Revidert budsjett 2024

Vi er kommet ut av en pandemi der de unge betalte den høyeste prisen, og hvor det er behov for å styrke oppvekstsektoren. Men situasjonen er at ledere i barnehager og skoler må håndtere kutt og nedskjæringer, og at dette går ut over de mest sårbare barna. Derfor er det behov for å øke ressursene til barnehager og skoler, mener Skolelederforbundet.

– Vi opplever at flere barn og unge i barnehage og skole trenger tettere oppfølging. Derfor hadde vi håpet at det ville komme en ekstra satsning i revidert budsjett 2024. De midlene som er satt av er ikke tilstrekkelig, sier Stig Johannessen som er leder for Skolelederforbundet.

Skolelederforbundet mener at det ikke er tilstrekkelig å gi skolene mer penger til skolebøker.

– Det er ikke symbolpolitikk vi trenger nå. Det vi trenger er flere kompetente folk i skolene og barnehagene våre.  Vi trenger en opptrappingsplan på midler til barnehage, skole og SFO, sier forbundsleder i Skolelederforbundet Stig Johannessen.

Skolelederforbundet mener at det er viktig at endringene som gjøres i inntektssystemet fører til tydelig styrket satsing på barn og unge.

– Vi hadde håpet at regjeringen kom med tydelige tiltak og ressurser for å løse de store utfordringene vi ser i skole og barnehage. Vi trenger å styrke skolene og barnehagene, ikke kutte, sier Stig Johannessen.

Slo alarm om høyt og økende sykefravær: Måtte styrke laget rundt eleven

Tekst og foto: Ole Alvik 

Når vi møter rektor Sverre Johannessen ved Nittedal ungdomsskole i slutten av januar, er det et drøyt halvår siden han sto fram i TV2 under overskriften «Rektor slår alarm om skolevegring: – Det er krise i norsk skole».

Hele 20 prosent av elevene ved skolen hadde et bekymringsfullt høyt fravær. 80 av de 400 elevene hadde mer enn ti fraværsdager det siste semesteret. Av disse var det 20 elever som nesten ikke var på skolen i det hele tatt.

– Kommunen har en fraværsveileder som vi alltid har fulgt. Men etter pandemien ble omfanget av fraværssaker så stort at det ikke lot seg gjøre å jobbe på den måten som fraværsveilederen legger opp til. Vi hadde ikke folk nok til å håndtere alle sakene som hopet seg opp, forteller rektoren.

Frem til pandemien var det i gjennomsnitt åtte fraværsdager per skoleår per elev. Det vil si rundt fem prosent fravær.

– Jeg kunne telle på en hånd hvor mange fraværssaker vi måtte jobbe med. Men det eksploderte etter pandemien, forteller han.

Samspillet har endret seg

Johannessen har jobbet i skolen i mer enn 20 år og vært rektor ved Nittedal ungdomsskole siden 2018. Han opplever at det ikke bare er fraværet som krever en ekstra innsats etter pandemien. Det sosiale samspillet mellom elevene har også endret seg.

– Vi må jobbe mer med helt grunnleggende ting som å ha respekt for hverandre og for utstyret på skolen. Vi merker også at det faglige nivået er lavere enn det vi har vært vant til.

Har skolefraværet normalisert seg?

– Det er for tidlig å si. Vi er i januar og vi har allerede passert det gjennomsnittlige årlige fraværet som vi hadde før pandemien. Vi ser også en økning i fraværet på tvers av skoler i kommunen. Men det er bedre enn på samme tid i fjor, så kanskje vi er på riktig vei, sier han.

Ved skolen har de tatt flere grep for å få ned skolefraværet. Både skolen og kommunen har styrket laget rundt eleven. Nittedal kommunen har opprettet et eget tverrfaglig fraværsteam og ansatt tre nye rådgivere til teamet. Ved Nittedal ungdomsskole har de doblet antall miljøveiledere og iverksatt flere prosjekter for å få ned fraværet. Mer om dette senere. Men noe av det første de gjorde, og som utvilsomt har hatt effekt, er at de fikk foreldrene på banen.

Må si det som det er

Morten Valestrand Gudbrandsen er trinnkoordinator for 8. trinn ved Nittedal ungdomsskole.

Det var sensommer 2023 og et nytt skoleår hadde startet. Foreldrene hadde fått med seg at skolens rektor hadde varslet om høyt skolefravær, og foreldrene på 8. trinn hadde mottatt en invitasjon til allmøte fra trinnkoordinator Morten Valestrand Gudbrandsen. I innkallingen var han ærlig om hvordan han opplevde situasjonen. Det var han også på allmøtet. Skolens auditorium var stappfullt.

– Se for dere at vi deler inn elevene i tre grupper. En rød, en gul og en grønn. I den røde gruppen finner vi elever med utfordringer som krever mer oppfølging enn kontaktlærer klarer på egen hånd. Dette er elever som strever med skulking, voldsproblematikk eller rus og som vi frykter kan ende opp med fraværsproblematikk, enten hos oss eller når de møter økte krav til fag og oppmøte på videregående skole. Denne gruppen har hatt en skremmende utvikling fra normalt 5 prosent av elevene til nesten 15 prosent på årets 8.trinn, sa han.

