Sammen med Alf Aschim reflekterer hun om blant annet sammenslåinger og ulike skolekulturer, lærdom fra koronaskolen og den røde tråden i organisasjonsutviklingen.
Måned: januar 2023
– Vi opplever en ressurstørke rundt våre ledere
Etter Elevundersøkelsen ble lagt frem tidligere denne måneden, har vi fått en rekke henvendelser fra våre medlemmer.
Mange reagerer på plattformen og på at UDIR ikke lenger gir skoleeiere og ledere tidlig tilgang til undersøkelsen, slik vi har hatt tidligere. Jeg har bedt om et møte med UDIR for å drøfte dette.
De øvrige henvendelsene dreier seg om hvordan resultatet av undersøkelsen ble presentert og kommentert.
Akkurat som kunnskapsministeren, er vi opptatt av å skape et godt skole- og læringsmiljø for våre barn og unge. Men pekefingeren fungerer dårlig som redskap når vi anstrenger oss for å skape gode miljøer. Vi opplever en ressurstørke rundt våre ledere – ressursene vi har til rådighet står ikke i samsvar med oppgavene som må løses for å innfri rettigheter og forventinger.
Etter fremleggelsen var det mange norske skoleledere som satt igjen med følelsen av ikke å ha kunnskapsministeren på sin side. Tonje Brennas klare oppfordring om å gå inn i tallene og gå til statsforvalter skaper verken god dialog eller tillit.
Skolens ledelse og ansatte kan ikke snu denne utviklingen alene. Oppdraget er stadig voksende, mens laget rundt eleven ikke bygges robust nok til å kunne utføre det.
Vi trenger utvidede rammer for å ivareta mandatet og snu utviklingen. Ledelsen og personalet i skolen har aldri jobbet så mye, så kontinuerlig og så tverrfaglig med denne problematikken som nå. Vi har heller aldri hatt et så grundig verdidokument som overordnet del er.
Nå ser vi ettervirkningene av pandemien, der endret gruppetilhørighet for barn og elever var gjennomgående. Det medførte redusert sosial læring og trening, noe som igjen påvirket ferdigheter og robusthet. Lærerstreiken styrket heller ikke dette.
De ulike årskullene vil ha med seg dette i lang tid fremover. Vi er bekymret for at ansvaret nok en gang vil bli lagt på skolen, istedenfor å ta på alvor at skolen ikke kan ta ansvar for elevers fritid, med skjermtid, sosiale medier, realityprogrammer og annet som påvirker den enkelte.
Man sier at det skal en landsby til for å oppdra et barn. Politikere, foresatte og støtteapparatet – vi må alle ta vår del av ansvaret. Ingen kan gjøre det alene.
I lys av denne problemstillingen har Skolelederforbundet avtalt et møte med Kunnskapsministeren i starten av februar. Der vil vi dele og drøfte våre bekymringer. Vi trenger innsikt i hva våre ledere faktisk gjør og bygge tillitsbasen vi trenger for å løse dette viktige oppdraget.
– Stig Johannessen, forbundsleder
Nye ansatte i sekretariatet
Organisasjonskonsulent Line Westerskov Wold har takket ja til en stilling i et annet fagforbund. Hun erstattes av kompetente Elisabeth Sørlie. Elisabeth kommer fra foreningslivet, nå sist fra foreningen Voksne for barn. Fra mars kommer Elisabeth til å jobbe med medlemsservice og medlemsregisteret. Hun vil derfor være kontaktpunkt for mange medlemmer og tillitsvalgte.
Også kommunikasjon- og markedsansvarlig Modolf Moen har søkt nye utfordringer utenfor forbundet. Lena Jensen er ansatt som ny kommunikasjonsansvarlig. Lena har bakgrunn fra politikken og har blant annet sittet på Stortinget i to perioder. Lena tiltrer i mars, og fordi hun har med seg sin erfaring og sitt kontaktnett, vil det bli en endring av arbeidsoppgaver i kommunikasjonsteamet.
Spesialrådgiver Roar Vea har gått av med pensjon for å konsentrere seg om ski, sykkel og det gode liv. Til hans stilling har vi fått den svært kompetente Knut Arve Skaalvik. Knut Arve har 22 års erfaring fra skolen – de siste 10 som leder for yrkesfaglig studieprogram ved Hønefoss vgs. Han har dessuten hatt verv som TV/HTV i Skolelederforbundet Viken fylkeskommune, vært styremedlem i Viken fylkesfag og forhandlet lønn på vegne av Skolelederforbundets medlemmer.
