Hvordan kan vi få opp lesegleden blant norske elever? Direktør for Språkrådet Åse Wetås er sannsynligvis er en av dem som vet mest om dette. Hun er ukens gjest i Viktigste Leder.
Forfatter: Morten Sælensminde
Må ha tillit til at skoleledere sammen med lærere gjør det beste for elevene
Torsdag 1. juni vedtar Stortinget en ny opplæringslov. Komiteen har avgitt sin innstilling og Skolelederforbundet mener at opplæringsloven har blitt mer oppdatert, relevant og mer tilpasset til skolehverdagen.
– Skolelederforbundet er glade for at loven setter elevene i sentrum, både når det gjelder deltakelse, medvirkning, oppfølging og overganger, for vi vet at det er utfordrende for alle og vanskelig for mange barn og unge. Vi er fornøyd med at det er et sterkt fokus på at alle skal få mulighet til å kunne gjennomføre videregående opplæring, også voksne. Vi er dessuten glade for at yrkesfagene styrkes, kommenterer forbundsleder Stig Johannessen.
Videregående skole trenger mer fleksibilitet
Vi må gi skolelederne, lærerne og andre ansatte tillit til å ta de faglige, pedagogiske avgjørelsene i tråd med OD og LK 20 sammen med elevene. Vi trenger en tillitsreform i skolen. Derfor er det gledelig at hele komiteen stiller seg bak at ti prosent av timene i hvert fag kan flyttes til andre fag eller brukes tverrfaglig i grunnskolen. Men videregående skole må også få denne fleksibiliteten.
– Det er viktig at Utdanningskomiteen understreker at de ønsker en vurdering om videregående skole også skal få denne muligheten. Vi håper at denne vurderingen vil bli gjort raskt slik at videregående skole også får denne fleksibiliteten.
Fleksibilitet i fag- og timefordeling er nødvendig for handlingsrommet for faglig-pedagogisk ledelse, lokale tilpasninger, elevmedvirkning og arbeid med læringsmiljø.
– De rigide rammene som legges av fag og timefordelingen, er til hinder for og i motsetning til intensjonen i Kunnskapsløftet og Fagfornyelsen. Vi må kunne gi tid til elevmedvirkning og læringsmiljøarbeid. Aktiv deltakelse krever fleksibilitet i fag- og timefordelingen. Fleksibilitet er nødvendig for å skape felleskap og rom for klassens time og kulturskapende aktiviteter med forankring både i opplæringsloven, overordnet del og fagene. Fleksibilitet vil gi mer mulighet for samarbeid både internt i den enkelte skole, men også mellom skole, arbeidsliv og øvrige aktører i samfunnet. Tillit til skolens profesjonelle vurderingskompetanse om hvordan et slikt handlingsrom kan nyttes må styrkes.
Én skole, én rektor
Kompetente og motiverte skoleledere er nødvendig for å sikre god danning og utdanning for barn og unge i skoler og barnehager. All forskning på god ledelse presiserer at nærhet og tilhørighet er avgjørende. Ansvar for flere skoler gir ikke en tilstedværende og god faglige og pedagogisk ledelse. Skolelederforbundet er bekymret for at loven slik den ligger i forslaget ikke tar inn over seg kompleksiteten i det å lede og utvikle skolen til det beste for barn og unge i tråd med andre deler av opplæringsloven.
– Når Utdanningskomiteen presiserer at rektor fortrinnsvis skal lede én skole, men at det kan gjøres unntak i særlige tilfeller, er vi glade for at vi skoleledere delvis har blir hørt og tatt på alvor. Men det er ikke nok! Vi håper Stortinget også vil presisere at listen for et slikt unntak må henge svært høyt når loven vedtas om noen dager.
Vi er glade for at skolelederes rett til faglig og pedagogisk påfyll nå blir lovfestet.
– Vi vet at etter- og videreutdanningstilbudet til skoleledere er altfor dårlig. Selv om denne retten nå blir lovfestet, er det viktig med oppfølging i etterkant, både økonomisk og gjennom en helhetlig lederutviklingplan finanisert på lik linje med de øvrige yrkesgrupper med statlige føringer.
I den ferske deltagerundersøkelsen for den nasjonale rektorutdanningen, «Manglende tilrettelegging for videreutdanning som skoleleder», svarte halvparten at de ikke fikk avlastning med oppgaver for å frigjøre tid til å jobbe med utdanningen. Manglende tilrettelegging gir en umulig balanse mellom jobb, studier og fritid. Det er en viktig årsak til at mange ikke kan gjennomføre med et akseptabelt arbeidspress som øvrige yrkesgruppene i vår sektor omfattet av samme ordning.
