I denne episoden møter vi kommunalsjef Åge Stafsnes og rektor Anne Finsveen Midtbøe for å spørre dem om Sunnfjords suksesshistorie. Vi dykker ned i satsingen på videreutdanning av lærere, fleksibel ressursbruk og hvordan skolene har redusert behovet for spesialundervisning gjennom systematisk arbeid.
Bli med og hør hvordan en relativt ny kommune har bygget en felles skolekultur – og hvilke grep andre kommuner kan la seg inspirere av.
Påmeldingen er fortsatt åpen! Meld deg på her »
Konferansen byr på spennende foredrag og faglig påfyll, med temaer som ledelse, samhandling og medarbeiderskap. Blant høydepunktene:
Dette blir to dager med faglig inspirasjon og nyttige verktøy for din lederhverdag. Vi håper å se deg der!
Robert Flataas, sentralstyremedlem
Som skoleledere har vi et ansvar for både å forebygge og å håndtere kriser. Det ene utelukker ikke det andre, men henger sammen. Å sikre et trygt og inkluderende læringsmiljø er det viktigste vi kan gjøre for å forebygge alvorlige hendelser. Samtidig må vi erkjenne at ikke alt kan forhindres – og derfor må vi også være forberedt på det utenkelige.
Skolemiljøet har en avgjørende rolle i å forebygge vold og ekstreme hendelser. Gjennom systematisk arbeid mot utenforskap kan vi redusere risikoen for at elever utvikler sinne, frustrasjon, avmakt og en følelse av å være på utsiden av fellesskapet, i et utenforskap.
Forskning viser at ensomhet og manglende tilhørighet ofte er fellesnevner blant dem som begår alvorlige voldshandlinger. Vi må derfor stille oss spørsmålet: Ser vi alle elevene våre? Har vi lav terskel for å gripe inn når noen faller utenfor? Jobber vi målrettet med relasjoner og inkludering?
Å forebygge handler også om å fange opp signaler tidlig. Vi må styrke samarbeidet mellom skole, hjem, PPT, barnevern, andre kommunale etater og politi, slik at bekymringer tas på alvor før en situasjon eskalerer. Vi må alle inn før begeret renner over.
Forebygging er grunnmuren i trygge skoler, men vi kan ikke basere oss på at gode relasjoner alene er nok. Dersom en alvorlig hendelse likevel skulle inntreffe, må vi ha en plan – og den må være prøvd og øvd mange ganger.
De fleste skoler har beredskapsplaner, men hvor mange har testet og øvd på dem i praksis? En plan er bare nyttig hvis den er kjent og forstått av ansatte og elever. Beredskapsarbeid må være mer enn et dokument i en perm – det må være en del av skolens kultur.
«Trygge skoler er ikke et resultat av tilfeldigheter. Det kreves en kultur der ansatte og elever føler seg sett, der bekymringer blir tatt på alvor, og der vi har klare beredskapsrutiner når noe skulle oppstå.»
Brannøvelser er en selvfølge. Like selvsagt burde det være å øve på både evakuering og nedlåsing ved pågående livstruende vold (PLIVO). Dette må gjøres på en måte som skaper trygghet og mestring, ikke frykt.
Gjennom gode øvelser kan vi sikre at ansatte vet hva de skal gjøre, at elevene forstår hvorfor vi øver, og at vi som skoleledere kan avdekke svakheter i våre planer og rutiner før en eventuell situasjon skulle oppstå.
For oss skoleledere handler dette om å ta ansvar for både den forebyggende og den beredskapsmessige delen av en trygg skolehverdag. Vi må jobbe systematisk med inkludering, samtidig som vi prioriterer beredskap. Det krever at vi tør å ta samtalen – både internt på skolen og med skoleeier og myndigheter.
Vi må også erkjenne at beredskap koster ressurser. Tid til relasjonsarbeid, trygging av ansatte og systematisk øving krever både vilje og prioriteringer. Men alternativet – å stå uforberedt i en krisesituasjon – er langt verre.
Trygge skoler er ikke et resultat av tilfeldigheter. Det kreves en kultur der ansatte og elever føler seg sett, der bekymringer blir tatt på alvor, og der vi har klare beredskapsrutiner når noe skulle oppstå.
Vi må tørre å snakke om krisesituasjoner – og vi må tørre å øve. Ikke fordi vi tror det skjer, men fordi vi vet at det kan skje.
Örebro-tragedien minner oss om dette store alvoret. La oss bruke denne påminnelsen til å styrke arbeidet – både med å forebygge utenforskap og det å sikre at vi er forberedt på det vi håper aldri skjer.
Les mer om fellesskoleutvalget »
Spørsmål utvalget skal ta stilling til:
I lys av dette skal utvalget også vurdere på overordnet nivå hvilke endringer som må gjøres av innhold, omfang og organisering i skolen for at den skal ruste elevene til å møte framtidens utfordringer. Utvalget skal se på hvilken rolle og funksjon skolen som institusjon bør ha i et 20-årsperspektiv.
Utvalget skal jobbe åpent og innhente synspunkter utenfra som del av arbeidet sitt. De skal avgi sin innstilling innen 1. juni 2026
Utvalget hadde sitt første møte i desember. Det er satt ned to referansegrupper, den ene med partene i skolen, den andre på hovedsammenslutningsnivå. Skolelederforbundet deltar i referansegruppe 1 med nestleder Mona Søbyskogen. Referansegruppen hadde første møte med utvalgsleder Bjørn Haugstad, utvalgsmedlem Omar Mekki og deler av sekretariatet torsdag 27.02.
