Morten Sælensminde, Author at Skolelederforbundet

Det er ikke nok at hver enkeltansatt i skolen eller barnehagen er dyktig i jobben sin. For å nå målene må alle ansatte – lærere, assistenter, miljøarbeidere og andre yrkesgrupper – spille sammen som et lag.

Et godt lag trenger en god trener!

Ledelse og læringsutbytte

Hva er så virkningen av god ledelse?. Dette er godt forankret i forskning, men ikke alle kjenner til hvilken forskjell lederne faktisk gjør.

Gode ledere oppnår gode resultater gjennom:

Retningsbestemmelse
Utvikling av medarbeiderne
Organisasjonsutvikling

Viviane Robinson fra University of Auckland, New Zealand har i sin forskning vist sammenhengen mellom skoleledelse og elevenes læring og utvikling. En rekke norske forskere underbygger samme bilde. Det samme gjør Skolelederforbundets egne forskningsundersøkelser.

Landets viktigste ledere

Utilstrekkelig skoleledelse rammer elevene og medarbeiderne. Lederen er ansvarlig for at barnehagen og skolen skal gi økt læring, bedre trivsel og helse for alle elever.

Opplæringsloven slår fast at formålet med opplæringen er at elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.

Dét er et stort samfunnsansvar.

Utjevning av sosiale forskjeller er en sentral del av sektorens samfunnsoppdrag, og avgjørende for å opprettholde velferdsstaten. Dette ansvaret slås tydelig fast i Overordnet del av læreplanen.

Det er dette som gjør våre medlemmer til landets viktigste ledere.

Hvilken lederoppgave kan være viktigere enn å skape den fremtiden våre barn og unge fortjener?

Få kvalifiserte søkere

Fordi ledelse er så viktig er det svært bekymringsfullt at altfor få kvalifiserte kandidater vil ta på seg landets viktigste lederjobber.

Våre egne undersøkelser viser at bare 3 av 10 mellomledere i skolen ser for seg å bli rektor. Mange steder i landet er det bare to-tre søkere på rektor- og styrerstillinger.

Dette har blitt omtalt som en varslet rekrutteringskrise.

Tilbake til kampanjen.

Les Skolelederforbundets programdokument her

Landets viktigste lederstilling er blant de mest givende, men også blant de tøffeste. Mye ansvar og høy arbeidsbelastning er grunnen til at mange kvier seg for å søke jobben.

Mange skoleledere tjener mindre enn dem de er satt til å lede.

Ifølge en helt ny spørreundersøkelse blant Skolelederforbundets medlemmer mener 90 prosent at lønnsnivået til ledere i oppvekst- og opplæringssektoren ikke står i samsvar med ansvaret og arbeidsbyrden. Også arbeidsbyrde og oppgavespenn bidrar til at få kvalifiserte kandidater søker seg til lederstillinger i skole og barnehage.

Hva vet du om viktigheten av ledelse i skole og barnehage? Ta vår quiz og vær med i trekningen av spennende faglitteratur:

Quiz: Viktigste leder

Hva betyr godt lederskap for barn, elever, foresatte og ansatte i skoler og barnehager? Ta quizen og finn ut hvor mye du vet om betydningen av ledelse.

1 / 3

Hvilken betydning har ledelse i skolesektoren? (Flere riktige svar)

God skoleledelse er viktig for skolens omdømme og bidrag til lokalmiljøet

God skoleledelse er viktig for de ansattes arbeidsmiljø og faglige utvikling

God skoleledelse er viktig for administrasjon og økonomistyring ved skolen.

God skoleledelse har stor betydning for elevenes læringsmiljø.

Alle alternativene er faktisk riktige.
Når vi snakker om virkningen av ledelse, kan vi ikke begrense det til noen få momenter. Hvordan skolen ledes, påvirker alle aspekter ved skolen – og ofte kan det være vanskelig å isolere virkningen av ledelse fra alt det andre som skjer i og rundt skolen.
Skoleledere bruker mye tid på administrasjon og økonomistyring, skoleutvikling og -strategiarbeid, oppfølging av medarbeidere og elever, kontakt med foreldre, skoleeiere og en rekke andre aktører i lokalmiljøet og i samfunnet for øvrig.
Her ser du Utdanningsdirektoratets krav og forventninger til rektor.
Tenk deg en skole uten skoleledere og hvordan skolen hadde vært da…

Alle alternativene er faktisk riktige.
Når vi snakker om virkningen av ledelse, kan vi ikke begrense det til noen få momenter. Hvordan skolen ledes, påvirker alle aspekter ved skolen – og ofte kan det være vanskelig å isolere virkningen av ledelse fra alt det andre som skjer i og rundt skolen.
Skoleledere bruker mye tid på administrasjon og økonomistyring, skoleutvikling og -strategiarbeid, oppfølging av medarbeidere og elever, kontakt med foreldre, skoleeiere og en rekke andre aktører i lokalmiljøet og i samfunnet for øvrig.
Her ser du Utdanningsdirektoratets krav og forventninger til rektor.
Tenk deg en skole uten skoleledere og hvordan skolen hadde vært da…

2 / 3

En god skole er avhengig av god skoleledelse. Derfor er det en viktig samfunnsoppgave å rekruttere og beholde gode skoleledere. Mange skoleeiere opplever imidlertid at dette er vanskelig. Hva tror du er grunnen til det? (Flere riktige svar)

Lønnen er for lav i forhold til hva som kreves av den som har stillingen

Rektorer har stort arbeidspress og mye ansvar

Det utdannes for få skoleledere.

