Forfatter: Morten Sælensminde

Samehets og diskriminering er et alvorlig samfunnsproblem som også rammer mange samiske barn og ungdommer i skolen. Tall viser at:

• Hver fjerde ytring om samer på Facebook er negativ.
• 15 % av befolkningen har observert samehets.
• 1 av 3 samer i Troms og Finnmark har opplevd diskriminering.

Selv om Opplæringsloven kap. 12 slår fast at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø, er det fortsatt mange samiske elever som ikke føler seg ivaretatt. Skolen skal ha nulltoleranse for krenkelser, men det kreves innsats for å gjøre denne visjonen til virkelighet.

Derfor arrangerer Utdanningsdirektoratet og Sametinget nå denne konferansen med mål om å inspirere til fortsatt arbeid med læreplanverket LK20 samisk. Konferansen er rettet mot grunnskolen og fellesfag i videregående opplæring og er en del av arbeidet med støtteressurser til LK20S og LK20 som Udir utvikler i samarbeid med Sametinget og resten av partene i strategien for fagfornyelsen.

Meld deg på konferansen nå

Diskusjon om et tryggere skolemiljø for samiske elever

Under Arendalsuka ble det arrangert en debatt med temaet «Rett til trygt og godt skolemiljø – også når du er samisk», hvor flere sentrale aktører deltok, inkludert representanter fra Sametinget, Elevorganisasjonen,Likestillings- og diskrimineringsombudet, samt Skolelederforbundet. Dette understreker behovet for økt oppmerksomhet rundt samehets, både i samfunnet generelt og i skolen spesielt.

På Samehets.no finnes det nyttig informasjon om hva samehets er, samt omfanget og konsekvensene av dette problemet. Sametinget har også utarbeidet en handlingsplan mot samehets.

Delta og bidra til endring

Denne konferansen er en unik mulighet til å fordype seg i fagfornyelsen og læreplanen LK20 samisk, samtidig som vi tar et felles ansvar for å sikre et godt skolemiljø for alle, uavhengig av bakgrunn. Ved å delta får du nyttige verktøy og inspirasjon til å gjøre en forskjell i din skolehverdag. Sammen kan vi bidra til å bekjempe samehets og styrke inkluderingen av samisk kultur og språk i skolen.

Meld deg på konferansen nå

Lunde gav nylig ut boken «Skjerm barna», der hun tar et oppgjør med hvordan skjermbruk påvirker barndommen, tilegnelsen av kunnskap og utviklingen av kreativitet, sosiale ferdigheter og konsentrasjonsevne.

Hun besøkte podkasten for å utdype hvor det gikk galt og hva vi må gjøre for å ta tilbake barndommen for barna våre.

I dag 13. september la kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) frem ungdomsmeldingen «En mer praktisk skole – bedre læring, motivasjon og trivsel på 5. -10. trinn».

Elevenes motivasjon er synkende, det er en negativ utvikling i læringsresultater. Trivselen og motivasjonen har gått ned og mobbetallene opp, elevene leser både mindre og dårligere enn før. Dette bekymrer Skolelederforbundet som har sett frem til stortingsmeldingen om en mer praktisk og variert skole. Skolelederforbundet er fornøyd med retningen meldingen viser.  Nå trenger vi å jobbe sammen for å sikre våre barn og unge en god og spennende skole som er tilpasset våre elever.

– Skolelederforbundet mener at vi nå har en unik mulighet til å skape en mer praktisk og variert skole for våre barn og unge. En skole der barna våre lykkes. Vi må derfor satse på en skole som er mer praktisk. Dette vil koste og vi trenger å se betydelige summer i statsbudsjettet som legges frem om noen uker, sier leder av Skolelederforbundet Stig Johannessen.

Skolelederforbundet er fornøyd med at meldingen fremhever betydningen av god skoleledelse som en nøkkel til å lykkes med skoleutvikling. God ledelse er avgjørende for å sikre en spennende og lærerik skole for våre elever. Gjennom målrettet innsats kan vi bygge en skole som både inspirerer og utfordrer, og som forbereder elevene på et samfunn i stadig endring.

– Vi vet at skoleledelse er avgjørende for god skoleutvikling, og for at elevene skal lykkes. Skolelederforbundet ser nå frem til at både skoleledelse og skolen som helhet prioriteres på nasjonalt og kommunalt nivå, fortsetter Johannessen.

Skolelederforbundet er opptatt av å skape en skolehverdag der teori og praksis kombineres på en måte som styrker de unges motivasjon, kreativitet, mestring, trivsel og læring. Forbundet vil nå sette seg grundig inn i forslagene i meldingen og komme med et helhetlig innspill.

