Vårens vakreste eventyr – lønnsforhandlingene

Jorunn Gilje Blomvik, sentralstyremedlem

Jeg er virksomhetsleder i barnehage. Noen kaller seg også styrer, daglig leder eller lignende. «Kjært barn har mange navn». Kanskje vi skulle enes om et felles begrep? Nå er jeg litt på viddene, det var ikke dette jeg ønsket å skrive om denne gang. Det får bli ved neste anledning.

Lønnsforhandlingene – hvordan blir det i år? Blir det denne gang en reell økning som er større enn prisveksten?

Når man ser på frontfaget, som forhandles før de øvrige overenskomstene og er retningsgivende for øvrige tariffområder, kan det i år love godt for forhandlingene. Kanskje vi dette året får mer en prisveksten, altså en reallønnsøkning som møter prisøkningen i samfunnet.

I barnehagen har vi pedagogiske ledere som er i kapittel 4, som det nå skal forhandles for. Vi har en stor utfordring som allerede gjør seg gjeldende, nemlig å rekruttere barnehagelærere. Det er få søkere til studiet er halvert. Vi har også få søkere med godkjent utdannelse til stillingene. Dette er også et økende problem i Europa der flere land melder om at det er vanskelig å rekruttere. Jeg var nettopp på nordisk konferanse, der Danmark meldte om samme utfordring.

Skal vi klare å rekruttere og opprettholde barnehager med god kvalitet, må lønnen til barnehagelæreren økes! Vi ser at sykepleiere, som også har en utdannelse på bachelornivå, har fått økt lønn. De ligger nå høyere enn barnehagelærere. Hvorfor denne forskjellsbehandlingen? Under pandemien oppdaget vi at barnehagene er samfunnsviktige i samfunnet. Hva har endret seg nå? Har vi allerede glemt at de må ta seg av barna, så foreldrene står fri til å gjøre samfunnskritiske arbeidsoppgaver?

Jeg siterer Thomas Nordahl: «Hver krone investert i barnehage, er en god investering». Nå må det handles, og lønnen til barnehageansatte må økes. Slik kan vi få ansatte med rett kompetanse, utdannelse og ansatte som er anerkjent i samfunnet, har motivasjon for arbeidet og ikke minst har de rette verdiene og holdningene til barn og mennesker.

Lønnsøkning til barnehagelærere NÅ! La dét bli vårens vakreste eventyr.

Podkast: Digitale verktøy i opplæringen: Hvem var det som mistet hodet?

De fortsetter med en appell til politikere og beslutningstakere: Ipaden og pcen har ikke skylden for at skoleresultatene blir dårligere.

Debatten har blitt for tilspisset og Elevorganisasjonen, KS, FUG, Utdanningsforbundet og Skolelederforbundet har skrevet brev til Utdanningskomiteen på Stortinget. I brevet står det blant annet at:

Både lovverk og forskning understøtter at skolen må gi elevene muligheter til å forstå og bruke teknologien, samt utvikle kritiske evner. Derfor kan ikke debatten bare handle om tekniske begrensninger, tekniske løsninger og tekniske ferdigheter. I stedet må vi som skole og foreldre jobbe mer med våre barns holdninger og bidra til å gi dem god digital dømmekraft.

Vi trenger en nasjonal satsning på kompetanse og kvalitet i hele sektoren. Vi trenger også et merbalansert ordskifte om digitaliseringen i skolen. Vi skal ikke være naive, men skal heller ikke iverksette tiltak som gjør skolen passiv eller reaktiv i møte med den digitale utviklingen. Vi må sikre variasjon i opplæringen. Barnehagens og skolens mandat gir et krystallklart oppdrag i å utvikle elevers digitale kompetanse – det må vi ivareta. Vi utdanner for fremtiden!

Her kan du lese hele brevet til Utdanningskomiteen.

I podkasten møter du Utdanningsforbundets 2. nestleder Thom Bjørnar Jambak, påtroppende leder i Elevorganisasjonen Madelen Kloster og Kathrine Selvikvåg som er rektor på Jar skole og leder av Skolelederforbundet i Bærum. Alle har et sterkt ønske om at debatten om læremidler må komme på riktig spor og det kreves en satsning på skole.

Ny opplæringslov – åpne dører til verden og framtiden

Dorothea Blix, sentralstyremedlem

I disse ukene forholder vi oss til to sett med lover, der den ene har et velkjent sett med forskrifter, og den andre ikke. Det fattes vedtak for elever som skal referere til paragrafer som kommer til å gjelde om noen måneder.

Vi håndterer dette greit, vi har rutiner og noterer oss det som må endres den 1. august i både ordlyd og handling. Men dette er enda en ting som krever tid, og vi venter i skrivende stund på forskriften, som er verktøyet til å anvende loven.