Vi ønsker alle nyansatte velkommen og ser fram til godt samarbeid!
Høyre la frem forslag til ungdomsskolereform

Ledelse og profesjonelt skoleeierskap har fått stor plass i dokumentet, og vi finner flere punkter vi kan støtte her:
- Styrking av laget rundt eleven, rådgivertjenesten og karriereveiledningen
- Bedre overganger mellom skoleslagene
- Mer tilpasset og variert undervisning
- Større handlingsrom for lokale prioriteringer
De fleste av disse tiltakene kan ivaretas ved å gi kommuner og skoler tid og ressurser til å jobbe grundig med fagfornyelsen og de nye læreplanene. Bedre tilpasninger og mer variasjon forutsetter bedre bemanning og mer gunstige gruppestørrelser.
Vi heier frem en god debatt om en solid grunnopplæring og ser frem til en god og konstruktiv politisk debatt om veien videre. Vi vil delta aktivt i arbeidet mot Regjeringens ungdomsskolemelding gjennom vårt nyopprettede ledernettverk for ungdomsskolemelding.
Podkast: Å skape en vi-skole
Hvordan jobbet de med å smelte sammen de to ulike skolekulturene? Hvilke prosesser var de gjennom? Og lyktes de med å skape det store vi-et?
Hans Gøran Bjørk er avdelingsleder på skolen. Han forteller om arbeidet med å bygge en god skolekultur, som involverer både ledelse, personale og elever.
Podkast: Med videre betydning
Karen Marie Løberg Furuseth er Skolelederforbundets representant i utvalget. Hun forteller mer om arbeidet og hva denne utredningen betyr for ledere i opplærings- og oppvekstsektoren.
Har du spørsmål om faktura?
I disse dager er du kanskje en av mange pensjonister i Skolelederforbundet som mottar en faktura fra oss. Fakturaen dekker både kontingenten og den obligatoriske grunnforsikringen som alle medlemmer i Skolelederforbundet skal ha.
At alle våre medlemmer skal ha en obligatorisk grunnforsikring er et landsmøtevedtak. Den kan derfor ikke velges bort av det enkelte medlem.
Den obligatoriske grunnforsikringen består av to forsikringer: Ulykkesforsikring og Dødsfallforsikring. For begge forsikringene betaler du totalt kroner 1 320 per år. Det er det samme beløpet som våre yrkesaktive medlemmer betaler, men som pensjonist betaler du hele beløpet en gang per år i januar. (Yrkesaktive betaler kroner 110 hver måned).
Dødsfallforsikringen gjelder til og med det året du fyller 70 år. Fra og med du fyller 71 år har du kun ulykkesforsikring via oss. Derfor reduseres årsprisen på den obligatoriske grunnforsikringen når du fyller 71 år. Årsprisen er kroner 747 fra du fyller 71 år og til du fyller 76 år.
Ulykkesforsikringen gjelder til og med det året du er 75 år. Når du har fylt 76 år har du ingen forsikringer i Skolelederforbundet.
Du betaler også medlemskontingent i Skolelederforbundet frem til du fyller 76 år. Den er på kroner 550 per år og kommer på samme faktura.
Du får ingen faktura fra oss etter at du har fylt 76 år, men du er fortsatt medlem og kan nyte godt av våre medlemsfordeler.
Her kan du lese mer om forsikringsvilkårene ved å klikke på lenkene til dødsfallforsikringen og ulykkesforsikringen i Gjensidige. Her finner du mer informasjon om forsikringer og om våre andre medlemsfordeler.
Hvis du har spørsmål om faktura, forsikringer eller kontingent, kan du kontakte administrasjonsansvarlig Heidi Ellingsen. Hun har epost: he@skolelederforbundet.no og telefon: 466 29 944
Podkast: Bærekraftig barnehage
Med hjelp av lokale kunstnere utforsker barna såkalte udefinerbare materialer på en kreativ og nysgjerrig måte. Underveis lærer de om materialene, hvor de kommer fra og hvordan de kan brukes.
I denne episoden deler Yvonne Standal og Gyrd Lidsheim av sine erfaringer med Resola.
