Forfatter: Morten Sælensminde

Forskningen på effekten av skolereformer er mangelfull. Derfor har vi invitert Egil Nygaard fra HeaLS, som jobber med å undersøke effekten av innføringen av folkehelse og livsmestring, til å fortelle om prosjektet.

Hvordan takler rektorene disse sakene? Hvilke konsekvenser har de for den enkelte, og hva er det egentlig som gjør dem så vanskelige? Kristin Belt Skutlaberg leverte nylig en doktoravhandling om slike langvarige 9A-saker sett fra rektors ståsted. Hun er ukens gjest.

Gikk du glipp av foredraget? Nå kan du se på våre medlemssider.

Logg deg inn og se foredraget nå

Av Jorunn Gilje Blomvik, sentralstyremedlem

Regjeringen ønsker nå en ny strategi som har mål om en videreutvikling for barnehagesektoren mot 2030. I den forbindelse har Kunnskapsdepartementet foreslått endringer i barnehageloven, som blant annet gir kommunene mer kontroll over antall barnehageplasser. Opposisjonen frykter at dette kommer til å ramme private barnehager til fordel for kommunale.

Hva skyldes det at dette ønsket om endring?

Målet er å gå fra kvantitet til kvalitet i alle barnehager. Når målet med full barnehagedekning er nådd, er det på tide med endringer som passer til dagens behov.

– Til nå har man kun hatt mulighet til å nedskalere plasser i kommunale barnehager. De private har i praksis vært fredet, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun nylig til NRK.

Det brede politiske barnehageforliket i 2003 var starten på arbeidet med full barnehagedekning i Norge. Det ble bygget kommunale og private barnehager for å kunne oppfylle full barnehagedekning. Dette ble en felles dugnad for å sikre at alle barn skulle ha mulighet å få en barnehageplass. Det gir samfunnet gevinst med at begge foreldrene kan arbeide og bidra i samfunnet generelt med sin kompetanse.

Vi i Skolelederforbundet støtter at det må en endring i barnehageloven til for å tilpasse barnehagen til dagens behov. For å nå regjeringens overordnede mål med lovendringen, altså å bidra til at alle barn skal ha et likeverdig tilbud av høy kvalitet, vil det være behov for å styrke lederne i utviklingsarbeidet for å nå ønsket målsetning.

Kommunen vil trenge et regelverk som sikrer bedre demokratisk styring og kontroll med barnehagesektoren, slik at det blir likebehandling av kommunale og private barnehager. Derfor må også private barnehager være med som en del av det kommunale velferdstilbudet, og ikke investeringsobjekter for kommersielle interesser.

Vi må sikre at investeringene blir ressurser til barnehagene. Det er viktig at de endringene i loven kommer barna til gode gjennom ansattressurser som sikrer god kvalitet for alle barn uansett hvilken barnehage barnet har plass.

Boris Jokic er leder for Institutt for samfunnsvitenskap i Zagreb. Han ledet også arbeidet med Kroatias utdanningsreform, som i 2016 førte til store protester i gatene. Han har forsket på holdningene til blant annet elever og lærere, og han advarer om hvordan vi møter noen av disse megatrendene.

Verden raser videre, og venter ikke på oss. Det er store forskjeller i skole-Norge, mellom skoler, innad i skolen og mellom klasserommene. Vi som leder læringsarbeidet i skolene og i klasserommene er ulikt utrustet med mot, med ferdigheter og trygghet i møte med den digitale hverdagen. Vi må uansett sikre at våre elever ikke stiller svakt i møte med forventningene til digitale ferdigheter, digital dømmekraft og digital trygghet.

Fortrenger vi dette når vi bruker så mye energi på å diskutere OM skjerm ha en naturlig plass i skolen? Det er symptomatisk når kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun uttaler at hun ikke klarer å finne noen gode grunner for at mobil skal ha en plass i skolen. Vi er ikke uenig i at mobilbruk bør reguleres, men det må gjøres i dialog med elever og foresatte. Vi kan ikke låse inn mobilen og innføre forbud og reguleringer fra politisk hold. Tilgjengelighet og regulering er en viktig del av det å bygge trygghet, dømmekraft og digitale sosiale antenner.  Vi er bekymret når denne debatten omtaler skjerm som noe ødeleggende. Akkurat som boken, er skjermen naturlig tilstede overalt i hverdagen vår. Det vil være noen skikkelige bjørnetjenester mot elevene våre, å ta fra dem digitale verktøy og læring med teknologi. Vi krever tillit til sektor og til leder og lærers pedagogiske skjønn, til dialogen skolen har med foresatte, elever, lokalsamfunn og til profesjonsfellesskapet.

