Forfatter: Morten Sælensminde

Hun etterlyser et fungerende lag rundt barna, kompetanse og medmenneskelighet hos lærere, ledere og alle andre som jobber i skole og barnehage.

I det våre forhandlinger starter har frontfaget landet sitt oppgjør og gitt en pekepinn på i hvilken retning og på hvilket nivå vi har normen. Frontfaget skal verken være et tak eller gulv, men over tid sette et nivå. I fjorårets oppgjør, som var et mellomoppgjør, ser vi når resultatene ble analysert at ledere fikk et dårligere resultat enn de vi er satt til å lede. Det å sikre at våre medlemmer har en lønnsutvikling og en lønn som gjenspeiler ansvar, kompleksitet og kompetanse er et viktig prinsipp. I forhandlingene om SFS 2213 fikk vi nedfelt i protokollen – «Partene er enige om at skoleledere skal en grunnlønn som avspeiler kompleksitet, oppgaver og ansvar som er lagt til stillingen» i denne formuleringen ligger det en forpliktelse i å sikre at ledere har en forsvarlig lønn!

De av våre medlemmer som er forhandlere og tillitsvalgte er utøverne av vår vedtatte arbeidslivspolitikk. Det er i det direkte møtet med representantene for arbeidsgiverne lokalt at våre forhandlere og tillitsvalgte løser oppgaven. Skolelederforbundet ser at godt kvalifiserte forhandler gir våre medlemmer fordeler i lokale forhandlinger. Vi er opptatt av at det enkelte medlem og dennes arbeidssituasjon og rammer er det beste grunnlaget for en god lønnsutvikling.

Skolelederforbundet startet i år sine forberedelser med sentral tariffkonferanse 6. mars og arbeidslivsseksjon har lagt planer for regionale workshoper hvor de lokale forhandlingene vil være kjernen. Disse workshopene er viktige arenaer for å skape en felles forståelse av oppgaven forhandlere for Skolelederforbundet har, og ikke minst trygghet i rollen når forhandlingene skal gjennomføres.

Ledere i skolen er en viktig ressurs for å nå de nasjonale og politiske målsetninger for elevenes læring. Lederne bidrar til dette gjennom sitt daglige arbeid, i et viktig og krevende spennings- og forventningsfelt, både politisk nasjonalt og lokalt, i samarbeid med elevenes foresatte og skolens personale.

Alle disse forventningene har som målsetning at barn og unge skal ha et godt skolemiljø med høyt læringsutbytte, tilpasset den enkelte elev. Dette er et krevende og svært viktig oppdrag.

Et lønnsoppgjør gir oss noen signaler om hvilke rammer som vil settes for vårt arbeid i forhold til den enkeltes lønn. Arbeidsvilkår og handlingsrom er også svært viktig for å skape en helhet. Uten gode rammer for den enkelte, men også for skolen og barnehagen, blir ikke bildet helt! Politikerne må derfor i langt større grad tørre å gjøre to ting, prioritere ressurser til skole og barnehage samt sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for alle ansatte. Den «sulteforingen» vi ser i mange kommuner bidrar dessverre til det motsatte. Rekrutteringsutfordringene er der og den vil fortsette å forsterkes om det ikke settes inn omfattende tiltak som bidrar til et løft for vår sektor.

Utvikling vi ser er at stadig flere oppgaver legges til den enkelte skole og barnehage uten at rammene utvides, men tvert imot innskrenkes. En slik utvikling med en voksende oppdragsmengde, uklare arbeidsbetingelser, et arbeidsår som «flyter» og et stadig økende arbeidspress som følge av mindre ressursrammer både for ledere og andre ansatte kan ikke fortsette!

Våre politikere må være villige til å gi retning, prioritere tilstrekkelige rammer, delegere ansvar og myndighet, slik at ledere og medarbeiderne gis rom til å gjøre gode valg til beste for barn og unges opplæring.