Skole 4.0 – fire råd for digital kompetanseutvikling
Å rapportere tall i grunnskolens informasjonssystem (GSI) er kanskje ikke den oppgaven du som skoleleder synes er mest interessant. Men, trolig har du i høst, som i fjor, lagt merke til en ny opplysning du nå er bedt om å rapportere. Hvor mange digitale enheter har skolen og hva slags type? Bruker elevene nettbrett, Chromebook eller en bærbar PC? Med andre ord, er dere en Apple, Google eller Microsoft-skole? Spørsmål om å arbeide på ulike plattformer skal vi komme til.
For oss forskere er jobben du og kollegaene dine har gjort med GSI gull verdt. Det siste året har vi fått en unik innsikt i grunnskolens digitale grunnmur. I følge Utdanningsspeilet 2022, som bygger på GSI, var en-til-en dekningen på 98 prosent i ungdomsskolen, 90 prosent på 5. – 7. trinn og om lag 80 prosent på 1. – 4. trinn høsten 2021. iPad er mest brukt på 1. til 4. trinn, mens PC er mest brukt på ungdomsskolen. Google – kommuner som velger Chromebook har ofte det på alle trinn.
Det er lenge side skoleledere har blitt spurt om digitalisering i GSI. Og da de ble samlet inn sist, i 2012, ga de endelige prosenttallene på dekningen lite mening. Nesten ingen skoler hadde gitt en digital enhet til hver elev. Fra og med 2013 til og med 2020 ble det ikke samlet inn noen tall som kunne gi en nasjonal oversikt over digital utvikling av en-til-en klasserommet. Samtidig er det grunn til å tro at var i disse årene de fleste skoler fikk en-til-en dekning. Så, hva vet vi egentlig om utviklingen i disse årene? Om du har vært med i ti år, hva er din skoles digitale utvikling? Hvilken plan har din skole for å bygge læreres og elevers digitale kompetanse?
Digitaliseringen i fire faser?
Vi må første se oss litt tilbake. Jeg tror vi kan dele digitaliseringen i fire faser. I arbeidslivet er ofte begrepet Industri 4.0 brukt i vår digitale tidsalder der vi står midt oppe i den fjerde industrielle revolusjon.[i] Kan grunnskolens digitalisering deles inn i fire faser? Og hvorfor er vi nå i den fjerde? La oss se nærmere på siste drøye 20 årene.
Digital skole 1.0 kan regnes fra 1999/2000 til Kunnskapsløftet blir innført i 2006 og Skole 2.0 fra Kunnskapsløftet til 2013. Men det er i årene 2014 til 2020 at digitaliseringen av grunnskolen skaper grunnlag for revolusjonerende endring. Før vi kommer til fire råd for Skole 4.0, vil jeg gjerne vise deg hvorfor jeg har gjort denne inndelingen.
Skole 1.0: Optimistisk utprøving
For å forstå digitaliseringen i skolen må vi ha noe innsikt. Ikke bare tilfeldig på en skole, eller en kommune, men helst ha representative undersøkelser på nasjonalt nivå. I årene fra 2000 til 2005 starter arbeidet med slike undersøkelser i Norge. Den første såkalte Monitor undersøkelsen der både elever (n=4362), lærere (n=984), rektorer (n=244) og foreldre (n=480) blir spurt, gjennomføres for 20 år siden (2003). I ti år var det god respons på disse undersøkelsene som ble gjennomført hvert annet år (2003, 2005, 2007, 2009, 2011 og 2013).
I tillegg ble det gjennomført en rekke delprosjekter samlet i prosjektet PILOT (Prosjekt, Innovasjon i Læring, Organisasjon og Teknologi). Disse hadde en prislapp på nærmere 60 millioner (1999-kroner). 120 grunnskoler og en rekke videregående skoler deltok i en satsing, og mange skoler fikk tildelt IKT-utstyr og relativt vide rammer for å utvikle pedagogiske og organisatoriske muligheter. Slik skulle utviklingen skapes nedenfra, i en slags «bottom-up» utvikling. Konklusjonen i prosjektet virker kanskje selvfølgelig for en skoleleder i dag: «Skoler som arbeider systematisk med organisatoriske rammer, fleksible metoder og fokus på læring, lykkes best med pedagogisk bruk av IKT» (Erstad, 2004)[ii]. Og i anbefalingene fra rapporten ble det påpekt et behov for «å satse mer tydelig på skoleledere i utviklingen av IKT i skolen» (Erstad, 2004). I Skole 1.0 fikk vi et bredt kunnskapsgrunnlag, men kanskje var det i for stor grad preget av en optimistisk og bred utprøving i en skole der svært få elever i det hele tatt brukte noe tid foran skjermen dersom de ikke var med i et forskningsprosjekt. Hva skjedde så?
