En inkluderende skole for alle – også for elever med stort læringspotensial?

Av professor Anne Berit Emstad og førsteamanuensis Bård Knutsen ved Institutt for lærerutdanning, NTNU

Tilpasset opplæring har vært et sentralt prinsipp i norsk skole, og skal bidra til at alle elever får best mulig utbytte av den ordinære opplæringen. Dette kan skje gjennom tilpassing av blant annet arbeidsformer og pedagogiske metoder, bruk av læremidler, organisering, og i arbeidet med læringsmiljøet, læreplaner og vurderingspraksis (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 16). Et annet viktig prinsipp er inkludering, det vil si at skolen skal utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle (LK20). Inkludering betyr at vi har en skole som kontinuerlig verdsetter og tar hensyn til individuelle forskjeller, og legger til rette for vedvarende læring og utvikling for alle elever, uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, funksjonshemninger eller lærevansker (Manger et al., 2013, s.43).

Etter publiseringen av Jøsendalrapporten (NOU 2016:14) har det blitt økt oppmerksomhet om elever med stort læringspotensial i norsk skole. Enten det er på grunn av manglende kompetanse begrensende rammefaktorer eller manglene ressurser, så er det fortsatt mange av disse elevene som verken blir anerkjent eller identifisert, og får ikke utviklet sitt potensial i skolen. Vår historiske gjennomgang av den norske skolens ulike likhetsforståelser kan gi en forklaring på hvorfor det norske skolesystemet sliter med å balansere virkemiddelbruken i arbeidet med å nå prinsippet om tilpasset opplæring i en inkluderende skole. For oss er ikke hovedpoenget at all oppmerksomhet skal rettes mot elever med stort læringspotensial – men vi er opptatt av at også disse elevene skal være medregnet og inkludert når vi tenker tilpasset opplæring. Vi har hatt som mål å utvikle et kunnskapsgrunnlag som kan bidra til at elever med stort læringspotensial er inkludert når vi snakker om en skole som legger til rette for tilpasset opplæring for alle elever. Det innebærer at ansatte i skolen anerkjenner elevgruppen og behovet for kompetanseheving som vil gjøre det mulig å se og identifisere også disse elevene (NOU 2016:14). Det er først når elevene og deres behov blir sett, opplæringen kan tilpasses gjennom pedagogisk og organisatorisk differensiering (Imbeau & Tomlinson, 2010).

Analyser av elevundersøkelsene i 2013 og 2014 (Wendelborg og Caspersen, 2016), viser at elever som presterer på et høyt nivå i skolen beskriver læringsmiljøet som dårligere enn andre elever, de rapporterer om lave faglig utfordring, middels mestring og motivasjon, og de er mer utsatt for mobbing og krenkelser enn andre elever. Dette indikerer at denne elevgruppen ikke blir anerkjent og understøttet tilstrekkelig i dagens skole. Noe av årsaken til dette kan vi tillegge vår nasjonale skolehistorie som gjennom sine tanker om likhetsprinsipper har slitt med å balansere virkemiddelbruken i arbeidet med å nå prinsippet om tilpasset opplæring i en inkluderende skole. Vi tenker at alle barn har medfødte egenskaper som gjør at de har ulike forutsetninger for læring og utvikling. Med dette som utgangspunkt vil det være urealisitisk og urettferdig å forvente at alle elever skal prestere likt når de går ut fra skolen. Målet bør heller være at alle elever skal gis like muligheter til å utvikle sitt læringspotensial. Ethvert avvik mellom potensial og realiserte kompetansenivå er et tap – både for det enkelte individet og for samfunnet som helhet.

Rektor skal ifølge LK20 «halde seg fortruleg med den daglege verksamda i skolane og arbeide for å vidareutvikle verksemda». Det vil si at skoleledelsen må ha nok oversikt til å vite at alle elever, også elever med stort læringspotensial, blir ivaretatt i skolen, eller om det er behov for endring og forbedring. Vi vil argumentere for at skoleledere, med støtte fra skoleeier, må tenke ut fra et systemperspektiv, slik at det ikke blir tilfeldig hvordan og hvilke elever som blir ivaretatt i skolen.  Videre at ledelsen, sammen med sine ansatte må bygge en kollektiv læringskultur som ser alle elever og deres forutsetninger, potensial og behov. En profesjonell læringskultur kan være utslagsgivende for hvilke elever som blir anerkjent, identifisert og får utviklet sitt potensial i skolen.

Skolenes samlede vurderingsarbeid bør være utgangspunkt for tilrettelegging av undervisning, og tilbakemeldinger til elevene. Nasjonale tester, kartlegginger, prøver, fremføringer og elevarbeid er noen eksempler på ulike informasjonskilder som kan gi oss et innblikk i om og hvordan elevene (og deres lærere) lærer og utvikler sitt potensiale i skolen. De samme informasjonskildene bør også brukes til å vurdere om undervisningen fungerer slik man har tenkt, og om oppgavene og arbeidsmåtene bidrar til at eleven har progresjon og kontinuitet i sine læringsprosesser og får utviklet sine talenter.  Men det er ikke nok bare å sette søkelys på eleven, læreren og undervisningen. Dette er ikke en utfordring som kan overlates til den enkelte lærer. Dette er noe skolen og skoleeier sammen må ta på alvor.  Dersom det ikke eksisterer et felles og omforent kunnskapsgrunnlag for hva, hvorfor og hvordan på skolenivå, blir oppgaven svært utfordrende for lærerne, fordi elever med stort læringspotensial utgjør et mangfold av elever. Det kan være en elev som oppnår gode resultater og som tilpasser seg skolesystemet godt, men det kan også være en elev som oppleves som utfordrende for lærerne, og som har problemer med å tilpasse seg skolesystemet. Det kan være en elev som fornekter eller skjuler sitt læringspotensial og derfor underpresterer for å kunne passe inn i det sosiale miljøet, eller en elev som dropper ut av skolen fordi de føler at de ikke passer inn.  Det finnes også elever som har ulike tilleggsproblemer som bidrar til at deres læringspotensial blir kamuflert. De representere et mangfold som gjør at vi ofte sier – har du møtt en, så har du kun møtt en.  Mange lærere gir uttrykk for at de ikke føler at de har kompetanse til å undervise disse eleven, og dette gjør utfordringen med å inkludere disse elevene i skolen enda større og mer kompleks. I en undersøkelse fra 2020 (phd-studie av Astrid Lenvik) ble 339 lærere spurt om deres erfaringer med elever med stort læringspotensial. Hele ni av ti lærere svarte at de ikke føler de har nok kunnskap om elevgruppen til å møte disse elevenes behov. Dette er et funn som underbygger hvor tilfeldig det er om elevene med stort læringspotensial får tilpasset opplæring og eventuelt hva slags tilbud disse elevene får i den norske skole.