Det blir derfor viktig at vi på de ulike nivåer der vi forhandler med politikere og skoleeiere løfter frem spørsmålet om det er samsvar mellom de forventninger som stilles faktisk kommer med en ressursramme og arbeidshverdag som er forsvarlig. Hva vil egentlig politikerne? Forventninger settes, men følges de egentlig opp med vilkår og rammer som gir oss handlingsrommet?

I årets lønnsoppgjør vil balansen mellom oppgaver og handlingsrom til den enkelte leder være et nøkkelområde i tillegg til den økte kjøpekraften!

Jeg ønsker oss et godt lønnsoppgjør!

Nyhet: Bilforsikring med 25 % rabatt

Bil Kasko er Norges mest kjøpte bilforsikring og gir deg blant annet 8 års reparasjonsgaranti. Som medlem får du også 2000 kroner i redusert egenandel ved en kollisjonsskade per år.

Nyheter for deg som er under 35 år

Aldri før har forsikringstilbudet til unge medlemmer vært bedre.

Økt rabatt på produktene:

• 32 % rabatt på reiseforsikring som gjelder hele året, og med en gang du drar hjemmefra
• 20 % rabatt på forsikringen Alvorlig sykdom som gir deg en rask utbetaling hvis du for eksempel får en alvorlig kreftdiagnose

Nye aldersgrenser – rabattene varer helt til du fyller 35 år:

• 32 % rabatt på bilforsikring
• 30 % rabatt på den allerede lavt prisede YS Innbo

Bruker du allerede fordelene hos Gjensidige?

Du vil automatisk få den nye rabatten når forsikringene dine fornyes.

Sjekk alle dine medlemsfordeler hos Gjensidige

Morten Goodwin er en av landets fremste eksperter på kunstig intelligens. Han kommer rett fra Kulturskolens Lederkonferanse til Skolelederforbundets podkaststudio for å dele noen tanker om hvor vi er på vei, ikke minst på utdanningsfeltet.

Henning Aastvedt, sentralstyremedlem

Torsdag 18. april inviterer Utdanningsdirektoratet til en nasjonal konferanse om fagfornyelsen (LK 20) på Gardemoen.

Skoleledere, skoleeiere, lærere og andre vil lytte til praksisfortellinger om hvordan LK 20 har funnet sin plass i skolen. Covid som satte også sitt preg på innføringen, fortolkningen og konkretiseringen av planen. Slik jeg ser det er det fint med en evaluering, en fot i bakken og et nytt fokus på plan og hvordan jobbe videre med den.

LK 20 har utfordret mange lærere og skoleledere i hvordan forstå planen. I undersøkelsen «Evaluering av fagfornyelsen – suksess, muligheter, spenninger og hindringer i implementeringen LK20 i fire fag» (USN, 2023) skriver forfatterne følgende om hovedfunn:

• Implementeringsarbeidet er i større grad i gang nå enn for ett år siden.
• Det er mer arbeid knyttet til implementeringen av LK20 i fag- og profesjonsfellesskap i år enn tidligere.
• Det er til dels stor variasjon mellom fagene.
• Lærerne har en større opplevelse av frihet, mer elevmedvirkning, en mer aktiv elevrolle, og mer arbeid med underveisvurdering.

Implementeringsarbeid med LK20 fikk lide under Covid-19, da mange satt isolert på egne kontorer, diskusjonen i kollegiet forsvant og den felles forståelsen som oppstår som et produkt av en bred og felles innføring av de ulike delene av planen fikk et individuelt tolkningsrom. Derfor er det ekstra kjekt at implementeringsarbeidet er godt i gang og at profesjonsfellesskapet i de ulike skoleslagene ser nytten av å arbeide med planen.

