemsvekst og stolthet.

Henriette Randsborg

Henriette Randsborg (Foto: Ole Alvik)

Jeg har vært rektor i Oslo i 14 år og sittet i fylkesstyret nesten like lenge. Jeg har lang erfaring som tillitsvalgt. Da jeg var lærerstudent på 90-tallet var jeg engasjert i studentpolitikk og i to år var jeg heltidstillitsvalgt som leder for alle lærerstudentene i landet. Siden den gang har jeg alltid hatt et tillitsverv.  Nå ønsker jeg å bidra i sentralstyret i Skolelederforbundet.

Det er flere grunner til at jeg stiller til valg. En ting er at jeg vil jobbe med politiske saker som får direkte konsekvens for skoleledere. Jeg ønsker for eksempel en debatt om lærernormen. Den legger store begrensninger for driften av skolen. Jeg er også opptatt av laget rundt elevene. Skolene trenger andre yrkesgrupper enn lærere for å skape trygt og godt læringsmiljø for elevene. Vi som er skoleledere må selv få vurdere hvordan ressursene på egen skole skal brukes.

Som sentralstyremedlem vil jeg også kjempe for bedret kommuneøkonomi. Politikerne har selv vedtatt at lærerutdanningen skal bli 5årig. Men i Oslo, og mange andre kommune, er ikke tildelingene til skolen økt som følge av at nyansatte lærer nå skal ha lektorlønn, og ikke adjunktlønn. Det må vi kjempe for å få på plass.

En annen grunn til at jeg ønsker å bli sentralstyremedlem er at jeg mener Oslo skal være representert i sentralstyret. Oslo er eget tariffområde og perspektiver fra vårt tariffområde kan deles med flere i Skolelederforbundet.

I tillegg til å være hovedstad er Oslo både en kommune og et fylke. Og Utdanningsetaten i Oslo har ansvar for grunnskolene, videregående opplæring og voksenopplæring; til sammen 189 skoler. I disse dager overtar også Utdanningsetaten ansvaret for barnehagene; etaten får ansvar for blant annet barnehageopptak, godkjenning av barnehager, veiledning og tilsyn. Dermed får Utdanningsetaten i Oslo, landets største etat, ansvaret for hele opplærings- og utdanningssektoren i byen. Det betyr at Skolelederforbundet bør ha en sterk stemme inn mot politikerne og embetsverket i Oslo. Vi må være tydelige på våre forventninger til politisk ledelse i byen og jobbe for at vår stemme blir hørt.

Jeg er ikke redd for å si meningen og jeg er klar for å bidra i sentralstyret neste periode.

Magne Johansen

Magne Johansen (Foto: Ole Alvik)

Jeg har vært medlem i Skolelederforbundet siden 2012. For tiden er jeg fylkesleder i Troms og Finnmark fylkeslag, et verv jeg har hatt siden 1, februar 2021. I denne perioden har mitt engasjement vært rettet mot å bygge et sterkt fellesskap i de nordlige fylkene, også etter at vi ble to separate fylker. Etablering av Nordlyskonferansen ble en viktig del av dette fellesskapet. Sammen med styret har jeg bidratt til utvikling av sterke lokallag som ivaretar lokal aktivitet og lokale forhandlinger.

Jeg er 57 år, gift med Wenche og har 4 voksne barn som har forlatt redet. Til daglig er jeg rektor ved Hagebyen skole i Harstad, en ungdomsskole med ca 300 elever.  Som rektor er jeg opptatt av skoleutvikling og bidra til at «min» skole skal være et godt sted å lære på, for både elever og ansatte.

Jeg har vært engasjert lærer siden 1994, og rektor siden 2006. I min tid i skoleverket har jeg alltid hatt et organisasjonsengasjement.  Det hele startet på lærerskolen i LNL som lokallagsleder og sentralstyremedlem, etterfulgt av rollen som ATV og styremedlem, og etter hvert vara HTV i Norsk lærerlag/Utdanningsforbundet.

Jeg har fireårig allmennlærerutdanning med fordypning i norsk og samfunnsfag. Etter noen år som rektor tok jeg en master i utdanningsledelse, med tematikken en lærende rektor – om involvering av ansatte i utviklingsprosesser.

Om jeg blir valgt inn i sentralstyret vil jeg bidra til å løfte fram viktigheten av lokallaget og lokal aktivitet. Det er i møte mellom tillitsvalgte og skoleeier i den enkelte kommune/fylkeskommune at medlemmene møter Skolelederforbundet i hverdagen.