Skole 2.0: Økte skiller og begrepsforvirring
Fra om lag 2006 til 2013 skjer det to viktige endringer. Alle elever i videregående skole får gjennom ulike ordninger i fylkeskommunene sin egen digitale enhet, og de omtalte Monitor-undersøkelsene fra 2007, 2009 og 2011 viser at tiden foran skjermen øker betraktelig i videregående skole sammenlignet med barne- og ungdomsskole. Færre elever oppgir at de aldri bruker datamaskiner i grunnskolen. Samtidig sier kun en av fem elever på 7. og 9. trinn (4. trinn ble ikke spurt før i 2019) at de bruker datamaskin mer enn fire timer pr uke.
Selv om det er lite bruk, blir det digitale inkludert i utdanningspolitikken i det «å bruke digitale verktøy» blir innført som en del av Kunnskapsløftet (2006). Denne inkluderingen virker først ganske forvirrende. Det viser evalueringen av LK06 og senere artikler.[iii] Også i spørreundersøkelser blir det påpekt at digitale ferdigheter er uklart definert og at innføringen av digital kompetanse går for sakte.[iv] Først i 2012 kommer det et rammeverk for de grunnleggende ferdighetene, der digitale ferdigheter blir definert i fire temaområder med tilhørende nivåer.
Skole 3.0: Stor lokal utvikling, liten nasjonal oversikt
I neste fase skjer det mye lokalt, med overraskende lite nasjonal oversikt. Fra og med skoleåret 2014/15 piloterer en rekke kommuner ordninger med en digital enhet til hver elev. Det er kommunene, skoleeier sammen med sine skoleledere og egne grupper med digitale fyrtårn/veiledere/pedagoger som holder i rattet. Og det er i denne perioden, fra 2014 til 2020 at de fleste elever i grunnskolen får sin egen digitale enhet.
Denne lokale implementeringen av en-til-en blir i svært liten grad fanget opp nasjonalt. Verken skoleeier eller skoleleder blir bedt om oversikter fra og med 2013 til og med 2020. I samme periode skifter de store Monitor-undersøkelsene tempo. Etter å ha kommet annethvert år fra 2003 til og med 2013, kommer det kun én liten rapport på seks år. Monitor 2016 gjennomføres kun på barneskolen (1520 elever på 7. trinn). I tillegg deltar 135 lærere og 106 skoleledere. I 2018 blir Senter for IKT i utdanningen fusjonert med Utdanningsdirektoratet.[v] Og året etter gjennomfører SINTEF Digital undersøkelsen Monitor 2019. Undersøkelsen får, som i 2011 sist, godt med respondenter som fordeler seg mellom 3500 elevsvar, 155 svar fra skoleledere og 338 lærersvar. Men, etter at den deskriptive rapporten blir levert høsten 2019 blir det ikke gjort noen videre analyser av materiale. Kort tid etter blir alt annerledes.
Ekspressdigitalisering med lukkede skoler
Hvordan var en-til-en dekningen i grunnskolen da skolene stengte dørene i midten av mars 2020. Trolig var den ganske varierende. På de høyere trinnene på barneskolen og i ungdomsskolen har en stor majoritet av elevene egen digital enhet. 16. mars 2020 hadde Feide over 1, 75 millioner innlogginger på en dag! Samtidig opplever mange foreldre at læreren har lite kontakt med elever, særlig på de laveste trinnene på barneskolen. Men, trolig opplever lærere å øke sin digitale kompetanse gjennom disse to årene mer enn de har gjort gjennom hele sin karriere så langt. Så hvor er vi ved inngangen til fase fire i digitaliseringen av norsk skole?