Læreplanen (LK20) for grunnskole og videregående opplæring har ambisjoner om å legge til rette for dybdelæring, tverrfaglighet og en mer tydelig progresjon i og mellom fagene. Dette er positivt med tanke på å realisere en målsetting om å inkludere elever med stort læringspotensial i den norske skolen. Gjennom redusert stofftrengsel og mer dybdelæring åpnes det for at elever som har forutsetninger for det, får mer tid til å gå i dybden i faget. Dybdelæring, utforskende undervisning, samarbeidslæring og metakognisjon er viktige elementer i all undervisning, men spesielt viktige å ta hensyn til i arbeidet med å tilpasse undervisningen for elever med stort læringspotensial. For eksempel kan utforskende læringsaktiviteter gi økt motivasjon og egeninnsats hos disse elevene, sammenlignet med mindre elevaktive metoder (Renzulli & Renzulli, 2010; Rocard et al., 2007).  Dette skaper forventninger om at den nye læreplan vil kunne bidra til et løft med tanke på tilrettelegging også for elever med stort læringspotensial. Men som vi alt har vært inne på – dette ansvaret kan ikke overlates til den enkelte lærer. Skolens ledelse må være bevisst hvilke elever skolen passer for.  For skoleledere og skoleeier kan det derfor være til nytte å analysere skolen for å forstå hvem som er skolens implisitte elev.

Den implisitte elev er et analytisk begrep som har til hensikt nettopp å identifisere hvem skolen og undervisningen passer for. Ulriksen (2004) beskriver den implisitte eleven på følgende måte:

Den studiepraksis, de indstillinger, forståelser og adfærd hos den studerende som forudsættes i studiets tilrettelæggelse, i undervisningsformen, af lærerne og i relationen mellem de studerende. Det er en struktur som det er en forudsætning de studerende kan udfylde og handle i for at undervisningen og studiet kan fungere optimalt, og for at de studerende kan konkretisere studiet på en meningsfuld måde. Det er en struktur som giver de studerende muligheder for at handle i studiet (s. 51).

Den implisitte elev er ikke den faktiske eleven i klasserommet, men en abstrakt analytisk figur som passer inn i en gitt utdanning og undervisningspraksis (Larsen et al., 2020). En analyse av strukturer, timeplaner, fagplaner, møblering av klasserom, og innhold i timer kan gi et bilde av den implisitte elev – og dermed også et bilde av den eleven som skolen ubevisst tilpasser skolens hverdag til. Den implisitte eleven speiler de forutsetninger som følger av blant annet undervisningens oppbygging og undervisningsformer, og kan med andre ord identifisere noen av de mønster og betingelser som ligger i skolen, som ikke nødvendigvis umiddelbart peker seg ut, men som elever skal håndtere. For eksempel vil en lærerstyrt formidlingspedagogikk gjerne være koblet til en forventning om at elevenes prestasjonsnivå og læringsutbytte blir vurdert med utgangspunkt i elevenes evne til å reprodusere faktakunnskaper (Knutsen & Emstad, 2021, s.32).

Men det er ikke nok, man må også se på hvilke overordnede rammer skolen må forholde seg til, ressurstilgang, kommunale prioritering av ressurser, og man må se på handlingskompetanse og handlingsteorier som råder blant de ansatte i skolen. Vi bruker Nygrens (2005) begrep Profesjonell handlingskompetanse for å understreke at det ikke bare er snakk om den enkelte leder og læreres kunnskaper og ferdigheter i undervisning for elever med stort læringspotensial, det det må også knyttes ytre betingelser som nødvendige personalressurser, disponering av undervisningsmateriell og kontroll over arbeidsprosesser, samt støtte fra kolleger og ledere. Å forholde seg til skolens handlingsteorier kan bety å kjenne til hva som oppleves legitimt å bruke tid og ressurser på, hvilke myter finnes blant skolen personale, hvilke verdier og antakelser er knyttet til tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial. Myter kan prege handlingsteorier både i og utenfor skolen. Det kan være myter som «den eleven kan ikke være en elev med stort læringspotensial, han får jo så dårlige karakterer», og «elever med stort læringspotensial er lykkelige, populære og godt tilpasset på skolen», eller den som har preget norsk skolehistorie «elever med stort læringspotensial trenger ikke hjelp, de vil gjøre det bra alene» (Knutsen & Emstad, 2021).

