#Viktigste leder 2021

Skoler som lærer kollektivt – lærende fellesskap gjennom tillitsbasert ledelse er overskriften for årets Viktigste leder konferanse. Konferansen holdes på Scandic Oslo Airport Hotel fra 23. – 24. september. Den fysiske konferansen er fulltegnet, men det er fortsatt mulig å delta via en enkel streaming (ett kamera).

Her finner du det fullstendige programmet for konferansen.

Her kan du melde deg på Viktigste leder konferansen.

Hvis du melder deg på for å delta digitalt, vil du få tilsendt en link til Teams dagen før konferansen.

Årets konferansen byr på mange svært dyktige forelesere, blant annet professor Vivane Robinson som foreleser over temaet «Reduce change to increase improvement». Professor Øystein Gilje forteller om hvilke grep ledere bør gjøre for å realisere fagfornyelsens ideer i en digital skolehverdag. Professor Tine S. Prøitz ser nærmere på skolelederen som endringsagent og reformatør i Kunnskapsløftet og Fagfornyelsen. Professor Sølvi Mausethagen redegjør for fremveksten av nye lederroller i skolen og diskuterer i hvilken grad etablering av nye roller kan bety nye vilkår for skoleutvikling. PhD-stipendiat Hilde Forfang tar utgangspunkt i sitt doktorgradsarbeid og forteller om hvordan skoleledere i små kommuner sammen har etablert strukturer for utvikling, kompetanseheving og kollektiv læring. Mobbeombud i Oslo, Kjerstin Owren, gir oss en reiseguide til kapittel 9A og professor Jan Merok Paulsen foreleser om lærende fellesskap gjennom tillitsbasert ledelse.

 

 

Forberedelsene til landsmøtet 18. og 19. november er godt i gang

Den forrige 4 -årige landsmøteperioden nærmer seg avslutning. Perioden har vært preget av sterkt fremgang for Skolelederforbundet. Medlemstallet har økt og forbundet har blitt mer synlig på mange arenaer.

Nå nærmer det seg nytt landsmøte. 18. og 19. november vil 81 delegater samt sittende sentralstyre drøfte aktuelle saker og gjøre viktige valg for den neste 4-årsperioden. Alle fylkeslag forbereder nå valg av delegater og drøfter saker som skal behandles på landsmøtet.

Landsmøtet i november vil på mange måter summere opp prosesser som vi har gjennomført for å løfte oss ytterligere som forbund. Det har vært nedsatt vedtektsgruppe og en programgruppe som har jobbet ut gode dokumenter til behandling på landsmøtet. Vedtektsendringene er vesentlig endringer som følge av nye fylkesgrenser og språklig modernisering.

Vi er som forbund i utvikling, og prosessen rundt programdokumentet er bygget opp gjennom ulike egendrevne forskningsprosjekter og grundige prosesser. Høsten 2020 samlet styret forskere, styret, fylkesledere og sekretariatet seg til et idéverksted. På dette idéverkstedet ble ulike utviklingsretninger drøftet. I etterkant startet programkomiteen som var sammensatt av styremedlemmer og fylkesledere med sekretariatstøtte, sitt arbeid.

Komiteen som ble ledet av 2. nestleder Mona Søbyskogen, involverte fylkeslagene i innspill- og kommentarprosesser og gjennom våren 2021 behandlet styret ulike momenter og perspektiver. I styrets junimøte ble dokumentet vedtatt som forslag til programdokument til behandling på landsmøtet 18. -19. november. Programmet fremstår helhetlig og med gode fremtidsperspektiver for neste 4-årsperiode.

En av oppgavene til landsmøtet, er å velge nytt styre i Skolelederforbundet. Valgkomiteen har laget sin innstilling, og her finner du en presentasjon av kandidatene.

Ny opplæringslov send på høyring i dag

Regjeringen sender ei ny opplæringslov på høyring i dag. Ifølge ei pressemelding fra Kunnskapsdepartementet vil opplæringslova styrke rettane til 850 000 elevar heilt frå 1. klasse til og med vidaregåande. Elevane skal til dømes få meir medverknad og elevdemokrati, elevar i vidaregåande skal få ein fullføringsrett, og lærlingar skal få rett til rådgiving i læretida, ifølge pressemeldinga.

