I denne episoden møter vi psykologspesialist Didrik Hægeland, som har bred erfaring fra arbeid med barn og unge. Han peker på behovet for mer tilpasset oppfølging og tett samarbeid mellom skole og helse, og utfordrer tanken om at psykiske vansker må løses utenfor skolen.
Vi snakker om hvordan ledere kan støtte ansatte som står i krevende elevsituasjoner, og hvorfor trygghet og relasjoner alltid må komme før system og tiltak.
D
ette sier Utdanningsdirektoratet om bemannings- og pedagognormen:
Kilde: Barnehageloven § 26, forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager §§ 1 og 2. (UDIR)
Hvordan virker dette egentlig i praksis?
Jeg har arbeidet i barnehage i cirka 40 år. Første jobben min var som praktikant i en kommunal barnehage. Som praktikant var jeg under opplæring og fikk kun et års engasjement.
Sammen med meg var en pedagogisk leder og en assistent. Vi hadde 18 barn i alderen 3 til 7 år. Dette var før Kristin Halvorsen i 2003 satte barnehageforliket ut i praksis. Ønsket var at Barnehageforliket skulle jobbe for bedre kvalitet i alle barnehager og at de fleste barna skulle få en barnehageplass. De minste barna under tre år skulle også tilbys barnehageplass.
«God kvalitet handler om de ansattes kompetanse og hvor mange de er. For med så mange små barn i barnehagen, er det en krevende oppgave å følge opp hvert enkelt barn skikkelig, men en kjempestor mulighet også, for å bidra til at alle barn får en god start på livet» sa Kristin Halvorsen til barnehage.no.
Som leder i barnehage er det en krevende øvelse å klare dekke pedagognormen.
Etter det jeg forstår er det lite søkere til studiet, dermed også få nye ledige på søkemarkedet, noe som fører til at man må gi dispensasjoner fra utdanningskravet.
God kvalitet handler om de ansattes kompetanse, men utviklingen går ikke den retningen nå.
Dersom man mener at dispensasjoner betyr noe mer enn at de som er på dispensasjon får mer ansvar og mer lønn, da har vi kanskje et barnesyn som sier at alle kan passe barn, og at du har to hender til å hjelpe. Barnet er altså ikke så viktig.
Uten den rette kompetansen i barnehagen vil vi ikke klare å være tett på barna, og vi vil ikke klare å skape et miljø som sikrer at alle barn har et trygt og godt barnehagemiljø. Dette handler ikke bare om pedagognormen, men også bemanningsnormen.
Når jeg startet min karrierer i barnehagen hadde vi 18 barn i alderen 3-7 år. Det var slik at 6 av barna hadde 4 timers plass. De kom i barnehagen i barnehagens kjernetid fra 0930 – 1330 med 4 timers plass. Vi hadde 6 barn som hadde 6 timers plass fra 0800-1400 eller 0900-1500 og de siste 6 hadde 8 timers plass. Det vil si at bemanningsnormen ble oppfylt gjennom hele dagen. Det kunne ikke komme mer enn 6 barn fra åpningstid sammen med den første ansatte på jobb. Den andre ansatte kom på jobb etter som det var avtale om 6 timers plass fra 0800 eller 0900. da var det 2 voksne og kunne være 12 barn. De siste barna kom fra 0930. Pedagogisk leder hadde ubunden planleggingstid på 4 timer i uken som kunne tilpasses antall barn etter bemanningsnorm. Da hadde vi en mulighet å følge hvert enkelt barn skikkelig, slik at de fikk en mulighet for å bidra til en god start på livet som Kristin Halvorsen sa.
Når jeg tilbyr barnehageplass i dag har alle barn 45 timers uke som vil si 9 timer pr. dag. De ansatte er kun på jobb 7.5 timer. Inne i de timene skal de ha en halv times pause, avvikle møter, planleggingstid.
Med andre ord er det ikke alltid lett å ha bemanningsnorm i praksis. Heldigvis har regjeringen tatt et grep og vil øke bemanningstetthet ved å dekke opp for pedagogenes lovbestemte planleggingstid. Hos oss er det 10 pedagoger det vil si 40 timer i uken med planleggingstid. Vi skal nå ansette en barne. – og ungdomsarbeider (BUA) som skal dekke opp for denne tiden pedagogene er borte fra avdelingen for å styrke bemanning til stede med barna.