Profesjonsfellesskapet i skolen må utvikle sin profesjonalitet også på dette området, og da er det en forutsetning at skoleledere og lærere må ha kompetanse om hvordan de kan identifisere elevenes læringspotensial og tilrettelegge for et læringsmiljø hvor disse elevene kan transformere sitt potensial til kompetanser. Et slikt læringsmiljø kan utvikles ved at skolene arbeider systematisk med elevenes læring i profesjonelle læringsfelleskap. Skoleledelsen har en viktig rolle i å fremme kontinuerlig læring og utvikling i organisasjonen, og skolelederes innsikt og involvering i skolens kjernevirksomhet, sammen med lærerne, kan være av stor indirekte betydning for elevens læring (Leithwood et al., 2020; Robinson, 2011).

Vi presenterer et kunnskapsgrunnlag, og en egenutviklet inkluderingsmodell, som vi mener vil være til støtte for skoler og skoleleiere i arbeidet med å få innsikt i den implisitte elev. Modellen kan både fungere som et analyseverktøy for å forstå og evaluere dagens situasjon, og som et verktøy for kontinuerlige forbedring av undervisning og læring for alle elever i skolen. Med andre ord, modellen er ikke et verktøy kun rettet mot elever med stort læringspotensial, målet er å bidra til at alle elever inkluderes når ledere og lærere diskuterer og reflekterer over skolens og alle elevene sin læring og utvikling. Vi skriver i boken vår:

Skal fremtidens skole være rustet for å møte alle elevers forutsetninger og behov, må det ligge til grunn et kunnskapsgrunnlag som gjør det mulig, ønskelig og bærekraftig for skolene å identifisere og tilrettelegge for alle elevene, også de med stort læringspotensial. Dette kan gjøres ved å analysere skolens strukturer, praksiser og rammer som vil kunne tegne et bilde av den implisitte eleven, den abstrakte (kontrafaktiske) eleven som passer inn i opplæringstilbudet skolen tilbyr. Den diagnostiske kulturen står sterkt i dagens norske skole og dette kan være en indikasjon på at skolen er mer opptatt av å endre elevene enn å endre rådende strukturelle rammer, verdier og forståelser. Økt bevissthet om den implisitte eleven kan være et første steg på veien mot endring og en mer inkluderende skole.

Vi håper at vi med dette innlegget har klart å skape oppmerksomheten og nysgjerrighet for å finne den implisitte elev i egen skole, hvem er det som passer inn – og se dette opp imot de faktiske elevene i skolen. Det er viktig å ha bevissthet om den implisitte elev, slik at man fanger opp alle de usagte forventingene elevene møter i skolen, ikke bare forventningene hos eleven selv, men også forventninger hos læreren, forventninger som ligger i undervisningsmetodene og i strukturene (Ulriksen, 2004). Ved å identifisere den implisitte elev kan ledere og lærere i skolen bli mer bevisst egen praksis og hvem den passer for.

 

Om forfatterne

Anne Berit Emstad er professor i skoleledelse og innovasjonsleder ved Institutt for lærerutdanningen, NTNU. Hun har lang erfaring fra utdanningsfeltet i kommunesektoren, men har siden 2008 undervist og forsket innen feltet lederutvikling, skoleutvikling, kulturskole og lærerutdanning ved NTNU. Hun har publisert artikler og bøker både nasjonalt og internasjonalt, og de siste årene har hennes forskningsinteresse vært spesielt rettet mot utvikling av profesjonelle læringsfellesskap på ledernivå.

Bård Knutsen er førsteamanuensis i biologifagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. Han har lang erfaring fra grunnskolen, både som lærer og rektor. Knutsen har siden 2007 vært ansatt ved NTNU, der han underviser i naturfagfagdidaktikk. Han har vært engasjert i og ledet større skoleutviklingsprosjekter og forsker på tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial og nyutdannede læreres bruk av alternative læringsarenaer.

 

Ny bok om elever med stort læringspotensial

Kronikken bygger på den nye boken «Ledelse for en inkluderende skole – også for elever med stort læringspotensial» av Emstad og Knutsen. Boken presenterer et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for tilrettelegging for elever med stort læringspotensial i skolen. Hensikten med boka er å bidra med kunnskap som kan sørge for at alle elever, også de med stort læringspotensial, er inkludert når vi snakker om en inkluderende skole. Boka har et tydelig ledelsesperspektiv og gir innsikt i hvordan ledere kan tilrettelegge for en inkluderende skole ved å bygge en kollektiv læringskultur som har fokus på læring for alle.

Artikkelen har stått på trykk i Skolelederen nr. 6/2021. Hvis du ønsker å lese Skolelederen i pdf-format finner du bladet her. 

Referanser

Imbeau, M.B. & Tomlinson, C.A. (2010). Leading and Managing a Differentiated Classroom. Virginia, USA: ASCD.

Knutsen, B. & Emstad, A.B. (2021). Ledelse for en inkluderende skoler,Også for elever med stort lærignspotensial. Fagbokforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2017b). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. https://www.regjeringen.no/contentassets/37f2f7e1850046a0a3f676fd45851384/overordnet-del—verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen.pdf.

Manger, T., Lillejord, S., Nordahl, T., & Helland, T. (2012). Livet i skolen 1 (4. utg). Fagbokforlaget

NOU 2016:14 (2016) Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet

Nygren, P. (2004). Handlingskompetanse. Om profesjonelle personer. Oslo: Gyldendal.

Renzulli, J. S. & Renzulli, S. R. (2010). The schoolwide enrichment model: A focus on student strengths and interests. Gifted Education International, 26(2-3), 140-156.

Rocard, M., Csermely, P., Jorde, D., Lenzen, D., Walwerg-Henriksson, H., & Hemmo, V. (2007). Science Education NOW: A Renewed Pedagogy for the Future of Europe. Luxembourg: Office for Official Publications of the European Communities Retrieved

Ulriksen, L. M. (2004). Den implicitte studerende. Dansk Paedagogisk Tidsskrift(3).