Som framtidig sentralstyremedlem vil jeg også være en pådriver og bidragsyter inn mot sentrale myndigheter.  Først og fremst for å bidra til gode arbeidsvilkår for skoleledere, men også for å påvirke eventuelle framtidige revideringer av læreplaner, lov- og avtaleverk, endringer av lærerutdanning eller forventninger til lærerprofesjonen for å nevne noe.

Skolelederforbundet må ha en tydelig stemme nasjonalt, og være synlige på alle nivå som organisasjonen for Norges viktigste ledere.

Anita Ingebrigtsen Fredriksen

Anita Fredriksen (Foto: Privat)

Jeg er rektor ved Søgne videregående skole i Agder fylkeskommune, og har jobbet med skoleledelse i ulike roller siden år 2000. Jeg brenner for å utvikle gode læringsmiljøer og for å skape trygge og motiverende arbeidsplasser for både elever og ansatte. Jeg er 55 år, gift og mamma og bonusmor til fire voksne gutter.

Min ledererfaring spenner bredt – fra barneskole og ungdomsskole til videregående skole. Jeg har fem år som rektor og to år som assisterende rektor i videregående skole, åtte år som rektor for 1.–10. trinn i Kristiansand kommune og tolv år som undervisningsinspektør i både barne- og kompetanseskole. I 2014 fullførte jeg min master i skoleledelse, og jeg har også befalsutdanning fra Forsvaret – en erfaring som har gitt meg verdifull innsikt i ledelse, struktur og beslutningstaking.

Gjennom årene har jeg supplert min formelle utdanning med kompetanse innen personalledelse, veiledningspedagogikk, spesialpedagogikk, skolemiljø og ledelse. Jeg mener at ledelse i skolen handler like mye om relasjonsbygging og kultur som om struktur og systemer. Min brede erfaring gir meg et helhetlig blikk på skole som organisasjon og på de ulike utfordringene ledere møter i de forskjellige skoleslagene.

Jeg har vært medlem i Skolelederforbundet siden 2016, og har hatt flere verv – blant annet som styremedlem og fylkesleder i Agder i to perioder. Nå har jeg også påtatt meg oppgaven som leder for ledermøtene med fylkeslederne sentralt. Gjennom disse rollene har jeg fått et sterkt engasjement for forbundets arbeid og for å ivareta lederes stemme i skole-Norge.

Jeg ønsker å bidra til at Skolelederforbundet fortsatt skal være en tydelig og handlekraftig aktør som setter skoleledernes behov på dagsorden. Jeg brenner for at ledere skal få rammer og støtte til å utøve godt lederskap – til det beste for elever, ansatte og hele skolesamfunnet.

Dorothea Blix

Dorothea Blix (Foto: Tore Johan Valle)

Jeg er avdelingsleder på Bodin videregående skole i Bodø, der jeg også er arbeidsplasstillitsvalgt for Skolelederforbundet, i tillegg er jeg hovedtillitsvalgt og lønnsforhandler for våre medlemmer i Nordland fylkeskommune og styremedlem i lokallaget Nordland fylkeskommune.

Jeg er for tiden også medlem i sentralstyre. I løpet av inneværende perioden har jeg særlig bidratt til å formidle Skolelederforbundets perspektiver til arbeidet med fullføringsreformen i ulike fora. Jeg er blant annet forbundets representant i Rådet for studieforberedende utdanningsprogram, som ble opprettet i 2023 og som er sterkt involvert i utvikling av læreplaner og eksamen.

Min styrke er kjennskap til og daglig arbeid med lover og forskrifter som gjelder elevers rettigheter og plikter, fag og timefordeling, dokumentasjon og vurdering. Jeg har lang erfaring som leder av ulike utdanningsprogram, og har i tillegg lederansvar innenfor eksamen, dokumentasjon og timeplanarbeid på videregående skole. Å kjenne til og å være trygg på våre grunnlagsdokumenter er en god forutsetning for meg både i mitt daglige arbeid som avdelingsleder, og som medlem av sentralstyre for å bidra til å utforme vår politikk lokalt og sentralt i forbundet. Som hovedtillitsvalgt i Nordland fylkeskommune representerer jeg medlemmer fra både store og små skoler, og har derfor kjennskap til hele bredden i å være skoleleder både i sentrale strøk og i distriktet, noe som er viktig å representere inn i forbundets ledelse.