– Opplæringslova er ei av våre viktigaste lover. Ho grip inn i kvardagen til over 850 000 elevar og 45 000 lærlingar over heile landet. Derfor må vi ha ei oppdatert lov som sikrar at alle elevar får ei god opplæring, same kvar dei bur og kva for behov dei har. Vi tek fleire grep som vil styrke rettane til elevane, og set elevanes beste først, seier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).

23 år sidan førre lovgjennomgang
Regjeringa har gjort ein heilskapleg gjennomgang av opplæringslova. Bakgrunnen er at etter 23 år med fleire reformer og lovendringar har lova blitt oppstykka, omfattande og vanskeleg å finne fram i.

– Vi treng ei ny og framtidsretta opplæringslov. I forslaget vårt blir mykje vidareført, noko går ut, og viktige nyvinningar kjem til. Med eit klarare språk og meir oversiktleg inndeling vil lova vere enklare å finne fram i og forstå. Ho blir betre og meir tilgjengeleg for elevar, foreldre, lærarar og andre som treng å orientere seg i regelverket, seier Melby.

Forslaget til ny opplæringslov tar utgangspunkt i mellom anna tilrådingar frå opplæringslovutvalet (NOU 2019: 23) og over 700 høyringsinnspel. Det har også vore fleire høyringsmøte, blant anna eit eige møte med elevar.

Styrker elevdemokratiet
Eit heilt nytt grep er at regjeringa foreslår å ta sentrale elevrettigheitar inn i opplæringslova. Lova vil krevje at det skal takast grunnleggjande omsyn til kva som er best for elevane, og at elevar skal bli høyrde i alle saker som handlar om dei.

Regjeringa foreslår òg å utvide høvet for elevane til sjølve å velje korleis dei vil organisere elevdemokratiet på skolane. Regjeringa vil at lova skal påleggje skolane å oppmuntre elevane til å delta i elevdemokratiet og hjelpe elevane med organiseringa og gjennomføringa.

– Vi må sørge for at alle elevar får moglegheit til å bli høyrde. Til no har lova berre peika på elevråd, men vi veit at mange elevar har ønskt seg å organisere elevdemokratiet på andre måtar for at fleire stemmer skal bli høyrde. Nokre vil bruke nye og breiare kanalar som til dømes digitale røystingar og kvitring*. Vi meiner det er riktig at lova opnar for dette, så elevane sjølve kan organisere skoledemokratiet på skolen sin, seier Melby.

Gir elevar fullføringsrett og lærlingar rett til rådgiving
I dag fell kvar femte elev frå i løpet av vidaregåande. Regjeringa vil gjere fleire endringar for å få fleire til å fullføre. Mellom anna blir det innført ein ny fullføringsrett. Retten gjer at elevar skal få opplæring til dei har fullført og bestått. Retten vil ikkje vere avgrensa til tre år, slik han er i dag. Samstundes vil regjeringa oppheve unødige tidsavgrensingar i retten for påbygging og omval. I dag kan elevar berre ta påbygg i eitt år, og dei kan berre gjere eitt omval. Med den nye lova kan elevane fullføre sjølv om dei bruker fleire år eller treng fleire omval for å kome gjennom.

Ei anna nyvinning er at lærlingar skal få rett til rådgiving. Fylkeskommunane skal sørgje for at dei som går i lære i bedrift, har tilgang til rådgiving gjennom skolen der dei var elevar. For sjølv om lærlingar er del av arbeidsstokken i en bedrift, er dei framleis under opplæring. Derfor vil regjeringa at lærlingane óg skal ha tilgang på rådgivartenesta slik elevane i skolen har.

– Etter mange tiltak sidan 2013 ser vi ei positiv utvikling, og stadig fleire fullfører. Men vi har framleis ein veg å gå. Med fullføringsretten får fylkeskommunar og skolar eit større ansvar for elevane og for å lage betre tilpassa opplæringsløp heilt frå start. Med rådgivingsteneste for lærlingar vil vi bidra til å motivere fleire til å fullføre læretida, seier Melby.

Forslaga er ein oppfølging av Fullføringsreformen.

Styrker retten til nynorskbrukarar og samiskspråklege elevar
Med den nye opplæringslova vil regjeringa at elevar som har valt å få opplæring på nynorsk i barneskolen – sjølv om dei bor i ein bokmålskommune – skal kunne fortsetje med nynorsk som hovudmål i ei eiga klasse også på ungdomsskolen.