Wendelborg, C., & Caspersen, J. (2016). Høyt presterende elevers vurdering av læringsmiljøet: Analyser av Elevundersøkelsen 2013 og 2014 (Rapport 2016 Mangfold og inkludering). Hentet fra: https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2395639/H%25C3%25B8yt%2Bpresterende%2Belever%2BWEB.pdf?sequence=3&isAllowed=y

 

Få 1 500 kroner for hvert medlem du verver

I år gir vi også en ekstra fin vervepremie til de som verver flest nye medlemmer. De tre beste ververne vinner i tillegg en iPad!

Vervekampanjen gjelder helt fram til 1. november 2021.

Innmeldingsskjema finner du her på nettsidene. Det er viktig at den som melder seg inn fyller ut feltet “Jeg er vervet av” i innmeldingsskjemaet.

Lykke til med medlemsverving!

Viktigste leder 2021 – Presentasjoner fra foredragene

Temaet for konferansen var “Skoler som lærer kollektivt – lærende fellesskap gjennom tillitsbasert ledelse”. Konferansen bød på mange interessante foredrag og fikk svært god evaluering fra deltakerne. Presentasjonene finner du i lenkene under:

Professor Sølvi Mausethagen redegjorde for fremveksten av nye lederroller i skolen og diskuterte i hvilken grad etablering av nye roller kan bety nye vilkår for skoleutvikling.

Sølvi Mausethagen er professor ved OsloMet. (Foto: Ole Alvik)

Professor Øystein Gilje fortalte om hvilke grep ledere bør gjøre for å realisere fagfornyelsens ideer i en digital skolehverdag.

Øystein Gilje er professor ved Institutt for utdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. (Foto: Ole Alvik).

PhD-stipendiat Hilde Forfang tok utgangspunkt i sitt doktorgradsarbeid og fortalte om hvordan skoleledere i små kommuner sammen har etablert strukturer for utvikling, kompetanseheving og kollektiv læring.

Hilde Forfang er PhD-stipendiat ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Innlandet. (Foto: Ole Alvik)

Mobbeombud i Oslo, Kjerstin Owren, ga en reiseguide til kapittel 9A i et engasjerende foredrag.

Kjerstin Owren er mobbeombud i Oslo. (Foto: Ole Alvik)

Professor Tine S. Prøitz så nærmere på skolelederen som endringsagent og reformator i Kunnskapsløftet og Fagfornyelsen. 

Tine S. Prøitz er professor ved Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap ved USN. (Foto: Ole Alvik)

Professor Jan Merok Paulsen foreleste om lærende fellesskap gjennom tillitsbasert ledelse.

Jan Merok Paulsen (Foto: Ole Alvik)

 

Skolelederen som PDF

Skolelederen nr. 7/2022

Ved Mosby oppvekstsenter i Kristiansand er målet at alle skal oppleve mestring når de begynner på skolen. Derfor er det viktig å bygge en solid grunnmur med gode og trygge relasjoner, mener rektor Karen Stenslund. På hennes skole er lek og lekende læring en viktig del av skoledagen. I denne utgaven kan du også lese om hvordan Storhamar videregående skole har jobbet for å bli en dysleksivennlig skole i artikkelen “Hvis vi ikke lytter til elevene kan vi bomme på målet!”.

Skolelederen nr. 6/2022

Psykologisk trygghet er en forutsetning for å utnytte det fulle potensialet i en ledergruppe. I bunn og grunn handler det om å ha gode relasjoner og stor takhøyde. Så enkelt er det – og så vanskelig. Les intervjuet med Bård Fyhn i artikkelen Skap en ledergruppe som får det beste ut av alle. I denne utgaven kan du også lese en utførlig artikkel om det nye mellomlederprogrammet i Oslo-skolen.

Skolelederen nr. 5/2022

I denne utgaven kan du lese om Skoleforbundets rapport “Medarbeiderundersøkelsen 2022 – Ønsker og krav fra medarbeiderne til lederne”, som er en oppfølging av Lederundersøkelsen 2021. I intervjuet med forfatteren av rapporten, professor Rudi Kirkhaug ved Universitetet i Tromsø, forteller han blant annet at medarbeiderne vil ha tydelige og synlige ledere som gjennom ord og handling viser hvilke verdier og normer som skal prege skolehverdagen.

Skolelederen nr. 4/2022

Harald Møller er rektor for Sandefjord videregående skole, som med sine 400 ansatte og 2 000 elever er landets største. Kanskje har han landets  største ledergruppe også? Fra januar har ledergruppen økt fra fem til 20 medlemmer, og viktige oppgaver løses i temabaserte nettverksgrupper. I denne utgaven kan du blant annet også lese en interessant fagartikkel om lederpraksis som fremmer kunnskapsdeling.

Skolelederen nr. 3/2022

På nærværskolen Vollebekk er nærværsarbeidet satt i system allerede fra 1. trinn. Når en elev får bekymringsfullt mye fravær kontaktes foreldrene umiddelbart. I de fleste tilfellene er et kort møte og noen enkle tiltak tilstrekkelig til å hindre at det utvikler seg til et fraværsproblem.

 

Skolelederen nr. 2/2022

Sofienberg skole fikk Benjaminprisen for sitt arbeid mot diskriminering og for inkludering og mangfold. I denne utgaven kan du blant annet lese om hvordan de jobber med dette viktige arbeidet ved sin skole.

Skolelederen nr. 1/2022

Den lenge bebudede tillitsreformen i offentlig sektor er igangsatt, men hva bør skoleledere forvente av en slik tillitsreform, spør professor Jan Merok Paulsen i en artikkel i denne utgaven av Skolelederen. Vi har også spurt fagpersoner om hva som kan bli de helsemessige konsekvensene av to år med pandemi og høy arbeidsbelastning for skoleledere.

