Forfatter: Morten Sælensminde

Hva slags yrkesbakgrunn har du?

Min yrkesbakgrunn er at jeg har jobbet som lærer i 20 år før jeg ble rektor, noe jeg har vært i 13 år.

Hva er det viktigste dere jobber med i fylkeslaget akkurat nå?

Det viktigste vi jobber med i fylkeslaget akkurat nå er å utvikle organisasjonen i en mer profesjonell retning. Det innebærer at vi forsøker å styrke kommunikasjonslinjene mellom alle lokallagene våre og fylkesstyret. Vi ønsker flere treffpunkt og tettere kontakt med det som foregår i fylket. Vi håper at dette setter oss i posisjon til å følge opp og støtte aktiviteten i lokallagene.

Utover dette ønsker vi også å jobbe med oppfølging av den politiske plattformen som ble vedtatt på landsmøtet vårt. Det er viktig at forbundets grunntanker spres og jobbes med utover det ganske land. Kommunikasjon er viktig for oss. Vi jobber også med rekruttering og vi prøver å styrke forhandlernettverket vårt.

Motivasjonen min for å engasjere meg i Skolelederforbundet ligger i at om vi ønsker å oppnå noe, er vi avhengig av at en del ildsjeler stiller opp for fellesskapet. Ingenting kommer av seg selv, engasjement og samhold bringer oss fremover.

Jeg blir også inspirert av å oppleve fellesskapet som ligger i forbundet vårt. Det er mange flotte mennesker som ønsker å jobbe for at skoleledere blir respektert og verdsatt for den jobben vi gjør. Å være leder i skolen kan tidvis oppleves ensomt. Da er det viktig at vi har et fellesskap i ryggen som kan gi støtte og påfyll i en krevende arbeidshverdag.

Det beste med lederrollen er at man kjenner på en meningsfull jobb med stor grad av ansvar, muligheter og variasjon. Jeg lar meg inspirere av mulighetene for å påvirke og skape en best mulig skole for elever og ansatte. Det mest krevende med lederjobben er følelsen av å ikke strekke til. Her tenker jeg både på mengden av oppgaver, tid, ressurser og muligheten til å støtte elever og ansatte på en best mulig måte. I tillegg kan jobben tidvis føles litt ensom

Jeg har blitt flinkere til å koble av fra jobben på fritiden. Jeg er bevisst på å pause meg fra telefon og mail. Ansvaret vil alltid ligge der men man lærer seg å sette ting i perspektiv etterhvert. Erfaring er viktig i denne sammenhengen. Erfaring kan gi trygghet til å ta gode avgjørelser for å koble av og pause seg litt. Jeg har mange interesser og aktiviteter jeg bedriver på fritiden, dette hjelper meg med tanke på å koble ut jobben litt

Kristin Skare, sentralstyremedlem

Det første han gjorde var å feie fram formålsparagrafen på veggen. Han var svært begeistra for denne; «It is poetry», kom det begeistra frå scena, og vidare gjekk han gjennom verdigrunnlaget som den norske skulen byggjer på, nettopp i formålsparagrafen. Barnehagen sin formålsparagraf er nærmast identisk i ordlyden og såleis heng oppdraget i oppvekst saman. Lova slår fast at opplæringa skal bygge på verdiar som respekt for menneskeverdet, likeverd og solidaritet, samt at me skal fremja demokrati og motverka diskriminering.

Dette er ikkje berre vakre ord. Det er oppdraget vårt. Barnehagelova og opplæringslova forpliktar oss til å byggje fellesskap der alle barn og unge opplever tryggleik, tilhøyrsle og respekt. Utdanningsdirektoratet er tydeleg på at arbeid med mangfald og inkludering også gjennom å markere Pride, er i tråd med desse verdiane og bidreg til at fleire opplever å høyre til.

I min kommune heiser alle barnehagane og alle skulane regnbogeflagget, samla. Dette har skapt både engasjement og motstand. Barnehageleiarane sin informasjon ut til føresette og samfunn peikar på oppdraget i formålsparagrafen og avsluttar innlegget sitt med:

Det er ei enkel, men tydeleg og synleg markering som viser at skulane og barnehagane i Bømlo har rom for alle. Me ynskjer gjennom dette å styrkja arbeidet mot mobbing, utanforskap og diskriminering, og å byggja fellesskap og tilhøyrsle for alle barn.

…. Samstundes står vi trygt i arbeidet vårt, som er forankra i barnehagelova og rammeplanen.

Fin gjeng!