– Da gikk det et gisp gjennom salen.

Har kommet langt

Gudbrandsen opplevde at det var mer uro og mindre fokus på skolearbeidet enn han var vant til på 8. trinnet, i tillegg til at det var mye fravær.

– Målet vårt var å realitetsorientere foreldrene, gi dem et ufiltrert bilde av virkeligheten og få dem med på laget.

– Vi hadde møtt foreldrene to ganger tidligere og visste at vi hadde en veldig positiv og ressurssterk foreldregruppe. Da de ble klar over situasjonen, engasjerte de seg i mye større grad. Når foreldrene blir bedt om å komme på banene, da gjør de aller fleste det. Nå har vi intensivert skole hjem samarbeidet. Vi har blitt flinkere til å holde dem oppdatert og involvere dem i hva som skjer.

De har også økt bruken av karakterer på 8. trinnet.

– Vi har hatt en policy på å tone ned karakterfokuset på 8. trinnet, men så merket vi at disse elevene i stor grad er ytre motivert. Derfor har vi økt bruken av karakterer, og vi ser at det gir økt fokus på skolearbeidet.

– Jeg opplever at vi har kommet langt i løpet av dette halvåret og det er et betydelig større faglig fokus hos elevene, sier Gudbrandsen.

Problemløsning gjennom samarbeid

At foreldrene setter pris på skolens engasjement, er det liten tvil om. Rektor Sverre Johannessen forteller at foreldrene blant annet startet en facebook-gruppe for å støtte lærerne på 8. trinnet.

– Vi jobber etter en PGS-metodikk. Det vil si Problemløsning Gjennom Samarbeid. Læring handler om elevens innsats, ganger lærerens innsats, ganger foreldrenes innsats. Derfor var det viktig å erkjenne for foreldrene at vi har et problem, tydeliggjøre at vi måtte heve terskelen for å la elevene være hjemme og at vi måtte samarbeide om dette.

– Det er vanskelig å jobbe med fraværsproblematikk hvis ikke foreldrene bidrar til at barna kommer på skolen, sier Johannessen.

Doblet elevtjenesten

Frem til høsten 2023 hadde Nittedal ungdomsskole to miljøveiledere. Høsten 2023 ble det ansatt to nye. Disse fire utgjør i dag elevtjenesten ved skolen.

Marthe Frantzen er en av de to miljøveilederne som ble ansatt for å styrke elevtjenesten ved Nittedal ungdomsskole.

– Vi så at lærerne måtte få konsentrere seg om klasseledelse og bygge gode læringsmiljø, og at vi trengte et team med trygge voksne som kunne jobbe med det sosiale både i skoletiden og etter skoletid, sier Johannessen.

Av de fire miljøarbeiderne er det to som jobber mest med elevaktiviteter i skolebygget og to som jobber med aktiviteter utenfor skolen. På skolen driver de blant annet kantinen og biblioteket, hvor elever kan søke om å få jobbe i perioder. Målet er, i tillegg til bibliotek- og kantinedrift, å jobbe elevterapeutisk. De har også startet en rekke prosjekter utenfor skolen som de ikke hadde kapasitet til tidligere.

– Noen elever trenger alternative læringsarenaer. Derfor har vi for eksempel etablert praksisplasser i samarbeid med lokale bedrifter, som barnehager, eldrehjem, butikker og bensinstasjoner, forteller Johannessen.

En dag i uken har de et naturprosjekt, hvor de er ute i naturen. Men det som har fått størst oppmerksomhet er et motorsportprosjekt i samarbeid med Norges motorsportforbund og Gjerdrum motorklubb. Alle elever kan søke om å få delta og de fleste deltar i åtte uker. Noen får delta enda lengre, fordi skolen ser at elevene har stort utbytte av det.

Både teori og praksis

På motocrossprosjektet deltar elever frå 8. – 10. trinnet. I mars fikk de for første gang prøve skolens nyinnkjøpte el-motorsykler.

Når vi på nytt besøker Nittedal ungdomsskole i midten av mars, skal de seks elevene i motorsportprosjektet teste ut skolens nyinnkjøpte el-motorsykler for aller første gang. At motocrossbanen fremdeles er islagt, legger ingen demper på entusiasmen. Kjøreklær, hjelmer og sikkerhetsutstyret er på plass, og elevene er mer enn klare til å omsette motorsykkelteori til praksis.

– I teoridelen har de lært om trafikksikkerhet, hvordan syklene fungerer teknisk og mye annet. På den måten får vi inn både norsk, matematikk og engelsk som en naturlig del av undervisningen, forteller miljøveileder Marthe Frantzen, som i tillegg til en sikkerhetsansvarlig og en annen miljøveileder er med elevene på motocrossbanen.

Hun er utdannet pedagog med tilleggsutdanning i psykisk helse og livsmestring, og har jobbet ved skolen siden høsten 2023.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for en miljøveileder ved Nittedal ungdomsskole?

