Måned: mai 2024

Høringen om forslag til nye fraværsregler for videregående skole er avsluttet. De nesten 400 høringssvarene viser at det er vanskelig å finne fraværsregler som ivaretar alle hensyn, ifølge en pressemelding fra Utdanningsdirektoratet (Udir). Direktoratet anbefaler derfor å videreføre dagens fraværsgrense på 10 prosent, med mulighet til å unnta enkelte typer fravær. Samtidig mener Udir at flere innspill til fraværsreglene bør utredes nærmere. Skolelederforbundet er enig i dette.

– Det viktigste for Skolelederforbundet er at vi får et fraværssystem som fungerer godt for elevene, lærere og skolen. Et system som styrker skolen og tilliten i skolen og som ikke krever mye byråkrati. Derfor er vi glad for at Utdanningsdirektoratet vil kommet tilbake med en utredning om en egenmeldingsordning for elevene. Det gir ingen mening at en skal bruke fastlegene til slikt. Det er viktig at en slik ordning har en høyere grense for de små fagene, sier leder av Skolelederforbundet Stig Johannessen.

Skolelederforbundet oppfordrer kunnskapsministeren til følge forslaget og sikre en ubyråkratisk modell for skolene.

– Vi ser frem til at Kunnskapsministeren kommer tilbake med et forslag der vi sikrer at vi lager en ordning som ikke lager mer byråkrati for skolene. Våre rektorer og skoleledere drukner i rapportering og nå må vi ha fokus på å lage en ordning som bygger opp under tillit og samarbeid i skolen.

I pressemeldingen uttaler Morten Rosekvist, direktør i Udir, følgende:

– Basert på høringen, anbefaler vi å videreføre dagens fraværsgrense på 10 prosent. Etter viktige innspill og bred støtte til enkeltdeler i høringsrunden, konkluderer vi med at det bør utredes nærmere en egenmeldingsordning med kvote for helsefravær, en øvre grense for fravær som kan unntas, og om det bør forskriftsfestes en rutine for oppfølgingssamtale med elever med fravær, sier Morten Rosenkvist som er direktør i Udir.

Udirs forslag legger vekt på nærvær, og at elevene skal være på skolen for å få god oppfølging både faglig og sosialt. Fraværsreglene skal ivareta dette. Samtidig er det viktig å følge opp de elevene som av ulike årsaker er mye borte. Evalueringer viser at dagens fraværsregler har redusert fraværet, men de har ikke fungert for elever i sårbare situasjoner.

– Hensynet til de mest sårbare elevene er viktig for oss, og de får ikke hjelpen de trenger gjennom fraværsreglene alene. Men endringene i ny opplæringslov om utvidet rett til videregående opplæring, og fylkeskommunens plikt til å følge opp fravær, kan bidra til økt nærvær og fullføring i videregående opplæring, sier Rosenkvist.

Her er pressemeldingen fra Utdanningsdirektoratet som beskriver hva de mener bør utredes nærmere.  

Fra Stortingets talerstol har Kari Nessa Nordtun høyt og tydelig uttalt at «Målet er klart! Vi skal ha verdens beste skole i Norge, både i læringsresultater og trivsel». Sitat slutt!

Samtidig som vi i barnehage og skole legger kabaler for nytt skoleår, jobber våre politikere med sine partiprogram og budsjettprioriteringer. Det hadde vært gull om dette arbeidet gjorde vår planlegging forutsigbar og enkel, og la alt til rette for å nå statsrådens hårete mål. Dessverre er det ikke sånn. Fra mitt perspektiv har vi politisk iver etter å «reparere» og styrke vår sektor ved å styre på detaljnivå.

Det er mange eksempler på detaljstyring. Her er ett: Arbeiderpartiet ønsker i sitt partiprogram å forskriftsfeste fysiske bøker i skolen. Det samme vil KrF få gjennomslag for i et forslag som i april ble lagt frem for utdannings- og forskningskomiteen.

