Ledere innenfor skole- og oppvekstsektoren i Norden og i Europa har gått sammen og utformet forventninger til at satsning på den viktigste lederen i barn og unges oppvekst i Europa blir styrket. Skolelederforbundet har sendt de nordiske og europeiske skoleledernes opprop til kunnskapsminister Brenna, utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim og til Stortinget der vi ber om et forsterket nordisk og et europeisk samarbeid for å styrke rammene rundt ledere innenfor skole- og oppvekstsektoren. Det er nødvendig å få et forsterket fokus på de utfordringene ledere i barnehage og skole står i både nasjonalt og internasjonalt. Samarbeid og fokus på gode rammer for ledere må styrkes for å sikre at alle barn og unge får en trygg og god oppvekst.
Skole- og barnehage ledere i Norden og Europa har felles utfordringer, vi ser at flere velger bort å bli rektorer eller at de slutter. En stadig økende arbeidsmengde og krevende arbeidsvilkår må tas tak i. Søknad til rektor og barnehageleder stillinger er mange plasser liten, og vi har lenge varslet at vi er på vei mot en rektorkrise. Trenden er lik i hele Europa og den må snus. Da må våre politikere handle nasjonalt, men også og styrke samarbeidet internasjonalt på barnehage- og skoleledelse. Vi trenger et felles internasjonalt samarbeid for å unngå at vi vil stå uten gode ledere i barnehage og skole, sier forbundsleder i Skolelederforbundet Stig Johannessen.
Fakta:
Skolelederforbundets søsterorganisasjoner i norden har samskrevet et opprop og den Europeiske skoleleder organisasjonen ESHA (European School Heads Association har også vedtatt et likelydende oppropopprop. Oppropet har fem hovedområder;
Utvikle strategier som muliggjør bærekraftig ledelse innen områder som trivsel, råd, støtte, stress og helsespørsmål for skoleledere, for å forhindre utbrenthet og bidra til at rollen som skoleleder skal være attraktiv og søke og å stå i over tid.
Vi ønsker at politikere skal engasjere seg aktivt og konstruktivt med skoleledere i utformingen av utdanningspolitikken.
Vi ønsker å sikre at skolelederne har muligheter til systematisk å utvikle sin kompetanse og kunnskap gjennom nasjonale og internasjonale skolelederprogrammer med fokus på lederegenskaper.
Vi søker støtte for å bygge bærekraftige nettverk for skoleledere, spesifikt.
Vi ønsker at nasjonale myndigheter skal engasjere seg på tydeligere måte for å møte utfordringene for å rekruttere og beholde skoleledere og lærere. En stadig økende arbeidsmengde og krevende arbeidsvilkår er viktige områder og ta tak i. Vi mener det er avgjørende å skape muligheter for faglig samarbeid på tvers av Europa spesielt for skoleledere, deling av ressurser og forskning for å støtte kompetansen til skoleledere.
– Før opplevde jeg til stadighet at lærerne mente at elevene skulle «fikses» utenfor klasserommet. Det kunne resultere i at elever ble sendt til et psykologkontor langt unna skolen, forteller Marianne Egeberg Kolobekken som er rektor for Fjellhamar skole i Lørenskog.
– Jeg syntes ikke at det var den beste måten å løse det på og heldigvis møtte jeg en psykolog som mente det samme, forteller hun da vi møter henne på Skolelederforbundets konferanse i april.
Sammen med seniorforsker Frode Restad ved AFI/OsloMet og Linda Marlen Hægland som er inspektør ved Kjenn ungdomsskole, har hun fortalt om hvordan de to skolene i Lørenskog kommune, i nært samarbeid med kommunens forebyggende psykiske helsetjeneste (FPH), har jobbet for å styrke skolen som en helsefremmende og forebyggende arena.
I det som nå heter GROM-prosjektet (Gode relasjoner og miljø i skolen), har psykologer jobbet tett med skolens lærere og ledere for å videreutvikle relasjonskompetansen til personalet. Målet har vært å fremme et trygt psykososialt læringsmiljø for elevene.