– Det er veldig variert. Min jobb er å være sammen med ungdommene, ha individuelle samtaler og gruppesamtaler, følge dem opp i de ulike prosjektene vi har og ikke minst møte elevene der de er i livet. Vi er opptatt av å skape et godt miljø og arenaer der elever opplever mestring, læring og tilhørighet. Det er en fellesnevner for prosjektene våre, sier hun.

I spagat mellom budsjett og utfordringer

Tilbake på skolen møter vi igjen rektor Sverre Johannessen. Skolen har iverksatt en rekke tiltak for å ta tak i fraværsproblematikken, men vi spør:

Opplever du at du har det handlingsrommet og de verktøyene som du trenger for å kunne jobbe slik som du helst vil med skolefravær?

– Nei, som rektor opplever jeg at vi står i en spagat mellom budsjettene vi får og oppdraget vi skal løse. Det tror jeg er en skvis som hele skole-Norge opplever, og da blir kostnaden for samfunnet veldig høy på sikt.

Har opprettet et eget fraværsteam i kommunen

Som ett av tiltakene for å få ned skolefraværet, har Nittedal kommune nylig opprettet et eget tverrfaglig fraværsteam i kommunen.

Hilde Eriksson (t.v) er spesialpedagog med lang erfaring fra arbeid i grunnskolen. Andrea Kanavin Grythe er psykolog og leder for fraværsteamet.

Andrea Kanavin Grythe er psykolog og leder for Skolefraværsteamet som består av tre medarbeidere. Teamet skal jobbe med barn og unge med alvorlig skolefravær, i tillegg til at de skal veilede skoleansatte og foreldre. De skal blant annet ha fagsamlinger med skolenes nærværskontakter, kartlegge årsaker til fravær og henvise videre til andre instanser når det er behov for det.

–  I første omgang prioriterer vi å jobbe med de elevene som allerede har et svært høyt og sammensatt skolefravær og bidra til at de får en bedre skolehverdag, sier Andrea Kanavin Grythe.

–  Videre skal vi etablere en ekspertgruppe med elever, og vi skal etablere samarbeid med representanter fra alle skoler og støttetjenester og foreldre. Vi vil ha frem perspektivene fra alle som er berørte av de tjenestene vi skal levere. Og vi skal utvikle rutiner og retningslinjer for hvordan kommunen skal bidra tverrfaglig for å få ned skolefraværet, sier Andrea Kanavin Grythe.

Hva var grunnen til at teamet ble startet?

– Det har vært en økning i skolefraværet over flere år i kommunen. Vi i PP-tjenesten har prioritert dette arbeidet lenge, men vi har ikke hatt tilstrekkelig med ressurser til å bistå i så stor grad som vi har sett at det har vært behov for.

Skiller Nittedal ungdomsskole seg ut i forhold til de andre skolene i kommunen med hensyn til skolefravær?

– Nei, de skiller seg ikke ut i forhold til andre ungdomsskoler. Ungdomsskolene har et høyere fravær enn barneskolene, men nå ser vi også en økende tendens i barneskolen, og det er veldig bekymringsfullt, sier hun.

Et puslespill av årsaker

De opplever at det i de aller fleste tilfellene er en svært sammensatt problemstilling bak skolefravær.

– Det er som regel ikke én enkelt årsak og årsakene kan endre seg over tid. Skolen, foreldrene og eleven kan også ha ulike syn på hva som er årsaken og hva som kan være gode løsninger. Da må vi nøste opp i det og veve det sammen til en best mulig løsning, sier Hilde Eriksson som er spesialpedagog med lang erfaring fra grunnskolen.

– Fordi det er en sammensatt problemstilling, er det ofte behov for tiltak på mange plan. Derfor er det viktig med et skolefraværsteam som har oversikt over hele puslespillet og ikke bare de enkelte bitene, sier Andrea Kanavin Grythe.

Følelser smitter

Hva er mest krevende i dette arbeidet?

– Både foreldre, barn og skoleansatte kan føle seg motløse når de har stått i en vanskelig situasjon over lengre tid. Da må vi skape en tro på at en løsning er mulig, samtidig som dette kan kreve enda mer av dem, sier Andrea Kanavin Grythe.

–  Man må skynde seg langsomt på elevens vegne og ha tro på at det vil ordne seg. De aller fleste elevene har lyst til å komme på skolen. De får det bare ikke til uten hjelp. Det er et viktig perspektiv å ha med seg inn i disse sakene, sier spesialpedagog Hilde Eriksson.

 

Å lede og fasilitere profesjonelle læringsfellesskap

Av Bård Knutsen og Anne Berit Emstad, Institutt for lærerutdanning, NTNU

Både i Norge og i andre land er vi opptatt av hvordan vi skal legge til rette for profesjonell utvikling og læring i skolen. Nye begrep dukker stadig opp og mange plukkes opp i den tro at dette er løsningen på våre utfordringer. Før snakket man i skolen om lærende organisasjoner, men nå er det profesjonelle læringsfelleskap som skal bidra til at vi får lagt til rette for danning og utdanning av våre elever.  I læreplan for kunnskapsløftet, står det at lærerne i skolen skal være del av et profesjonelt læringsfellesskap. Baktanken med denne bestemmelsen er at dette skal bidra til bedre undervisning for elevene, og bidra til økt læringsutbytte – både faglig og sosialt.

