Måned: mars 2024

– Er det noe vi trenger i samfunnet vårt framover, så er det dyktige og dedikerte fagarbeidere. Det er de som skal være med å løse de store samfunnsutfordringene vi har foran oss. Derfor har vi jobbet mye med å få flere til å søke yrkesfag. At årets søkertall viser at så mange unge har valgt yrkesfag er svært gledelig, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Økning av søkere til yrkesfag i de fleste fylker

Høyest andel yrkesfagsøkere har Finnmark. Der har 71 prosent av søkerne til vg1 yrkesfag på topp. Med unntak av Akershus og Oslo har alle fylkene over 50 prosent søkere til yrkesfag. Oslo har den laveste andelen med 27 prosent, men dette er en økning på 2 prosentpoeng fra i fjor.

Sammenlignet med fjoråret, har Møre og Romsdal størst økning i andelen som søker yrkesfag. I fjor hadde 60 prosent av søkerne til vg1 yrkesfag som førsteønske, i år har andelen økt til 67 prosent.  I de andre fylkene er det mindre endringer, men andelen øker i de fleste av fylkene. På grunn av fylkesoppsplittingen er det vanskelig å si noe om utviklingen i de nye fylkene, men ifølge Udir tyder tallene på at andelen søkere til yrkesfag også øker noe i det som før var Viken, Vestfold og Telemark, og Troms og Finnmark.

Helse- og oppvekstfag og teknologi- og industrifag mest populært

Etter flere år med nedgang, øker i år andelen som søker helse- og oppvekstfag på vg1 svakt. Helse- og oppvekstfag er det yrkesfaglige utdanningsprogrammet med flest søkere. 12 prosent av alle søkere har helse- og oppvekstfag som sitt førstevalg.

Det nest største yrkesfaglige studieprogrammet er teknologi og industrifag, som har 11 prosent av alle søkerne. I 2018 hadde helse- og oppvekstfag nesten dobbelt så mange søkere som teknologi- og industrifag, men forskjellen mellom dem har blitt stadig mindre de siste årene. I noen av fylkene er teknologi- og industrifag større enn helse- og oppvekstfag.

Det er litt økning på de fleste yrkesfaglige utdanningsprogrammene i år. Unntakene er bygg- og anleggsteknikk, naturbruk og informasjonsteknologi og medieproduksjon, hvor andelen søkere er litt lavere enn i fjor.

Du kan lese mer om søkertallene på Utdanningsdirektoratet sine sider.

Evalueringer gjennomført av Utdanningsdirektoratet og OsloMet viser at studentene er tilfredse med sine studier og opplever en økning i egen kompetanse. Dette er en gledelig tilbakemelding, men det er også viktig å reflektere over hvilke områder som dekkes i utdanningen og hvilke som kanskje burde vært viet mer oppmerksomhet.

I en forskningsrapport fra UIT (2021) pekes det på viktige aspekter ved lederskapet, som tillit, autoritet, makt og etikk. Dette understreker etter min vurdering behovet for kontinuerlig revisjon av våre utdanningsprogrammer, med fokus på å integrere disse sentrale temaene. Videre aktualiseres spørsmålet om innholdet i utdanningene om vi burde se konturene av en mer differensiert tilnærming til lederutdanning, spesielt med tanke på økningen av mellomledere som tar rektor og styrerutdanningen. Jeg snakker ofte om en Rektor og styrerutdanningen 2.0 der dette nivået kan bygge på den grunnleggende utdanningen.

Lederskapets er i mye av den eksisterende litteraturen om ledelse fokusert på individuelle aspekter. Dette er etter min vurdering svært viktig, men behovet for å forstå ledelse på gruppenivå og organisatorisk nivå er like viktig. Det er derfor nødvendig etter min vurdering nødvendig å utvide grunnlaget for ledelsesutviklingen, med særlig vekt på det organisajonsfaglige og ikke minst på det å lede gjennom andre. Når organisasjoner får flere nivåer er det en etter min vurdering en nøkkelkompetanse å kunne forstå hvordan en som leder bygger en lederkultur som bygger indre motivasjon helt ut i klasserommet!

Jeg er også bekymret for en økende turnover blant ledere, som kan være et tegn på at rammer for ledelse gjennom gode støttestrukturer mangler, eller ikke fullt ut gir den støtte en trenger. Det er i komplekse saker viktig at en gjennom utdanningen har fått den nødvendige kompetanse, og at en har hatt mulighet til å «trene» på ulike krevende problemstillinger i utdanningen.  Ledelse er dynamisk og rammefaktorene endres, det er derfor avgjørende at en har en kontinuerlig revurdering og innovasjon i lederutdanningene.