Teknologi er hverdagen, ikke fremtiden. Skjermen, appen, pad’en er med oss overalt, i yrkeslivet og på fritiden. Kritisk tenking, dømmekraft, bevissthet, kreativitet, variasjon….alt må knyttes til opplæringen. Skjermforbud vil bidra til at vi går glipp av viktige erfaringer og ikke minst, vi mister dialogen og samhandlingen om hvordan vi best og tryggest går videre.

Vi venter nå på resultatet av Udirs arbeid med retningslinjer for å regulere mobilbruk i skolen, og er glad for at vi som parter har blitt involvert i prosessen og fått gitt våre innspill. Vi er alle skjønt enige om at mobilen ikke er et veldig godt egnet læringsverktøy i skolen, men vi er ikke enige i at våre politikere, enten de sitter i regjering eller i kommunestyrene våre, skal detaljregulere innholdet i skolen. Mobil håndteres godt i mange av våre klasserom, dette løses lokalt i dialog mellom ledere, lærere, foresatte og elever. Regulering og forbud må ikke erstatte lokalt arbeid med ordensreglement og  involvering, ledelse og medvirkning i klasserommene. Mobilskjermen må reguleres og begrenses også på fritiden, for det er ikke på skolen den har størst plass. Og det er ikke bare barn og unge som trenger slik regulering.

Vi har fått en ny opplæringslov som skal gjelde fra nytt skoleår. Der er hele kap. 10 viet til elevens medvirkning og elevdemokratiet. En polarisert og unyansert debatt om skjerm, tastatur, bok og løkkeskrift tar fokus vekk fra det som teller. Det at vi utvikler fremtiden i våre klasserom, og teknologi har en viktig plass i dette arbeidet. Vi kan ikke regulere oss bort, vi må sikre variasjon og mestring av alle medier, bevissthet om valgene vi tar og trygghet til å forholde oss til dem. Vi trenger tillit til oss som er satt til å løse oppgaven og at vi gis den kompetanse og det handlingsrom som er nødvendig for å løse vårt mangfoldige oppdrag!

Det betyr at Bjørn Furulund er tilbake i podkasten for å ta oss med gjennom alt som har skjedd siden sist. Blant temaene utvalget har hatt på bordet er Elevundersøkelsen, rapporteringsrutiner og kompetanseutvikling.

– Kundetilfredsheten i Gjensidige er høy, og bidrar til at YS har blant Norges mest fornøyde medlemmer. Svært mange benytter seg av de gode forsikringsfordelene gjennom Gjensidige, opplyser Skjæggerud.

Også Gjensidige verdsetter det gode samarbeidet med YS:

– Vi er veldig fornøyde med å ha landet en ny avtale, etter en omfattende prosess, sier Gjensidiges konsernsjef Geir Holmgren.

– Vi jobber kontinuerlig med å utvikle våre tilbud og gode service ved kjøp og skade. Det er viktig å strekke oss langt for å møte de forventninger YS og medlemmene har til oss, loverv han.

Sikrer YS-medlemmene trygghet i hverdagen

– For YS og våre medlemmer er dette en svært god avtale. YS-medlemmene vil hele tiden ha tilgang til de beste forsikringsordningene. Det gir trygghet i hverdagen. Avtalen med Gjensidige er en av mange fordeler ved å være medlem i et YS-forbund, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Bedre betingelser på bil- og reiseforsikring kommer

Blant nyhetene kommer bedre betingelser for alle medlemmer, og spesielt for unge når det gjelder bil- og reiseforsikring.

Relasjonen mellom YS og Gjensidige utvikles videre, med prioritering av vekst og økt datadeling der dette er relevant. Hensikten er å sikre at medlemmer og potensielle medlemmer får de beste rådene og hjelp når de ønsker det.

I april 2023 ble rapporten Standpunktvurdering i skolen – en beskrivelse av nåsituasjonen publisert av Utdanningsdirektoratet. Det er spennende lesning som sier noe om hvordan elever, lærere, skoleledere og skoleeiere ser på og er involvert i arbeidet med standpunktvurdering som sluttkompetanse. En viktig del handler om de sentrale kriteriene i sluttvurdering: gyldighet, pålitelighet, rettferdighet over tid og håndterbarhet. I tillegg belyses lærerens doble rolle som veileder og dommer i sin relasjon til eleven. Læreren skal utvise faglig skjønn, et begrep som også i Stortingsmelding 28 (2015-16) ble trukket fram som et utfordringsområde: “En rettferdig og likeverdig standpunktvurdering stiller krav til at faglærere som setter karakterene har en relativ lik forståelse av læreplanen, av hva som kjennetegner den kompetansen som beskrives gjennom kompetansemålene, og hva som forventes av elevene.” Det er med andre ord ingen enkel øvelse å sette standpunkt.

