Fra arkivet: Relasjonskompetanse trygger elevene
– Jeg vil at elevene skal oppleve at skolen er et trygt sted å være. De skal kjenne lærerne og hverandre og vite at de voksne ser dem og vil dem vel, sier rektor Marianne Egeberg Kolobekken.
Publisert 05.06.23 | Ole Alvik

Fra arkivet: Relasjonskompetanse trygger elevene

I forbindelse med juleferien publiserer vi noen artikler fra Skolelederens arkiv. Marianne Egeberg Kolobekken er rektor ved Norges største barneskole, og i denne artikkelen forteller hun hvordan de jobber for at alle elevene skal føle tilhørighet til skolen. De skal vite at det er trygt å være der og at de møter voksne som bryr seg om dem og liker dem. Derfor vet alle hva det betyr å miste topplokket og veive med støpselet.

Tekst og foto: Ole Alvik

–      Før opplevde jeg til stadighet at lærerne mente at elevene skulle «fikses» utenfor klasserommet. Det kunne resultere i at elever ble sendt til et psykologkontor langt unna skolen, forteller Marianne Egeberg Kolobekken som er rektor for Fjellhamar skole i Lørenskog.

–      Jeg syntes ikke at det var den beste måten å løse det på og heldigvis møtte jeg en psykolog som mente det samme, forteller hun da vi møter henne på Skolelederforbundets konferanse i april.

Sammen med seniorforsker Frode Restad ved AFI/OsloMet og Linda Marlen Hægland som er inspektør ved Kjenn ungdomsskole, har hun fortalt om hvordan de to skolene i Lørenskog kommune, i nært samarbeid med kommunens forebyggende psykiske helsetjeneste (FPH), har jobbet for å styrke skolen som en helsefremmende og forebyggende arena.

I det som nå heter GROM-prosjektet (Gode relasjoner og miljø i skolen), har psykologer jobbet tett med skolens lærere og ledere for å videreutvikle relasjonskompetansen til personalet. Målet har vært å fremme et trygt psykososialt læringsmiljø for elevene.

Forskerne fra OsloMet har fulgt skolene tett siden 2021, men det hele startet flere år tilbake i tid, da Kolobekken var rektor ved Kurland skole. Derfor har vi invitert oss selv til et besøk på Nye Fjellhamar skole, hvor hun er rektor i dag, for å lære mer om hvordan og hvorfor hun har jobbet så mye med relasjonskompetanse på skolene hun har vært rektor for.

Fra relasjonsprosjekt til GROM

Det hele startet en ettermiddag i 2016. Marianne Egeberg Kolobekken var invitert til et foredrag med psykologer fra Forebyggende psykisk helsetjeneste (FPH), som er et gratis lavterskeltilbud i Lørenskog. Det var ofte hos FPH elevene havnet når de måtte «fikses» og psykologene ved FPH mente at dette ikke var en optimal løsning. De ville heller komme inn i skolen og jobbe forebyggende, før problemene vokste seg store. Det skapte umiddelbart gjenklang hos Kolobekken, som valgte å bli igjen etter at foredraget var slutt.

–      Vi snakket om at psykologene møtte de samme elevene på sitt kontor, som vi måtte jobbe ekstra med på skolen, og at vi burde samarbeide i langt større grad for å løse utfordringene, forteller hun.

Og som sagt så gjort.

–      Først hadde vi et pilotprosjekt på Kurland skole i 2017, som vi kalte for relasjonsprosjektet. Da jeg ble rektor for Fjellhamar i 2018, tok vi med oss prosjektet dit.

Prosjektet ble omdøpt til GROM i 2021, da forskerne kom inn i bildet. Målet med GROM er å fremme elevers trygghet og mestring i skolen. Da er det først og fremst de voksne som må utvikle sin relasjonskompetanse, ikke barna.

–      Jeg vil at elevene skal kjenne tilhørighet til klasserommet. De skal oppleve at skolen er et trygt sted å være, og de skal kjenne lærerne og hverandre og vite at de voksne ser dem og vil dem vel.

Når Nye Fjellhamar skole fylles med 1 200 elever, blir det Norges største barneskole, forteller rektor Marianne Egeberg Kolobekken.

Se eleven innenfra

For å jobbe med relasjonskompetanse, var det viktig å ha en felles teoriforståelse som de kunne jobbe med. Da ble boken «Se eleven innenfra» viktig for å skape et felles teorigrunnlag. Skolen kjøpte boken til alle som jobbet med elevene. I boken er teorien om Trygghetssirkelen sentral. Trygghetssirkelen viser hvordan elevenes grunnleggende behov for tilknytning og utforskning henger sammen. Den voksne skal øve på å se seg selv utenfra, og eleven innenfra, og alltid være større, sterkere, klokere og god.