Vi trenger ikke detaljstyring. Det er forskriftsfestet at skolen skal gi elevene grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Vi har et solid læreplanverk for skolen vår. Det er på tide at våre politikere anerkjenner dette, og gir oss tillit og solide rammer til å jobbe godt etter denne forskriften. Vi må anerkjenne bestillingen på utdanning og danning som ligger i læreplanverket og overordnet del og støtte arbeidet med å sette dette mandatet ut i livet.

Det skal være sammenheng mellom begynneropplæring og arbeidet med avanserte tekster. Dette innebærer variasjon! Valg av læremidler ligger til profesjonen, til pedagogen. Det er nydelig at boken fremsnakkes! Leseferdigheter er ikke bare å avkode tekst og skape sammenheng i den. Det er å relatere tekst til hverdagen vår, til andre fagområder, til andre medier. Vi må lese- og ikke bare på skolen!

Andreas Schleicher -Pisageneralen- holdt et innlegg på Nordiska Skolledarkongressen i slutten av mars. Han presenterte kompleksiteten i Pisa. Det måles så mye mer enn læringsresultater. Han trekker frem hvor viktig foreldres engasjement er for elevers læring. Det er sammenheng mellom foresattes synkende engasjement og elevers synkende læringsresultater i Norden. Hvor mye leses det hjemme? Hvordan ville det gått på fotballbanen om fotballspillere bare øvde i gymtimen? Vi må styrke samarbeidet mellom barnehagen, skolen og hjemmene, slik at foresatte opplever å bli involvert, tatt med på råd, får forståelse for og eierskap til læringsarbeidet. De må oppleve at de faktisk gjør en reell forskjell for barns læring.

Schleicher trekker også frem hvor avgjørende lærers relasjon til elevene er. Relasjoner skapes ikke over natten, det må forutsigbarhet og stabilitet til. Vi ledere må ha rammer til å rigge organisasjoner som gir alle en trygg og givende hverdag. Dette vil gjøre at våre kloke, kompetente medarbeidere blir i jobben sin, i drømmejobben. Barnehagen og skolen skal være et sted barn og unge ønsker å komme tilbake til som yrkesaktive voksne.

Vi må prioritere fremtiden, og gi ledere og lærere i skolen tilliten til å ta de pedagogiske og etiske valgene de er utdannet til, og som de får betalt for, å ta. Med politikere, media og foresatte som involverte, engasjerte støttespillere og heiagjeng!

(Teksten har tidligere vært publisert i Skolelederen nr. 2/2024)

Vi er kommet ut av en pandemi der de unge betalte den høyeste prisen, og hvor det er behov for å styrke oppvekstsektoren. Men situasjonen er at ledere i barnehager og skoler må håndtere kutt og nedskjæringer, og at dette går ut over de mest sårbare barna. Derfor er det behov for å øke ressursene til barnehager og skoler, mener Skolelederforbundet.

– Vi opplever at flere barn og unge i barnehage og skole trenger tettere oppfølging. Derfor hadde vi håpet at det ville komme en ekstra satsning i revidert budsjett 2024. De midlene som er satt av er ikke tilstrekkelig, sier Stig Johannessen som er leder for Skolelederforbundet.

Skolelederforbundet mener at det ikke er tilstrekkelig å gi skolene mer penger til skolebøker.

– Det er ikke symbolpolitikk vi trenger nå. Det vi trenger er flere kompetente folk i skolene og barnehagene våre.  Vi trenger en opptrappingsplan på midler til barnehage, skole og SFO, sier forbundsleder i Skolelederforbundet Stig Johannessen.

Skolelederforbundet mener at det er viktig at endringene som gjøres i inntektssystemet fører til tydelig styrket satsing på barn og unge.

– Vi hadde håpet at regjeringen kom med tydelige tiltak og ressurser for å løse de store utfordringene vi ser i skole og barnehage. Vi trenger å styrke skolene og barnehagene, ikke kutte, sier Stig Johannessen.