YS krever økt kjøpekraft i årets mellomoppgjør

Tirsdag ettermiddag vedtok hovedstyret YS’ krav til årets mellomoppgjør.

– Det bekymrer meg at arbeidstakernes andel av verdiskapingen synker og at lønnsforskjellene øker. Større overskudd til eierne og mer i bonus og lederlønninger viser at det er rom for at også de ansatte skal få ut sin del av verdiskapingen, sier Skjæggerud.

YS stiller seg bak frontfagsmodellen. Samlet lønnsvekst for arbeidere og funksjonærer i konkurranseutsatte næringer skal over tid være retningsgivende for lønnsutviklingen for hele arbeidslivet.

– Likevel må anslaget for lønnsveksten i frontfaget være troverdig. For tredje år på rad har det vist seg at lønnsveksten i industrien har vært betydelig høyere enn frontfagsrammen. Det har ført til at flere grupper har blitt hengende etter, sier YS-lederen.

Skjæggerud viser til at frontfagsmodellen må praktiseres fleksibelt og at den ikke kan være til hinder for tilpasninger i lønnsstruktur og endringer i relative lønninger. Det er viktige virkemidler for å sikre rekruttering og hindre at områder ikke sakker akterut i lønnsutviklingen.

– Mange av våre medlemmer har opplevd en mindrelønnsutvikling de siste tre årene. Dette gjelder både i kommunene, i sykehusene og i staten. Også i privat sektor er dette en utfordring. I årets lønnsoppgjør må det finnes løsninger for å løfte disse yrkesgruppene og medlemmene, krever Skjæggerud.

– Partene i privat sektor må føre reelle, lokale forhandlinger i den enkelte virksomhet. Forhandlingene må være basert på bedriftens økonomiske situasjon, produktivitet, konkurranseevne og fremtidsutsikter. De ansatte skal sikres en rettferdig andel av verdiskapningen i virksomheten. Det må også i offentlig sektor føres reelle, lokale forhandlinger som sikrer de ansatte en rettferdig andel av verdiskapingen, sier YS-lederen.

YS inntektspolitiske konferanse er i gang

Årets tariffoppgjør er et mellomårsoppgjør. Da forhandler partene om kroner og øre, og ikke om innholdet i tariffavtalene slik som under hovedoppgjørene.

– Våre medlemmer har i all hovedsak sin lønnsdannelse gjennom lokale forhandlinger. For skole- og barnehageledere gir denne løsningen det beste grunnlaget for en god lønnsutvikling. Vi er derfor opptatt av at rammen for oppgjøret gjenspeiler våre krav til lønnsutvikling, sier forbundsleder Stig Johannessen.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud spår både det viktigste, men også mest krevende mellomårsoppgjøret på mange år.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud (Foto: Thomas Brun/NTB)

– De siste årene har NHO truffet dårlig med anslagene for hva som ville bli de endelige rammene i frontfaget. De har vært for forsiktige, sa Skjæggerud.

– Pandemi, krig og urolige økonomiske forhold har bidratt til at det har vært vanskeligere enn normalt å gi gode anslag. Vi kommer likevel ikke unna at lønnsevnen til bedriftene har vist seg å være større enn frontfagsrammen skulle tilsi. Veier vi dette opp mot hvor utfordrende det vil være med nok et år med reallønnsnedgang for store grupper, har presset for å treffe med anslaget for rammen neppe vært høyere enn det er i år.

 

Forberedelsene til mellomoppgjøret er i gang

Debatten om mellomoppgjøret går allerede høyt i fagbevegelsen.

Teknisk beregningsutvalg (TBU) kom 20. februar med sin foreløpige rapport, som legger grunnlaget for utforming av hovedsammenslutningenes krav.

Mange yrkesgrupper har i flere år hatt et etterslep, det vil si svakere lønnsvekst enn andre grupper. I den sammenheng gav YS-leder Hans-Erik Skjæggerud nylig uttrykk for at det må finnes løsninger i årets oppgjør for å hente inn etterslepet. Han advarte samtidig om at det vil være vanskelig for våre medlemmer å godta et tredje år med reallønnsnedgang.

Et krevende mellomoppgjør

Tirsdag 28. februar vedtar YS’ hovedstyre sin formelle posisjon foran årets mellomoppgjør. I mellomoppgjør forhandler man om lønn, og posisjoneringen i det offentlige ordskiftet har allerede pågått en stund. Hovedstyrets vedtak markerer startpunktet for YS-forbundenes forberedelser til oppgjøret.

Mye tyder på at vi får et krevende oppgjør. Mange grupper har fremmet ulike krav, som skal finne sin løsning gjennom forhandlingene.