Standpunktkarakterene gir mulighet for lokale tilpasninger og krever bruk av skjønn og skaper nettopp derfor rom for ulikhet, opplevelse av urettferdighet og tolkningsforskjeller. Standpunktkarakter som del av sluttvurdering bygger på et bredt grunnlag av underveisvurdering. Den skal foregå på flere og varierte måter og gjennom hele i opplæringsløpet i faget, der rammene for fagene er forskjellige. Også hva som vurderes underveis og til slutt er svært ulikt: Rapporten fra 2023 påpeker at læreren i underveisvurderinger veksler mellom å veilede, og å vurdere kunnskap, ferdigheter og kompetanse hos sine elever. Samtidig skal skolen sørge for at det ikke oppstår uønskede konsekvenser av vurdering. Og i underveisvurdering skal det være rom for å prøve og feile. I sluttvurderingen skal det derimot kun vurderes hvilken kompetanse eleven har ved avsluttet opplæring. Å skape bevissthet rundt denne forskjellen, er et viktig arbeid som særlig nå i andre terminen foregår på skolene: Hvordan kombinerer vi eksamensforberedelse med underveisvurdering? Hvor trekker vi grense mellom kunnskap, ferdighet og kompetanse i ulike fag? Dette arbeidet ivaretar vi rettsikkerheten til elevene.

Her får skolelederen – som i mange andre sammenheng – også en dobbeltrolle. Vi skal gi rom for å skape og lede arbeidet med tolkningsfellesskap på skolen. Det skal være en del av det profesjonelle læringsfellesskapet, og arbeidet med fagfornyelsen er et viktig moment av dette fellesskapet. Vi skal dessuten forvalte føringer og forskrifter for fastsetting av standpunktkarakteren. I tillegg støtter vi lærernes arbeid med sluttvurdering ved å drøfte spørsmål, tydeliggjøre rammer og veilede gjennom loven, forskrifter og overordnet del av læreplanen. Vi leder arbeidet med å etablere en felles bevissthet rundt forskjellene mellom kunnskap, ferdigheter og kompetanse. Og ofte veileder vi i relasjonsbyggingen mellom lærer og elev når det trenges, som ofte er krevende med dobbeltrollen i vurderingsarbeidet. Vi skal sørge for at standpunktkarakterene er rettferdig, pålitelig og gyldig, og at arbeidet for lærerne er håndterbart.

Det finnes mye bra i kompetansepakkene på Utdanningsdirektoratets hjemmesider. Samtidig ser vi at ressurser og systemet for kvalitetssikring av eksamen er mye større enn det som gjelder standpunktkarakterer. Dette er oppsiktsvekkende med tanke på forholdet mellom antallet eksamenskarakterer og standpunktkarakterer på vitnemålet. Mye av skolering som gjelder for eksamen nytter skolene godt av, da lærerne tar med seg kompetanse i bruk av faglig skjønn og tolkningsfellesskapet på tvers av skoler. Samtidig må vi ikke glemme at de to formene for sluttvurdering måler veldig ulike ting: kompetanse etter avsluttet opplæring i hele læreplanen, og kompetanse som vises på eksamen. Vi trenger derfor mer kunnskap om og utvikling av kvalitet i setting av standpunktkarakterer som del av sluttvurdering. Skolelederforbundet gir innspill og er i flere fora tett knyttet til å utvikle rammer for lærere gjennom representasjon i ulike råd, referansegrupper og i mer uformelle sammenheng. Vi fortsetter å sette behovet for styrket kompetanse til standpunktvurdering på dagsorden.

Gyldig, pålitelig, rettferdig, håndterbart. Selve veien til sluttvurdering er viktig, den preger ungdommene, den er det vi er glødende opptatt i arbeidet med variert innhold og motiverende undervisningsmetoder. Og samtidig er det vitnemålet med sine tallkarakterer som har betydning i det avgjørende øyeblikket når ungdommen skal komme seg inn på drømmestudiet. Lykke til med arbeidet på veien til elevenes sluttkompetanse også denne våren. Den er ikke bare bedømmelsen av faglig ståsted, men også en viktig del av dannelsen for ungdommen. Selv om denne kompetansen ikke har en egen tallkarakter på vitnemålet.

Alt godt for 2024

– Dorothea Blix, styremedlem i sentralstyret