Skolelederforbundet gjennomførte for noen måneder siden en undersøkelse blant rektorer i skolen sammen med Utdanningsnytt. Svarene er sterkt bekymringsfulle fordi de viser at det kuttes i skolene over hele landet. Undersøkelsen viser at 8 av 10 svarer at de er bekymret for økonomien før et nytt skoleår. 62 % har fått redusert budsjett for skoleåret 2024/25. 9 av 10 sier at de blir tvunget til å bryte loven som følge av økonomien.

– Nå må politikerne satse på skolen, ellers blir meldingen bare gode intensjoner, uten mulighet for gjennomføring.  Våre rektorer opplever stadig kutt i skoleøkonomien, dette må snus.  Nå må vi prioritere barna våre, og da må skolen prioriteres både nasjonalt og lokalt, avslutter Stig Johannessen.

Kilde: Udir.no

Elevene skårer jevnt over høyt på flertallet av læringsmiljøindeksene

I all hovedsak rapporterer elevene gjennom Elevundersøkelsen 2023 at de har et godt læringsmiljø. Særlig opplever de et læringsmiljø preget av trivsel, støtte fra lærer, at foreldre og foresatte støtter opp om skolen, at de får faglige utfordringer, og at de voksne er samkjørte når det gjelder reaksjoner på brudd på ordens- og oppførselsreglementet («felles regler»). Læringsmiljøindikatorene elevene skårer dårligst på er «motivasjon», sammen med «vurdering for læring» og «elevdemokrati og medvirkning». Imidlertid er det en svak nedgang over tid i hvordan elevene på 7. trinn, 10. tinn og vg1 skårer på nær sagt alle læringsmiljøindikatorer.

Elever med annen kjønnsidentitet skårer lavere på samtlige læringsmiljøindekser, og opplever mer mobbing

Elever som identifiserer seg med en annen kjønnskategori skårer betydelig lavere på alle læringsmiljøindekser sammenlignet med de som svarer jente eller gutt. Så mange som én av tre av disse elevene rapporterer at de opplever mobbing i grunnskolen. Selv om mobbingen avtar noe ved overgangen til videregående, er den fortsatt høy og betydelig høyere enn for elever som identifiserer seg som gutt eller jente.

Det er ingen vesentlige forskjeller i hvordan gutter og jenter vurderer  læringsmiljøet sitt. Jentene skårer imidlertid noe lavere enn guttene på læringsindeksene “vurdering for læring” og “mestring”. Analysene viser at elevenes vurdering av læringsmiljøet reduseres fra 5.trinn frem til 10. trinn. Det er en liten økning på vg1, før det igjen reduseres frem til vg3. De øvrige bakgrunnsfaktorene som det ellers er undersøkt for, har liten eller ingen innvirkning på hvordan elevene har svart på de ulike indeksene.

Bare 9 prosent av grunnskolene har hatt en positiv utvikling av læringsmiljøet

Tidligere analyser av Elevundersøkelsen har vist at det de siste 6- 8 årene er en svak nedgang i hvordan elever rapporterer sitt læringsmiljø. Analysen i denne rapporten viser at over 80 prosent av grunnskolene har hatt en negativ utvikling av læringsmiljøet, mens bare 9 prosent har hatt en positiv utvikling de siste fem årene. For videregående skole har 50 prosent av skolene hatt en negativ utvikling, mens 16 prosent har hatt en positiv utvikling. Det finnes også forskjeller i utviklingen av læringsmiljøet mellom kommuner og fylker, men da er det skolene som påvirker disse forskjellene.

Dorothea Blix, sentralstyremedlem

Samfunnet preges av at demokratiet utfordres: dyrtid er tøff for mange og det kreves handlekraft. Noen slår mynt på det ved å komme med forslag til raske løsninger, som ikke alltid ivaretar de demokratiske grunnprinsippene, likestilling eller globale sammenheng. Derfor er en fortsatt, og kanskje fornyet fokus på demokrati og medborgerskapet i skolen nødvendig.

Kunnskap og data endres og utvikles mens lærerne står i klasserommet. Det er en fantastisk mulighet og en spennende tid å leve i. Men det er også en meget krevende oppgave å undervise i denne tiden: fake or fact? er plutselig (?) blitt et viktig spørsmål, om det handler om fake news i sosiale (og redaksjonelt styrte) medier, eller spørsmål om opphav og KI. Å bruke årstimetallet til å undervise i både kildekritikk og læreplanmål viser seg å være krevende. Det ligger et ansvar hos skoleledere å ivareta at de overordna mål får plass i klasserommet, sammen, og helst i sammenheng med, læreplanenes kompetansemål.