Rapporten viser at det er stor variasjon mellom fagene musikk, samfunnsfag, matematikk og engelsk:

• I engelsk er inntrykket at kompetansemålene er i fokus for alle lærerne, og at de mer overordnede delene av LK20 er en integrert del av arbeidet. Det er også oppfattet at kreativitet er viktig i undervisningen, gjerne i en tverrfaglig kontekst.
• I matematikk er endring i elevrollen fremtredende, og elevgruppens sammensetning har stor betydning. Funnene peker på at de fleste lærerne fokuserer mer på kompetansemålene enn kjerneelementene, selv om lærerne har en viss forståelse og vektlegging av disse.
• I samfunnsfag viser funnene at alle lærerne ser fordeler med LK20, men at det er enighet om at implementeringen av hele læreplanverket vil ta tid å forstå og realisere. Lærerne oppgir at læreplanverket gir lærere og elever større frihet til å påvirke undervisningen.
• I musikk er den største endringen i LK20, ifølge lærerne, er at kompetansemålene er mer åpne, og at LK20 er mindre detaljstyrt enn tidligere. Resultatene viser at kjerneelementene i liten grad blir brukt aktivt i planleggingen. Intensjonen med LK20 var å tydeliggjøre musikk som et praktisk fag, og funnene viser at kompetansemålene treffer godt når det gjelder innhold og form.
• Funnene viser at implementeringsarbeidet i større grad er i gang nå enn det var for ett år siden. Fellesnevnerne for alle fagene, på tvers av skoler, er at lærerne har en større opplevelse av frihet, mer elevmedvirkning, en mer aktiv elevrolle, og mer arbeid med underveisvurdering. Tverrfaglighet er også noe som kjennetegner arbeidet med LK20.
• Det er også et spenningsforhold mellom hvordan lærere tolker og arbeider med LK20. Flere lærere forteller at «dette er ikke noe nytt» – samtidig som lærere viser at de arbeider i dybden med de nye elementene i læreplanen og viser hvordan dette kan gjøres i praksis.

Fra et skoleledersynspunkt er rapporten gjenkjennelig og er med på å understreke handlingsrommet planen gir. At det er variasjon mellom fagene, er også naturlig med tanke på fagenes egenhet.  Planen gir skolene store handlingsrom i overordna del.

Det at denne var på plass tidlig, gjorde nok at mange skoler arbeidet mer med verdiene og prinsippene. Den hadde nyhetens interesse, og det var den delen av læreplanverket skoler hadde tilgang på når LK20 ble satt på dagsorden i skolens utviklingstid.

Dette tror jeg førte til at vi arbeidet lenger med de ulike kapitlene, og at vi gikk noen ekstra runder for å forstå nye begreper og formuleringer.

Jeg tror mange skoler er godt i gang med implementeringen av LK20. Noen skoler vil nok trenge mer tid enn andre for å nærme seg planen.

Som skoleleder savner jeg en vurderingskonsekvens av ulikheten mellom begrepene kompetanse og kunnskap. Vi skal lære barn og unge ulike kompetanser, men velger å måle kunnskap. Er det slik at ved neste læreplan også må være en vurderingsplan som sier noe om hvordan måle kompetanse? Slik det er nå vil jeg våge å si at den eksisterende eksamensformen er det største hinderet i å realisere LK 20 med de intensjonene og det handlingsrommet som ligger der.

På Nydalen skole tok de grep for å finne en felles praksis og samordne mobilbruken i klassene. Løsningen de kom fram til, kalte de mobilpause. Mobilpauseordningen gjorde slik at de unngikk kategorisk påbud eller forbud mot skjerm og ivaretok medvirkningen og lærerens pedagogiske autonomi. Rektor Linn Siri Jensen forteller om ordningen og prosessen i forkant.

Evalueringer gjennomført av Utdanningsdirektoratet og OsloMet viser at studentene er tilfredse med sine studier og opplever en økning i egen kompetanse. Dette er en gledelig tilbakemelding, men det er også viktig å reflektere over hvilke områder som dekkes i utdanningen og hvilke som kanskje burde vært viet mer oppmerksomhet.