Rapporten Fra gallionsfigur til overarbeidet altmuligmann? Rekruttering av skoleledere i norsk skole ble utarbeidet av forskningsstiftelsen Fafo på oppdrag fra Skolelederforbundet.
Rekruttering handler i denne forbindelse både om hvor mange som søker nye stillinger, og hvor stor gjennomstrømning yrket er preget av.
Rapporten bekrefter at mange skoleeiere opplever at det er for få søkere til rektorstillinger. Høy arbeidsbelastning og et krysspress mellom administrative kortsiktige arbeidsoppgaver og langsiktig pedagogisk utvikling, er de viktigste årsakene til at ledere søker seg bort. Lønn er også en viktig medvirkende årsak til dette.

Rapporten Fra gallionsfigur til overarbeidet altmuligmann? Rekruttering av skoleledere i norsk skole ble utarbeidet av forskningsstiftelsen Fafo på oppdrag fra Skolelederforbundet.
Rekruttering handler i denne forbindelse både om hvor mange som søker nye stillinger, og hvor stor gjennomstrømning yrket er preget av.
Rapporten bekrefter at mange skoleeiere opplever at det er for få søkere til rektorstillinger. Høy arbeidsbelastning og et krysspress mellom administrative kortsiktige arbeidsoppgaver og langsiktig pedagogisk utvikling, er de viktigste årsakene til at ledere søker seg bort. Lønn er også en viktig medvirkende årsak til dette.

3 / 3

Den viktigste rekrutteringskanalen til rektorstillinger er fra mellomledernivået, men mer enn halvparten av mellomlederne ønsker ikke å bli rektor. Hva tror du er grunnen til det? (Flere riktige svar)

De ser at rektorer har mye ansvar og stor arbeidsbelastning og vil heller fortsette i en mellomlederstilling.

Skoleledere er attraktive på arbeidsmarkedet og mange kan tenke seg en lederkarriere utenfor skolesektoren.

I 2021 publiserte Skolelederforbundet forskningsrapporten Mellomledernes jobbtilfredshet, myndiggjøring og praksislæring i ledelse.
Rapporten viser blant annet at mer enn halvparten (52,4 prosent) av mellomlederne i skolen ikke ønsker å søke en rektorstilling i fremtiden. 16 prosent er usikre. Det at mindre enn en tredel av mellomlederne i utvalget kan tenke seg en videre karriereutvikling mot rektorposisjonen, er et alarmerende funn med tanke på rekrutteringen av rektorer i fremtiden.
De viktigste årsakene til at de ikke vil søke rektorstillinger er den store arbeidsbelastningen og det store ansvaret som mellomlederne ser at rektorer har. Dessuten er det en stor andel (55,4 prosent) av mellomlederne som holder muligheten åpen for å gå over i en lederstilling utenfor skolen.

I 2021 publiserte Skolelederforbundet forskningsrapporten Mellomledernes jobbtilfredshet, myndiggjøring og praksislæring i ledelse.
Rapporten viser blant annet at mer enn halvparten (52,4 prosent) av mellomlederne i skolen ikke ønsker å søke en rektorstilling i fremtiden. 16 prosent er usikre. Det at mindre enn en tredel av mellomlederne i utvalget kan tenke seg en videre karriereutvikling mot rektorposisjonen, er et alarmerende funn med tanke på rekrutteringen av rektorer i fremtiden.
De viktigste årsakene til at de ikke vil søke rektorstillinger er den store arbeidsbelastningen og det store ansvaret som mellomlederne ser at rektorer har. Dessuten er det en stor andel (55,4 prosent) av mellomlederne som holder muligheten åpen for å gå over i en lederstilling utenfor skolen.

Vennligst oppgi navn og epost dersom du ønsker å være med i trekningen av spennende faglitteratur!

LinkedIn Facebook Twitter

Stor arbeidsbyrde og bredt ansvar

Ledere i opplærings- og oppvekstsektoren opplever et stort sprik mellom det de mener er de viktigste oppgavene de gjør som leder og oppgavene de bruker mest tid på.

I vår ferske spørreundersøkelse svarer 73 prosent at de bruker mye tid på forvaltning, mens kun 28 prosent mener at dette er en viktig oppgave. Likeens er det 84 prosent som mener utviklingsarbeid er en av de viktigste oppgavene, mens kun 11 prosent opplever at de bruker mye tid på det.

Kun 9 prosent svarer at de bruker mye tid på pedagogisk ledelse. Det er intet mindre enn oppsiktsvekkende.

Ny som rektor: Fra mellomleder til øverste ansvarlig

Styrk rekrutteringen

Vi har i lengre tid sett at en rekrutteringskrise til rektoryrket er under oppseiling. Under halvparten av mellomledere i skolen ønsker å søke seg til rektorstillinger. I tillegg svarer over 50 prosent av våre medlemmer i en fersk spørreundersøkelse at de vurderer eller aktivt søker stillinger i en annen bransje.

I rapporten Fra gallionsfigur til overarbeidet altmuligmann? påpeker forskerne fra Fafo at bare 5 prosent av rektorer ser for seg å bli værende i samme rektorstilling i over ti år.

For å forebygge en lederflukt fra skole og barnehage er en opprusting av støtteapparatet rundt ledelsen, muligheter for profesjonell utvikling for lederne og bedre lønns- og arbeidsvilkår helt nødvendig. Vi må berge rekrutteringen til lederstillinger innen opplæring- og oppvekstsektoren før det er for sent. Fremtiden til våre barn og unge avhenger av det.

Tilbake til kampanjen

Les hele Skolelederforbundets programdokument her.