Sist veke var sentralstyret i Trondheim. Det var tett program på dagane, med saker som engasjerte sterkt, deriblant arbeidet til Fellesskoleutvalget. Me gler oss til NOU-en vert publisert. Med oss i møtet hadde me leiar for utvalet Bjørn Haugstad og Henning Fjørtoft.

Utfordringane som vert skildra er samansette. Eitt av tema var den aukande polariseringa i samfunnet. Frontane hardnar i debattane, det er utfordrande å skilja i sant og usant, og det har me sett både lokalt og nasjonalt i årets pride-feiring. Me går ei spennande tid i møte når me skal drøfta oppvekst si rolle i åra som kjem.

Oppi dette vert oppdraget vårt tydlegare. Me skal halde fast i verdiane som ligg fast, også når det utfordrar. Og, nettopp difor er det rett at me heiser regnbogeflagget i juni.

Happy pride!

Snap Drive-verkstedene tilbyr YS-medlemmer 15% rabatt på service, ordinære timer og lagerførte deler. Snap Drive har nesten 30 verksteder lokalisert i de største byene i Norge.

KONTAKT SNAP DRIVE >

Alle Snap Drive sine verksteder utfører service og vedlikehold i henhold til fabrikkens spesifikasjoner. Det betyr at du beholder bilens garantier. Snap Drive utfører også service og reparasjoner på El-bil og hybridbil.

Bestill time på snapdrive.no eller telefon 977 03 010. Oppgi kode 777  ved henvendelse til Snap Drive

I denne episoden møter vi forhandlingssjef Knut Arve Skaalvik og forbundsleder Mona Søbyskogen. De forteller om veien fram til enighet, hvorfor Skolelederforbundet er fornøyd med resultatet, og hva tillitsvalgte og medlemmer nå kan gjøre for å følge opp avtalen i kommuner og fylkeskommuner.

Lansering av rapporten «Skoleledelse i fokus»

Protokoll SFS 2213

LES DEN DIGITALE UTGAVEN HER »

Bjørn Bolstad har skrevet om forskning på lederstrategier for inkluderende undervisning. Her presenterer han blant annet forskningen til Mette Molbæk, samt Knudsmoen, Mausethagen og Dallan fra OsloMet.

Har vi en lesekrise eller leseboom? spør Åshild Losnesgard fra OsloMet. Hun peker på hvordan BookTok og PISA/PIRLS viser to helt forskjellige situasjonsbilder.

Dessuten har Dorthea Sekkingstad fra Høgskulen på Vestlandet og Elin Bø Morud fra NTNU skrevet en artikkel om ledelse og kompetanseutvikling i skolen.

LES ALLE UTGAVENE AV SKOLELEDEREN HER »

I denne episoden møter vi Kjell Ove Hauge fra Kuben videregående skole i Oslo. Skolen har opplevd flere alvorlige hendelser i nærområdet de siste årene, blant annet en skyteepisode tett på skolens område. Hauge forteller hvordan skolen håndterte situasjonen, hvilke beredskapsplaner som ble satt i verk, og hva de har lært i etterkant.

Vi snakker om kriseledelse, informasjonsflyt, støtte til ansatte og elever, og om betydningen av verdier, kultur og fellesskap når skolen møter det uventede. Hva kan andre skoleledere lære av slike hendelser, og hvordan bygger man en organisasjon som står støtt når krisen rammer?

– Det har vært krevende forhandlinger og deretter mekling. Vi er glade for at vi har kommet i mål, og fornøyde med at vi har kommet til enighet om et oppgjør som sikrer våre medlemmer reallønnsvekst. Vi vet at gode ledere er helt avgjørende for våre elever og lærlinger og kvaliteten i opplæringen, sier leder i Skolelederforbundet i Oslo, Anne Nyland.

Forhandlingsdelegasjonen til Skolelederforbundet skal nå få noen fortjente timers søvn.

Skolelederforbundet krevde at kompetanse skal lønne seg økonomisk. De krevde også reallønnsvekst for sine medlemmer inn i meklingen. Vi er derfor fornøyde med resultatet, selv om vi ikke kom helt i mål.

Men Skolelederforbundet er fornøyd med at alle oppnår en reallønnsvekst. Vi vant frem med kravet om endringer i kriterielønnstabellen, slik at minstelønnen for inspektører er hevet.

Oslo må prioritere ledere i barnehage og skole

Et kjerneprinsipp i god lønnsdannelse er at det skal være balanse mellom oppgaver, kompetanse, ansvar og myndighet, og de lønns- og arbeidsvilkårene som følger med.