Skolelederen nr. 8/2021

Den teknologiske utviklingen i industrien går raskt. På Raufoss er den nye “Læringsfabrikken” et viktig tilskudd til opplæringen av fagfolk, fagskolestudenter og elever ved Raufoss videregående skole.

 

Skolelederen nr. 7/2021

Elisabeth Dullum er rektor ved Apalløkka skole på Ammerud i Oslo og først ut i vår nye serie “Lederintervjuet”.  I Skolelederen nr. 7/2021 kan du blant også lese om Gamlebyen skole som er den første skolen i Norge som er sertifisert som Regnbuefyrtårn. (Foto: Ole Alvik)

Skolelederen nr. 6/2021

I Skolelederen nr. 6/2021 kan du blant annet lese artikkelen “Bruker fritiden til å forbedre fremtiden”, som handler om Flyt-programmet til Kronprinsparets fond. Målet er at flere skal unge skal fullføre videregående opplæring. (Foto: Katrine Lunke, Apeland)

Skolelederen nr. 5/2021

Hva bruker skolelederne hverdagen til – og hva vil de egentlig bruke den til? Skolelederforbundets Lederundersøkelse viser at det er en tydelig forskjell mellom hva ledere og medarbeidere mener bør prege ledernes hverdag og hva de faktisk bruker tiden på. Vedvarende misforhold vil kunne svekke lederfunksjonen, øke turnover og vanskeliggjøre rekrutteringen til skolelederstillinger. I Skolelederen nr. 5/2021 kan du lese artikkelen av professor Rudi Kirkhaug. (Ill.foto: Istockphoto)

Skolelederen nr. 4/2021

Ved Ajer ungdomsskole i Hamar jobber alle ansatte i team. Det gjør at elevene får flere lærere å spille på, lærerne samarbeider tettere og ledelsen får mere tid til pedagogisk ledelse, forteller rektor Tom Zachariassen og ass.rektor Kristine Waters i artikkelen om den teamorganiserte skolen i Skolelederen nr. 4/2021. (Foto: Ole Alvik)

Skolelederen nr. 3/2021

Roald Amundsen videregående skole har begynt å jobbe på en ny måte for å fremme dybdelæring og tverrfaglighet i undervisningen. – Det er elevens utvikling som er i sentrum, ikke det enkelte faget, sier Ludvig Kristoffersen og Elisabeth Edding i Skolelederen nr. 3/2021. (Foto: Ole Alvik)

Skolelederen nr. 2/2021

Marianne Haugerud er avdelingsleder for elevtjenesten ved Stovner videregående skole. I forbindelse med pandemien har hun også vært smittevernansvarlig ved en skole som ligger midt i det mest pandemiutsatte området i Norge. Artikkelen fra Stovner videregående kan du lese i nr. 2/2021. (Foto: Ole Alvik)

Skolelederen nr. 1/2021

Det er mange faktorer som skal på plass for at en PLF gruppe skal fungere godt, men tillit og åpenhet i gruppen er to viktige momenter, mener Anne Berit Emstad og Morten Krogstad Strand. Artikkelen om profesjonelle læringsfellesskap kan du lese i nr. 1/2021. (Foto: Trude Witzell)

Skolelederen nr. 9/2020

Semira Vikström har vært rektor for Visättraskolen siden 2013. – Vi har utarbeidet en tydelig visjon for hva vi vil med skolen. Det har vært en av flere viktige faktorer for at vi har lyktes, forteller hun i artikkelen “Vil du lykkes med endringsarbeid? Bygg en kultur som fremmer trivsel, trygghet og kunnskapsdeling” i nr. 9/2020. (Foto: Samuel Uneus)

Skolelederen nr. 8/2020

– Kontakten med elevene og det å jobbe med utvikling av skolen er det jeg synes er aller mest givende med jobben som rektor, sier Hege Margrethe Steiro i artikkelen om det å være ny som rektor i Skolelederen nr. 8/2020. (Foto: Ole Alvik)

Skolelederen nr. 7/2020

Vi vet veldig mye om hva dårlig ledelse gjør med medarbeidere og vi vet veldig mye om betydningen av god ledelse. Da er det et paradoks at vi vet mye mindre om hva som skal til for at ledere utøver god ledelse og hva som påvirker dem i retning av å utøve dårlig ledelse, sier Karoline Kopperud. Artikkelen “Overbelastede barnehageledere har dårligere relasjoner til medarbeiderne” kan du lese i nr. 7/2020. (Foto: Ole Alvik)

Skolelederen nr. 6/2020

Marion Arntzen og Harald Sundby overtok Stensveen på Kapp etter Sundbys familie. Etter hvert har de utviklet stedet fra å være et ressurssenter til å bli en Stiftelse for alle som har utfordringer med sin kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. – Vårt bidrag er medmenneskelighet, forståelse, støtte, motivasjon og et nettverk av fagpersoner. I Skolelederen nr. 6/2020 kan du lese artikkelen “Når barn bryter med kjønnsnormen”. (Foto: Ole Alvik)

Skolelederen nr. 5/2020

Henriette Randsborg er rektor ved Trosterud skole og ble intervjuet om hvordan skolen håndterte pandemien i Skolelederen nr. 5 2020. (Foto: Ole Alvik)

Lederlønningene må opp

– I år har vi et tydelig mål for de lokale lønnsforhandlingene. Lederlønningene må generelt opp, sier Ingvild Aase, lokallagsleder og deltaker på Skolelederforbundets forhandlerkurs.

– Det å delta på tillitsvalgtopplæringen gjennom Lederskolen i Skolelederforbundet er med på å gjøre meg trygg i rollen som lokal lønnsforhandler, sier Ingvild Aase, lokallagsleder i Hammerfest kommune.