Dette vil være med å sikre bedre kvalitet for barna. Pedagogene kan sikre det pedagogiske arbeidet uten å sitte med en konstant dårlig samvittighet for at de er borte fra barna og de andre ansatte på avdelingen. Kanskje dette kan være positivt og føre til at det utdannes flere barnehagelærere. Det er også med på å sikre en forsvarlig pedagognorm med utdannelse og kompetanse som er nødvendig for å sikre god kvalitet for en god og trygg fremtid for barna.
🗓 Tid: Mandag 16. juni, kl. 12:00–12:45
🔗 Påmelding: Meld deg på »
⏰ Frist for påmelding: Fredag 13. juni, kl. 11:00
Da er dette webinaret noe for deg!
Webinaret arrangeres i samarbeid med Karrierehuset og er åpent for alle.
Del det gjerne med kollegaer, enten de selv vurderer å bytte jobb eller jobber med å gi råd til unge som skal ut i arbeidslivet.
Vi har fått besøk av Eivind Moe og Linn Yttervik fra Rosa kompetanse.
Med utgangspunkt deres erfaring fra feltet, snakker vi om hvordan utenforskap rammer stadig hardere – og hva skole- og barnehageledere faktisk kan gjøre for å gjøre en forskjell. Det handler om mer enn regnbueflagg: Vi snakker om aksept for familiemangfold, trygge voksne, språk, stolthet og identitet.
Mona Søbyskogen, 2. nestleder
Når referansegruppa samles i juni, tar vi med oss innspillene deres.
Det er inspirerende med politiske verksteder, og helt avgjørende for oss å forankre vårt arbeid i medlemmenes erfaringer og stemmer. Det er slik vi holder oss relevante – og fremtidsrettede.
Det er tydelig at vi er på vei inn i en valgkamp. Vi skal være glade for at barnehage og skole får oppmerksomhet. Men vi har en innstendig oppfordring: Lytt til profesjonen. Ta inn over dere det samfunnsoppdraget vi er satt til å forvalte. Og unngå synsing på bekostning av faglighet og praksiserfaring.
Under vår workshop ble det tydelig at det meste vi etterspør, allerede er forankret i rammeplanen, overordnet del og formålet med fagene. Det handler ikke om å finne opp hjulet på nytt – det handler om tillit. Ledere i barnehage og skole trenger langsiktighet og handlingsrom for å lykkes. Hva gjør egentlig den offentlige samtalen om oss med tilliten – og helhetstenkningen – i hverdagen vår?
En polarisert debatt er et hinder – enten det gjelder lek, skjermtid, eksamen, russebusser eller utagering. Et godt eksempel er debatten om opplæringslovens §13-4 om fysisk inngripen. Den løftes fram og debatteres på beste sendetid, mens resten av lovens rammer for trygt og godt læringsmiljø blir glemt.
Kapittel 10, 12 og 13 i opplæringsloven gir helheten. Uten den blir enkeltparagrafer virkningsløse. Det handler om forventningsavklaringer, relasjoner, trygghet og tilhørighet – og om å se barnehage og skole som en del av en større samfunnsutvikling.
Fremtidens fellesskole må ha blikket rettet mot demokrati, beredskap, velferd og arbeidsliv. Den må bygges på ressurser, tillit og handlingsrom. Og vi må samle oss om det som virker.
Det vi retter lommelykta mot, forsterker vi. La oss bidra til et ordskifte som holder kjerneoppgavene våre i sentrum, også når politiske vinder blåser over sektoren.
Fellesskoleutvalgets arbeid må bidra til å samle feltet – ikke ende som nok en utredning i skuffen.
Juni er snart her, med alt det innebærer av aktiviteter, avslutninger og planlegging. Husk å gi hverandre ros for alt dere har skapt av trivsel og læring dette året. Tell seire – og gå inn i sommeren med rak rygg og blikket løftet mot neste kapittel.