I våre møter med UDIR og deres pågående arbeid med revisjon har vi fremmet følgende momenter som vi mener er viktige:

• Gjennomgang og drøfting av krav til rektor og styrere opp mot hele oppgaveporteføljen.
• Utvikling av lederutdanningene til et nivåsystem med grunnutdanning som inngang og påbygning for styrer- og rektorutdanning.
• Vurdering av en formalisert modul for skoleeiernivået.
• Tematisering av tilbudene for hele oppgaveporteføljen, med fokus på blant annet indirekte/direkte ledelse, kvalitet, forvaltning, og samarbeid.
• Implementering av praksisperiode og mentorordning for å forberede og støtte lederne gjennom deres reise fra lærer til leder.
• Utvikling av modeller for personlig vekst og selvutvikling for ledere, integrert i utdanningsprogrammene.

Jeg ser frem til UDIRs vurdering og anbefaling av revisjonen av rektor- og styrerutdanningen som skal leveres juni 24. Vi vil ovenfor Kunnskapsdepartementet fortsette vårt arbeid med å løfte landets viktigste ledere gjennom å påpeke, ikke bare revisjonsbehov, men også at ledere må ha samme vilkår som lærere når de er under utdanning. Kompetansepåfyll er krevende i full jobb ikke bare for lærere, men det gjelder også ledere!

Summen av et stort arbeidspress med møter, dokumentasjon, tidspress, institusjonelt press og emosjonelt press gjør at halvparten av rektorene velger å gå av, eller å skifte jobb, skriver Kristin Belt Skutlaberg i sin doktorgradsavhandling.

– Jeg ble veldig overrasket når halvparten av rektorer i dybdeintervjuene fortalte at de sa opp fordi summen av spenningsfeltet de står i ved langvarige skolemiljøsaker ble for psykisk utmattende, sier hun til VG.

Politisk rådgiver Alf Aschim i Skolelederforbundet har tidligere intervjuet Skutlaberg om hennes doktoravhandling i forbundets podkast Viktigste leder. Podkasten kan du hører her.

Mona Søbyskogen, nestleder i Skolelederforbundet, er også intervjuet i VG-artikkelen. På spørsmål om rektoransvaret er blitt for stort, svarer hun:

– Ja. Og mange får for lite støtte fra skoleeier. Det mangler også lederstøtte som følge av kombinasjonen  for høyt arbeidspress og for liten kapasitet.

Hun poengterer at Skolelederforbundet ønsker en bedre dialog om hvordan rektorrollen kan bli mer overkommelig for flere.

I artikkelen fremkommer det også at meldinger innen håndhevingsordningen for skolemiljøsaker i Oslo, Akershus, Østfold og Buskerud har økt med 70 prosent i 2023 – sammenlignet med 2022. Og med hele 135 prosent siden 2021, ifølge statsforvalter Valgerd Svarstad Haugland.

Du kan lese hele VG-artikkelen her.

Denne uka møttes alle de parlamentariske lederne på Stortinget for å la seg avbilde i anledning kvinnedagen 8. mars. En parlamentarisk leder er den øverste lederen for de ulike stortingsgruppene.

Siden i fjor sommer har alle de parlamentariske lederne vært kvinner.

– Det er historisk at samtlige parlamentariske ledere på Stortinget er kvinner. Det er stas å få oppleve det i denne perioden. Samtidig er det på sin plass å minne om alle de hardtarbeidende kvinnene som har tatt og krevd sin plass i politikken, som har gjort rommet for oss som kom etter større, sier parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, Rigmor Aasrud.

– Det er viktig med kvinner i alle rom der beslutninger tas. Vi bringer alle med oss ulike opplevelser og perspektiver, og for meg er det viktig at det også gir seg utslag i prioriteringer. Et tema jeg mener det er på høy tid at prioriteres høyere, og som jeg ønsker å løfte i forbindelse med årets markering av kvinnedagen, er kvinnehelse. Altfor mange kvinner får fremdeles både feil og for dårlig behandling når de er syke, sier parlamentarisk leder i Høyre, Erna Solberg.

8. mars markeres årlig over hele verden som kvinnedagen, og har siden det internasjonale kvinneåret i 1975 vært markert som en FN-dag.

(Pressemelding fra Stortinget)

Robert Flataas, sentralstyremedlem

Dette er en uttalelse fra en gutt som ikke liker å lese vanlige bøker.