– I min kommune er det alt for tilfeldig hvilken lønn og lønnsutvikling ledere får. Skolelederforbundets prinsipp om at ledere skal tjene vesentlig mer enn de medarbeiderne de er satt til å lede, blir ikke etterlevd, tilføyer hun.

– Vi har eksempler på at rektorer på små skoler, som er alene om alle administrative oppgaver, ligger lavere lønnsmessig enn assisterende rektorer på større skoler. I tillegg ser vi eksempler på at det å ha tatt master i skoleledelse ikke har gitt uttelling. Dette er helt urimelig, sier Aase.

Lokale forhandlere og tillitsvalgte er ryggraden i vår arbeidslivspolitikk

Skolelederforbundet har i løpet av de siste årene hatt stor tilstrømning av ledere i oppvekstsektoren. Vår medlemsmasse har gjennom veksten utviklet seg til å dekke en rekke lederfunksjoner i sektoren. Det er derfor nødvendig at vi skaper et godt tillitsvalgtapparat for å kunne yte god oppfølging av lederes lønns- og arbeidsvilkår.

Det at vi som forbund også har som målsetning ikke bare å påvirke lønn og arbeidsvilkår, men også rammer og retning for utviklingen av utdanningsfeltet, er en svært viktig dimensjon i vårt arbeid for en bedre barnehage og skole. Vi ser at vårt arbeid nasjonalt har gitt økte muligheter til å påvirke og bidra til den nasjonale utviklingen som direkte påvirker lover, rammer og retning for en hel sektor.

Vår vekst har også bidratt til at vi etter hvert har tillitsvalgte på flere nivåer i kommuner og fylkeskommuner. Et godt rekrutteringsarbeid lokalt sikrer at vår stemme høres på fler og fler arenaer. Utviklingen i kommuner og fylkeskommuner er forankret i politiske beslutninger innen rammen av kommunenes og fylkeskommunenes handlingsrom.

Her er det vi som forbund bør utvikle oss ytterligere. Hvordan skal vi påvirke de folkevalgte politikerne?

Det er partiene lokalt som setter sine målsetninger og fremmer saker i eget parti og gjennom de kommunalpolitiske prosesser sikrer flertall for sakene ved behandling. Det å kunne påvirke lokalpolitikk er viktig, fordi hver kommune har et stort ansvar og handlingsrom til å prioritere midler og oppfølging innenfor utdanningsfeltet. Kommunene har ansvar for utformingen og innholdet i tilbudene til innbyggerne.

Der Skolelederforbundet ønsker prioritering av saker innenfor våre politiske prioriterte områder, er lokalt, regionalt og politisk påvirkningsarbeid derfor svært viktig.

Vi er opptatt av at det enkelte medlem og dennes arbeidssituasjon og rammer er det beste grunnlaget for en god lønnsutvikling. Skolelederforbundet ser at våre medlemmer har fordeler av lokale forhandlinger. De av våre medlemmer som er forhandlere og tillitsvalgte er ryggraden i vår vedtatte arbeidslivspolitikk. Det er i det direkte møtet med representantene for arbeidsgiverne lokalt at våre forhandlere og tillitsvalgte løser oppgaven.

Vi er partipolitisk nøytrale, men det betyr ikke at vi ikke kan engasjere oss politisk for de vi er til for. Mange lokale og regionale politikere ønsker også̊ innspill til lokale saker som de kan fronte i eget parti på ulike nivåer. Det er derfor en stor mulighet til å både påvirke og sette agendaen ved å være aktive overfor politikerne. Politisk fokus på – og prioritering av – våre kjernesaker, lokalt, nasjonalt og også til en viss grad internasjonalt er viktig. I politisk påvirkningsarbeid er det viktig å være bevisst hvem du representerer. Som leder og tillitsvalgt i Skolelederforbundet er det vår vedtatte politikk som skal stå i førersetet og det er som aktører med et tydelig lederfokus vi får gjennomslag for våre saker. Dog er det ofte de «nære» rammer som direkte påvirker oss mest i det daglige.

Utgangspunktet for vårt påvirkningsarbeid er vårt programdokument vedtatt på landsmøtet. I forbindelse med overgangen til nytt år vil sentralstyret konkretisere prioriteringene for det kommende året. Prioriteringen skal gi politisk ledelse nasjonalt, regionalt og lokalt et grunnlag for å utøve sitt politiske påvirkningsarbeid som støttes av sekretariatet.

Landsmøtet som avholdes i november i år vil vedta vårt programdokument for neste fireårs periode. Dette vil gi oss alle et godt grunnlag for å fremme viktige politiske områder som trekker tydelige linjer for vårt arbeid med å bedre vilkår og rammer for ledere i barnehage og skole.

Vi er som ledere av barnehage og skole de som skal lede utviklingen av profesjonsfellesskapet til det beste for barn og unges utvikling og læring. Det er derfor viktig at vi som har god kjennskap til dette benytter vår mulighet som tillitsvalgte til å fremme vår politikk ovenfor politikerne både lokalt, regionalt og sentralt. Vi vil som del av kursrekkene våre utvikle dette viktige området slik at dere som har disse viktige rollene har det beste grunnlaget for å fremme Skolelederforbundets stemme!

Forbundsleder Stig Johannessen

Lokale forhandlere gjør en kjempeinnsats

– Nå i lønnsforhandlingene merker jeg godt at Viken fylkeslag har blitt stort. Forhandlerne våre står på uka lang, med veiledning, utforming av krav, utregninger og mye mer, sier Stamnes.

Stamnes har som langsiktig målsetning at de fleste medlemmer som jobber i samme kommune etter hvert kan forhandle for hverandre.

– Vi ser at det er en fordel at lønnsforhandler kjenner kommunen hen forhandler lønn innenfor, sier hun.
Her avbildet sammen med forbundsleder Stig Johannessen på Skolelederforbundets lederkonferanse #Viktigsteleder2021.