–      Vi leste to og to kapitler med påfølgende forelesninger med psykologer fra FPH og så hadde vi veiledning og refleksjonsoppgaver i grupper. Da fikk vi snakket oss gjennom teorien og drøftet konkrete problemstillinger fra vår egen skolehverdag.

Ifølge Kolobekken var det ikke vanskelig å få lærerne med på laget.

–      De ønsket jo også å løse utfordringene etter hvert som de oppsto i klasserommet, men de hadde ikke verktøyene for å gjøre det.

Selv om det er lenge siden prosjektet startet, har de fortsatt veiledning med psykologer fra FPH en gang i måneden, i samarbeid med skolens ledelse.

–      Tanken er at vi skal overta veiledningen selv. Fra neste skoleår skal vi også ha en ressursgruppe blant lærerne som kan veilede kollegene ved behov. Vi begynner etter hvert å bli så trygge på grunnstammen at vi kan gjøre dette uten hjelp utenfra.

Møter eleven på en annen måte

Hva er det lærerne gjør annerledes enn før?

–      Lærerne har blitt veldig bevisste på å bygge gode relasjoner med elevene. De møter elevene på en annen måte og forsøker å finne den egentlige årsaken til at eleven oppfører seg som han eller hun gjør. Det er helt slutt på at lærere kommer til meg og sier at «nå må du snakke med denne eleven», og det er aldri en på kø av elever utenfor mitt kontor lenger.

Kan du nevne noen eksempler på hva de gjør?

–      Hvis en elev kommer for sent, vil læreren prøve å finne ut hva som er grunnen til at eleven kommer for sent, heller enn å gi en hard konsekvens. Og hvis en elev er sint, vil læreren forsøke å finne årsaken til dette og forstå hvorfor. Hva skjedde i forkant? Har ikke Ellen spist frokost? Har Petter byttet hjem fra mamma til pappa i dag? Var det noe Jonas ikke fikk være med på i friminuttet?

–      Tidligere bidro vi ofte til å eskalere situasjonen. Læreren skulle ordne det der og da, og ofte med en hard konsekvens. Nå forsøker vi å forstå årsaken og vi gir heller barnet fem minutter til å koble seg på igjen.

–      Det at vi har en pågående og åpen dialog om dette i personalet, bidrar til at toleransen for ulik atferd hos barna øker. Vi møter elevene på en mindre konfliktfylt måte og vi eskalerer konfliktene mye mindre enn vi gjorde tidligere.

Før kunne det være mange elever innom kontoret til rektor Marianne Egeberg Kolobekken etter storefri. Det er det slutt på nå. Målet er at flest mulig saker skal løses i klasserommet.

Et felles språk

Ved å sette seg godt inn i et felles teorigrunnlag, fikk de et felles språk og en felles plattform for hvordan de skulle jobbe ved Fjellhamar skole. De har fått et sett med begreper som tilsynelatende er enkle, men som rommer mye. Når lærerne på Fjellhamar snakker om støpslet, dumphuska og topplokket, gir det liten mening for utenforstående som ikke kjenner teorien bak, men det gjør at lærerne kan kommunisere nærmest intuitivt med hverandre. Støpselet beskriver for eksempel elevenes behov for tilhørighet og å være i kontakt.

–      Utgangspunktet er at elever aldri har som førstevalg å være vanskelige. Det er et felles mantra hos oss. Det er alltid noe annet som ligger bak atferden. De søker kontakt og forbindelse, men dette kan komme til uttrykk på måter som voksne oppfatter som problematiske.

For de ansatte ved Fjellhamar gir det mening å reflektere over hvorfor eleven «veiver med stikkontakten» og tester ut sin tilknytning til medelever eller de voksne på skolen på ulike måter. Økt refleksjon og kunnskap om elevers tilknytningsbehov, gjør at de voksne blir mer bevisst på hva som ligger bak og dermed kan håndtere situasjonen på en bedre måte.

–      Læreren kan for eksempel forsterke elevens opplevelse av tilhørighet med blikkontakt, smile og bruke elevens navn, eller ved å forsøke å sette ord på det man tror eleven føler.

De bruker også begrepene som et tegnspråk. Hvis en lærer for eksempel løfter en hånd og pakker fingrene over tommelen, er det et signal for Topplokket. Hvis topplokket er av, betyr det at en elev trenger hjelp med å regulere følelsene sine.