Det vil på mange måter være en for enkel forklaring på problemene med forskjellen mellom jenter og gutters interesser for lesing, men det burde få oss til å stoppe opp og reflektere over problemene med gutters svake leseferdigheter og konsekvensene av dette.

Vi står overfor en utfordring i utdanningen av våre barn og unge: et vedvarende skille i leseferdigheter og ikke minst, leseinteresse mellom kjønnene. Dette skillet har allerede oppstått, og vil forsterke seg om vi ikke adresserer problemstillingen til alle aktører som kan påvirke gutters interesse for lesing. Dette vedvarende og økende skillet vil ha stor betydning for gutters akademiske og yrkesmessige muligheter i fremtiden.

Denne problemstilling er ikke særnorsk, men gir oss ingen unnskyldning for ikke å gjøre noe med det.

Det meste av forskning og undersøkelser viser at gutters leseprestasjoner generelt henger etter jenter. For eksempel har en studie fra NTNU fremhevet at gutter fra tidlig alder viser mindre interesse for tradisjonell lesing sammenlignet med jenter. Dette fenomenet kan delvis forklares med gutters preferanser for tekster som ikke alltid verdsettes i tradisjonell leseopplæring.

Universitetet i Stavanger peker på hvordan man kan engasjere gutter i lesing ved å tilby et bredere utvalg av lesemateriale. Deres forskning peker på at når gutter finner materiale som interesserer dem, øker deres motivasjon og leseferdigheter betraktelig.

Forfatter og tidligere fotballproff Michael Stilson mener at ungdommer gjerne vil lese, men at de trenger å høre om bøker fra kilder de oppfatter som troverdige og relevante.

Fotballen med sine stjerner, er en sterk premissleverandør for hva som er sosialt akseptert eller ikke blant ungdom, disse utfordrer han til å bli leselystambassadører.

“Lesing kan forsterke evnen til å koble ut alt annet og være til stede, noe som er ekstremt viktig som fotballspiller. Hvis vi får dem som er forbilder i fotballen til å skjønne det, og samtidig gir dem tilgang til litteratur som er relevant for dem, tror jeg vi kan endre en kultur.”

«Det må bli stuerent å være en lesende fotballgutt.”

PS 1: Kan noen tipse Haaland og Ødegaard?

Hva sier “gutta” selv? I Aftenposten 22.06.22 får vi et tydelig signal:

“Hva skal til for at du begynner å lese bøker?” spør de.

“Snakk med oss, og finn historier som vi kan kjenne oss bedre igjen i. Kjendiser og influencere kan også bidra med å spre lesetips. Om folk man ser opp til, snakker om lesing, kan det bli noe kult”

PS 2: Kan noen tipse kjendiser og influencere om sitt samfunnsansvar?

Vi skal selvfølgelig være forsiktig, og kritisk til å sette ut leseopplæringen til andre enn oss selv, men heller anerkjenne deres påvirkning på våre ungdommer. Jobben med selve opplæringen må fortsatt gjøres i et tett samarbeid mellom skolen, elevene og foresatte. Foreldrenes engasjement er avgjørende for å fremme leseferdigheter, og et hjemmemiljø som legger til rette for lesing, på mange ulike måter, der foreldre deltar aktivt i barnas leseutvikling, er viktig for å bygge en sterk lesekultur. Synes foresatte at de mangler kunnskap eller kompetanse, må vi hjelpe dem slik at de blir satt i en posisjon hvor de kan støtte opp om opplæringen til sine barn i samarbeid med oss i skolen.

Hva skal vi som skole gjøre? For å håndtere utfordringene knyttet til gutters leseferdigheter, må vi skoleledere og lærere forsøke å være nysgjerrige i vår tilnærming til gutters lesing. Dette inkluderer å lytte til hva guttene selv ønsker å lese. Vi må tilpasse undervisningsmetodene for å møte gutters behov, og vi kan gjennom økt motivasjon og leselyst gjøre betydelige fremskritt i å minske forskjellen i gutters og jenters leseferdigheter. Dette er en investering i gutters akademiske fremtid og deres mulighet til å kunne velge på lik linje som de skoleflinke jentene.

Når dette er sagt, så bør vi være forsiktig med å generalisere debatten og la den handle om kjønn, også mange jenter har de samme utfordringene som gutter. Vi burde heller se på elevene våre som enkeltindivider, og i stedet for å snakke om hvilke gutter og hvilke jenter – heller snakke om hvilke elever.

Godt nytt leseår.