I begrepet profesjonelle læringsfellesskap ligger det en forventning om at lærere som profesjonsutøvere skal møtes for å utforske og reflektere over egen undervisningspraksis, for så å videreutvikle og gjøre forbedringer der det er behov for det.

Det vil si at dersom en gruppe samarbeider på en læringsorientert måte, prøver ut nye måter å undervise på, bruker data for å vurdere om dette gir bedre læring for elevene, så kan vi definere dette som et «profesjonelt læringsfellesskap». Dette er i og for seg ikke en ny tanke i skolen, men vi vet både fra egne erfaringer og forskning at det å samarbeide ikke automatisk bidrar til ønsket resultatet.

Et flerårig europeisk universitetssamarbeid (HeadsUP og TePinTeach) viser at lærersamarbeid om profesjonell læring stiller store krav til hvordan disse læringsprosessene ledes, og det forutsetter også at deltakerne er bevisste egne læringsprosesser. Deltakerne må ledes på måter som hjelper dem til å bli genuint undrende og nysgjerrige om egen praksis, og være villig til å bli utfordret på måten de tenker om undervisning og læring. Det betyr at man må snu speilet mot seg selv, og sin egen praksis, og være bevisst hvordan man bidrar til dyptgående refleksjoner der den enkelte i samhandling med andre søker svar på det fundamentale spørsmålet hvorfor, for å finne nye og bedre svar på spørsmålet hvordan.

Fra og med høsten 2023 har Institutt for lærerutdanning ved NTNU, i en videreføring av de allerede nevnte europeisk universitetsprosjektene, samarbeidet med forskere fra Spania, Hellas, Kypros, Østerrike og Tyskland. Alle deltakerne er eksperter på profesjonelle læringsfellesskap, profesjonalisering og skoleutvikling.

Samarbeidsprosjektet, med tittelen Leading and Facilitating Professional Learning Communities (LeaFaP), får tredjepartsfinansiering fra EU, gjennom Cooperation Partnerships in School Education (KA220). Målet er å utvikle måter å støtte ledere i å lede profesjonelle læringsfelleskap, og er en erkjennelse fra et mangeårig samarbeid som har avdekket betydning av ledelse for å utvikle et profesjonelle læringsfellesskap som bidrar til forbedring av elevens sosiale og faglige læring.

Det er mulig å følge prosjektet på nettsiden: https://www.leafap.eu/  Der ligger det allerede ute resultatene fra en forskningsgjennomgang av litteratur i alle de involverte landene, som inneholder forskning på ledelse i profesjonelle læringsfellesskap. Underveis er også resultatene av fokusgruppeintervjuer med ledere av profesjonelle læringsfellesskap som gir innsikt i hvordan det er å lede læringsprosesser.

Forskningsgjennomgangen og intervjuene er første skritt på veien mot målet med utviklingsprosjektet, som er å identifisere sentrale ferdigheter som trengs for å lede lærende fellesskap effektivt, og videre bidra til å forbedre alle lærere og elevers læring i skolen.

Et sentralt begrep i vårt arbeid er «lærende ledelse». Lærende lederskap handler om en bevisstgjøring om at ledelse er en livslang læringsprosess uten fasitsvar. En lærende leder ser seg selv, sine medarbeidere, teamene sine og, ikke minst, hele systemet de er en del av og jobber innenfor. De ser seg selv i speilet, og vurderer fortløpende hvordan det profesjonelle læringsfellesskapet fungerer til det beste for skolens elever.

Sammen med våre partnere skal vi utvikle didaktiske og metodiske aktiviteter for ledere, som ønsker å bidra til utforsking og refleksjon, når lærere møtes for å utvikle egen og skolens praksis. Aktiviteten vil inngå i et modulbasert, selvdrevet opplæringskurs som vil være tilgjengelig på fire språk i løpet av høsten 2025.

Profesjonelle læringsfellesskap er ingen garanti for en bedre skole, men vi vil likevel våge å påstå at opplæring om hvordan ledere kan fremme refleksjoner som går i dybden når lærere utforsker praksis er et viktig skritt på veien.

Forskningsprosjektet HeaLS ønsker flere skoler velkommen

Det er nylig sendt ut invitasjoner fra NIFU til grunn- og videregående skoler i Norge om å være med i forskningsprosjektet. For mer informasjon om prosjektet, se prosjektets hjemmeside.

Prosjektet vil gi kunnskap om hvordan Folkehelse og livsmestring utføres i skoler i Norge, og hvilken effekt dette har på elevers skoleprestasjoner, psykisk helse, skolemiljø og frafall.