GrunnDig-prosjektet – et grunnlag for Skole 4.0
Prosjektet Digitalisering i grunnopplæringen, GrunnDig, er et oppdrag som Kunnskapssenteret for Utdanning ved Uniersitetet i Stavanger har gjort for Utdanningsdirektoratet i 2022. Rett før jul kommer rapporten som både analyserer digitaliseringen slik den fremstår i utdanningspolitikken og i tillegg går gjennom internasjonal forskning om digitaliseringens konsekvenser for undervisning og læring. I prosjektet er det også utviklet en ny spørreundersøkelse der over 2400 lærere deltok, trolig det høyeste antall lærere noensinne i en undersøkelse som kun handler om digitalisering. Også skoleledere deltar.
I hovedsak viser svarene fra lærerne at de opplever at de har middels til høy digital kompetanse, og de er også positive til digitaliseringen i skolen. Samtidig viser undersøkelsen at de er delte i synet på kvaliteten av det lokale utviklingsarbeidet om digitalisering. De ønsker seg gode støttestrukturer for å kunne utvikle seg som lærere i en digital skole, og det er også skolelederne som har svart enige i.
Fire råd og temaer for Skole 4.0
Med en tilknytning til Kunnskapssenteret i Stavanger har jeg det siste året vært så heldig at jeg har fått deltatt i GrunnDig-prosjektet. Samtidig har jeg som faglig leder i FIKS arbeidet med en rekke kommuner om nettopp digitalisering de siste fire årene. Med stor respekt for alt det gode utviklingsarbeidet som utføres på store og små skoler i hele landet, våger jeg med frampå med fire problemstillinger som jeg tror vil prege digital Skole 4.0:
1.
Lag gode systemer for den lokale digitale kompetansen som finnes i kommunen og på skolen. Dette må diskuteres der dere ledere samles, og det bør gjerne settes av god tid. Hvor mange digitale veiledere/pedagoger har dere? Hvordan kan disse organiseres? Finnes det andre dyktige lærere som kan drive dette utviklingsarbeidet på tvers av skoler? Mine erfaringer med 35 gode digitalpedagoger i Larvik kommune viste at disse i løpet av et år fint kunne lage workshoper for 19 skoler og 500 lærere, godt beskrevet i Larvikmodellen.[vi]
2.
På egen skole, undersøk om lærerne bruker skolens plattform på samme måte. Har dere sentralt satt opp Teams og OneNote, eller lignende systemer, eller har lærerne sin egen private praksis? I hvor stor grad har dere etablerte lik praksis slik at elevene opplever at organiseringen er lik på tvers av fag og trinn?
3.
La lærere diskutere vurdering og digitalisering. Sett av tid til å diskutere hvordan digitaliseringen endrer det å vise kompetanse i fag. Se på hvordan arbeid med elevens digitale kompetanse og det nye kompetansebegrepet er to sider av samme sak. Still dette spørsmålet til profesjonsfellesskapet: Hvordan mener du at elevene i dine fag best mulig kan vise sin kompetanse ved hjelp av den programvaren de har på sine digitale enheter? (Dette punktet lover jeg å komme tilbake til i mitt neste bidrag høsten 2023).
4.
Og sist, men ikke minst. Hvordan håndterer du lærernes ulike tilnærming og bruk av teknologi i undervisningen. Mange lærere og skoleledere har spurt meg om hva som er best. Papir eller skjerm, trykte eller digitale læremidler? I møte med ulike fag og lærere er det viktig å skape en variasjon i både papirbaserte og digitale læremidler. Her finnes ingen fasit. Hvordan samtaler dere skoleledere om trykte og digitale læremidler i skolen? Hvilket handlingsrom har du som skoleleder for å la lærere ha større medbestemmelse i valg av læremidler? Og hvor stor grad av frihet kan lærere gi elevene i å velge digitale ressurser, arbeidsformer, vurderingsformer og ikke minst hvordan de ønsker å uttrykke seg?[vii]
Sluttrapporten fra GrunnDig inneholder ikke fullstendige svar på disse fire områdene, men viser både fram hva vi nå vet fra internasjonal forskning og ikke minst hva lærere og skoleledere synes om digitaliseringens fjerde fase. Både på Utdanningsdirektoratet sine nettsider, Kunnskapssenterets nettsider og FIKS sine nettsider vil du finne mer om prosjektet nøyaktig på samme tid som du får dette bladet i hånda.
God lesning – og lykke til med skoleutvikling i den digitale revolusjonen!
(Artikkelen er tidligere publisert i Skolelederen nr. 8/2022).