– Dette er ei styrking av elevane sine rettar og av posisjonen til nynorsken. Det er viktig og riktig at elevar som har nynorsk som skriftspråk på barneskolen, kan fortsetje med dette på ungdomsskolen, seier Melby.

Regjeringa foreslår også at elevar som har hatt opplæring i samisk i grunnskolen, skal ha same rett til opplæring i vidaregåande. Regjeringa høyrer ope om det bør innførast ein rett til opplæring på samisk i to fag for samiske grunnskoleelevar utanfor samiske distrikt, om minst tre elevar i kommunen krev det. Dette kan utvide retten til opplæring på samisk til å gjelde i heile landet.

– Vi har hatt ein grundig prosess før vi nå legg fram eit forslag til ny opplæringslov, og det har vore eit stort og flott engasjement. Det er tydeleg at lova er viktig for kvardagen til mange. No håper vi på mange gode innspel i høyringa av forslaget, seier Melby.

Høyringsfristen er 20. desember 2021.

Les heile forslaget til ny opplæringslov .

*Kvitring kan for eksempel vere chatting med elevar.

– Vi står midt i en lederkrise i skolen

Onsdag presenterte Skolelederforbundet en ny forskningsrapport gjennomført blant over 700 mellomledere i skolen. I undersøkelsen svarer kun 32 prosent av mellomlederne at de kan tenke seg å søke en rektorstilling i fremtiden. 16 prosent er usikre, mens flesteparten, 52 prosent, avviser at de går med planer om å bli rektor.

– Rektorjobben må gjøres attraktiv

– Det er ingen tvil om at situasjonen er alvorlig. Vi vet at det mange steder i landet knapt finnes søkere til enkelte rektorstillinger. Når vi nå har fått dokumentert at så få mellomledere kan tenke seg å bli øverste leder på skolen, må vi gjøre rektorjobben mer attraktiv før den mister all appell, sier Stig Johannessen, forbundsleder i Skolelederforbundet.

Arbeidsbelastningen avskrekker

I undersøkelsen trekker de spurte særlig frem fire faktorer som de mest sentrale årsakene til at de vegrer seg for å bli rektor. Disse er:

  • For høy arbeidsbelastning
  • For høy ansvarsbelastning
  • For mye administrativt arbeid
  • Lønnen gjenspeiler ikke ansvaret

Mellomledernes bekymringer kommer ikke som en overraskelse på Skolelederforbundets leder Stig Johannessen.

– Selv om rektoryrket er en av samfunnets mest givende lederjobber, så er det også en av de mest krevende. For å sikre seg motiverte søkere til rektorjobbene, må kommunene tilføre skolene en tilstrekkelig ledelsesressurs, spesielt i form av administrativ avlastning. Rektorjobben skal handle om å stake ut skolens pedagogiske kurs og lede skoleutvikling, og ikke bare forvaltning av administrative oppgaver, sier Johannessen.

Sakker etter andre kommunale ledere

Å sørge for at mellomlederne opplever at de er en del av en ledergruppe som jobber aktivt med skoleutvikling, blir viktig i arbeidet med å motivere dem til å bli rektor, mener forbundslederen. Men det er heller ikke til å komme i fra at lønn spiller en rolle, mener han.

– For å få dyktige kandidater til å ta på seg en så sammensatt og kompleks jobb, må ansvaret kompenseres. Skolelederforbundets egen statistikk viser at skoleledere nå er i ferd med å sakke etter andre kommunale ledere lønnsmessig. Det kan vi ikke akseptere, sier Stig Johannessen.

Fakta om undersøkelsen

Forskningsrapporten er utarbeidet av professor Jan Merok Paulsen ved OsloMet og førsteamanuensis Kjell B. Hjertø ved Høyskolen i Innlandet på vegne av Skolelederforbundet.
Spørreundersøkelsen er besvart av 709 mellomledere i grunnskole og videregående skole som er medlemmer i Skolelederforbundet.

Klikk på lenken for å laste ned pressebilde av forbundsleder Stig Johannessen i Skolelederforbundet:

Pressebilde av forbundsleder Stig Johannessen