Forskerne fra OsloMet har fulgt skolene tett siden 2021, men det hele startet flere år tilbake i tid, da Kolobekken var rektor ved Kurland skole. Derfor har vi invitert oss selv til et besøk på Nye Fjellhamar skole, hvor hun er rektor i dag, for å lære mer om hvordan og hvorfor hun har jobbet så mye med relasjonskompetanse på skolene hun har vært rektor for.
Fra relasjonsprosjekt til GROM
Det hele startet en ettermiddag i 2016. Marianne Egeberg Kolobekken var invitert til et foredrag med psykologer fra Forebyggende psykisk helsetjeneste (FPH), som er et gratis lavterskeltilbud i Lørenskog. Det var ofte hos FPH elevene havnet når de måtte «fikses» og psykologene ved FPH mente at dette ikke var en optimal løsning. De ville heller komme inn i skolen og jobbe forebyggende, før problemene vokste seg store. Det skapte umiddelbart gjenklang hos Kolobekken, som valgte å bli igjen etter at foredraget var slutt.
– Vi snakket om at psykologene møtte de samme elevene på sitt kontor, som vi måtte jobbe ekstra med på skolen, og at vi burde samarbeide i langt større grad for å løse utfordringene, forteller hun.
Og som sagt så gjort.
– Først hadde vi et pilotprosjekt på Kurland skole i 2017, som vi kalte for relasjonsprosjektet. Da jeg ble rektor for Fjellhamar i 2018, tok vi med oss prosjektet dit.
Prosjektet ble omdøpt til GROM i 2021, da forskerne kom inn i bildet. Målet med GROM er å fremme elevers trygghet og mestring i skolen. Da er det først og fremst de voksne som må utvikle sin relasjonskompetanse, ikke barna.
– Jeg vil at elevene skal kjenne tilhørighet til klasserommet. De skal oppleve at skolen er et trygt sted å være, og de skal kjenne lærerne og hverandre og vite at de voksne ser dem og vil dem vel.
Når Nye Fjellhamar skole fylles med 1 200 elever, blir det Norges største barneskole, forteller rektor Marianne Egeberg Kolobekken.
Se eleven innenfra
For å jobbe med relasjonskompetanse, var det viktig å ha en felles teoriforståelse som de kunne jobbe med. Da ble boken «Se eleven innenfra» viktig for å skape et felles teorigrunnlag. Skolen kjøpte boken til alle som jobbet med elevene. I boken er teorien om Trygghetssirkelen sentral. Trygghetssirkelen viser hvordan elevenes grunnleggende behov for tilknytning og utforskning henger sammen. Den voksne skal øve på å se seg selv utenfra, og eleven innenfra, og alltid være større, sterkere, klokere og god.
– Vi leste to og to kapitler med påfølgende forelesninger med psykologer fra FPH og så hadde vi veiledning og refleksjonsoppgaver i grupper. Da fikk vi snakket oss gjennom teorien og drøftet konkrete problemstillinger fra vår egen skolehverdag.
Ifølge Kolobekken var det ikke vanskelig å få lærerne med på laget.
– De ønsket jo også å løse utfordringene etter hvert som de oppsto i klasserommet, men de hadde ikke verktøyene for å gjøre det.
Selv om det er lenge siden prosjektet startet, har de fortsatt veiledning med psykologer fra FPH en gang i måneden, i samarbeid med skolens ledelse.
– Tanken er at vi skal overta veiledningen selv. Fra neste skoleår skal vi også ha en ressursgruppe blant lærerne som kan veilede kollegene ved behov. Vi begynner etter hvert å bli så trygge på grunnstammen at vi kan gjøre dette uten hjelp utenfra.
Møter eleven på en annen måte
Hva er det lærerne gjør annerledes enn før?
– Lærerne har blitt veldig bevisste på å bygge gode relasjoner med elevene. De møter elevene på en annen måte og forsøker å finne den egentlige årsaken til at eleven oppfører seg som han eller hun gjør. Det er helt slutt på at lærere kommer til meg og sier at «nå må du snakke med denne eleven», og det er aldri en på kø av elever utenfor mitt kontor lenger.