Fotnoter:
[i] Begrepet The Fourth Economic Revolution ble lansert på verden økonomiske forum i Davos tidlig i 2016 av Klaus Schwab som senere har gitt ut en bok med samme tittel.
[ii] Det var Ola Erstad ved UiO som hadde ansvar for sluttrapporten som bygde på en rekke delprosjekter. Referanse: Erstad, O. (2004). Piloter for skoleutvikling. Rapport fra forskningen i PILOT 2000-2003. ITU. UiO.
[iii] Evalueringen av Kunnskapsløftet har et eget kapittel om grunnleggende ferdigheter for den som er interessert: Ottesen, E. (2013). Grunnleggende ferdigheter og individuell vurdering-mellom regulering og profesjonsmakt. In B. Karseth, J. Møller, & P. Aasen (Red.), Reformtakter-om fornyelse og stabilitet i grunnopplæringen (s. 119-132). Universitetsforlaget. I tillegg ble det laget en artikkel i forbindelse med forskningsprosjektet Ark&App noen år senere, som påpekte noe av den samme begrepsforvirringen: Rødnes, K. A., & Gilje, Ø. (2018). Ti år med grunnleggende ferdigheter – hva vet vi og hvor går vi? Norsk pedagogisk tidsskrift, 102(3), 201-213.
[iv] Dette står både i beskrevet i ICILS 2013 Læring av IKT og i Monitor 2013. Se: Hatlevik, O. E., & Throndsen, I. (Eds.). (2015). Læring av IKT – Elevenes digitale ferdigheter og bruk av IKT i ICILS 2013. Universitetsforlaget.
[v] Utdanningsdirektoratet skiftet samtidig navn og heter fra 1. januar 2018: Utdanningsdirektoratet – Direktoratet for barnehage, grunnopplæring og IKT.
[vi] Larvikmodellen finner du enklest ved å google selve ordet. Den er også beskrevet på side 165 i Med videre betydning (2022:13), en NOU som ble levert i slutten av september.
[vii] Du kan lese mer om Frihetsgrader i det siste kapittelet av boka Læringsidentitet – Elevmedvirkning i den digitale skolen gitt ut på Universitetsforlaget i 2022.
Velkommen til en helt ny og litt annerledes skole
Anita Ingebrigtsen Fredriksen har hatt travle dager siden hun begynte som rektor ved Søgne videregående skole for drøyt to år siden. Hun har hatt ett bein i rektorrollen for den «gamle» skolen og ett bein i rollen som prosjektleder for den nye skolen som snart står ferdig i Tangvall sentrum i bydelen Søgne i Kristiansand kommune.
– Jeg har ofte følt at jeg har stått litt i spagat mellom den nye og gamle skolen, sier hun med et smil, samtidig som hun deler ut hjelmer og vernesko for en omvisning i det som foreløpig ser ut som en byggeplass.
Vi er på besøk i oktober og om drøye to måneder, den 1. desember 2022, skal elektrikere, snekkere, rørleggere, anleggsmaskiner og provisoriske gulvbelegg, være byttet ut med alt som trengs på en moderne skole. Anita peker og forklarer om verksteder, veksthus og kunst på veggene og det skal ikke mye fantasi til for å innse at skolen blir både fin og funksjonell.
– Jeg gleder meg veldig til åpningen. Det er en fremtidsrettet skole som gir oss muligheten til å ta i bruk moderne teknologi, skape en god sosial arena for elevene og gi god læring. Nå må vi bare utnytte det mulighetsrommet som dette gir og det ser jeg frem til å ta fatt på sammen med medarbeiderne mine, sier hun.

Samlokalisert med ungdoms- og kulturskolen
I det nye skolebygget har man valgt å samlokalisere Søgne videregående skole, Tangvall ungdomsskole, kulturskolen, fritidsetaten og idrettsetaten. Skolebygget er delt i tre sammenhengende deler; videregående skole, ungdomsskole og idrettsbygg. Det blir fysisk sambruk på fem områder: kantine, studieverksted/bibliotek, idrettshall, amfiet og auditoriet.