Les også forbundsleder Stig Johannessen sin leder fra Skolelederen nr. 6/2021.

TV-aksjonen 2021: Vil du engasjere elevene?

Hvert tredje sekund blir en jente giftet bort. Barneekteskap bremser utvikling og opprettholder fattigdom. Der jenter giftes bort som barn og mister muligheten til å gå på skole, øker risikoen for at de utsettes for vold og overgrep. De mister retten til å bestemme over eget liv og kropp. Derfor skal årets TV-aksjon jobbe for å få slutt på barneekteskap!  Midlene som samles inn i TV-aksjonen går til kampen mot barneekteskap i Bangladesh, Nepal, Malawi, Mali og Niger. Sammen skal vi gi jenter muligheten til å velge sin egen framtid.

Får jenter muligheten til å gå på skole, bestemme over sin egen kropp og bli lyttet til i samfunnet, vil det føre til mindre fattigdom, mindre vold og mer rettferdighet.

I forbindelse med TV-aksjonen, som går av stabelen den 24. oktober, er det blant annet laget brosjyre og faktaplakat til bruk på skoler. Det og annet materiell finner du her.

På Plan sine hjemmesider finner du også et webinar  som handler om hvordan man kan engasjere elevene i årets TV-aksjon. Og selve undervisningsopplegget finner du her.

Mellomlederundersøkelsen 2021

Forskningsrapporten presenterer analyser og funn fra «Mellomlederundersøkelsen 2021», utført på oppdrag av Skolelederforbundet.

Rapporten er skrevet av professor Jan Merok Paulsen, dr.oecon., OsloMet-Storbyuniversitetet og førsteamanuensis Kjell B. Hjertø, dr.oecon., Høgskolen Innlandet.

Jan Merok Paulsen (Foto: Ole Alvik)
Kjell B. Hjertø (Foto: Ole Alvik)

Undersøkelsens formål er å belyse norske mellomlederes handlingsrom og utviklingsmuligheter som ledere basert på dagsaktuelle data. Med basis i norske og internasjonale oversiktsstudier og nyere enkeltstudier er denne studien konsentrert om noen «kunnskapshull» som utgjør undersøkelsens forskningsspørsmål:

■ Hva kjennetegner mellomledernes jobbkontekst i dagens
norske grunnopplæring?
■ Hvilke jobbressurser predikerer mellomledernes jobbtilfredshet
som pedagogiske ledere?
■ Hvordan kan praksislæring gjennom engasjementet i
rektors ledergruppe forsterke mellomledernes kompetanse
i ledelse?
■ Hva kjennetegner mellomledernes karrieresyklus og
ambisjonsnivå for å gå videre i «ledertrappen» inn mot
rektorfunksjonen?

Her finner du rapporten i pdf-format.

Forfatterne har også skrevet to artikler til Skolelederen basert på forskningsresultatene. Artiklene finner du her:

Hvordan får mellomlederne gjennomslag som pedagogiske ledere?

Hvordan forsterkes mellomledernes kompetanse i rektors ledergruppe?

På leting etter pandemiens fotavtrykk

Tekst og foto: Nore Wadsten

I sommer la Skolelederen ut på en slags «Tour de skoleleder» for å møte medlemmer i feriemodus. Målet med reisen var å forsøke å finne svar på et spørsmål vi i redaksjonen flere ganger har stilt oss det siste året. Hva gjør egentlig en pandemi med mulighetene for ledelse – og med lederen selv? Intervjuene har tidligere vært publisert på Facebook og det følgende er et redigert utdrag av intervjuene.

Læring under utrygghet

Tone Sandvik

På feriestedet Heieren utenfor Hønefoss møtte vi rektor Tone Sandvik ved Hov ungdomsskole.

– Min største frykt som leder under pandemien var at skolen bare skulle bli oppbevaring. At vi bare har elevene på skolen uten at vi egentlig har hatt godt nok fokus på læringstrykk. Lærerne må være trygge for å ha ambisjoner på elevenes vegne. Om de voksne er utrygge klarer vi ikke det, sier Sandvik.

I arbeidet med å trygge de ansatte merket Sandvik at det var det en utfordring å vite hvor robust den ansatte var og hvor vedkommende sin tålegrense gikk.

– Jobben min er jo å legge til rette for at de skal kunne gjøre en god jobb innenfor gode rammer, da er det viktig å vite hvor grensene går. Det samme gjelder for kunnskapsnivået om elevgruppa; hvem er det som ikke kan være hjemme, hvem bør være på skolen når de andre er hjemme, hvem er det vi ikke klarer å se? Det er noe med å ha gode nok verktøyer som skole til å klare å kartlegge, slik at vi har fersk informasjon til enhver tid om elevene våre. Det har vært den største utfordringen, har jeg hatt nok informasjon og kunnskap til å lage de gode rammene, når de ytre rammene har vært opplevd som mer uforutsigbare.

Ledelse i lagtempo

John Inge Skaardal

Viktigheten av å ta godt vare på laget, er en erfaring som også undervisningsleder John-Inge Skaardal ved Fredrik II VGS i har kommet frem til i løpet av pandemien.

– Jeg er imponert og litt rørt over kollegaene mine sin innsats under pandemien. I år har vi virkelig fått bekreftet at ledelse handler om lagspill. Slagordet i ledergruppa vår er: «På Fredrik II kjører vi lagtempo» Det gir nødvendig trygghet og skaper rom for å være kreativ og skape pedagogisk innovasjon.

Selv om Skaardal vedgikk at pandemien først og fremst har vært en tragedie, så har den også skapt mye som han og ledergruppen vil ta med videre.

– Vi oppnår store ting når vi jobber sammen. Jeg tror vi kommer ut av pandemien som et mye bedre lag.