Egil Nygaard er professor ved UiO og leder for prosjektet. (Foto: Tron Trondal)

Skolelederforbundet har spilt inn en podcast med prosjektleder Egil Nygaard, professor ved UiO, der du får en presentasjon av prosjektet. Podkasten kan du lytte til her.

Skoleledere som ønsker at deres skoler skal være med kan blant annet sende epost til heals@nifu.no.

Nytt inntektssystem for kommunene: Vil det styrke skolen?

Av Alf B. Aschim, rådgiver i Skolelederforbundet.

Store utfordringer innenfor kommuneøkonomien, og kommuner som ikke har tilstrekkelige ressurser til å utføre sine lovpålagte primæroppgaver, har vært svært synlig i mediebildet så langt i år. Det er overføringene kommunene får over budsjettet til Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) som i størst grad finansierer skole- og barnehage-Norge.

Kommuneøkonomien må være god nok til at kommunene kan sikre at barn og unge får en trygg og god oppvekst og opplæring. Dessverre viser en rapport fra Proba-samfunnsanalyse om etterlevelse av opplæringsloven, at det er mange brudd på opplæringsloven i kommune-Norge.

Samfunnsoppdraget for opplæring og oppvekst er allerede stort. Skal en tro mediebildet, vil dette også være voksende innen områder som ikke direkte hører hjemme i sektoren etter barnehageloven og opplæringsloven. Til tross for stor innsats innen sektoren, strekker ikke ressursene til ut fra de tilbakemeldingene vi får fra være medlemmer.

Det oppleves som utfordrende at nye gode tiltak fra nasjonale myndigheter innføres uten at det følges opp med tilstrekkelige ressurser. Forventningene til resultater fra sentrale og lokale myndigheter er mye større enn ressurser som stilles til rådighet for å løse oppdraget. Denne manglende balansen er blitt enda tydeligere den siste tiden. Vi ser at mange ledere i sektoren jobber på grensen av hva de makter.

Nye oppgaver på kommunenivå

Stortinget vedtok ny opplæringslov juni 2023, med ikrafttredelse fra 1. august 2024. Det nye lovverket er i stor grad en videreføring av det gjeldende, men med ny opplæringslov kommer det også flere oppgaver og tydeligere ansvar i laget rundt skolen og eleven. Dette innebærer endringer når det gjelder ansvar, oppgaver og kompetansebehov for skoleeier. Den skolefaglige kompetansen i kommunene skal styrkes, skoleeiers ansvar for elevenes skole- og læringsmiljø tydeliggjøres og PP-tjenesten og andre kommunale støttetjenester skal jobbe mer proaktivt og forebyggende.

Dette krever flere ressurser, og dette krever utbygging og satsing på kompetanse i kommuner og fylkeskommuner.

I tidligere statsbudsjetter har de frie inntektene til kommunene i realiteten nesten blir spist opp av pris- og lønnsvekst. At ressurstilgangen i realiteten er på stedet hvil, gjør det krevende for skolen å skape et trygt og godt skolemiljø for alle.

Det er de samme lovkravene til oppvekst og opplæring for samtlige Norges kommuner. Det er ønskelig at justeringen av inntektssystemet for kommunene justeres slik at det blir mulig å etterleve opplæringsloven, og barnehageloven. Ingen er tjent med at det lokale handlingsrommet blir så snevert at det går på akkord med lovpålagte oppgaver.

Rekrutteringsutfordringer

Vi erfarer også at færre ønsker å påta seg lederansvar i skoler og barnehager. Dette skyldes blant annet økende arbeidspress og begrensede ressurser. Dette fører til en bekymringsfull mangel på kompetente ledere, noe som igjen øker belastningen på de som allerede er i rollen. Nå begynner vi å se konsekvensene: en økende turnover og manglende rekruttering. Dette truer kvaliteten på oppvekst- og læringsmiljøet.

Vi har i de siste årene fått gjennomført flere undersøkelser som underbygger denne utviklingen. Funnene peker mot en varslet krise. Rapportene dokumenterer utfordringene med rekruttering til lederstillingene. Det er også få unge ledere som ønsker å ta steget opp til rektornivå.  Nå står vi der hvor stadig flere kommuner har få eller ingen søkere til disse viktige posisjonene.

Våre forskningsrapporter peker på at skoleledelse er en av de viktigste, men også vanskeligste lederfunksjonene i samfunnet, og vi vet at det er avgjørende med god skoleledelse for å skape gode og trygge barnehager og skoler. Derfor må vi styrke laget rundt lederne, lærerne og elevene. Vi håper på et inntektssystem for kommunene som vil bidra til å kunne gjøre dette mulig.

 

Russetiden bør flyttes til etter eksamen

Nordtun bekreftet mandag overfor Nettavisen hun ønsker å framskynde skriftlig eksamen på videregående skoler fra og med 2026 av.

– Mitt inntrykk er at det kan være mulig å få til på en måte som gjør at elevene fortsatt lærer det de skal, og kanskje til og med får bedre sammenheng i læringen, sier Nordtun.

Fra før av jobber regjeringen med å flytte russefeiringen til etter eksamen. Overfor Stavanger Aftenblad forteller kunnskapsministeren at hun vil at russefeiringen skal starte på nasjonaldagen.