Kan du nevne noen eksempler på hva de gjør?
– Hvis en elev kommer for sent, vil læreren prøve å finne ut hva som er grunnen til at eleven kommer for sent, heller enn å gi en hard konsekvens. Og hvis en elev er sint, vil læreren forsøke å finne årsaken til dette og forstå hvorfor. Hva skjedde i forkant? Har ikke Ellen spist frokost? Har Petter byttet hjem fra mamma til pappa i dag? Var det noe Jonas ikke fikk være med på i friminuttet?
– Tidligere bidro vi ofte til å eskalere situasjonen. Læreren skulle ordne det der og da, og ofte med en hard konsekvens. Nå forsøker vi å forstå årsaken og vi gir heller barnet fem minutter til å koble seg på igjen.
– Det at vi har en pågående og åpen dialog om dette i personalet, bidrar til at toleransen for ulik atferd hos barna øker. Vi møter elevene på en mindre konfliktfylt måte og vi eskalerer konfliktene mye mindre enn vi gjorde tidligere.
Før kunne det være mange elever innom kontoret til rektor Marianne Egeberg Kolobekken etter storefri. Det er det slutt på nå. Målet er at flest mulig saker skal løses i klasserommet.
Et felles språk
Ved å sette seg godt inn i et felles teorigrunnlag, fikk de et felles språk og en felles plattform for hvordan de skulle jobbe ved Fjellhamar skole. De har fått et sett med begreper som tilsynelatende er enkle, men som rommer mye. Når lærerne på Fjellhamar snakker om støpslet, dumphuska og topplokket, gir det liten mening for utenforstående som ikke kjenner teorien bak, men det gjør at lærerne kan kommunisere nærmest intuitivt med hverandre. Støpselet beskriver for eksempel elevenes behov for tilhørighet og å være i kontakt.
– Utgangspunktet er at elever aldri har som førstevalg å være vanskelige. Det er et felles mantra hos oss. Det er alltid noe annet som ligger bak atferden. De søker kontakt og forbindelse, men dette kan komme til uttrykk på måter som voksne oppfatter som problematiske.
For de ansatte ved Fjellhamar gir det mening å reflektere over hvorfor eleven «veiver med stikkontakten» og tester ut sin tilknytning til medelever eller de voksne på skolen på ulike måter. Økt refleksjon og kunnskap om elevers tilknytningsbehov, gjør at de voksne blir mer bevisst på hva som ligger bak og dermed kan håndtere situasjonen på en bedre måte.
– Læreren kan for eksempel forsterke elevens opplevelse av tilhørighet med blikkontakt, smile og bruke elevens navn, eller ved å forsøke å sette ord på det man tror eleven føler.
De bruker også begrepene som et tegnspråk. Hvis en lærer for eksempel løfter en hånd og pakker fingrene over tommelen, er det et signal for Topplokket. Hvis topplokket er av, betyr det at en elev trenger hjelp med å regulere følelsene sine.
Kan bruke andre teorier
At det var Trygghetssirkelen og boken Se elven innenfra som ble utgangspunktet for arbeidet ved Fjellhamar skole, skyldtes blant annet at psykologer ved FPH var sertifisert i denne metodikken. Men rektoren mener at man også kan bruke andre teorier.
– Ja, jeg tror at man kan bruke mange forskjellige teorier. Det er viktig å velge en teori som du tror på og som er i henhold til hvordan du ønsker at skolen skal utvikle seg. Det grunnleggende er at alle får et felles språk og felles kompetanse.
Teorien, kursingen og veiledningen gjør også at lærerne får bedre innsikt i hvordan de opptrer som lærere.
– Ja, vi reflekterer mye over dette. Hva er din tendens når du blir aktivert og topplokket går av? Er du den som blir stor og sterk med masse regler og konsekvenser eller er du den som blir utydelig og ettergivende? Idealet er selvfølgelig å finne balansen, men det er ikke alltid like lett. Derfor snakker vi også mye om hvordan vi kan reparere relasjoner, både mellom elever og ansatte.
Det er tidkrevende
Hva vil du si er den største utfordringen med å jobbe på denne måten?