Men elevene på ungdomstrinnet og videregående blir mest mulig holdt fysisk adskilt i det daglige. De holder til i ulike deler av bygget, har egne uteområder og bruker kantinen på forskjellige tidsrom. Dette er gjort av hensyn til de yngre elevene. Men det er også andre grunner til at skolene er adskilt. Det juridiske regelverk, organisasjonsstruktur og GDPR hensyn gjør at de får mindre stordriftsfordeler og samarbeid enn det som kanskje var ønskelig fra starten av.
– Jeg og rektoren ved ungdomsskolen har snakket mye sammen om hvordan vi kan samhandle, men det er mange hensyn å ta og det er utfordrende. Vi har ikke IT-systemer som snakker sammen, vi har hver vår kopimaskin, adskilte kontorer og personalrom og hver vår administrasjon, og hvis det oppstår en sak, må vi være tydelige på hvem sin elev det er. Vi har heller ikke stordriftsfordeler når det gjelder bemanning og liknende. Men vi skal ha noen treffpunkter i løpet av året både sosialt og faglig. Og elevene på ungdomsskolen er jo kanskje våre fremtidige elever på videregående.
-Vi er også opptatt av hvordan vi kan samskape og dra nytte av det vi tross alt kan samarbeide om. For eksempel har vi store praksisarealer tilknyttet «gamle» Søgne videregående skole, som kanskje også kan være til nytte for ungdomsskolen.

Den nye skolen kommer i tillegg, ikke istedenfor
«Gamle» Søgne vgs ligger idyllisk til litt utenfor Tangvall sentrum, fem minutter med bil fra den nye. Opprinnelig var det en prestegård, hvor blant annet faren til Bjørnstjerne Bjørnson var prest, men nå har gården vært skole i 127 år. Det er hele tiden naturbruk som har vært kjerneområdet, men på den nye skolen blir det fem nye programfag i tillegg til naturbruk og hverdagslivstrening. De nye programfagene er Helse- og oppvekst, Idrettsfag, Studiespesialiserende, Bygg og anleggsteknikk og Teknologi og industrifag. Elevtallet skal gradvis økes fra dagens 100 til 600 i 2024 og antall ansatte øker fra 60 til 120.
Hvordan har de ansatte reagert på den store omstillingen som skal skje?
– Søgne videregående er en skole som har blitt mindre og mindre, og det har vært en viss frykt for at skolen skulle legges ned. Folk har derfor vært glade for at det ble besluttet å bygge ny skole og at skolen skulle satses på. Samtidig har de nok vært litt redd for at naturbruk og praksisarealet skal bli nedskalert. Men det har ikke skjedd, det er tvert om. Praksisarealet har nå blitt renovert for nærmere 50 millioner kroner.
Med praksisarealet menes gårdsbruket på til sammen 3000 dekar. 2 500 dekar er skog og gården har staller, drivhus, verksteder og andre driftsbygg. Elevene dyrker også økologiske grønnsaker, frukt og planter, og skolen har hester, melkekyr, sauer og andre dyr som hører til på en gård. Miljøet er trygt og velfungerende både for elever og ansatte, og skolen har oppnådd gode elevresultater de siste årene. Så da er det vel naturlig at man kjenner på en utrygghet når man skal inn i en nystartet organisasjon som både er større og annerledes.
– Ja, vi har erfart hvor viktig det er med god informasjonsflyt, at vi skaper forutsigbarhet og at vi trygger dem på at den kulturen som vi har, den skal vi bevare. Vi skal ta med oss det beste videre, selv om vi ikke skal ha med oss alt.

En helt nye ledergruppe
Ledergruppen ved Søgne vgs har bestått av Anita og en avdelingsleder. Ved den nye skolen blir det behov for en mye større ledergruppe og den var allerede på plass i midten av august, ett år før den offisielle åpningen. Ledergruppen er utvidet fra to til sju medlemmer og bortsett fra rektoren og en avdelingsleder er alle avdelingslederne nye ved skolen. At den nye ledergruppen får god tid til få «satt» seg og blir samkjørte før skolen starter, er ifølge rektoren noe av det aller viktigste de har gjort riktig i forbindelse med oppstartsprosessen. En velfungerende og er avgjørende for å lykkes, påpeker hun.
– Ja, dette har vært et kjempeviktig grep. Vi må ha tid til å etablere oss som en samkjørt og effektiv ledergruppe. Det er mye som skal på plass før vi kan fylle opp skolen med elever og ansatte, sier hun.