Flere og mer komplekse oppgaver legges til den enkelte leder i skole, AKS, kulturskole, voksenopplæring, Utdanningsetaten og barnehagene i Oslo, samtidig som de økonomiske rammene strammes inn. I dette oppgjøret har vi sikret at alle får en reallønnsvekst. Vi fikk gjennom en rekke krev, men nådde ikke i mål, sier en sliten leder i Skolelederforbundet Oslo.

Ole Frank Bakken, 1. vara i sentralstyret

Målet er prisverdig: gje utdanningsinstitusjonane større fagleg fridom og fleksibilitet til å tilpasse utdanningane lokalt, samt styrkje profesjonsfellesskapet og heilskapen i utdanningane. I dette ligg det at universitet og høgskular (UH) får større tillit og handlingsrom til å forme eigne studieprogram, og at fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis heng saman, slik at utdanningane får høve til å tilpasse seg regionale og lokale behov.

Den nye strukturen vil også gjere forskriftene meir oversiktlege og gje eit tydelegare skilje mellom kva som er absolutte krav, og kva som er pedagogiske prinsipp. Skolelederforbundet er positivt og har signalisert at dette er fornuftige grep som kan gje utdanningane ei tydelegare retning, auke kvaliteten og vonleg også tydeleggjere forventningar til komande lærarar, og på den måten auke rekrutteringa.

I april 2025 gav KD Fagleg råd for lærarutdanning 2025 (FRLU) i oppdrag å utarbeide forslag til ein hovuddel til ein felles rammeplan som skal erstatte åtte av dagens rammeplanar for lærarutdanning. Hausten 2025 fekk åtte arbeidsgrupper i oppdrag å utarbeide underkapitla, i tillegg til ei eiga gruppe med oppdrag om å utarbeide forslag til ein felles rammeplan for samiske lærarutdanningar. Prosessen er i gang, og Skolelederforbundet er med i dialogen for å løfte fram perspektiva til leiarane og dei ulike aspekta som vi er urolege for.

Autonomi med ansvar

Eit aspekt er kva den auka institusjonelle autonomien vil gjere med kvardagen vår som arbeidsgjevarar. Når UH får større fridom til å utforme det faglege innhaldet, risikerer vi då at omgrepet «ein utdanna lærar» får ulikt innhald avhengig av kvar i landet utdanninga er teken?

Særleg på ungdomstrinnet og i vidaregåande skule er vi avhengige av ei føreseieleg og tydeleg fagleg breidde hos søkjarane. Dersom dei lokale studieplanane sprikar for mykje, blir det utfordrande for skuleleiarar å vurdere den faktiske kompetansen til søkjarane ved tilsetjing. Auka lokal autonomi må derfor alltid balanserast med ein tydeleg nasjonal minstestandard. Ein lærar må vere ein lærar, uansett utdanningsstad. Vidare handlar dette også om mobiliteten til studentane; ulik praksis må ikkje hindre studentar i å bytte lærestad undervegs i løpet.

Harmonisering med gjeldande lovverk

Eit anna aspekt handlar om å ha blikket festa på konsekvensar for anna lovverk. Skolelederforbundet er opptekne av at KD må sikre at det ikkje oppstår motstrid mellom utdanningsinnhaldet i rammeplanen og krava i kompetanseforskrifta. Skuleleiarar treng føreseielege juridiske rammer ved rekruttering. Vidare kan ulike delar av planarbeidet få konsekvensar for forvaltningslovverk og arbeidsmiljø som leiarar skal forvalte.

Samanhengar og forventningar

Skolelederforbundet bør forvente at KD sikrar ein raud tråd i nye rammeplanar frå barnehagelærarutdanninga, gjennom grunnskulen og opp til fag- og yrkesopplæringa, særleg med tanke på dei nye «byggjeklossane» i underkapitla. Større autonomi og fleksibilitet kan fort gje utilsikta konsekvensar i iveren etter å forenkle og betre. Skolelederforbundet er positivt til arbeidet som vonleg vil gje betre oversikt og tydeleggjere krav og prinsipp. Skolelederforbundet er tett på prosessane og løftar fram innspel, forventningar og uro for endringar som kan påverke innhald og arbeidsvilkår til leiarane.