– Det krever et felles elevsyn, et verdisyn og en forankring gjennom hele organisasjonen. Utfordringen er å holde det ved like. Det krever at vi bruker ressurser på kursing og veiledning, og ja det er tidkrevende. Det er også utfordrende å implementere denne tankegangen overfor nyansatte.
– Men for meg er det utenkelig å drive en skole uten denne felles plattformen. All læring bygger på at du er trygg, at du hører til og at du vet at de voksne liker deg og vil deg vel. Skal vi oppnå kjerneoppgavene våre så må vi ha en slik plattform.
Har dere oppnådd det dere ønsker?
– Vi har oppnådd veldig mye av det vi ønsker. Klasserommet er mye mer inkluderende, det er et mye roligere miljø. Vi har fått et veldig godt forhold til foreldrene, for de opplever at barna blir møtt på en god måte, og vi har veldig få elever som ikke har all sin undervisning inne i klasserommet. Men det må som sagt holdes varmt. Det er et verdigrunnlag som vi må jobbe med hele tiden.
Arbeidet med å skape trygge og gode relasjoner er et langsiktig arbeid som krever utholdenhet. Men har du et godt råd til andre skoleledere som lurer på om GROM er noe for dem?
– Et godt råd kan være å tenke over om skolen din har et felles elevsyn og om dere har det samme språket for det. Er du sikker på at elevene blir møtt på en måte som gjør at skolehverdagen er helsefremmende, sier Marianne Egeberg Kolobekken.
Barnehagen og skolen er til for barna våre. Vår viktigste oppgave er å sikre at alle barn og unge opplever læring, mestring og tilhørighet i et trygt og godt miljø. Derfor er Skolelederforbundet fornøyd med at statsråd Tonje Brenna i dag har sendt ut forslag på å lovfeste at ansatte i skolen kan gripe inn fysisk mot eleven for å avverge skade på personer eller eiendom.
– Det er store endringer i barns hverdag og vi ser at stadig flere barn trenger tilpasninger og tilhørighet. Det kreves solid kompetanse for å lede profesjonsfellesskapet i arbeidet med et inkluderende lærings- og arbeidsmiljø der ingen opplever utenforskap. Derfor er det viktig med systematisk etter- og videreutdanning for ledere i oppvekstsektoren og samtidig gi gode rammer for laget rundt eleven sier Skolelederforbundet Stig Johannessen.
Høringsfristen på lovforslaget er 30. september.
Rektor, sammen med skoleeier, har ansvaret for lærings- og arbeidsmiljø i skolen. Godt HMS-arbeid, rutiner for oppfølging av både elev- og personalsaker er nødvendig å sikre at er på plass. Skoleledere står sammen med lærere, medarbeidere, elever og foresatte i komplekse situasjoner på skolen hver eneste dag.
– Elever som trigges og ikke finner sin plass og trygghet i skolehverdagen, er mer enn utagering, vold og trusler. Vi skal jobbe systematisk med å forebygge vold og trusler og vi vet at uro i klassen er en utfordring. Vi må sikre at læreren ikke står alene i klasserommet med slike hendelser og hvordan en skal håndtere disse. Tilstrekkelig ressurser og kompetanse er viktig for å kunne forebygge og håndtere uønskede hendelser, avslutter Stig Johannessen.
Torsdag 1. juni vedtar Stortinget en ny opplæringslov. Komiteen har avgitt sin innstilling og Skolelederforbundet mener at opplæringsloven har blitt mer oppdatert, relevant og mer tilpasset til skolehverdagen.
– Skolelederforbundet er glade for at loven setter elevene i sentrum, både når det gjelder deltakelse, medvirkning, oppfølging og overganger, for vi vet at det er utfordrende for alle og vanskelig for mange barn og unge. Vi er fornøyd med at det er et sterkt fokus på at alle skal få mulighet til å kunne gjennomføre videregående opplæring, også voksne. Vi er dessuten glade for at yrkesfagene styrkes, kommenterer forbundsleder Stig Johannessen.