I en forskningsrapport fra UIT (2021) pekes det på viktige aspekter ved lederskapet, som tillit, autoritet, makt og etikk. Dette understreker etter min vurdering behovet for kontinuerlig revisjon av våre utdanningsprogrammer, med fokus på å integrere disse sentrale temaene. Videre aktualiseres spørsmålet om innholdet i utdanningene om vi burde se konturene av en mer differensiert tilnærming til lederutdanning, spesielt med tanke på økningen av mellomledere som tar rektor og styrerutdanningen. Jeg snakker ofte om en Rektor og styrerutdanningen 2.0 der dette nivået kan bygge på den grunnleggende utdanningen.

Lederskapets er i mye av den eksisterende litteraturen om ledelse fokusert på individuelle aspekter. Dette er etter min vurdering svært viktig, men behovet for å forstå ledelse på gruppenivå og organisatorisk nivå er like viktig. Det er derfor nødvendig etter min vurdering nødvendig å utvide grunnlaget for ledelsesutviklingen, med særlig vekt på det organisajonsfaglige og ikke minst på det å lede gjennom andre. Når organisasjoner får flere nivåer er det en etter min vurdering en nøkkelkompetanse å kunne forstå hvordan en som leder bygger en lederkultur som bygger indre motivasjon helt ut i klasserommet!

Jeg er også bekymret for en økende turnover blant ledere, som kan være et tegn på at rammer for ledelse gjennom gode støttestrukturer mangler, eller ikke fullt ut gir den støtte en trenger. Det er i komplekse saker viktig at en gjennom utdanningen har fått den nødvendige kompetanse, og at en har hatt mulighet til å «trene» på ulike krevende problemstillinger i utdanningen.  Ledelse er dynamisk og rammefaktorene endres, det er derfor avgjørende at en har en kontinuerlig revurdering og innovasjon i lederutdanningene.

I våre møter med UDIR og deres pågående arbeid med revisjon har vi fremmet følgende momenter som vi mener er viktige:

• Gjennomgang og drøfting av krav til rektor og styrere opp mot hele oppgaveporteføljen.
• Utvikling av lederutdanningene til et nivåsystem med grunnutdanning som inngang og påbygning for styrer- og rektorutdanning.
• Vurdering av en formalisert modul for skoleeiernivået.
• Tematisering av tilbudene for hele oppgaveporteføljen, med fokus på blant annet indirekte/direkte ledelse, kvalitet, forvaltning, og samarbeid.
• Implementering av praksisperiode og mentorordning for å forberede og støtte lederne gjennom deres reise fra lærer til leder.
• Utvikling av modeller for personlig vekst og selvutvikling for ledere, integrert i utdanningsprogrammene.

Jeg ser frem til UDIRs vurdering og anbefaling av revisjonen av rektor- og styrerutdanningen som skal leveres juni 24. Vi vil ovenfor Kunnskapsdepartementet fortsette vårt arbeid med å løfte landets viktigste ledere gjennom å påpeke, ikke bare revisjonsbehov, men også at ledere må ha samme vilkår som lærere når de er under utdanning. Kompetansepåfyll er krevende i full jobb ikke bare for lærere, men det gjelder også ledere!

Robert Flataas, sentralstyremedlem

Dette er en uttalelse fra en gutt som ikke liker å lese vanlige bøker.

Det vil på mange måter være en for enkel forklaring på problemene med forskjellen mellom jenter og gutters interesser for lesing, men det burde få oss til å stoppe opp og reflektere over problemene med gutters svake leseferdigheter og konsekvensene av dette.

Vi står overfor en utfordring i utdanningen av våre barn og unge: et vedvarende skille i leseferdigheter og ikke minst, leseinteresse mellom kjønnene. Dette skillet har allerede oppstått, og vil forsterke seg om vi ikke adresserer problemstillingen til alle aktører som kan påvirke gutters interesse for lesing. Dette vedvarende og økende skillet vil ha stor betydning for gutters akademiske og yrkesmessige muligheter i fremtiden.

