Det finnes mange grunner til å melde seg inn i Skolelederforbundet. Men enten det handler om lønn og arbeidsvilkår, god utvikling av skoler og barnehager eller faglig fellesskap, er Skolelederforbundet den eneste aktøren som spesialiserer seg på ledere i vårt felt.
Har du en lederkollega som burde vært medlem? Frem til 30. november får du dobbel vervepremie!
Dette er noen av spørsmålene Råd for studieforberedende utdanning prøver å besvare. Rådsmedlem Dorothea Blix har kommet til podkasten for å fortelle mer om arbeidet i rådet.
I dette frokostseminaret ser vi nærmere på utfordringer knyttet til skolelederes arbeidssituasjon og hva som kan gjøres for at disse stillingene skal være håndterbare og attraktive også i fremtiden.
Medvirkende:
Arrangementet ledes av Bjørn Bolstad, seniorrådgiver ved Universitetet i Oslo, tidligere rektor og hovedtillitsvalgt i Skolelederforbundet.
I denne filmen møter vi Hye og Øgård for en sofaprat om boken.
Gjennom innlegg og forskning ble det tydelig at ledelse virkelig gjør en forskjell. Gode skoleledere kan øke elevers læringsutbytte, styrke lærernes trivsel og redusere turnover. Forskningen peker på fem fellestrekk hos de mest vellykkede lederne: de setter en tydelig visjon, bygger relasjoner og utvikler mennesker, etablerer systemer som støtter ønsket praksis, forbedrer undervisningen og bruker data klokt. Alt dette hviler på en sterk kultur av verdier og handlinger – det som skaper tillit, engasjement og læring i hverdagen.
Et annet tydelig spor var behovet for trygge og tydelige ledere som kan balansere teknologiens muligheter (AI), ivareta psykisk helse og trivsel, og håndtere rekruttering og inkludering under stramme rammer. Som et innlegg understreket: “School leaders really matter.”
Fremtidens skole kan ikke formes med blikket i bakspeilet. Den må formes med mot, fremsyn og en felles forståelse av at organisasjonen må endres – ikke bare menneskene i den. Mange politiske partier ønsker i dag å detaljstyre barnehage og skole. De tror de kjenner hverdagen best, men det er nettopp her de bommer. Politikernes ansvar er å legge langsiktige rammer og visjoner, ikke å regulere minuttene i klasserommet. Skal vi lykkes med å danne og utdanne barn og unge for framtiden, må profesjonelle ledere, lærere og ansatte gis det handlingsrommet de trenger til å løse samfunnets viktigste oppdrag.
Dette perspektivet ble sterkt fremhevet av Finlands kunnskapsminister under konferansen i Roma. Han beskrev den finske strategien “Finland’s Future of Education 2045” legger vekt på tillit, profesjonelt skjønn og langsiktighet som selve grunnmuren for kvalitet og innovasjon. Politikken må være en plattform for utvikling, ikke et system for kontroll. Det finske grepet er å se utdanning som en samfunnsinvestering – ikke en kostnad – og å bygge en skole som er robust, men fleksibel, og som evner å tilpasse seg et samfunn i kontinuerlig endring. (Kilde: Ministry of Education and Culture, 2025. Finland’s Future of Education 2045.)
Det er en retning også Norge bør la seg inspirere av. Skal vi lykkes, må vi løfte blikket – fra rapportering og målstyring til utvikling og tillit. Vi trenger politiske beslutninger som gir rom for læring, kreativitet og lokal ledelse – og et avtaleverk som, slik KS-rapporten om SFS 2213 (2025) påpeker, faktisk støtter ledernes evne til å bygge lærende organisasjoner.
Under generalforsamlingen ble jeg valgt til president for ESHA fra 1. januar 2026 – en stor tillit og et sterkt uttrykk for anerkjennelsen av norsk skoleledelse i europeisk sammenheng. For Skolelederforbundet er dette også en inspirasjon til å fortsette arbeidet for å styrke lederrollen, løfte lederskapets betydning og sikre gode rammer for alle som leder i utdanningssektoren.
Fremtiden krever mer av oss alle – men med tydelige verdier, faglig styrke og en felles visjon kan vi forme en skole som ikke bare følger endringen, men er med på å skape den.
Tid: Torsdag 13. november, kl. 12.00–13.00
Påmeldingsfrist: 13. november
Meld deg på »
Arbeidslivet står foran store endringer drevet av ny teknologi, og kunstig intelligens er blant de mest transformerende. Ifølge YS Arbeidslivsbarometer 2025 opplever stadig flere arbeidstakere at arbeidsoppgaver digitaliseres eller automatiseres, og utviklingen går raskt. For ledere betyr dette et økende behov for å forstå hvordan KI påvirker organisasjoner, beslutningsprosesser og medarbeidere.
Hvordan kan ledere bruke KI på en klok måte, samtidig som de sikrer trygghet, motivasjon, utvikling og medbestemmelse på arbeidsplassen?
– Jeg er beæret over å få dette vervet. Presidentskapet gir en unik mulighet til å representere både Norge og Europa i arbeidet med å utvikle robust skoleledelse som møter morgendagens utfordringer, sier Johannessen.