Videregående skole trenger mer fleksibilitet
Vi må gi skolelederne, lærerne og andre ansatte tillit til å ta de faglige, pedagogiske avgjørelsene i tråd med OD og LK 20 sammen med elevene. Vi trenger en tillitsreform i skolen. Derfor er det gledelig at hele komiteen stiller seg bak at ti prosent av timene i hvert fag kan flyttes til andre fag eller brukes tverrfaglig i grunnskolen. Men videregående skole må også få denne fleksibiliteten.
– Det er viktig at Utdanningskomiteen understreker at de ønsker en vurdering om videregående skole også skal få denne muligheten. Vi håper at denne vurderingen vil bli gjort raskt slik at videregående skole også får denne fleksibiliteten.
Fleksibilitet i fag- og timefordeling er nødvendig for handlingsrommet for faglig-pedagogisk ledelse, lokale tilpasninger, elevmedvirkning og arbeid med læringsmiljø.
– De rigide rammene som legges av fag og timefordelingen, er til hinder for og i motsetning til intensjonen i Kunnskapsløftet og Fagfornyelsen. Vi må kunne gi tid til elevmedvirkning og læringsmiljøarbeid. Aktiv deltakelse krever fleksibilitet i fag- og timefordelingen. Fleksibilitet er nødvendig for å skape felleskap og rom for klassens time og kulturskapende aktiviteter med forankring både i opplæringsloven, overordnet del og fagene. Fleksibilitet vil gi mer mulighet for samarbeid både internt i den enkelte skole, men også mellom skole, arbeidsliv og øvrige aktører i samfunnet. Tillit til skolens profesjonelle vurderingskompetanse om hvordan et slikt handlingsrom kan nyttes må styrkes.
Én skole, én rektor
Kompetente og motiverte skoleledere er nødvendig for å sikre god danning og utdanning for barn og unge i skoler og barnehager. All forskning på god ledelse presiserer at nærhet og tilhørighet er avgjørende. Ansvar for flere skoler gir ikke en tilstedværende og god faglige og pedagogisk ledelse. Skolelederforbundet er bekymret for at loven slik den ligger i forslaget ikke tar inn over seg kompleksiteten i det å lede og utvikle skolen til det beste for barn og unge i tråd med andre deler av opplæringsloven.
– Når Utdanningskomiteen presiserer at rektor fortrinnsvis skal lede én skole, men at det kan gjøres unntak i særlige tilfeller, er vi glade for at vi skoleledere delvis har blir hørt og tatt på alvor. Men det er ikke nok! Vi håper Stortinget også vil presisere at listen for et slikt unntak må henge svært høyt når loven vedtas om noen dager.
Vi er glade for at skolelederes rett til faglig og pedagogisk påfyll nå blir lovfestet.
– Vi vet at etter- og videreutdanningstilbudet til skoleledere er altfor dårlig. Selv om denne retten nå blir lovfestet, er det viktig med oppfølging i etterkant, både økonomisk og gjennom en helhetlig lederutviklingplan finanisert på lik linje med de øvrige yrkesgrupper med statlige føringer.
I den ferske deltagerundersøkelsen for den nasjonale rektorutdanningen, «Manglende tilrettelegging for videreutdanning som skoleleder», svarte halvparten at de ikke fikk avlastning med oppgaver for å frigjøre tid til å jobbe med utdanningen. Manglende tilrettelegging gir en umulig balanse mellom jobb, studier og fritid. Det er en viktig årsak til at mange ikke kan gjennomføre med et akseptabelt arbeidspress som øvrige yrkesgruppene i vår sektor omfattet av samme ordning.
– Den viktigste lederen må prioriteres, avslutter forbundslederen.
Det er varslet behov for en grundigere vurdering på følgende to områder, før et justert lovforslag eventuelt legges frem for Stortinget:
Behovet for å klargjøre de rettslige rammene for når ansatte i skolen kan bruke fysisk makt.
Om det bør gjøres ytterligere endringer i reglene for ansettelse av lærere i skolen.
Begge områdene er viktige, og vi vil være aktive i kommende prosess og gi vårt skolelederperspektiv på disse.