Denne problemstilling er ikke særnorsk, men gir oss ingen unnskyldning for ikke å gjøre noe med det.

Det meste av forskning og undersøkelser viser at gutters leseprestasjoner generelt henger etter jenter. For eksempel har en studie fra NTNU fremhevet at gutter fra tidlig alder viser mindre interesse for tradisjonell lesing sammenlignet med jenter. Dette fenomenet kan delvis forklares med gutters preferanser for tekster som ikke alltid verdsettes i tradisjonell leseopplæring.

Universitetet i Stavanger peker på hvordan man kan engasjere gutter i lesing ved å tilby et bredere utvalg av lesemateriale. Deres forskning peker på at når gutter finner materiale som interesserer dem, øker deres motivasjon og leseferdigheter betraktelig.

Forfatter og tidligere fotballproff Michael Stilson mener at ungdommer gjerne vil lese, men at de trenger å høre om bøker fra kilder de oppfatter som troverdige og relevante.

Fotballen med sine stjerner, er en sterk premissleverandør for hva som er sosialt akseptert eller ikke blant ungdom, disse utfordrer han til å bli leselystambassadører.

“Lesing kan forsterke evnen til å koble ut alt annet og være til stede, noe som er ekstremt viktig som fotballspiller. Hvis vi får dem som er forbilder i fotballen til å skjønne det, og samtidig gir dem tilgang til litteratur som er relevant for dem, tror jeg vi kan endre en kultur.”

«Det må bli stuerent å være en lesende fotballgutt.”

PS 1: Kan noen tipse Haaland og Ødegaard?

Hva sier “gutta” selv? I Aftenposten 22.06.22 får vi et tydelig signal:

“Hva skal til for at du begynner å lese bøker?” spør de.

“Snakk med oss, og finn historier som vi kan kjenne oss bedre igjen i. Kjendiser og influencere kan også bidra med å spre lesetips. Om folk man ser opp til, snakker om lesing, kan det bli noe kult”

PS 2: Kan noen tipse kjendiser og influencere om sitt samfunnsansvar?

Vi skal selvfølgelig være forsiktig, og kritisk til å sette ut leseopplæringen til andre enn oss selv, men heller anerkjenne deres påvirkning på våre ungdommer. Jobben med selve opplæringen må fortsatt gjøres i et tett samarbeid mellom skolen, elevene og foresatte. Foreldrenes engasjement er avgjørende for å fremme leseferdigheter, og et hjemmemiljø som legger til rette for lesing, på mange ulike måter, der foreldre deltar aktivt i barnas leseutvikling, er viktig for å bygge en sterk lesekultur. Synes foresatte at de mangler kunnskap eller kompetanse, må vi hjelpe dem slik at de blir satt i en posisjon hvor de kan støtte opp om opplæringen til sine barn i samarbeid med oss i skolen.

Hva skal vi som skole gjøre? For å håndtere utfordringene knyttet til gutters leseferdigheter, må vi skoleledere og lærere forsøke å være nysgjerrige i vår tilnærming til gutters lesing. Dette inkluderer å lytte til hva guttene selv ønsker å lese. Vi må tilpasse undervisningsmetodene for å møte gutters behov, og vi kan gjennom økt motivasjon og leselyst gjøre betydelige fremskritt i å minske forskjellen i gutters og jenters leseferdigheter. Dette er en investering i gutters akademiske fremtid og deres mulighet til å kunne velge på lik linje som de skoleflinke jentene.

Når dette er sagt, så bør vi være forsiktig med å generalisere debatten og la den handle om kjønn, også mange jenter har de samme utfordringene som gutter. Vi burde heller se på elevene våre som enkeltindivider, og i stedet for å snakke om hvilke gutter og hvilke jenter – heller snakke om hvilke elever.

Godt nytt leseår.