I mitt verv som sentralstyrerepresentant i Skolelederforbundet brenner jeg for å styrke begge bein vårt forbund står på: Det å være en arbeidstakerorganisasjon som kjemper for våre medlemmers lønns- og arbeidsforhold blir viktigere for hver dag der arbeidsoppgaver og ansvarsområder vokser. Vi trenger å tydeliggjøre at vi er ledere av noen av de mest komplekse institusjonene i vårt samfunn, og at vi er ledere av en del av landets totalberedskap som styrker våre demokratiske verdier. Det andre beinet er å være profesjonsforeningen som bidrar med kunnskap og kompetanse inn i utvikling av norsk utdanningssystem med et lederperspektiv som ivaretar helheten. Som partipolitisk uavhengig fagforening har vi en viktig stemme som når politikerne som sitter ved makta, og minner dem om et helhetlig perspektiv.

Jeg er både ydmyk og stolt over å ha fått lov å bidra i et forbund som forener disse to standbein, og håper på fornyet tillit til å fortsette med det i den kommende perioden.

Helge Opstad

Helge Opstad (Foto: Drammen vgs)

Jeg jobber som utdanningsleder ved Drammen videregående skole. Der har jeg ansvar for en tilrettelagt avdeling og Forskerlinja, som er en teknologisk realfagslinje som kobler teori til praksis. Jeg er opptatt av at barn, unge og studenter skal få en virkelighetsnær og motiverende opplæring, og en hverdag i et trygt og godt læringsfellesskap. Motivasjonen for praktisk og virkelighetsnær læring har blant annet ført til at jeg er styreleder i Ungt Entreprenørskap Buskerud.

Min lederreise startet etter mange år som lærer i både barne-, ungdoms- og videregående skole, før jeg gikk videre som leder i kommunal voksenopplæring og senere i videregående skole. Jeg er utdannet lærer fra NTNU med undervisningsfag innen språk, samfunnsfag og informasjonsteknologi, og har fullført rektorutdanning og master i utdanningsledelse ved Universitetet i Oslo. I masteroppgaven forsket jeg på hvordan ledergrupper kan bli mer effektive gjennom bedre møtepraksis og tydeligere prioritering. Funnene viste at struktur og klare roller faktisk frigjør tid til pedagogisk ledelse.

Jeg er frikjøpt i 20 prosent stilling som hovedtillitsvalgt i Buskerud fylkeskommune. I tillegg har jeg verv som lokallagsleder og nestleder i fylkeslaget. Jeg meldte meg inn i Skolelederforbundet i 2018, ett år etter at jeg ble leder, fordi jeg ønsket å være med i en fagforening som best mulig ivaretar ledere innen oppvekst og utdanning. Jeg bistår i lønnsforhandlinger i flere kommuner. I tillegg har jeg deltatt i podkasten «Viktigste leder», representert Skolelederforbundet i workshop om trusler og vold i skolen, og deltatt aktivt i kursrekka «Lederskolen» til Skolelederforbundet.

I sentralstyret ønsker jeg å bidra til at vi snakker ledernes sak der ledelse av oppvekst og utdanning er på agendaen hos beslutningstakerne. Vi må fortsette å arbeide strategisk for gode lønns- og arbeidsvilkår, og lokalt må vi kontinuerlig rekruttere og beholde skolerte tillitsvalgte og forhandlere. Mitt særskilte bidrag vil være at vi arbeider for at oppvekst og utdanning har digitale løsninger som faktisk støtter vår arbeidshverdag, og ikke tapper oss for tid og krefter. Skolelederforbundet må sette teknologi, forskning og rammevilkår på den politiske dagsordenen og bidra til at digitale løsninger styrker administrasjon, ledelse og læring.

Kari R. Eide

Kari R. Eide (Foto: Privat)

Jeg er rektor på Vestby videregående skole i Akershus. Startet som rektor ved skolen i 2023, men har vært skoleleder i Akershus (og Viken) siden 2004. Før det var jeg skoleleder, lærer og en kort periode saksbehandler i Finnmark fylkeskommune.

Jeg har vært tillitsvalgt i Skolelederforbundet siden 2017, også som frikjøpt hovedtillitsvalgt etter Hovedavtalen. Den siste perioden har jeg vært styremedlem i sentralstyret.

De to siste landsmøteperiodene har forbundet jobbet systematisk og hardt for å bli lyttet til og komme i posisjon hos landets myndigheter. Skolelederforbundet skal nå videreføre og videreutvikle dette arbeidet. Samtidig tenker jeg at det er viktig å fortsatt bygge ut organisasjonsleddene.