Lykke til med avslutningen av barnehage- og skoleåret – og med planleggingen av et nytt, meningsfylt år ☀️
I en hverdag med høyt tempo, store forventninger og mange beslutninger, er det godt å ha en fagforening som kjenner lederhverdagen i skole og barnehage. Vi jobber for deg – og for dine kolleger.
Derfor dobler vi vervepremien i perioden 24. mai til 8. juni.
Kjenner du en leder som bør bli med i fellesskapet? Nå er det ekstra god grunn til å invitere dem inn.
Fra onsdag 28. mai kan det være streik i kommuner over hele landet. YS Kommune har i dag varslet hvilke kommuner som kan bli rammet av streik hvis meklingen ikke fører fram:
– Vi jobber for løsning hos riksmekleren, men arbeidsgiver sitter på nøkkelen her. Nå må fagarbeiderne prioriteres høyere, sier Trond Ellefsen, leder i YS Kommune.
YS-forbundet Delta vil i første omgang ta ut 418 medlemmer, Parat 54 og Skolelederforbundet 5 medlemmer.
Forhandlingene mellom YS Kommune og KS ble brutt 30. april fordi YS kommune ikke kunne akseptere et tilbud som ikke ga god nok lønn for viktige grupper.
– Nå er det tid for å prioritere de folkene som norske kommuner trenger. Mer enn 60 prosent av kommunalt ansatte er fagarbeidere eller har treårig utdanning. Vi krever at disse viktige gruppene får bedre betalt for kompetansen sin. De er viktige for å sikre gode velferdstilbud i kommunene i dag og framover, sier Ellefsen.
– Medlemmene vi vil ta ut i en streik er viktige for driften av kommunene. Arbeidsgiver vil merke dette fra første dag hvis det blir streik, sier Ellefsen.
De som skal streike jobber med et bredt spekter av kommunale oppgaver, men det er en overvekt av administrative stillinger. Flere jobber med service, teknisk drift, økonomi og kultur. Enkelte steder vil også SFO, barnehager og tannhelsetjeneste bli berørt.
– Det er ikke et mål for oss å ramme innbyggerne, men det er alltid en risiko for at innbyggerne kan bli berørt av en streik, sier Ellefsen.
– Kommunen leverer viktige tjenester for folk, og våre medlemmer er viktige bidragsytere til det.
Meklingsfristen er tirsdag 27. mai. Ender meklingen i brudd, blir det streik fra arbeidsdagens start onsdag 28. mai.
YS Kommune består av YS-forbundene Delta, Skolelederforbundet, Parat og Yrkestrafikkforbundet.
Medlemmene arbeider i hele spekteret av kommunal og fylkeskommunal forvaltning og tjenesteyting. Blant yrkesgruppene er renholdere, helsefagarbeidere, ansatte og ledere i barnehager og skoler, administrativt ansatte, vernepleiere, saksbehandlere, kjøkkenpersonell, kulturansatte, aktivitører, ansatte i brann- og redning, ansatte i tannhelsetjenesten og teknisk personell.
Bjørn Olav Larssen, prosjektleder ved Universitetet i Innlandet, har lang erfaring med å bistå skoler og elever i skolemiljøsaker. Han mener at vi må legge fra oss det vi tror vi vet, og møte barna uten fordommer. Ved å lytte til hva barna har å si, anerkjenne følelsene deres og validere opplevelsene deres, kan vi bidra til å utvikle robuste barn, trygge skoleledere og lærere – og dermed trygge skolemiljøer.
I denne episoden deler Larssen perspektiver fra blant annet dypfilosofi, hjerneforskning og viktigheten av å møte barnas virkelighetsforståelse med ydmykhet.