Fortjener dyktige ledere
Opplæringsloven er omfattende og angir rammene for vårt viktige arbeid som ledere i skolen. Loven understreker dette, men har dessverre fortsatt et element om at en rektor kan lede flere skoler.
Våre barn og unge fortjener dyktige ledere som utvikler skoler og barnehager til det beste for barn og unges faglige og sosiale utvikling.
Utfordrende å rekruttere og beholde ledere
Vi vet at rekruttering er en utfordring og vi må derfor fortsatt være tydelige på at arbeidsforholdene må stå i forhold til forventningene i lov, forskrift, Overordnet del og læreplanene. En rektor med ansvar for flere skoler vil ikke kunne utøve god ledelse når hverdagen må deles mellom flere skoler.
Vi ser dessverre en utvikling mot at en velger slike løsninger når vanskelige politiske valg må tas. Det er dessverre ikke alltid det faglig pedagogiske som er det utslagsgivende kriteriet i disse vurderingene.
Vårt mantra skal være at det å bli leder må gjenspeiles også i gode arbeidsbetingelser og vilkår for å utøve god ledelse. ikke bare i ansvar. Uten dette fokuset risikerer vi at ledere slutter og rekrutteringen svikter. Dersom vi kikker mot våre svenske kollegaer er det faktisk nettopp dette som nå skjer i økende grad, stor turnover og liten søkning til ledige stillinger.
Jeg vil avslutningsvis takke dere alle for innsatsen gjennom dette året. Uten deres vilje, fleksibilitet, gode lederskap og evne til å se muligheter skapes rammer for god og trygg opplæring. Jeg ønsker dere alle en god avslutning på dette skole- og barnehageåret og en riktig god og velfortjent sommerferie når den tid kommer.
Det er bekymringsverdig at norske tiåringer oppgir lavest leseglede av samtlige land i undersøkelsen, og at 1 av 5 norske elever på 5. trinn har svake leseferdigheter.
– Det å få alle barn til å bli glade i å lese er noe av det viktigste vi kan gjøre for å skape mestring, forståelse og deltagelse i skole og barnehage. Bøkene tar oss med til nye verdener og gir oss videre perspektiv på oss selv og verden. De er med på å bygge demokratiet. Er du ikke en god leser, mister du mestring og læring, sier forbundsleder Stig Johannessen.
Denne undersøkelsen kommer i tillegg til Pisaundersøkelsen 2018, som blant annet viser at hver fjerde gutt på 15 år leser kritisk dårlig.
– Det må satses mye på lesing i årene som kommer, og det må starte tidlig. Lesegleden skapes i barnehagene. Derfra må den følges opp med spennende og god litteratur tilpasset barnets interesser og ferdigheter. Det å bli glad i å lese tar tid, og det må være tid og rom for lesing.
Skolelederforbundet forventer en storstilt, målrettet og langsiktig satsning på lesing i Norge.
– Det er bra at regjeringen satser på skolebibliotek og nye læremidler. Det er også avgjørende at vi bygger opp støtteapparatet rundt barna og motiverer dem som trenger det mest. PIRLS viser at det er en klar sammenheng mellom sosioøkonomisk status og leseprestasjoner. Skolen greier ikke å utjevne sosiale forskjeller når det gjelder lesing. Satsningen på lesing og andre grunnleggende ferdigheter må være helhetlig og varig. Små tilskudd, korte satsninger og midler til prosjekter sikrer ikke helhet og sammenheng i opplæringen. Det betyr at vi må sette inn sterkere tiltak og styrke laget rundt barn og elever, avslutter Johannessen
Hilde Pettersen, Knut Arve Skaalvik og Alf Aschim representerte alle sammen forbundet under forhandlingene. Hvordan opplever de resultatet, og hvor går veien videre for dem som snart skal i gang med å forhandle i kommunen sin?
– Vi er glade for at vi har kommet i mål med et oppgjør som sikrer reallønnsvekst. I KS-sektoren ble resultatet på 5,4%. Medlemmer i kapittel 4 har fått et tillegg på 5,7%. Dette resultatet gir gode rammer for de kommende lokale forhandlingene, sier leder av Skolelederforbundet, Stig Johannessen.