Retten til å fullføre

På flere områder ser vi fram til at en ny lov trer i kraft: fullføringsretten i videregående opplæring gir muligheter for elever, som etter gammel lov var vanskelig å få til. Retten har så åpenbart sine administrative utfordringer, og vi er spente på hva retten til omvalg gjør med inntak og dimensjonering og tilhørende økonomi, det samme gjør retten til mer opplæring når en elev ikke består faget. Men den åpner i mye større grad dører til verden og fremtiden, som det heter i Stortingsmeldingen 21 – fullføringsreformen. Og vi trenger åpne dører for å utvikle samfunnet og verden videre.

Samtidig ser vi at forskrifter og lovtekster er krevende å formulere – og det tar tid. Det er ikke heldig at vi jobber med å forberede neste skoleår uten at forskrifter er klare. Anbefalinger og høringssvarene ble sendt fra Udir til Kunnskapsdepartementet den 22. mars. I tillegg er det egne høringsrunder om blant annet fraværsregelen, regler om avverging av skade og bruk av fysisk makt og kompetansekrav, som har betydning for oss fra 1. august. Det påvirker skoleledernes handlingsrom, og det er så absolutt en fordel å vite hva vi går til.

Kunnskap om demokrati viktigere enn noen gang

Samtidig lever vi i en tid med store omveltninger.

Det er nødvendig og bra at lov- og regelverket tilpasses tiden, og at det tåler å stå i et samfunn i stadig endring. Prosessene viser også hvor viktig det er at byråkrater og politikere lytter til oss som anvender lover og regler, og til elevene som kjenner det på kroppen og psyken.

Det er derfor gledelig at Skolelederforbundet står sammen med KS og Elevorganisasjonen i sin uttalelse om fraværsregler og ber regjeringen forkaste forslaget som er oversendt fra Udir. At en ungdom engasjerer seg politisk og medvirker i demokratiske prosesser, burde heller telle positivt på vitnemålet enn å straffes med fravær. Fra flere hold påpekes det at kunnskap om demokrati er viktigere enn noensinne, blant annet når V-Dems ferske rapport om demokratiets tilstand på verdensbasis peker på fortsatt demokratisk tilbakegang. I en artikkel i VG den 14. april skriver Cathrine Holst og Tore Rem ved UiO at ”vi trenger kunnskap både for, i og om demokratiet.”

Det er et ansvar som ligger godt beskrevet i overordnet del av læreplanen, og det må også tas med når det utarbeides forskrifter. Åpne dører til verden og fremtiden!

Digitale læremidler og kunstig intelligens

En ting er sikker: det blir ikke kjedelig framover heller. Den nye opplæringsloven er bare et av flere områder som endres og enten innskrenker eller utvider handlingsrommet vårt. Hva som må til for å tas inn til høyere utdanning kommer til å påvirke både elvenes valg av utdanningsprogram og fag, og det styrker betydningen av vitnemålet.

Og ingen tekst fra 2024 med respekt for seg selv kan stå uten referanse til KI: Begrensing av skjermbruk og holdninger til digitale læremidler viser hvor viktig det er at vi engasjerer oss – på tvers av organisasjoner. Det er positivt at Skolelederforbundet sendte et brev sammen med Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen, FUG og KS i forbindelse med representantforslaget i Stortinget om et lærebokløft. Det viser at disse sakene er for viktig til å drøftes i politiske og byråkratiske elfenbenstårn alene.

Opplæringsloven er på mange områder et godt skritt i retning for å åpne dører til verden og fremtiden. Nå er det viktig at forskrifter ikke står med brede skuldre og føttene plantet i fortiden som dørvoktere.

Ny workshop i ESHA Leadership Series: Utvikling av en kultur for vedvarende profesjonell læring

Som medlem av Skolelederforbundet har du mulighet til å delta på seks frittstående virtuelle workshops om skoleledelse. Webinarene er utviklet av Apple Professional Learning for ESHA (European School Heads Association). ESHA er en medlemsorganisasjon for nasjonale skolelederforbund i Europa.

Den femte workshopen i serien holdes den 16. mai, klokken 15.00 – 16.30. Tittelen på workshopen er Developing a Culture of Sustained Professional Learning. Kursleder er Greg Hughes fra de Ferrers-trusten, og forelesningen foregår på engelsk.

I årets lønnsoppgjør vil balansen mellom oppgaver og handlingsrom være et nøkkelområde

I det våre forhandlinger starter har frontfaget landet sitt oppgjør og gitt en pekepinn på i hvilken retning og på hvilket nivå vi har normen. Frontfaget skal verken være et tak eller gulv, men over tid sette et nivå. I fjorårets oppgjør, som var et mellomoppgjør, ser vi når resultatene ble analysert at ledere fikk et dårligere resultat enn de vi er satt til å lede. Det å sikre at våre medlemmer har en lønnsutvikling og en lønn som gjenspeiler ansvar, kompleksitet og kompetanse er et viktig prinsipp. I forhandlingene om SFS 2213 fikk vi nedfelt i protokollen – «Partene er enige om at skoleledere skal en grunnlønn som avspeiler kompleksitet, oppgaver og ansvar som er lagt til stillingen» i denne formuleringen ligger det en forpliktelse i å sikre at ledere har en forsvarlig lønn!