Kunnskapsdepartementet har foreslått å lovfeste retten til 12 timers gratis skolefritidsordning (SFO) for elever på 1. til 3. trinn. Skolelederforbundet støtter dette forslaget fordi det kan sikre inkludering og lik tilgang til SFO, uavhengig av foreldrenes økonomi. Når det er sagt, har vi noen vesentlige innvendinger: For å gjennomføre dette, mener vi at det er nødvendig med bemanningsnorm, heltidskultur, kompetansekrav til ansatte og øremerkede midler til kommunene. Dette vil sikre kvaliteten på tilbudet og gi alle barn et godt og inkluderende SFO-tilbud
Gratis deltidsplass i SFO har ført til økt deltakelse blant barn og er et viktig inkluderingstiltak. For å opprettholde kvaliteten i tråd med nasjonale styringsdokumenter, er det nødvendig med gode økonomiske rammer, en nasjonal bemanningsnorm og kompetansekrav for ansatte i SFO. Inkludering og kvalitet i tilbudet må prioriteres fremfor kun tilstedeværelse. SFO har et stort potensial for inkludering, men dette krever tilstrekkelig og forsvarlig bemanning med riktig kompetanse. Barn med særskilt tilrettelegging skal ha et tilbud som legger til rette for at de kan delta på lik linje med andre i lek, kultur og fritidsaktiviteter. Vi ser et økende antall elever med særskilte tilretteleggingsbehov, noe som utfordrer en allerede lav bemanning i SFO.
Det er i utgangspunktet positivt at foresatte har valgfrihet om når barnet skal delta på SFO, men realiteten rundt organiseringen gjør det nødvendig med noen begrensninger. Vi foreslår derfor at SFO rent praktisk kan organisere de 12 gratis timene mer forutsigbart for de ansatte, ved for eksempel å begrense antall dager i uken de kan delta på vanlige skoledager og i ferier. Det er svært ressurskrevende å organisere 12 timer fordelt på alle dager SFO har åpent.
For å sikre kvalitet og stabilitet i SFO, er det nødvendig å lovfeste en heltidskultur. Lav bemanning i SFO svekker kvaliteten på omsorgen og støtten som barna trenger for å utvikle seg og oppleve mestring. Dette gjør barna mer sårbare, samtidig som de ansatte er overarbeidet. Det er en stor avstand mellom idealet om at SFO skal sikre sosial utjevning og et trygt, inkluderende leke- og læringsmiljø, og den virkeligheten hvor ansatte ofte står alene med for mange barn. Bemanningen er så lav i perioder at driften blir uforsvarlig. SFO må få forsvarlige rammefaktorer for å oppfylle sitt samfunnsoppdrag.
Selv om Kunnskapsdepartementet i forslaget skriver at en lovfesting av 12 timer gratis SFO for elever fra 1. til 3. trinn ikke vil få videre økonomiske konsekvenser, er det allerede store økonomiske utfordringer knyttet til ordningen slik den fungerer nå. En av hovedutfordringene er derfor at midlene fra staten ikke dekker tiltaket fult ut. Selv om staten i sine resonnementer hevder at ordningen er fullfinansiert ordningen er den ikke det. Den enkelte kommune må selv «finne» midler for å oppfylle hele kravet. En svært krevende oppgave i en allerede meget stram kommuneøkonomi. Dette vil skape en ytterligere krevende situasjon med for mange elever og for få ansatte, noe som gjør det vanskelig å oppfylle kravene i rammeplanen og tilrettelegge for elever med særskilte behov.
Skolelederforbundet vil hevde at de økonomiske, pedagogiske og administrative konsekvensene av å lovfeste 12 timers gratis SFO for elever fra 1. til 3. trinn ikke er godt nok vurdert og utredet. Skolelederforbundet mener at en slik lovfesting nok blir et politisk signal som ikke er mulig å fylle med kvalitet. 12 timer gratis skolefritidsordning for elever på 1. til 3. trinn, kan ikke innføres før det sikres en bemanningsnorm, en heltidskultur og kompetansekrav til ansatte. En forsvarlig ramme er et minimum skal tiltaket lykkes. Uten tilstrekkelige rammer er vi bekymret for at dette ikke vil sikre et godt og inkluderende SFO-tilbud for alle barn.
Dorothea Blix, sentralstyremedlem
Denne våren er i tillegg preget av at neste års eksamen starter enda tidligere for de videregående skoler – hvor blir det plass til alle årstimene? Hvordan kan vi styrke lærernes vurderingsarbeid når de setter standpunktkarakterer? Og utover det: Hvordan sikrer vi systematisk overføring av informasjonen om elever i overgangsarbeidet? Og hvor finner vi plass til mer opplæring?
Politiske vedtak og endringer i samfunnsoppdraget har store praktiske konsekvenser for ledere som skal ha hånd om både prosesser og mennesker, og som sitter med ansvaret for at samfunnsoppdraget utføres.