Også i Oslo kommune ble rammen på 5,4%.
– Våre medlemmer kommer godt ut av det, så vi er fornøyde med resultatet. Det har vært gode og konstruktive samtaler, og arbeidsgiver har strukket seg langt for å innfri våre krav, forteller leder i Skolelederforbundet Oslo, Anne Nyland.
For våre medlemmer i staten ble resultatet en ramme på 5,2%. Av dette er 0,85 prosentpoeng satt av til lokale forhandlinger.
Et løft for ledere i KS-området
Skolelederforbundet hadde forventninger om at lederne skulle få et løft i årets lønnsoppgjør.
– For å sikre at vi ikke mister dyktige ledere i skole og barnehage, må våre medlemmer få økt kjøpekraft i år. De enkelte kommunene er nødt til å ta på alvor at ledernes lønn må styrkes for å forhindre lederflukt fra sektoren, sa forbundsleder Johannessen før forhandlingene begynte.
Resultatet i kommunal sektor viser at KS har forstått at lønn er et viktig virkemiddel for å forhindre at vi mister de beste lederne innen utdanning og oppvekst. I Oslo oppnådde man ikke det samme lederløftet.
– Jeg skulle selvfølgelig ønske at vi fikk et tilsvarende resultat i Oslo, men slik ble det ikke denne gangen. Resultatet er uansett godt for våre medlemmer, kommenterer Anne Nyland.
Et skritt i riktig retning, sier forhandlingsleder Mona Bjørnstad. Foto: Siv M. Bjelland
Forventet reallønnsvekst
Årets tariffoppgjør var et mellomoppgjør. Det betyr at man kun har forhandlet om lønn, ikke selve teksten i tariffavtalen.
YS’ krav var at medlemmene skulle få et ekstra lønnsløft for å sikre reallønnsvekst. Dessuten var det et ønske at offentlig sektor skulle få et løft opp mot privat sektor. Det opplever vi at vi nå har fått. Prognosene som ble levert av Teknisk beregningsutvalg tidligere i år viste at man forventet en økning i konsumprisindeksen på 5%. Derfor var det viktig at lønnstillegget var høyere enn dette for å sikre reallønnsvekst.
– Vi har oppnådd et resultat som tar igjen noe av det økonomiske etterslepet til privat sektor. YS Kommune Oslo gikk inn i forhandlingene med krav om ekstra lønnsløft. Et resultat som ligger over frontfaget, er et skritt i riktig retning, sier forhandlingsleder Mona Bjørnstad.
Skolelederforbundet har i dag levert sine krav for årets oppgjør til KS.
– For å sikre at vi ikke mister dyktige ledere i skole og barnehage, må våre medlemmer få økt kjøpekraft i år, sier forbundsleder Stig Johannessen.
Norges viktigste ledere trenger å bli sett og satt pris på. Mange av dem har ikke hatt reallønnsvekst de tre siste årene.
Lederflukt
Forskning og undersøkelser viser at for få ønsker å ta på seg jobben som leder innen oppvekst og utdanning. Vi vet at mange ser for seg å forlate sektoren til fordel for en karriere andre steder, til dels på grunn av høy arbeidsbelastning.
– Dette er dypt urovekkende for kvaliteten og utviklingen i barnehage og skole, fordi vi vet at gode ledere er helt avgjørende for barna våre. Vi krever at lønn må stå i samsvar med oppgaver, kompleksitet og kompetanse. Det er viktig for å snu denne utviklingen, fortsetter Johannesen
Skolelederforbundet kommer med en alvorlig utfordring til kommunene:
– I år må kommunene ta på alvor at ledernes lønn må styrkes for å forhindre lederflukt fra skole og barnehage.
Partene i oppgjøret i kommunene har frist fram til 30. april klokken 24.00 med å komme fram til et resultat.
Per Kristian Larsen-Evjen er avdelingsdirektør i divisjon for læring og vurdering i Udir. Hans divisjon har ansvar for eksamen og prøver på nasjonalt nivå, så han vet godt hvilke utfordringer skolen står overfor i år.