Her presenterte vi vår forståelse av begrepet Fellesskolen, forhold vi mener utfordrer den og områder vi spesielt ønsker å gi utvalget innspill på.
Kort oppsummert er det disse punktene vi la frem som viktige for oss at utvalget ser på:
Prioritering av oppvekst og utdanning er avgjørende for å sikre demokratiet og velferdsstaten det komplekse samfunnet vi har i dag.
Skole og barnehages rolle i totalberedskapen, både den fremtidige og den umiddelbare.
Tilhørighet og inkludering forutsetter at vi sikrer felleskapet samtidig som vi ivaretar individuelle rettigheter.
Viktighet av tverrpolitisk enighet om de langsiktige målene for barnehage og skole.
Lederskap og eierskap, tett på, kompetent og støttet av solide strukturer i kommunene/fylkeskommunene.
Skolelederforbundet vil også ha tett kontakt med YS-representanten i referansegruppe 2, slik at vi bidrar til helhet og sammenheng i arbeidet. Det er opprettet en egen hjemmeside for utvalget, der dere kan lese mer om arbeidet, og gi innspill. Mona hører også gjerne fra dere, dersom dere ønsker å bidra med innspill i arbeidet. Referansegruppen møtes igjen i juni.
Avtalefestet pensjon (AFP) er en tidligpensjonsordning som gir arbeidstakere muligheten til å gå av med pensjon før fylte 67 år. I januar 2025 ble det innført flere endringer i denne ordningen.
Lurer du på hva som er de viktigste endringene?
I dette webinaret får du en kort innføring i AFP, som er nyttig uansett om du er født før eller etter 1962. Ikke gå glipp av sjansen til å få oppdatert informasjon om AFP og hvordan de nye endringene påvirker deg.
I tillegg får du planleggere til rabattert pris.
Som medlem i Skolelederforbundet får du hver måned rabatt og fri frakt på en eller flere utvalgte bøker fra Fagbokforlaget.
Bøkene velges ut av en redaksjon i Fagbokforlaget i samarbeid med Skolelederforbundet. Bøkene som velges ut skal bidra til faglig påfyll, inspirasjon og hjelp for deg som jobber med skoleledelse.
Hva smerter mest? Boringen eller regningen etterpå? Én av tre opplever hvert år at uforutsette tannskader ødelegger privatøkonomien. Det krever god kontroll når tannlegeregningen kan bli femsifret.
Nå kan du få dekket utgifter til hull i tennene, sprukne rotfyllinger – til medlemspris.
Akkurat nå kan du ta del i gruppeavtalen på tannhelseforsikring:
For kun 176 kroner per måned kan du som medlem forsikre tennene dine for inntil 30.000 kroner per år. Dette er en besparelse på cirka 35 prosent i forhold til vårt individuelle produkt Gull.
NB. Denne forsikringen kan kun kjøpes i kampanjeperioden.
I går avholdt YS sin inntektspolitiske konferanse og vedtok kravene foran årets mellomoppgjør. Dyrtid, mangel på arbeidskraft og en ustabil internasjonal situasjon griper rett inn i lønnsforhandlingene.
– Vi skal ivareta medlemmene våre, men også bidra til en sunn, norsk økonomi. Økt lønn er det viktigste tiltaket for de som rammes hardest av dyrtida, slår Skjæggerud fast.
– Arbeidstakerne må få sin del av overskuddet
De siste årene har lønnsomheten i industrien økt kraftig. Samtidig har stadig mindre av verdiskapingen gått til lønn til arbeidstakerne. Det har holdt lønnsutviklingen i hele arbeidsmarkedet nede. Siden 2021 har arbeidstakerne gått glipp av 62 milliarder kroner.
– Bedriftseierne skal naturligvis ha sin del av kaka, men når kaka blir større må også arbeidstakerne få det de har krav på. Det hadde ikke blitt noen produktivitetsvekst uten de ansatte, slår YS-lederen fast.
Mangler kompetent arbeidskraft
Over halvparten av oss har tatt grep for å håndtere dyrtida. Vi tar ekstravakter eller jobber overtid for å spe på inntekten, viser YS Arbeidslivsbarometer. Det har også vært en betydelig økning blant de som trenger økonomisk hjelp, ifølge Nav. Samtidig mangler bedriftene kompetent arbeidskraft.
– Mens landet mangler arbeidskraft, blir stadig flere syke eller uføre. Antallet som skyves ut av arbeidslivet øker. Psykiske lidelser er en av hovedårsakene. Sånn kan vi ikke ha det, sier Skjæggerud.
YS-lederen er svært bekymret over at stadig flere mottar uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger.
– Senere denne uken kommer Nav med nye tall for sykefraværet. Jeg forventer dessverre at de vil bekrefte bildet. Vi må sette inn robuste tiltak for å snu utviklingen, sier Skjæggerud.
– Dette forteller også hvorfor det var så viktig for oss å inngå en ny IA-avtale. Nå vil det være mulig for partene å jobbe sammen om gode tiltak, sik at vi får redusert sykefraværet og skaffet mer kompetent arbeidskraft.
Hvordan kan vi sørge for en mer ryddig diskusjon fremover, og hvordan skal vi forholde oss til den videre digitaliseringen av skolen? Sammen med Utdanningsforbundet, Universitetet i Oslo, FUG og Elevorganisasjonen, har Skolelederforbundet satt ned en uformell tenketank der vi diskuterer disse spørsmålene.
Med oss i studio for å fortelle om dette arbeidet, har vi rådgiver Kathrine Selvikvåg (Skolelederforbundet), FUG-leder Ståle Kalkvik og avtroppende leder for Elevorganisasjonen, Madelen Kloster.
