Hvordan kan vi redusere ulikhetene i leseferdigheter og leseinteresse?

Robert Flataas, sentralstyremedlem

Dette er en uttalelse fra en gutt som ikke liker å lese vanlige bøker.

Det vil på mange måter være en for enkel forklaring på problemene med forskjellen mellom jenter og gutters interesser for lesing, men det burde få oss til å stoppe opp og reflektere over problemene med gutters svake leseferdigheter og konsekvensene av dette.

Vi står overfor en utfordring i utdanningen av våre barn og unge: et vedvarende skille i leseferdigheter og ikke minst, leseinteresse mellom kjønnene. Dette skillet har allerede oppstått, og vil forsterke seg om vi ikke adresserer problemstillingen til alle aktører som kan påvirke gutters interesse for lesing. Dette vedvarende og økende skillet vil ha stor betydning for gutters akademiske og yrkesmessige muligheter i fremtiden.

Denne problemstilling er ikke særnorsk, men gir oss ingen unnskyldning for ikke å gjøre noe med det.

Det meste av forskning og undersøkelser viser at gutters leseprestasjoner generelt henger etter jenter. For eksempel har en studie fra NTNU fremhevet at gutter fra tidlig alder viser mindre interesse for tradisjonell lesing sammenlignet med jenter. Dette fenomenet kan delvis forklares med gutters preferanser for tekster som ikke alltid verdsettes i tradisjonell leseopplæring.

Universitetet i Stavanger peker på hvordan man kan engasjere gutter i lesing ved å tilby et bredere utvalg av lesemateriale. Deres forskning peker på at når gutter finner materiale som interesserer dem, øker deres motivasjon og leseferdigheter betraktelig.

Forfatter og tidligere fotballproff Michael Stilson mener at ungdommer gjerne vil lese, men at de trenger å høre om bøker fra kilder de oppfatter som troverdige og relevante.

Fotballen med sine stjerner, er en sterk premissleverandør for hva som er sosialt akseptert eller ikke blant ungdom, disse utfordrer han til å bli leselystambassadører.

“Lesing kan forsterke evnen til å koble ut alt annet og være til stede, noe som er ekstremt viktig som fotballspiller. Hvis vi får dem som er forbilder i fotballen til å skjønne det, og samtidig gir dem tilgang til litteratur som er relevant for dem, tror jeg vi kan endre en kultur.”

«Det må bli stuerent å være en lesende fotballgutt.”

PS 1: Kan noen tipse Haaland og Ødegaard?

Hva sier “gutta” selv? I Aftenposten 22.06.22 får vi et tydelig signal:

“Hva skal til for at du begynner å lese bøker?” spør de.

“Snakk med oss, og finn historier som vi kan kjenne oss bedre igjen i. Kjendiser og influencere kan også bidra med å spre lesetips. Om folk man ser opp til, snakker om lesing, kan det bli noe kult”

PS 2: Kan noen tipse kjendiser og influencere om sitt samfunnsansvar?

Vi skal selvfølgelig være forsiktig, og kritisk til å sette ut leseopplæringen til andre enn oss selv, men heller anerkjenne deres påvirkning på våre ungdommer. Jobben med selve opplæringen må fortsatt gjøres i et tett samarbeid mellom skolen, elevene og foresatte. Foreldrenes engasjement er avgjørende for å fremme leseferdigheter, og et hjemmemiljø som legger til rette for lesing, på mange ulike måter, der foreldre deltar aktivt i barnas leseutvikling, er viktig for å bygge en sterk lesekultur. Synes foresatte at de mangler kunnskap eller kompetanse, må vi hjelpe dem slik at de blir satt i en posisjon hvor de kan støtte opp om opplæringen til sine barn i samarbeid med oss i skolen.

Hva skal vi som skole gjøre? For å håndtere utfordringene knyttet til gutters leseferdigheter, må vi skoleledere og lærere forsøke å være nysgjerrige i vår tilnærming til gutters lesing. Dette inkluderer å lytte til hva guttene selv ønsker å lese. Vi må tilpasse undervisningsmetodene for å møte gutters behov, og vi kan gjennom økt motivasjon og leselyst gjøre betydelige fremskritt i å minske forskjellen i gutters og jenters leseferdigheter. Dette er en investering i gutters akademiske fremtid og deres mulighet til å kunne velge på lik linje som de skoleflinke jentene.

Når dette er sagt, så bør vi være forsiktig med å generalisere debatten og la den handle om kjønn, også mange jenter har de samme utfordringene som gutter. Vi burde heller se på elevene våre som enkeltindivider, og i stedet for å snakke om hvilke gutter og hvilke jenter – heller snakke om hvilke elever.

Godt nytt leseår.