– Den viktigste lederen må prioriteres, avslutter forbundslederen.
Opplæringsloven medfører utfordringer for ledere innen oppvekst og utdanning
Stig Johannessen, forbundsleder
Det er varslet behov for en grundigere vurdering på følgende to områder, før et justert lovforslag eventuelt legges frem for Stortinget:
- Behovet for å klargjøre de rettslige rammene for når ansatte i skolen kan bruke fysisk makt.
- Om det bør gjøres ytterligere endringer i reglene for ansettelse av lærere i skolen.
Begge områdene er viktige, og vi vil være aktive i kommende prosess og gi vårt skolelederperspektiv på disse.
Fortjener dyktige ledere
Opplæringsloven er omfattende og angir rammene for vårt viktige arbeid som ledere i skolen. Loven understreker dette, men har dessverre fortsatt et element om at en rektor kan lede flere skoler.
Våre barn og unge fortjener dyktige ledere som utvikler skoler og barnehager til det beste for barn og unges faglige og sosiale utvikling.
Utfordrende å rekruttere og beholde ledere
Vi vet at rekruttering er en utfordring og vi må derfor fortsatt være tydelige på at arbeidsforholdene må stå i forhold til forventningene i lov, forskrift, Overordnet del og læreplanene. En rektor med ansvar for flere skoler vil ikke kunne utøve god ledelse når hverdagen må deles mellom flere skoler.
Vi ser dessverre en utvikling mot at en velger slike løsninger når vanskelige politiske valg må tas. Det er dessverre ikke alltid det faglig pedagogiske som er det utslagsgivende kriteriet i disse vurderingene.
Vårt mantra skal være at det å bli leder må gjenspeiles også i gode arbeidsbetingelser og vilkår for å utøve god ledelse. ikke bare i ansvar. Uten dette fokuset risikerer vi at ledere slutter og rekrutteringen svikter. Dersom vi kikker mot våre svenske kollegaer er det faktisk nettopp dette som nå skjer i økende grad, stor turnover og liten søkning til ledige stillinger.
Jeg vil avslutningsvis takke dere alle for innsatsen gjennom dette året. Uten deres vilje, fleksibilitet, gode lederskap og evne til å se muligheter skapes rammer for god og trygg opplæring. Jeg ønsker dere alle en god avslutning på dette skole- og barnehageåret og en riktig god og velfortjent sommerferie når den tid kommer.
Det må igangsettes langsiktig og målrettet innsats for å styrke lesegleden
Det er bekymringsverdig at norske tiåringer oppgir lavest leseglede av samtlige land i undersøkelsen, og at 1 av 5 norske elever på 5. trinn har svake leseferdigheter.
– Det å få alle barn til å bli glade i å lese er noe av det viktigste vi kan gjøre for å skape mestring, forståelse og deltagelse i skole og barnehage. Bøkene tar oss med til nye verdener og gir oss videre perspektiv på oss selv og verden. De er med på å bygge demokratiet. Er du ikke en god leser, mister du mestring og læring, sier forbundsleder Stig Johannessen.
Denne undersøkelsen kommer i tillegg til Pisaundersøkelsen 2018, som blant annet viser at hver fjerde gutt på 15 år leser kritisk dårlig.
– Det må satses mye på lesing i årene som kommer, og det må starte tidlig. Lesegleden skapes i barnehagene. Derfra må den følges opp med spennende og god litteratur tilpasset barnets interesser og ferdigheter. Det å bli glad i å lese tar tid, og det må være tid og rom for lesing.
Skolelederforbundet forventer en storstilt, målrettet og langsiktig satsning på lesing i Norge.
– Det er bra at regjeringen satser på skolebibliotek og nye læremidler. Det er også avgjørende at vi bygger opp støtteapparatet rundt barna og motiverer dem som trenger det mest. PIRLS viser at det er en klar sammenheng mellom sosioøkonomisk status og leseprestasjoner. Skolen greier ikke å utjevne sosiale forskjeller når det gjelder lesing. Satsningen på lesing og andre grunnleggende ferdigheter må være helhetlig og varig. Små tilskudd, korte satsninger og midler til prosjekter sikrer ikke helhet og sammenheng i opplæringen. Det betyr at vi må sette inn sterkere tiltak og styrke laget rundt barn og elever, avslutter Johannessen
Podkast: Utvikling, medvirkning og ledelse av profesjonsfellesskapet
Vår gamle venn Hans Gøran Bjørk fra Skien vgs forteller om arbeidet de har gjort for å fremme tverrfaglighet, bygge ned siloer og jobbe systematisk med profesjonsfellesskapet.