De av våre medlemmer som er forhandlere og tillitsvalgte er utøverne av vår vedtatte arbeidslivspolitikk. Det er i det direkte møtet med representantene for arbeidsgiverne lokalt at våre forhandlere og tillitsvalgte løser oppgaven. Skolelederforbundet ser at godt kvalifiserte forhandler gir våre medlemmer fordeler i lokale forhandlinger. Vi er opptatt av at det enkelte medlem og dennes arbeidssituasjon og rammer er det beste grunnlaget for en god lønnsutvikling.

Skolelederforbundet startet i år sine forberedelser med sentral tariffkonferanse 6. mars og arbeidslivsseksjon har lagt planer for regionale workshoper hvor de lokale forhandlingene vil være kjernen. Disse workshopene er viktige arenaer for å skape en felles forståelse av oppgaven forhandlere for Skolelederforbundet har, og ikke minst trygghet i rollen når forhandlingene skal gjennomføres.

Ledere i skolen er en viktig ressurs for å nå de nasjonale og politiske målsetninger for elevenes læring. Lederne bidrar til dette gjennom sitt daglige arbeid, i et viktig og krevende spennings- og forventningsfelt, både politisk nasjonalt og lokalt, i samarbeid med elevenes foresatte og skolens personale.

Alle disse forventningene har som målsetning at barn og unge skal ha et godt skolemiljø med høyt læringsutbytte, tilpasset den enkelte elev. Dette er et krevende og svært viktig oppdrag.

Et lønnsoppgjør gir oss noen signaler om hvilke rammer som vil settes for vårt arbeid i forhold til den enkeltes lønn. Arbeidsvilkår og handlingsrom er også svært viktig for å skape en helhet. Uten gode rammer for den enkelte, men også for skolen og barnehagen, blir ikke bildet helt! Politikerne må derfor i langt større grad tørre å gjøre to ting, prioritere ressurser til skole og barnehage samt sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for alle ansatte. Den «sulteforingen» vi ser i mange kommuner bidrar dessverre til det motsatte. Rekrutteringsutfordringene er der og den vil fortsette å forsterkes om det ikke settes inn omfattende tiltak som bidrar til et løft for vår sektor.

Utvikling vi ser er at stadig flere oppgaver legges til den enkelte skole og barnehage uten at rammene utvides, men tvert imot innskrenkes. En slik utvikling med en voksende oppdragsmengde, uklare arbeidsbetingelser, et arbeidsår som «flyter» og et stadig økende arbeidspress som følge av mindre ressursrammer både for ledere og andre ansatte kan ikke fortsette!

Våre politikere må være villige til å gi retning, prioritere tilstrekkelige rammer, delegere ansvar og myndighet, slik at ledere og medarbeiderne gis rom til å gjøre gode valg til beste for barn og unges opplæring.

Det blir derfor viktig at vi på de ulike nivåer der vi forhandler med politikere og skoleeiere løfter frem spørsmålet om det er samsvar mellom de forventninger som stilles faktisk kommer med en ressursramme og arbeidshverdag som er forsvarlig. Hva vil egentlig politikerne? Forventninger settes, men følges de egentlig opp med vilkår og rammer som gir oss handlingsrommet?

I årets lønnsoppgjør vil balansen mellom oppgaver og handlingsrom til den enkelte leder være et nøkkelområde i tillegg til den økte kjøpekraften!

Jeg ønsker oss et godt lønnsoppgjør!

Hurra! Ny forsikringsavtale – nye fordeler

Nyhet: Bilforsikring med 25 % rabatt

Bil Kasko er Norges mest kjøpte bilforsikring og gir deg blant annet 8 års reparasjonsgaranti. Som medlem får du også 2000 kroner i redusert egenandel ved en kollisjonsskade per år.

Nyheter for deg som er under 35 år

Aldri før har forsikringstilbudet til unge medlemmer vært bedre.

Økt rabatt på produktene:

  • 32 % rabatt på reiseforsikring som gjelder hele året, og med en gang du drar hjemmefra
  • 20 % rabatt på forsikringen Alvorlig sykdom som gir deg en rask utbetaling hvis du for eksempel får en alvorlig kreftdiagnose

Nye aldersgrenser – rabattene varer helt til du fyller 35 år:

  • 32 % rabatt på bilforsikring
  • 30 % rabatt på den allerede lavt prisede YS Innbo

Bruker du allerede fordelene hos Gjensidige?

Du vil automatisk få den nye rabatten når forsikringene dine fornyes.

Sjekk alle dine medlemsfordeler hos Gjensidige