Kan bruke andre teorier

At det var Trygghetssirkelen og boken Se elven innenfra som ble utgangspunktet for arbeidet ved Fjellhamar skole, skyldtes blant annet at psykologer ved FPH var sertifisert i denne metodikken. Men rektoren mener at man også kan bruke andre teorier.

–      Ja, jeg tror at man kan bruke mange forskjellige teorier. Det er viktig å velge en teori som du tror på og som er i henhold til hvordan du ønsker at skolen skal utvikle seg. Det grunnleggende er at alle får et felles språk og felles kompetanse.

Teorien, kursingen og veiledningen gjør også at lærerne får bedre innsikt i hvordan de opptrer som lærere.

–      Ja, vi reflekterer mye over dette. Hva er din tendens når du blir aktivert og topplokket går av? Er du den som blir stor og sterk med masse regler og konsekvenser eller er du den som blir utydelig og ettergivende? Idealet er selvfølgelig å finne balansen, men det er ikke alltid like lett. Derfor snakker vi også mye om hvordan vi kan reparere relasjoner, både mellom elever og ansatte.

Det er tidkrevende

Hva vil du si er den største utfordringen med å jobbe på denne måten?

–      Det krever et felles elevsyn, et verdisyn og en forankring gjennom hele organisasjonen. Utfordringen er å holde det ved like. Det krever at vi bruker ressurser på kursing og veiledning, og ja det er tidkrevende. Det er også utfordrende å implementere denne tankegangen overfor nyansatte.

–      Men for meg er det utenkelig å drive en skole uten denne felles plattformen. All læring bygger på at du er trygg, at du hører til og at du vet at de voksne liker deg og vil deg vel. Skal vi oppnå kjerneoppgavene våre så må vi ha en slik plattform.

Har dere oppnådd det dere ønsker?

–      Vi har oppnådd veldig mye av det vi ønsker. Klasserommet er mye mer inkluderende, det er et mye roligere miljø. Vi har fått et veldig godt forhold til foreldrene, for de opplever at barna blir møtt på en god måte, og vi har veldig få elever som ikke har all sin undervisning inne i klasserommet. Men det må som sagt holdes varmt. Det er et verdigrunnlag som vi må jobbe med hele tiden.

Arbeidet med å skape trygge og gode relasjoner er et langsiktig arbeid som krever utholdenhet. Men har du et godt råd til andre skoleledere som lurer på om GROM er noe for dem?

–      Et godt råd kan være å tenke over om skolen din har et felles elevsyn og om dere har det samme språket for det. Er du sikker på at elevene blir møtt på en måte som gjør at skolehverdagen er helsefremmende, sier Marianne Egeberg Kolobekken.

Forskning på GROM prosjektet

Selma Lyng (Foto: Eivind Røhne)
Frode Restad (Foto: Sonja Balci)

Forskerne Selma Therese Lyng og Frode Restad ved AFI/OsloMet har fulgt GROM prosjektet i Lørenskog kommune siden 2021. Deres hovedkonklusjon er at prosjektet har bidratt til å utvikle ansattes relasjonskompetanse og evne til å håndtere krevende elevatferd på de deltagende skolene.

– Lærerne uttrykker blant annet at de har fått økt kompetanse på relasjoner, og har blitt flinkere til å forstå hva som ligger bak elevenes atferd. Dette gjør dem også bedre i stand til å møte elevenes følelser og behov på en god måte, sier Frode Restad.

–Skolene har også utviklet et felles språk og en mer inkluderende kultur for deling og håndtering av utfordrende saker i profesjonsfellesskapet. Lærerne gir uttrykk for at de har stor nytte av å ha fått et felles språk og at de har fått en sterkere kultur for å dele sine egne utfordringer og frustrasjoner over å stå i krevende situasjoner, og å kunne gi og få hjelp fra hverandre til å løse det, sier han.

– Et særlig interessant funn er at det kan virke som om prosjektet har bidratt til en økt aksept for å være sårbar som lærer og at man med hjelp og støtte fra kollegaer likevel kan håndtere utfordringer i klasserommet på en profesjonell måte, utdyper Restad.

–Lærerne har blitt mer bevisst på hvordan egne reaksjoner og følelser påvirker deres praksis overfor elevene. Veiledningen med psykologer har vært spesielt nyttig og gjort at lærerne i fellesskap har kommet fram til innsikter som gjør at de kan endre praksis.

Noen utfordringer

Forskerne påpeker at det er veldig mye positivt i prosjektet, men også noen utfordringer.