Podcast: Lønnsoppgjøret 2023: Hvordan gikk det?
Hilde Pettersen, Knut Arve Skaalvik og Alf Aschim representerte alle sammen forbundet under forhandlingene. Hvordan opplever de resultatet, og hvor går veien videre for dem som snart skal i gang med å forhandle i kommunen sin?
«Ledere skaper lærelyst» på Viktigste Leder 2023
Tonje Brenna åpnet konferansen (Video: Morten Sælensminde)
26.-27. april ble Viktigste Leder-konferansen avholdt på Gardermoen. Tema for årets konferanse var «Ledere skaper lærelyst».
Det var lagt opp et variert program med mye faglig påfyll og motiverende foredrag. Dessuten var det mange medlemmer som satte stor pris på å treffe kollegaer fra hele landet, diskutere aktuelle problemstillinger og bygge nettverk.
Blant gjestene var Pasi Sahlberg fra University of Melbourne, Louise Bringselius fra Lunds universitet og Handelshögskolan i Stockholm, Sølvi Mausethagen fra OsloMet og Jan Ketil Arnulf fra Handelshøyskolen BI.
Godt resultat i årets tariffoppgjør
– Vi er glade for at vi har kommet i mål med et oppgjør som sikrer reallønnsvekst. I KS-sektoren ble resultatet på 5,4%. Medlemmer i kapittel 4 har fått et tillegg på 5,7%. Dette resultatet gir gode rammer for de kommende lokale forhandlingene, sier leder av Skolelederforbundet, Stig Johannessen.
Også i Oslo kommune ble rammen på 5,4%.
– Våre medlemmer kommer godt ut av det, så vi er fornøyde med resultatet. Det har vært gode og konstruktive samtaler, og arbeidsgiver har strukket seg langt for å innfri våre krav, forteller leder i Skolelederforbundet Oslo, Anne Nyland.
For våre medlemmer i staten ble resultatet en ramme på 5,2%. Av dette er 0,85 prosentpoeng satt av til lokale forhandlinger.
Et løft for ledere i KS-området
Skolelederforbundet hadde forventninger om at lederne skulle få et løft i årets lønnsoppgjør.
– For å sikre at vi ikke mister dyktige ledere i skole og barnehage, må våre medlemmer få økt kjøpekraft i år. De enkelte kommunene er nødt til å ta på alvor at ledernes lønn må styrkes for å forhindre lederflukt fra sektoren, sa forbundsleder Johannessen før forhandlingene begynte.
Resultatet i kommunal sektor viser at KS har forstått at lønn er et viktig virkemiddel for å forhindre at vi mister de beste lederne innen utdanning og oppvekst. I Oslo oppnådde man ikke det samme lederløftet.
– Jeg skulle selvfølgelig ønske at vi fikk et tilsvarende resultat i Oslo, men slik ble det ikke denne gangen. Resultatet er uansett godt for våre medlemmer, kommenterer Anne Nyland.
Forventet reallønnsvekst
Årets tariffoppgjør var et mellomoppgjør. Det betyr at man kun har forhandlet om lønn, ikke selve teksten i tariffavtalen.
YS’ krav var at medlemmene skulle få et ekstra lønnsløft for å sikre reallønnsvekst. Dessuten var det et ønske at offentlig sektor skulle få et løft opp mot privat sektor. Det opplever vi at vi nå har fått. Prognosene som ble levert av Teknisk beregningsutvalg tidligere i år viste at man forventet en økning i konsumprisindeksen på 5%. Derfor var det viktig at lønnstillegget var høyere enn dette for å sikre reallønnsvekst.
– Vi har oppnådd et resultat som tar igjen noe av det økonomiske etterslepet til privat sektor. YS Kommune Oslo gikk inn i forhandlingene med krav om ekstra lønnsløft. Et resultat som ligger over frontfaget, er et skritt i riktig retning, sier forhandlingsleder Mona Bjørnstad.
Eksamen post-korona: Hva nå?
Per Kristian Larsen-Evjen er avdelingsdirektør i divisjon for læring og vurdering i Udir. Hans divisjon har ansvar for eksamen og prøver på nasjonalt nivå, så han vet godt hvilke utfordringer skolen står overfor i år.
Podkast: Påske, tillit og abstraksjonstyranni
Sammen med Paul Otto Brunstad prøver vi å komme til bunns i hva tillit egentlig er og hvilken plass en tillitsreform har i vår tillitsfulle samfunnsmodell. Vi gjør også et forsøk på å trekke en parallell mellom konkretiseringen av tillitsreformen og selve påskemysteriet.