– Løsningsorienterte
Nordtun sier hun har hatt flere samtaler med Utdanningsdirektoratet og embetsverket i departementet om saken.

– Det er viktig for meg å understreke at det er mange hensyn og ulike interesser som må ivaretas for at vi skal få dette til. Eksamensavviklingen i Norge er svært kompleks, men jeg opplever at alle aktører er løsningsorienterte i de samtaler jeg har hatt hittil, sier Nordtun i en kommentar til NTB.

Med dagens regelverk trekkes elevene i videregående skole til skriftlig eksamen den 15. mai. Samtidig avsluttes russefeiringen 17. mai.

I 2017 fikk den forrige regjeringen gjennomført en utredning av skoleåret i videregående skoler. Ekspertgruppen frarådet å flytte eksamen til før 17. mai.

– En samlet arbeidsgruppe mener at det er feil å ta hensyn til russefeiringen når skoleåret og eksamensperioden skal planlegges og viser blant annet til at en tidligere eksamensperiode vil gi kortere opplæringstid og gjøre det vanskelig å utnytte hele skoleåret, skrev de i sin konklusjon.

– Har sklidd voldsomt ut
Støre-regjeringen har tidligere lansert flere tiltak for å stramme inn på russetiden. I tillegg til flytting av feiringen vurderer de forbud mot ekskluderende russeklær og har bedt Vegvesenet om å se på forbud mot enkelte typer russebusser.

Kunnskapsministeren har sagt at regjeringen må være litt festbrems.

– Det har sklidd voldsomt ut. De siste årene har vi sett mange eksempler på at mange blir ekskludert fra russefeiringen og fra fellesskapet. Sånn kan vi ikke ha det. Det er vi nødt til å gjøre noe med, sa Nordtun til NTB før jul.

Regjeringen har satt i gang et bredt arbeid i fylkeskommunene med navnet «Endret avgangsmarkering 2026». Det er fylkeskommunene som har ansvar for de videregående skolene.

En gjennomgang NTB gjorde blant opplæringsledelsen i alle fylkene i mars, viste at mange av fylkene ønsker å flytte russetiden og gjøre flere endringer i feiringen.

Støttes av Skolelederforbundet

– Kunnskapsministerens beslutning om at skriftlig eksamen for VG 3 skal være gjennomført før 17. mai er en viktig og riktig beslutning som vi støtter fullt ut , sier leder i Skolelederforbundet Stig Johannessen.

– Skolen skal være et godt sted å lære og utvikle seg for alle. Avgangsmarkeringer bør ha en tydelig avslutningsdato, og den bør legges etter skriftlig eksamen. Det er også viktig å gjøre grep som gir en mer inkluderende avgangsmarkering, sier Stig Johannessen.

Han ser positivt på at Statsråden også varsler en helhetlig gjennomgang av eksamen og hvordan denne skal organiseres og gjennomføres.

– Skolelederforbundet har over mange år deltatt i ulike utredninger og pekt på behovet for å gjøre endringer. Utviklingen vi ser innen teknologi og KI forsterker behovet for å avklare eksamenens rolle. Et helhetlig og fremtidsrettet vedtak har vært ønsket i mange år og vi håper at en denne gang «tørr» å tenke helt nytt innen rammen av den vedtatte Overordnede del og LK 20!

 

Kommuneoppgjøret er i havn – reallønnsvekst og satsing på kompetanse!

– Vi er glade for at vi har kommet i mål med et oppgjør som sikrer reallønnsvekst. I KS-sektoren ble resultatet på 5,2%. Av dette er det satt av 1,1 % til de lokale forhandlingene i Kap 4.  Dette resultatet gir gode rammer for de kommende lokale forhandlingene, sier leder av Skolelederforbundet Stig Johannessen.

Det har vært viktig for Skolelederforbundet å sikre reallønnsvekst.

–  Ledere i skoler og barnehager har ikke fått reallønnsvekst de siste årene.  Vi lever i en dyrtid, og vi ser at ledere innen oppvekst, skole og utdanning har fått mindre igjen. Vi er fornøyd med at vi har fått til en forståelse for at det er nødvendig å prioritere de viktigste lederne, sier Johannessen.

Skolelederforbundet er også fornøyd med at partene er enige om å imøtekomme kravet om økt kompetanse i kommunene. Det er viktig at dette omfatter alle ansatte i kommunene, også skoleledere slik at de også får den samme muligheten til kompetanseheving med frikjøp.

– Den enigheten som er oppnådd gir oss et godt utgangspunkt for at skoleledere blir ivaretatt på lik linje med øvrige tilsatte i kommune Norge. Det stadig økende behovet for kompetanse betyr at også ledere trenger en kompetanseutviklingsplan.

– Det vil si kompetanseutvikling som bidrar til faglig påfyll og som motiverer ledere til å drive frem de prosessene som er nødvendige for å svare ut de krav og forventninger som stilles oss ledere – og til alle ansatte i barnehagene og skolene.