Frontfagsmodellen har de siste årene kommet stadig mer på dagsordenen. Gang på gang ser vi at lønnsutviklingen i offentlig sektor er svakere enn i frontfaget, når partene i offentlig sektor baserer seg på resultatet i frontfagsoppgjøret. Partene har derfor lenge ønsket at ordningen ses på, og regjeringen har nylig satt ned et utvalg som skal vurdere den.

Lokal lønnsdannelse og påvirkningsarbeid

Våre medlemmer har i all hovedsak sin lønnsdannelse gjennom lokale forhandlinger. For skole- og barnehageledere gir denne løsningen det beste grunnlaget for en god lønnsutvikling. Vi er derfor opptatt av at rammen for oppgjøret gjenspeiler våre krav til lønnsutvikling.

Det er avgjørende at det drives politisk påvirkningsarbeid på lokalt nivå for å fremme våre interesser og sikre at våre synspunkter blir hørt av politikere og beslutningstakere. Gjennom tidlig påvirkning, vil politikerne kunne gi føringer om prioriteringer til administrasjonen.

Kjernebudskapet vårt er hvordan vi i lys av våre forskningsrapporter tolker ledernes nå-situasjon.

De tillitsvalgte er nøkkelen til dette opplysningsarbeidet, godt hjulpet av sekretariatet. Erfaringsmessig har politikere behov for informasjon. Derfor setter de pris på at vi som skole- og barnehageledere er klare på våre utfordringer og forventinger.

Sekretariatet har nå lagt planen for årets forberedelser sammen med fylkeslederne. Nytt av året er en sentral «kick off» den 22. mars. Arrangementet er fysisk, men vil også blir streamet.

Benytt muligheten til å delta hvis du kan!

Les mer og meld deg på

Undersøkelse om arbeidsvilkår for ledere

Prosjektet Gode skole- og barnehageledere skaper lærelyst – Lederes arbeidsvilkår gjennomføres på oppdrag fra Skolelederforbundet. De av våre medlemmer som har rektor- og styrerfunksjon blir nå invitert til delta.

Lenke til undersøkelsen sendes ut av SAKOM.

Om prosjektet

SAKOM ønsker i første omgang å undersøke behovet og synliggjøre mulige tiltak for å bedre lederes arbeidsvilkår. Prosjektet skal særlig rettes inn mot å kartlegge hvordan kommunal og statlig styring legger til rette for eller svekker lederes handlingsrom i skolen og barnehagen.

Et slikt fokus innebærer en kartlegging av:

  • Skole- og barnehageeieres praktiske styring av skolene og barnehagene og håndhevingen av de nasjonale rammene.
  • Hvordan skole- og barnehageledere opplever den kommunale og nasjonale styringen i hverdagen.

Vi håper så mange som mulig har anledning til å delta i denne kartleggingen.

Vi har satt svarfrist på tre uker for å besvare undersøkelsen.

Samtaleopplegg om 9A

Opplegget er utarbeidet av Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), KS og Skolelederforbundet som en del av vårt arbeid i Partnerskap mot mobbing. Målet er at det skal være et nyttig verktøy for skoler som ønsker å jobbe kontinuerlig og systematisk med skolemiljøet.

Samtaleopplegget kan bidra til en forventningsavklaring mellom de ulike partene i skolen. Hva tenker elevene at nulltoleranse betyr? Hva tenker foreldrene at det betyr å følge med, og er elever og lærere enige om hva det vil si å gripe inn? Er det mulig å skape en felles forståelse på skolen om hva nulltoleranse og aktivitetsplikt innebærer, selv om vi ikke er enige i alt?

Samtaleopplegget omfatter mange temaer og derfor ikke meningen at den skal brukes fra begynnelse til slutt i et og samme møte. Velg ut et par temaer til hvert møte – og samtaleopplegget finner du vedlagt på denne lenken.

Omdisponering av stipendmidler

Skolelederforbundet arrangerer en rekke kurs, webinarer og konferanser. I tillegg har vi hatt en ordning hvor medlemmer har kunnet søke om stipend til kompetanserelaterte tiltak. Sentralstyret har nå valgt å omdisponere stipendmidlene, slik at midlene i størst mulig grad brukes på en måte som alle kan benytte seg av. Det betyr at de vil inngå i det totale opplæringstilbudet rettet mot våre medlemmer, for eksempel Viktigste leder konferansen.

Skolelederforbundet har en lang rekke opplæringsaktiviteter. Du finner informasjon om alle planlagte aktiviteter i Aktivitetskalenderen og Lederskolen på våre hjemmesider.