Kunnskap og kompetanse rammes inn gjennom å lære barn og unge verdien av kritisk tenkning. På den måten kan vi forberede dem til å møte radikalisering og ekstreme ideologier som vil erstatte demokratiet med autoritære styringsformer. Skolen er også stedet som skal lære elevene et språk som gjør dem i stand å delta i demokratiske prosesser. Det er en kjensgjerning at de med mest utdannelse og mest penger deltar mest i å forme demokratiet. Av åpenbare grunner: de har gjerne språket og kunnskapen som trenges, og økonomisk trygghet gir dem tid til å engasjere seg. Faren dette bringer med seg ser vi godt i USA i nå, der politikere beskyldes for å være elitistisk, og glemme “folket”, og som lett utnyttes av populistiske autoritære demagoger. Men vi er selvsagt ikke immune mot dette i Norge.

Medvirkning i skoledemokratiet er en viktig læringsarena for elevene: barn og unge lærer seg at følelser må styres, at demokrati betyr å ytre seg og la andre ytre seg, å forvente å bli lyttet til og å lytte til andre. Denne oppgaven er i liten grad forandret i et hurtig skiftende samfunn, og den påvirkes ikke av politisk maktskifte gjennom valg. Vi beveger oss daglig mellom Grunnlovens §2, der skolen er med på “sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene”, via opplæringsloven til overordna del av læreplanen og tilbake. Og oppgaven er viktigere enn “noensinne” i dag, der unge opplever at «det ikke nytter å bry seg» eller mangler framtidshåp og dermed ikke ser et poeng i å engasjere seg. Likevel er det ikke satt av årstimer i læreplaner eller rammetimer i tildelinger til denne så grunnleggende viktige oppgaven. Demokrati er mer enn å gå til valgurnene hvert fjerde år – i beste fall. Men når demokrati og medvirkning får for lite plass i skolen, fordi tid og ressurser ikke strekker til, er det få andre plasser der samfunnet kan tematisere dette og gi opplæring i å være del av et demokrati.

Jeg har tidligere i sommer lest “Demokratiet, det er oss” av Jette Christensen, der hun beskriver og argumenterer for institusjonene som den viktigste bærebjelken i et demokrati. Skolen er en av de største og viktigste institusjonene vi har her i landet, og dermed en av de viktigste bærebjelkene for demokratiet. Ifølge Christensen er institusjonen demokratiets utstillingsvindu. Det betyr også at vern av institusjonene er de demokratisk valgte politikernes ansvar, og at det å bygge og styrke institusjonene er å verne om demokratiet, mens å bygge dem ned er med på å la det forvitre: Når skolen ikke har de økonomiske rammene som trenges til å ivareta HELE samfunnsoppdraget, mister den sin styrke som bærebjelke. Svake institusjoner fører til en forvitring av demokratiet, og kan gjøre veien for antidemokratiske strømninger, radikalisering og ekstremistiske ideologier både lettere og breiere.

Tilbake til skolestart: Vi kjenner allerede at presset er like stort som i fjor. Og vel så det. Sparetiltak i kommuner og fylkeskommuner kan virke til å overgå hverandre. Nedleggelser av klasser og skoler, 5-årsplaner med innsparinger der brorparten må tas på skolene lager ikke lystige bilder av framtiden. Vi trenger at politikerne, både lokalt og nasjonalt, ser behovet for at skolen som institusjon har en økonomi som lar oss vedlikeholde og styrke denne viktige bærebjelken av demokratiet i Norge: både som læringsarena for å delta i fellesskapet og som plassen der radikalisering motarbeides. Og der evnen til kritisk tekning og utvikling av kompetanse styrkes slik at dagens barn og unge er forberedt til og ønsker å delta i et demokratisk samfunn.

Som medlem i Skolelederforbundet får du hver måned rabatt og fri frakt på en eller flere utvalgte bøker fra Fagbokforlaget. Bøkene velges ut av en redaksjon i Fagbokforlaget i samarbeid med Skolelederforbundet. Bøkene som velges ut skal bidra til faglig påfyll, inspirasjon og hjelp for deg som jobber med skoleledelse.

Les mer og bestill her

Han er opptatt av at vi skal se mulighetene KI åpner opp, blant annet når det gjelder sluttvurdering og underveisvurdering av elevene. På hans skole har de jobbet med dette i samarbeid mellom ledelse, elever, lærere, foreldre og ressurser fra akademia.

Thorvaldsen hos KS under Arendalsuka: Utdanning for fremtiden, forbereder skolen elevene for KI og robotteknologiens æra?

Den viser at de aller fleste barn har det ganske bra, både hjemme og på skolen. Samtidig er det enkelte piler som peker nedover. Forskerne fant blant annet at flere elever kjeder seg på skolen og opplever mindre elevfellesskap.