I årets landsmøte skjer det en stor revisjon av forbundets vedtekter. Her synliggjøres det viktige arbeidet som skjer på grasrota i organisasjonen. De hovedtillitsvalgte etter HA, lokallagene og fylkeslagene gjør et viktig arbeid for våre medlemmer. Når de tillitsvalgte i møter med arbeidsgiver snakker skoleledernes sak, er det også ledelse som profesjon som blir lagt vekt på. Disse stemmene er viktige for at skolelederne skal ha arbeids- og lønnsvilkår som gjør at de som allerede er skoleledere vil stå i jobben, men like viktig for at nye krefter ønsker å søke seg til skolelederjobber. Vi ser at det er få søkere til rektorstillinger og andre skolelederstillinger. Det er en kjent sak at dette er krevende stillinger, hvor man ofte kjenner at man står i en konstant spagat mellom oppdraget man er satt til å utføre og de økonomiske ressursene som er til rådighet. Derfor er det viktig for meg at vi som forbund også jobber for å få de aller beste tillitsvalgte på alle nivåer i organisasjonen.

Skolelederforbundet skal fortsatt initiere relevant forskning på ledelse av skole og barnehage. Dette er viktige kunnskapsgrunnlag for oss på alle nivåer i organisasjonen, også for de tillitsvalgte i møter med arbeidsgiver i kommunen eller fylkeskommunen eller ved lønnsforhandlinger.

Videre vil jeg bidra inn i arbeidet med kompetanseheving for skoleledere. Vi trenger tid til kompetanseheving, på lik linje med lærerne. Dette er et arbeid som vi må prioritere både i forhandlinger med arbeidsgiver lokalt, mens også tydelig synliggjøre viktigheten av dette for sentrale myndigheter. Godt skolerte og faglig oppdaterte skoleledere er en forutsetning for at vi skal kunne utvikle skolene etter intensjonene i overordnet del, og læreplanverket.

Jeg stiller til valg som sentralstyremedlem en periode til fordi jeg ønsker å bidra til at forbundet jobber videre med skoleledernes lønns- og arbeidsvilkår. Vi trenger et sterkt Skolelederforbund som er det naturlige valget for skole- og barnehageledere.

Kristin Skare

Kristin Skare (Foto: Privat)

Eg har vore medlem i Skolelederforbundet sidan 2013 og har, saman med andre, vore med å ta initiativ til å starte lokallag i Sunnhordland og  i Bømlo. Eg har hatt to periodar i fylkesstyret – først i Hordaland fylkesstyre og deretter gjennom prosessen då me vart  til Vestland fylkesstyre. Opp gjennom åra har eg delteke på mange kurs for tillitsvalde og forhandlarar, og har representert forbundet i forhandlingar i fleire kommunar i regionen. Eg er per no hovudtillitsvalt og forhandlar i Bømlo lokallag.

Eg starta yrkeskarrieren min som lærar på ein liten få-delt skule og har sidan gått over i stilling som rådgjevar i stab. I rolla har eg hatt ansvar for planarbeid, utgreiing av politiske saker og saksutgreiing til rektor- og barnehagestyrarmøter. Eg har dei seinare år arbeidd mest med oppgåver knytt til barnehagesektoren og oppgåvene kommunen har som barnehagemynde. Her har eg hatt tett samarbeid med barnehagestyrarane om kvalitet- og kompetanseutvikling i eigen kommune og i regionen. Kjennskapen til forvaltning, politikk og kompetanseutvikling er gode perspektiv å ha med seg inn i sentralstyret.

Arbeidet som vert gjort i lokallaga er viktig og ein del av kjerneverksemda vår. Nettverket som leiarane opparbeider seg både lokalt, men også på tvers av kommunar, er viktig for erfaringsutveksling og støtte. Erfaringar frå å driva lokallag på tvers av kommunar, men også mindre lokallag i små kommunar vil eg ta med inn i sentralstyret. Eg er oppteken av at me styrkar arbeidet i lokallaga, slik at dei vert den støtta og drivkrafta som våre medlemmar ønsker og har behov for.

Leiarane i oppvekst må få tilstrekkeleg tid og ressursar til å utøva leiing. Vi (ut-)dannar framtidas viktigaste ressurs, og leiing i oppvekst handlar om meir enn administrasjon – det handlar om å skapa retning, byggja kultur og leggja til rette for utvikling og læring for både barn og vaksne. Difor må vi løfta fram verdien av godt leiarskap, og sikra at dei som tek på seg desse rollene, får støtte, tillit og rammer som gjer det mogleg å lukkast. Eg ønskjer å bidra til eit sterkt og synleg forbund, der lokallaga vert styrkte og leiarrolla i oppvekstsektoren får den merksemda og støtta ho fortener. Med erfaring frå både små og litt større kommunar, og med innsikt i både politikk, forvaltning og fagleg utvikling, vil eg vere ein aktiv og lyttande stemme i sentralstyret.