Som ny 1. vara til sentralstyret har eg fått gleda av å møte på alle sentralstyremøte i 2026. Det har vore ei sann glede å bli godt motteken og kjend med fine folk i sentralstyret, tilsette og leiinga i forbundet. Eg er audmjuk og takksam for tilliten, både for å få representere lærarutdanningane i forbundet og for å kunne løfte stemma til leiarane. Som tidlegare vart utfordra til å stille som representant for Skolelederforbundet i gruppa for lærarutdanning under Universitets- og høgskulerådet (UHR-LU). Eg har takka ja og vil gjere mitt beste for medlemmane i forbundet i dette rådet. Saka om ny rammeplan i lærarutdanningane er den fyrste større prosessen eg tek del i, og eg ser fram til å følgje prosessen vidare.

Hva slags yrkesbakgrunn har du?

Min utdanning startet i en helt annen retning enn lærergjerningen. Etter endt videregående skole var jeg ikke sikker på hva jeg skulle bli, men sikker på hva jeg ikke skulle bli. Jeg skulle ikke bli lærer, for det var min far.

Jeg startet med journalistutdannelse og tok pedagogikk grunnfag etter anbefaling fra en av mine medielærere. Ferden gitt så til befalsskolen i forsvaret før jeg skulle inn i programingeniørutdanning i NRK. Undervisningssituasjonen i forsvaret ga så stor mersmak at NRK måtte gi tapt for lærerutdanning. Etter endt lærerutdanning har jeg bygd på med ledelse og utdanningsledelse fra høgskolen i Østfold, BI, og er for tiden student i skoleledelse ved UIO. I tillegg til dette har jeg bygd på med pedagogisk veiledning og videreutdanning innen IKT.

Hva er det viktigste dere jobber med i fylkeslaget akkurat nå?

Medlemmene er alltid prioritet nummer 1.

Å kunne bistå medlemmer i ulike saker er både krevende og givende.

I tillegg til dette er forhandlerne vår i fylket i gang med forberedelser til årets forhandlinger.

Fylkeslaget er, i samarbeid med fylkeslaget i Akershus, i starten med å planlegge Oslofjordkonferansen 2027 med tema hverdagsledelse. Så hold av 13. – 14.04.2027.

Hva motiverer deg til å engasjere deg i Skolelederforbundet?

Å være med og bety en forskjell for landets viktigste ledere er motivasjon i seg selv.

Jeg er nysgjerrig på hvordan fremtidens skole bør se ut, og hvordan dette utfordrer lederrollen i tiden som ligger foran oss.

Så må jeg nok innrømme at mye av motivasjonen også ligger i å kunne videreutvikle meg selv som skoleleder. Det å kunne være en god støtte, veileder og samtalepartner for alle våre fantastiske skoleledere som hver dag ønsker å gjøre en forskjell for alle våre elever, studenter og ansatte.

Hva er det beste og det mest krevende ved lederrollen slik du opplever den?

Det beste ved lederrollen er alle de gode menneskemøtene hver eneste dag, det være seg med elever, foresatte, ansatte eller andre som utgjør laget rundt barnet.

Det mest krevende er å få trange rammer til å strekke til, til det beste for den enkelte elev

Hva gjør du for å koble av når du ikke er på jobb?

Jeg er glad i å trene, og legger ut på løpetur når jeg har muligheten.

Ellers betegner jeg meg som familiekjær og liker å bruke tid sammen med min kjære kone og våre to sønner både hjemme og i vår flotte natur.

Reiser innenlands og utenlands er god avkobling.

En god Liverpoolkamp er heller ikke å forakte, selv om det ikke har vært så mange av dem denne sesongen.

Tidspunkt: Torsdag 28. mai kl. 12.00–13.00

Meld deg på >

Alle mennesker har styrker og svakheter. Relasjonsledelse handler om å spille på styrkene og motivasjonen til hver enkelt og maksimere tiden og innsatsen de bruker på denne typen oppgaver. Samtidig som man prøver å minimere tiden og innsatsen de bruker på oppgaver de verken er gode til eller motivert for.

Det høres enkelt ut, men det krever at man bruker en del tid med sine ansatte. og investerer i å bli skikkelig kjent med dem. Kun da vil du selv kunne se hva de virkelig er flinke til. Kun når du har en positiv relasjon med dine medarbeidere vil de tørre å være åpne med egne feil og mangler og sine egne motivasjoner og ambisjoner.

Dette foredraget gir deg:

• Innsikt i hva relasjonsledelse er og hvorfor det er viktig
• Innsikt i hvorfor gode relasjoner er viktig for å kunne leve et godt liv
• Verktøy for å bli betydelig bedre kjent med dine ansatte
• Verktøy for å hjelpe dine ansatte bli bedre kjent med hverandre

Meld deg på >