I sin nye rolle vil Johannessen fokusere på utfordringer som er felles for skoler over hele Europa. Økte forventninger fra foreldre og politikere gir skolen flere oppgaver, mens ressursene mange steder reduseres og det er stadig vanskeligere å rekruttere skoleledere. Johannessen ønsker derfor å styrke sektoren gjennom samarbeid, forskning og kunnskapsdeling med kolleger fra hele Europa.
2. nestleder i Skolelederforbundet, Mona Søbyskogen, uttrykker sin støtte og stolthet:
– Vi er utrolig stolte over at Stig nå skal lede ESHA og representere både norske og europeiske interesser i utviklingen av fremtidens skole. Hans kompetanse og engasjement vil utvilsomt bidra til å styrke skoleledelse i Europa. Å få Stig ved roret er en styrke for kontinuiteten Skolelederforbundets engasjement i ESHA og for europeisk samarbeid på vårt felt.
ESHA vil under Johannessens ledelse fortsette sitt arbeid for å forbedre utdanningssektoren gjennom tverrfaglig samarbeid, forskning og kunnskapsutveksling. Dette presidentskapet åpner også for nye muligheter til å dele norske erfaringer med Europa og hente hjem verdifull innsikt som kan styrke den norske skolen.
Under Arendalsuka la Sonia Tangen og Bård Smedsvik fra NTNU Samfunnsforskning frem rapporten «Skolelederes arbeidshverdag». De har sett på om arbeidstidsavtalen SFS 2213 gir rom for skoleutvikling, hvordan handlingsrommet i avtalen brukes og i hvilken grad ledere opplever at avtalen omfatter dem.
Dorothea Blix, sentralstyremedlem
Her har utdanningsdirektoratet jobbet fort og fokusert og sørget for at eksamen kommer et stykke nærmere skole i 2025. Det er intet mindre en oppsiktsvekkende. Spe på med en rekke høringer om struktur for studiespesialiserende utdanningsprogram og fag, så begynner vi virkelig å gå i riktig retning og bruker intensjonen i fullføringsreformen til å utvikle skole til samtid og framtid.
Men la oss heve blikket noe: Snorre Valen skriver i forrige uke i Morgenbladet om mangelen på kreativitet i statsbudsjettet, og faren ved å stadig ty til det veldig trygge, kjente og trauste i en tid der sterke antidemokratiske krefter vinner terreng over hele verden. For det skjer mye. Klimaendringer har store ringvirkninger, økonomisk ulikhet øker, sosiale medier skaper ekkokamre. Framtidsfrykt hos ungdommene, mangel på tilhørighet og utenforskap øker, og de som gir enkle svar på disse eksistensielle utfordringene er ofte autoritære krefter som finner syndebukker og enkle forklaringsmodeller.
Her har skolen, både i melding om totalberedskap, i opplæringsloven og i læreplanverket en sentral plass som førstelinje mot radikalisering og antidemokratiske strømninger. Det har vi hatt ganske lenge, men nå er verden endret og utfordringene er større – da må også rammene for å møte disse større utfordringene bli større. Det vi opplever er at de blir trangere. Det er ikke så mye kreativitet som må til der, heller realisme. Men når realiteten tilsier at det kreves handling, er kreativitet ofte en veldig god strategi. No King!-demonstrasjonene i USA denne helgen, der oppblåsbare dyrekostymer er blitt både vern mot pepperspray og symbol for motstand mot en autokratisk president, er et flott eksempel på det.
Så nei, et nytt statisktikkfag i matematikk løser ikke problemet at mange elever har TikTok som seneste nyhetskilde, eller at de mangler en felles referanseramme, når alle får sin underholdning individuell tilpasset av algoritmer. Men å se behovet for at utvikling av norsk skole må skje nå, er et viktig og veldig positivt steg i rett retning. All honnør til de som jobber raskt og grundig med det, og som evner å formidle behovet for dette i de politiske korridorene. Vi trenger faglig begrunnet utvikling som svarer på den komplekse situasjonen vi lever i. Og ikke de kjappe svar om skjermtid og pensumlister.
Vi trenger barnehager og skoler som gjør barn og unge i stand til å være del av samfunnet. Som gir tilhørighet og skaper felles referanserammer. Situasjonen er kritisk, men får dessverre ikke like mye mediedekning som andre kritiske utfordringer, mest fordi utdanningsfeltet er så komplekst og lite klikkvennlig. Og det gjelder alt fra kommuneøkonomi til det ekstremt viktige oppdraget til fellesskoleutvalget.
Yet, here we are.
Så, ja til mer kreativitet og modige steg inn i framtiden. Kanskje er ikke skoleledere i froskekostymer svaret på utfordringer vi står overfor hver eneste dag. Men det skjer mye, og vi trenger forståelse hos styresmaktene for at skolen møter det som skjer hver dag, og at vi trenger rammer – økonomiske og strukturelle – til å gjøre jobben slik oppdraget sier vi skal og slik samfunnet trenger.
Flere medieoppslag peker på at skoleledere opplever jobben sin som svært krevende og nesten umulig. Studier som er gjennomført, samt lave søkertall til skolelederstillinger, tyder på det samme.
Kunnskapsdepartementet har satt i gang et arbeid for å utrede skolelederes arbeidssituasjon.
Arrangementet ledes av Bjørn Bolstad, seniorrådgiver ved Universitetet i Oslo, tidligere rektor og hovedtillitsvalgt i Skolelederforbundet.