–  Vi må sammen arbeide for at dette fremforhandlede punktet realiseres og at det følges av midler, uttaler forbundsleder Stig Johannessen.

Skolelederforbundets forventninger om at lederne skulle få et løft i årets lønnsoppgjør er innfridd, men det er først i de lokale forhandlingene vi ser det endelige resultatet.

– Kommunene må gi ledere i oppvekstsektoren handlingsrom til å utøve godt lederskap. Vårt samfunnsoppdrag er stort – og vi må løse det sammen. Utfordringene vi nå står overfor, stiller store krav. Derfor er Skolelederforbundet glad for at ledere i skoler og barnehager får en bedre lønnsmessig uttelling som gjenspeiler kompleksiteten, ansvaret og kravene til lederjobbene.

Resultatet i kommunal sektor indikerer at KS  signaliserer at lønn og arbeidsvilkår er et viktig virkemiddel for å forhindre at vi mister de beste lederne innen utdanning og oppvekst.

– Denne rammen er nødvendig for å unngå at vi mister dyktige ledere i skole og barnehage. De enkelte kommunene er nødt til å ta på alvor at ledernes lønn må styrkes og arbeidsvilkårene bedres for å forhindre lederflukt fra sektoren, Stig Johannessen.

Her finner du Protokoll fra Hovedtariffoppgjøret 2024

 

YS Stat har brutt forhandlingene med staten – oppgjøret går til mekling

YS Stat har brutt forhandlingene med staten – oppgjøret går til mekling

Partene i statsoppgjøret kom ikke til enighet i årets forhandlinger. Dermed fortsetter oppgjøret med mekling.

YS Stats krav til staten i årets oppgjør er reallønnsvekst til alle medlemmer, og at det igjen blir én felles hovedtariffavtale i staten.

Partene har ikke oppnådd enighet om økonomien i årets oppgjør, og man kom heller ikke i mål når det gjelder fordelingen av lønnstilleggene. Her er det ikke enighet om hvor stor del av lønnstilleggene som skal gis sentralt, og hvor mye som skal fordeles ute i de enkelte virksomhetene.

– Det har vært gode og konstruktive forhandlinger, og staten kom YS Stat i møte på flere av våre krav i forhandlingene, men vi kom dessverre ikke helt i mål, sier YS Stat-leder Jens B. Jahren.

Det har også vært vanskelig å bli enig om en ny felles hovedtariffavtale. I dag er det to avtaler i staten, en for ansatte organisert i YS og LO, og en tilsvarende for Akademikerne og Unio.

YS Stat, LO Stat og staten selv ønsket én felles avtale, og staten har forhandlet samlet med alle hovedsammenslutningene med mål om én avtale. Det lyktes imidlertid ikke å forhandle fram en løsning som alle hovedsammenslutningene i fellesskap kunne stille seg bak.

– Vi mener vi står sterkere sammen, og ønsker å finne løsninger som ivaretar alle gruppene i fellesskap, sier Jens B. Jahren.

Partene møtes hos Riksmekleren 2. mai, og fristen for å bli enig i mekling er 23. mai kl. 24.00.

Færre vil bli lærer: Vi må fremsnakke mulighetene dette yrket gir

Ifølge tall fra Samordna opptak er det i år en økning i søkere til høyere utdanning på 4,7 prosent. Når det gjelder grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. og 5.–10. trinn er det derimot en betydelig nedgang. Det er henholdsvis 11 og 12 prosent færre som har disse utdanningene som sitt førstevalg i år enn i fjor.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel

– Dessverre er det fortsatt en nedgang i søkningen til disse utdanningene. Det er en utvikling som gir grunn til uro. Siden 2018 har søkningen til disse utdanningene nesten blitt halvert. Jeg frykter at en del studieplasser kan ende med å stå tomme til høsten, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Forbundsleder Stig Johannessen i Skolelederforbundet er svært bekymret over utviklingen.

Stig Johannessen er forbundsleder i Skolelederforbundet.

– Søknad til grunnskolelærerutdanningen er nesten halvert siden 2018. Dette er alarmerende. Vi vet at den beste, viktigste og krevende, men mest spennende jobben du kan ha er å være lærer. Det er en utdanning som gir store muligheter for fremtiden. Likevel ser vi at trenden med at unge velger bort lærerutdanningen og læreryrket fortsetter og i økende grad, sier Johannessen.

Vi må nå bruke tiden godt til å framsnakke den viktigste utdanningen vi har og de mulighetene en slik utdanning gir, mener Johannessen.

– Barna våre trenger dyktige og dedikerte lærere, og det er et givende yrke. Men samtidig må politikerne bevilge nok midler til at vi kan sikre et godt og trygt lag rundt elevene, slik at læreren ikke blir stående alene.

Regjeringen la i vår frem en strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket 2024–2030 som også Skolelederforbundet har bidratt til sammen med 10 andre organisasjoner. I strategien har organisasjonene og regjeringen blitt enige om å samarbeide for å utvikle utdanningene, jobbe for at barnehager og skoler er attraktive arbeidsplasser, og vise frem de gode sidene ved lærerutdanningene og læreryrket. Målet er å snu den negative utviklingen, og at flere starter på en lærerutdanning, og blir i yrket.