– Vi ser spesielt at det er krevende for nye lærere, som har ikke den samme erfaringen og kompetansen som de erfarne lærere på GROM-skolene har. Nye lærere trenger derfor en god introduksjon for å kunne tilegne seg et nytt språk, samtidig som erfarne lærere også må få mulighet til å videreutvikle sin kompetanse, sier Restad.

Mange lærere etterlyser at det de lærer om relasjoner, knyttes enda sterkere til deres pedagogiske hverdag med 28 elever i klasserommet. Det er også en utfordring å omsette økt kompetanse på relasjoner og barn og unges utvikling til en undervisning som ivaretar elevenes behov i læringssituasjonen.

– Vi ser noen eksempler på at lærere tilpasser sin undervisning, blant annet gjennom å justere progresjon, og tilpasse innhold og vurderingsformer på en måte som legger bedre til rette for relasjonsbygging. Dette er imidlertid et arbeid som også bør utvikles videre, avslutter Restad.

Forskningen på GROM prosjektet er finansiert av KS og Partnerskap mot mobbing. Rapporten fra prosjektet publiseres våren 2023.

 

Dette var utfordringen:

Lørenskog kommune har en sammensatt befolkning. Det er store forskjeller m.h.t helse og utdanning.  En relativt høy andel av elevene sliter med atferdsvansker.

 

Mange hadde ikke en tilstrekkelig god relasjon til lærerne. Når det oppsto situasjoner med krevende elevatferd, ble det ofte løst ved at eleven ble sendt til rektor og til  faginstanser utenfor skolen.

 

Lav jobbtilfredshet og høyt sykefravær blant lærerne var også en utfordring i kommunen.

 

Dette har de gjort:

Et pilotprosjektet ble startet i 2017, som et samarbeid mellom skolen og kommunens forebyggende psykiske helsetjeneste FPH. Det medførte færre henvisninger til BUP, redusert sykefravær blant ansatte og økt trivsel blant elevene.

 

Da Marianne Egeberg Kolobekken begynte som rektor ved Fjellhamar skole, videreførte hun prosjektet der. I dag omfatter det tre skoler i kommunen.

 

GROM-prosjektet har to overordnede mål: Å styrke lærernes relasjonskompetanse basert på teori fra tilknytningspsykologi, og økt fokus  på å bygge gode, trygge fellesskap i skolen.

 

De har lagt stor vekt på å få et felles teorigrunnlag. Dette har de oppnådd ved å lese felles teori, undervisning og veiledning om temaet og ved å jobbe med refleksjonsoppgaver.

 

Dette har de oppnådd

Prosjektet har bidratt til å utvikle ansattes relasjonskompetanse og evne til å håndtere krevende elevatferd i skolen.

 

Lærerne har blitt flinkere til å forstå hva som ligger bak elevenes atferd og bedre til å møte deres følelser og behov på en adekvat måte.

 

Skolen har utviklet et felles språk og en mer inkluderende kultur for deling og håndtering av utfordrende saker i profesjonsfellesskapet.

Se eleven innenfra
Relasjonsarbeid og mentalisering på barnetrinnet


Boken har vært viktig for å få et felles teorigrunnlag og felles språk for de ansatte ved Fjellhamar skole. Den kan øke forståelsen for  barns atferd og hjelpe læreren til å se eleven på en ny måte.

 

 

Forebyggende psykisk helsetjeneste (FPH)

FPH er et gratis lavterskel tilbud innen psykisk helse i Lørenskog. De behandler lettere psykiske helseplager, veileder foreldre, holder kurs og jobber forebyggende. Fire av psykologene ved senteret jobber også med GROM-prosjektet som prosjektledere, veiledere og undervisere.

Relaterte artikler

Ill.foto: NTB

Nye kompetansestandarder for karriereveiledning

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, utviklet kompetansestandarder for karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i skolen. Disse er nå godkjente og kan tas i bruk. Kompetansestandardene beskriver hvilken kompetanse de som jobber med karriereveiledning i skolen bør ha. Det er altså en anbefalt faglig standard, ikke formelle krav til kompetanse. HK-dir […]

Nyheter

Barn og unge må prioriteres først

Skolelederforbundet, Barneombudet, Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet er bekymret for en alvorlig utvikling i skolen. Organisasjonene ber nå regjeringen om å prioritere en satsing på laget rundt barn og unge.

Nyheter

Frustrasjon og validering i skolehverdagen

Vi fødes alle med følelser, men uten ferdighetene til å regulere eller forstå dem. Som skoleledere, foreldre og lærere, har vi en viktig rolle i å hjelpe barn til å håndtere disse følelsene på en sunn måte.

Nyheter