Vi traff forsker Anders Bakken på torget i Arendal. Han delte noen tanker om hva som kan ligge bak tallene i årets undersøkelse.

Les mer om undersøkelsens funn om unge og skole

Asbjørn Finstad, Avdelingsdirektør strategisk IKT og digitalisering, KS
Mona Søbyskogen, 2. nestleder Skolelederforbundet
Line Gaare Paulsen, Direktør utdanning IKT-Norge
Harald Torbjørnsen, Daglig leder KiNS foreningen kommunal informasjonssikkerhet

Hvem bestemmer hva som skal filtreres?

Tekniske filterløsninger kan innebære sensur, og det er en balansegang mellom beskyttelse og respekt for barn og unges rett til informasjon og ytringsfrihet.

Overdreven filtrering kan føre til at viktig undervisningsinnhold blir fjernet, noe som kan bli et demokratisk problem. Det er viktig å sikre at filter ikke begrenser innhold og ytringer i for stor grad.

Bruk av filter og sperrer kan muligens føre til innsamling og behandling av personopplysninger, noe som kan være i strid med barns rett til frihet og privatliv. Eventuell innsamling og behandling av barns personopplysninger må være i samsvar med GDPR.

Mange skoler logger i dag all trafikk, uavhengig av om de har innført filter eller ikke. Dette er problematisk. Brist i informasjonssikkerhet kan medføre at store mengder av data og historikk kommer på avveie, slik vi har sett i nylige dataskandaler som Østre Toten kommune og Crowdstrikes skandale som førte til alvorlig datasvikt verden over.

Bruk av filtre og sperrer forutsetter at slike forvaltes og holdes ved like systematisk og kontinuerlig, for ikke å utgjøre en trussel mot informasjonssikkerheten. Hvite- og svartelister er ressurskrevende å holde oppdatert.

Innholdsfiltre må ikke bli de voksnes hvileputer. Det finnes mange veier utenom sperrer, og digitale løsninger for å omgå innholdsfiltre lanseres hyppig på nett.

Digital dømmekraft

Digitale ferdigheter er i norsk læreplanverk definert som en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det innebærer at skolene har plikt til å ruste elevene for den virkelighet som faktisk eksisterer og sette dem i stand til å anvende kunnskap og ferdigheter i nye og ukjente sammenhenger. Ved å gi alle elever nødvendig kunnskap i møtet med den digitale verden, veier vi opp for ulike dataferdigheter blant foreldre i de tusen hjem, og ruster alle barn for samfunnslivet de møter.

Å ruste barn og unge til digitale liv krever søkelys på kompetanse og utvikling hos både elever, ansatte og ledere i skolen – i tillegg til skoleeier. Tekniske tiltak må derfor balanseres med organisatoriske tiltak som kompetanseutvikling og holdningsskapende arbeid. Kompetanseutvikling må skje på skolen i alle fag og på alle nivåer.

Tekniske tiltak må ikke bli en hvilepute for digital dannelse, elevene må lære seg å håndtere den digitale virkeligheten, inkludert uønsket innhold.

I 2023 lanserte regjeringen og KS en felles strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole. Denne strategien er fortsatt relevant og gir en retning for videreutvikling av nasjonal og lokal politikk, samt utviklingsarbeid for ansvarlig digitalisering i oppvekstsektoren.
Vi må slutte å sette digitale læremidler og bøker opp mot hverandre. iPaden og PC’n i skolen er et verktøy for produksjon, ikke konsum. Vi må ta i bruk de mulighetene de digitale verktøyene gir oss til innholdsproduksjon og deling.

Det er essensielt å anerkjenne individuelle forskjeller blant barn og unge når det gjelder digital verktøybruk. Derfor understreker vi prinsippet om at beslutninger som påvirker den enkeltes liv bør tas av læreren – og de som er nærmest barnet.

KS har prioritert trygg innramming av det digitale læringsmiljøet og har vurdert ulike tiltak for innholdsbegrensning i skolen. Vi samarbeider også med kommuner for å forbedre personvernkonsekvensvurderingen av ulike skoleprodukter gjennom prosjektet SkoleSec, deriblant Googles produkter.

Ulovlig innhold skal bort, men regulering og forbud alene er ikke veien å gå.

Vi i KS, KiNS, Skolelederforbundet og IKT-Norge forplikter oss til å bidra til en nyansert dialog om barn og unges hensiktsmessige bruk av digitale ressurser i oppvekstsektoren. Vi anerkjenner viktigheten av flerfaglige råd for utviklingsarbeid og politikkutforming, spesielt i lys av den økende skjermbruken blant barn og unge.

Vi ønsker politikere og alle velkommen til en fortsatt kunnskapsbasert dialog.