Vi står overfor det viktigste mellomoppgjøret på mange år. Store grupper har hatt etterslep i flere år, og dette er noe vi må finne en løsning på i årets oppgjør.
Årets tariffoppgjør er et mellomårsoppgjør. Da forhandler partene om kroner og øre, og ikke om innholdet i tariffavtalene slik som under hovedoppgjørene.
– Våre medlemmer har i all hovedsak sin lønnsdannelse gjennom lokale forhandlinger. For skole- og barnehageledere gir denne løsningen det beste grunnlaget for en god lønnsutvikling. Vi er derfor opptatt av at rammen for oppgjøret gjenspeiler våre krav til lønnsutvikling, sier forbundsleder Stig Johannessen.
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud spår både det viktigste, men også mest krevende mellomårsoppgjøret på mange år.
– De siste årene har NHO truffet dårlig med anslagene for hva som ville bli de endelige rammene i frontfaget. De har vært for forsiktige, sa Skjæggerud.
– Pandemi, krig og urolige økonomiske forhold har bidratt til at det har vært vanskeligere enn normalt å gi gode anslag. Vi kommer likevel ikke unna at lønnsevnen til bedriftene har vist seg å være større enn frontfagsrammen skulle tilsi. Veier vi dette opp mot hvor utfordrende det vil være med nok et år med reallønnsnedgang for store grupper, har presset for å treffe med anslaget for rammen neppe vært høyere enn det er i år.
Debattinnlegg Geir Røsvoll Leder i Utdanningsforbundet Jon Oddvar Holthe Leder i Skolenes landsforbund Helle Christin Nyhuus Leder i Norsk lektorlag Martine Løkken Svendsen Leder Elevorganisasjonen Mona Søbyskogen Leder i Skolelederforbundet Fredag la en regjeringsoppnevnt kommisjon fram et forslag om å skrote normen som regulerer hvor mange lærere det må være i skolen. Dette vil gjøre […]
Hva gjør du når en elev eller foresatt ber om fritak fra en aktivitet? Hvordan veier du rettigheter, opplæringslov, verdigrunnlag og det som er praktisk mulig i skolehverdagen? Og hvor går grensen mellom det du kan gi fritak fra, og det som står i læreplanen?
Skoler og barnehager står i en krevende situasjon. Økonomien er presset, tilgangen på kompetanse varierer, og oppgavene blir stadig mer sammensatte. Forslag som kommunekommisjonen i dag legger frem vil ramme barn. For barn og unge betyr dette at kvaliteten på tilbudet i større grad kan bli avhengig av hvor de bor. Barnehager og skoler er sentrale fellesskap i barns og unges hverdag. Her legges grunnlaget for læring, tilhørighet og mestring.