Mens vi står i denne intense tiden, foregår mellomoppgjøret, og i skrivende stund er vi som del av YS i brudd i sentrale forhandler i KS-området.
Skoleledere følger denne situasjonen med mer enn sidesynet: Lønns- og arbeidsvilkår for ledere trenger fortsatt å løftes fram. Lønnsnivået for en stor andel skoleledere ligger knapt nok over lønna til dem vi satt til å lede, og for ofte faktisk under det. Samtidig er det vakante rektor- og mellomlederstillinger mange steder i landet, og kommuner og fylkeskommuner kan ikke lokke med verken lønn eller fristende arbeidsvilkår.
Trepartssamarbeid er en viktig del av god lønnsdannelsen, men samtidig må vi kunne stille spørsmålet: Hvordan vi kan sørge for at frontfagmodellen ikke går på bekostning av lønnsutviklingen til ledere i barnehage og skole?
I tillegg til lønn er tilliten til den som leder og sitter med kompetansen nødvendig for å gi myndighet til mandatet og oppgaven til lede lokalt. Økonomisk handlingsrom er avgjørende for at vi skal kunne oppfylle både lovpålagte oppgaver, og det som er nødvendig for å gi trygge rammer, sørge for gode relasjoner og lede profesjonsfaglig samarbeid på skolene. Når rammene er så trange at arbeidsdagen preges av kontinuerlig brannslukking, er det verken bærekraftig eller grunnlag for å levere god kvalitet på opplæring eller skape gode profesjonsfaglige arbeidsplasser, både for erfarne og for nye lærere.
Og så: Uten faglig påfyll og tid til videreutdanning mangler skoleledere en viktig brikke til å kunne møte både nåtid og framtid i samfunnsoppdraget. Politikere har hørt noe av det vi har påpekt over år i strategien for kompetanse- og karriereutvikling, men med ord og strategier må det også følge økonomi og vilje til å satse.
Vi trenger politikere som prioriterer de langsiktige målene, der ressurser tilsvarer det som trenges: handlingsrom og mulighet til at ledere kan sette av tid til videreutdanning innenfor rammene som ligger til arbeidet.
Vårt ansvar å lede profesjonsfellesskapet lokalt innebærer at vi må være oppdatert på ledelse av utdanningsinstitusjoner, men også pedagogikk og vurdering. Der det er nødvendig med frikjøpsordninger for lærerne som tar videreutdanning, mener vi at det selvsagt er det samme behovet for ledere i skole og barnehage. Tildelingene til kommuner og fylkeskommuner må ta høyde for hva som ligger i oppdraget til skolene og hva det koster.
Å lede et samfunnsoppdrag er ikke småtterier. Og dette oppdraget er ikke det samme i 2025 som det var i 2000, i 1980, 1950 eller 1739! Å være skoleleder i dag omfatter noe helt annet enn å lage timeplaner og signerer vitnemål, for å sette det på spissen.
Skolens rolle som demokratisk institusjon er viktigere enn noensinne. Vi ser helt konkret hvordan demokratier rundt oss er under angrep ved at statsledere underminerer utdanning, kontrollerer ytringsfriheten og bruker skoler til å polarisere samfunnet.
Å lede barnehage og skole er en del av totalberedskapen. Det vi trenger nå er at denne viktige, sammensatte oppgaven får det løftet det, der ledelsen får tilliten og handlingsrommet som samsvarer med oppgavene.
Vi går inn for landing, og vi kan glede oss til noen av de fineste stundene. Ukene som kommer er fulle av arbeid, men også med øyeblikk som betyr mye i menneskers liv: Foreldre som følger barnet sist til barnehagen for siste gang. Barn som er mer enn klare for skolestart. Avskjeder. Voksne ungdommer som står på terskelen til et nytt kapittel i livet. Dette er våre ungdommer.
Vårt arbeid er å være landets viktigste ledere – og det er derfor vi i Skolelederforbundet fortsetter å opplyse og påvirke, både lokalt og nasjonalt.
Takk for at du som medlem er med på laget som jobber for å løfte landets viktigste ledere. Og lykke til med de siste ukene i skoleåret.