-Det er krevende å lede et så unikt utviklingsprosjekt, samtidig som jeg skal ha nærvær og oppfølging av den skolen vi allerede har. Jeg har ikke turt å telle timer, men det har gått med veldig mange kvelder og helger. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å stå i det frem til åpning, hvis vi ikke hadde fått på plass ledergruppen nå.

Lederutviklingsprogram
I løpet av høsten og våren gjennomgår ledergruppen et lederutviklingsprogram, som ledes av to HR-rådgivere i fylkesadministrasjonen. Opplegget bygger på lederutviklingsprogrammet til Bang og Middelfart og deres bok Effektive ledergrupper.
– Vi skal tenke nytt og se hvordan vi kan få ut mest mulig merverdi av denne ledergruppen. Og vi skal bli samkjørte og få den psykologiske tryggheten på plass. Organisasjonen skal oppleve at vi har en stemme utad, selv om vi er en ny ledergruppe.
-Jeg har vært bevisst på å ansette ledere som har litt andre egenskaper enn meg. Vi har også ansatt en administrasjonsleder som har ansvaret for drift og merkantile oppgaver sammen med sin avdeling. Det gjør at avdelingslederne i større grad skal kunne fokusere på å arbeide med strategi og pedagogisk utvikling.
De har også hatt en heldagssamling der alle lederne i fylkesadministrasjonen deltok.
– Vi samlet alle lederne for å tenke klokt sammen: Hva skal til for at Søgne videregående skole skal få suksess? Det er veldig motiverende å kjenne at alle heier oss fram. Fylkesadministrasjonen er stor, så det var nyttig å få en oversikt over hva de kan hjelpe oss med.
Lærer av andre
Det er ikke mange andre skoler i Norge som er samlokalisert slik som Søgne vgs og Tangvall ungdomsskole, kulturskolen, fritidsetaten og idrettsetaten, men de finnes. Akset kultur- og skolesamfunn i Nord-Trøndelag er en samlokalisering som består av seks pedagogiske og kulturelle virksomheter, og de har samlokaliserte hele det 13-årige skoleløpet. Et annet eksempel er Gauldalen i Sør-Trøndelag, hvor Støren Ungdomsskole, Gauldal Videregående skole og kultursenteret er samlokalisert. Anita Ingebrigtsen Fredriksen har besøkt både disse skolene og andre for å lære av dem.
– Vi har brukt mye tid på å lære av andres erfaringer og besøkt mange skoler for å se hva de har gjort riktig. Vi har også sett utenfor skolesektoren. Vi har blant annet besøkt GE healthcare og Under restaurant i Lindesnes.
Hva er det viktigste du har fått ut av det?
– GE healthcare er veldig bevisst på betydningen av å få de ansatte til å skinne. De skal føle seg verdifulle i den jobben de gjør. Og betydningen av at vi som ledergruppe har en felles jobb å gjøre for hele skolen, ikke bare for våre egne avdelinger. Da vi besøkte skolene i Inderøy og Gauldalen ble det klart for oss at vi ikke ville oppnå stordriftsfordeler i den grad vi hadde håpet på, men at vi heller må fokusere på hvilke andre styrker en slik samlokalisering kan gi oss.
Aktiv markedsføring for å få flere elever

Når elevtallet skal økes fra 100 til 400 og deretter til 600 er det viktig at potensielle elever kjenner til skolen og søker seg dit. Anita har drevet oppsøkende markedsføring mot flere relevante miljøer.
– Vi startet med å invitere oss selv ut til en rekke foreldremøter og vi har besøkt elevene på 10. trinn på de skolene som er vårt nedslagsfelt. I tillegg deltok vi på en samling for alle karriereveilederne i Kristiansand kommune, og de er invitert til befaring hos oss i november. Dette har ført til at det blir obligatorisk for alle elevene på 8, 9. og 10. trinn å besøke oss når vi skal ha åpen skoleuke i januar.
– Vi skal også invitere inn nabolaget, slik at de får et innblikk i hva det nye skolesenteret kan bidra med i lokalsamfunnet.
Det er forventning om at vi skal bidra til å bedre levekårene og skape et godt aktivitetstilbud for lokalsamfunnet, både for unge og eldre, og også for de som ikke driver med idrett. Skolen skal være åpen til klokken elleve på kvelden og ligger midt i sentrum. Det å være noe mere enn bare oss selv, det synes jeg er kjempespennende.