Når det gjelder søkere til barnehagelærerutdanningene og til lektorutdanningene, er disse omtrent på linje med fjoråret. Det er også positivt nytt at flere vil bli yrkesfaglærere og lærer i praktiske og estetiske fag.

Digitale verktøy i opplæringen: Hvem var det som mistet hodet?

De senere årene har begrepet «hodeløs digitalisering» blitt flittig brukt i debatten om bruken av digitale verktøy i opplæringen. Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet, Elevorganisasjonen, Foreldreutvalget og KS, ønsker en god og åpen debatt om bruken av digitale verktøy i opplæringen. Vi ønsker at alle som er kritiske til bruken av digitale verktøy i skolen også skal anerkjenne og berømme de gode, etiske og pedagogiske valgene som tas i bruken av digitale verktøy i opplæringen. Og vi ønsker at kritiske røster som peker på problematiske forhold som oppstår med digitaliseringen, skal lyttes til slik at implementeringen av ny teknologi blir best mulig for elevene.

For det ligger en strategi bak innføringen av digitale hjelpemidler i undervisningen. I stortingsmelding 23 (2012/13) ble «Digital agenda for Norge» vedtatt i Stortinget. Strategier og retning ble staket ut, og i st mld 27 (2015/2016) «Digital agenda for Norge» ble det presentert fem prinsipper for hvordan vi skulle arbeide med digitalisering. Det ble lagt en digitaliseringsstrategi for grunnskolen for perioden 2017 – 2021, og i 2023 fikk vi «Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i skole og barnehage for perioden 2023 -2030».

Dersom en tar innover seg at våre nasjonale politikere både har gitt overordnet retning for samfunnet, strategi og retning for skoler og barnehager, blir spørsmålet hvor det har vært «hodeløst»? Meldingen fra 2015/16 legger vekt på kompetanse, men kompetanse er ikke nok! Strategier må følges opp med ressurser. Vi burde særlig lagt vekt på kompetanse for de som skulle vedta og bidra til implementering av nye digitale ressurser. Det var mange kommuner som faktisk fulgte den nasjonale strategien i sin digitalisering av grunnskolen og videregående skole. De har i dag et fortrinn i motsetning til de som «kjøpte inn» og «delte ut», fordi de ikke har hatt tilstrekkelig finansiering eller kompetanse for en god implementering.

Det er mye i oppveksten til dagens barn og unge som kan trekkes frem som en «forklaring» på synkende PISA-resultater, eller til andre uheldige trender. Vi vet for eksempel at bare en tredjedel av foreldre leser for barna sine. Klassestørrelser, sammensetning av elevgrupper, skjerm og enheter hjemme, sosiale medier, stillesittende fritid, mindre lek og endret søvnmønster kan også innvirke på barnas leselyst og læring. Vi må ikke falle for fristelsen til å tro at skjermbruken i skolen kan forklare alt som ikke går rett vei.

Skole og barnehage må være trygge arenaer for ungene våre, også digitalt.  Og vi må sørge for tett dialog mellom skole, foreldre og myndigheter i valg og vurderinger for når og hva slags teknologi vi skal ta i bruk. Vi vil at barnehagen og skolen åpner dører mot verden og fremtiden, og at de ikke skal virke konserverende. Vi vil også at debatten om digitalisering skal tuftes på pedagogiske vurderinger om fagets egenart og barn og unges utvikling og læring.

Både lovverk og forskning understøtter at skolen må gi elevene muligheter til å forstå og bruke teknologien, samt utvikle kritiske evner. Derfor kan ikke debatten bare handle om tekniske begrensninger, tekniske løsninger og tekniske ferdigheter. I stedet må vi som skole og foreldre jobbe mer med våre barns holdninger og bidra til å gi dem god digital dømmekraft.

Kunnskapsministeren har den siste tiden minnet oss på å vise lærere og andre ansatte i skole og barnehage tillit. Det er lurt å heie på profesjonens gode, faglige valg, samtidig som det alltid må være rom for kritiske røster.

Vi trenger en nasjonal satsning på kompetanse og kvalitet i hele sektoren. Vi trenger også et merbalansert ordskifte om digitaliseringen i skolen. Vi skal ikke være naive, men skal heller ikke iverksette tiltak som gjør skolen passiv eller reaktiv i møte med den digitale utviklingen. Vi må sikre variasjon i opplæringen. Barnehagens og skolens mandat gir et krystallklart oppdrag i å utvikle elevers digitale kompetanse – det må vi ivareta. Vi utdanner for fremtiden!

Skolelederforbundet: Mona Søbyskogen, 2.nestleder

Elevorganisasjonen: Madelen Kloster, påtroppende leder

Utdanningsforbundet: Thom Jambak, 2. nestleder

FUG: Ståle Kalkvik, utvalgsleder

KS: Kristin Weidermann Wieland, områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering