Forskrift om grunnskoleopplæringa og den videregående opplæringa (opplæringsforskriften) og ny forskrift til privatskoleloven (privatskoleforskriften) ble fastsatt 3. juni. Disse vil tre i kraft 1. august, samtidig med den nye opplæringsloven.
De to nye forskriftene er nå kunngjort på Lovdata:
Opplæringsforskriften
Privatskoleforskriften
Noen av de største endringene i opplæringsforskriften henger sammen med ny og utvidet rett til videregående opplæring.
Det er blant annet presisert i forskriften at de som har gjennomført en vesentlig del av opplæringen, men ikke har bestått faget, har rett til meropplæring frem mot en standpunktkarakter. Opplæringen skal være i samsvar med læreplanen i faget, men fylkeskommunen kan komprimere opplæringen og fravike ordinært timetall.
De som stryker til fag- eller svenneprøven, har rett til et opplæringstilbud på vg3 som bygger på gjennomført programområde på vg2. Fylkeskommunen skal så langt det er mulig sørge for at de som har strøket til fag- eller svenneprøven får mer opplæring i samme lærefag. Elevene skal kunne melde seg til mer opplæring i fag som ikke er bestått (utenom ordinære søknadsfrister). Det er fylkeskommunen som fastsetter fristen, men fristen kan ikke være tidligere enn minst én uke etter siste mulige sensur i faget.
Elever beholder retten til ny, utsatt eller særskilt eksamen dersom de stryker i standpunkt eller til eksamen, eller er syke på eksamen. Dersom de står på eksamen, faller retten til meropplæring i faget bort.
Du kan lese mer om ny opplæringsforskrift på Udir sine hjemmesider.
Debattinnlegg Geir Røsvoll Leder i Utdanningsforbundet Jon Oddvar Holthe Leder i Skolenes landsforbund Helle Christin Nyhuus Leder i Norsk lektorlag Martine Løkken Svendsen Leder Elevorganisasjonen Mona Søbyskogen Leder i Skolelederforbundet Fredag la en regjeringsoppnevnt kommisjon fram et forslag om å skrote normen som regulerer hvor mange lærere det må være i skolen. Dette vil gjøre […]
Hva gjør du når en elev eller foresatt ber om fritak fra en aktivitet? Hvordan veier du rettigheter, opplæringslov, verdigrunnlag og det som er praktisk mulig i skolehverdagen? Og hvor går grensen mellom det du kan gi fritak fra, og det som står i læreplanen?
Skoler og barnehager står i en krevende situasjon. Økonomien er presset, tilgangen på kompetanse varierer, og oppgavene blir stadig mer sammensatte. Forslag som kommunekommisjonen i dag legger frem vil ramme barn. For barn og unge betyr dette at kvaliteten på tilbudet i større grad kan bli avhengig av hvor de bor. Barnehager og skoler er sentrale fellesskap i barns og unges hverdag. Her legges grunnlaget for læring, tilhørighet og mestring.