Hva har vært den største utfordringen du som leder har stått i dette året?

– Den største utfordringen har helt klart vært all usikkerheten og informasjonsstrømmen rundt korona og smittevernet. Det var krevende å sette seg inn i all informasjonen om smittevernet, tolke lokalt og formidle ut informasjon til alle ansatte og elvene. Mye av informasjonen og tiltakene var jo avhengig av lokale kommuneleger. I Fredrikstad var vi på rødt nivå fra midten av november til ut i mars, 16 uker på rødt nivå. Det tok mye krefter og krevde evnen til å snu seg om veldig fort, og hele tiden gjøre ting annerledes. Heldigvis har vi hatt et godt lag å spille på, ellers hadde vi kollapset som organisasjon. Laget er så viktig!

Todimensjonalt profesjonsfelleskap

Elin Bergskaug

Følelsen av å bli kastet ut på dypt vann da pandemien inntraff er noe administrasjonsleder Elin Bergskaug ved Strømmen VGS kan skrive under på.

–  Jeg var ny som leder og ny i Viken da korona kom 12. mars i fjor og hadde 150 nye kollegaer internt på skolen som jeg ikke fikk hilst på. I tillegg måtte jeg håndtere innføringen av det skoleadministrative systemet VIS. Det har ført med seg nye rutiner og en helt annen avhengighet i administrasjonen med tanke på lønn, timeplan, vitnemål, fraværsføring og lignende. Å skulle bygge et felles profesjonsfellesskap mellom administrasjon, ledelse, lærere og elever gjennom todimensjonal kommunikasjon på Teams … det har ikke vært helt optimalt, sier Bergskaug.

Hva har året som har gått lært deg om ledelse?

– Det har lært meg å fylle mine egne sko, rett og slett. Jeg er så heldig at jeg jobber med utrolig mange dyktige folk som har masse erfaring og utdanning, og jeg bader i all den kunnskapen og lærer veldig mye av det – samtidig som jeg har kjent på det at å følge sin egen magefølelse og det man står for selv har vært en god lærepenge. Men også de mellommenneskelige relasjonene har vært svært viktige under pandemien. Det å tenke alternativt, løsne litt på rammene, være fleksibel og møte folk på det de står i under en pandemi har nok gjort at mine folk har trivdes og hatt det bra på jobb.

Kloke valg under press

Elisabeth Ullnæss

Mens kronglete administrasjon ble en byrde på store videregående skoler, var det like mye på det personlige plan SFO-leder Elisabeth Ulnæss kjente pandemien trykke.

–  Jeg husker at jeg satt alene på en fredag, klar for å dra hjem, da jeg fikk telefonen fra kommuneoverlegen. Da husker jeg at jeg følte meg veldig alene, og jeg kjente på at jeg syns det var litt skummelt. Alt var jo veldig nytt. Så det å vite hvordan du skal ta gode og kloke valg som leder i en slik presset situasjon, hvor du selv kjenner det veldig på kroppen, det tenker jeg at jeg har lært noe om. Arbeidsmengden og arbeidstrykket har jo aldri vært så stor noen gang, så vi i ledergruppa har snakket om viktigheten av å ta vare på seg selv også.

Hva har vært din største bekymring under pandemien?

– Det har nok vært å prøve å opprettholde et så godt tilbud som mulig for elevene under de arbeidsforholdene som plutselig ble. Vi har måtte ta bort noe av det vi til vanlig pleier tilby elevene, for eksempel har de ikke kunne melde seg på ulike SFO-kurs, da disse går på tvers av trinn.

– Personalet og jeg bestemte oss tidlig for å skape gode, trygge og forutsigbare dager for elvene med utgangspunktet i de rammene vi hadde. Vi måtte være kreative og finne løsninger, det synes jeg vi har fått til ganske godt. Det har vært mer viktig enn noen gang å ha elevene i fokus, da hverdagen for noen har vært ekstra vanskelig under pandemien.

Må være tilgjengelig for elevene

Baard Olsen

Baard Olsen er rektor ved Vestsiden ungdomsskole.

Hva har du lært om ledelse av året som har gått?

– En rektor står mellom barken og veden, du skal være lojal oppover og samtidig ha forståelse for situasjonen lærerne er i. Så det å ha god kommunikasjon og dialog med lærerne, er jeg opptatt av.

– Jeg har også lært mye om psykisk uhelse. Jeg har vært undrende til hvor mange elever som har syns dette har vært veldig krevende. De elevene som har syns det har vært vanskelig har hatt et økt skolefravær. Konsekvensen er at vi har ansatt en sosiallærer i 100% stilling. Vi vil ha en som er her hele tiden, som kan være tett på elevene og tett på kontaktlærerne for å avlaste. Jeg har lært viktigheten av å ha en person som er tilgjengelig for elevene.

Er det en episode fra året som har gått som har gjort spesielt inntrykk?

– Den første gangen jeg ble oppringt av smitteteamet, det husker jeg godt. Da ble jeg oppringt klokka 22.30, og fikk ikke lagt meg før klokka var blitt ett på natta. Jeg måtte snakke med lærerne, sjekke hvem som hadde vært i kontakt med den som hadde blitt smittet og få klar informasjon som skulle ut til foreldrene. Det med smittesporing har vært krevende, men det var verst første gangen.

Har savnet nærheten til medarbeiderne

Fredrik Holm

Etter et krevende år med nedstenginger har rektor Fredrik Holm ved Låby skole kommet til en viktig erkjennelse: Den gode kaffepraten er et viktig lederverktøy.

– Det har vært et savn å prate med folk og være en del av de man jobber sammen med. Jeg har hatt perioder hvor jeg har følt meg litt mer på gyngende grunn fordi jeg ikke har hatt den tette samtalen og kaffepraten med de jeg jobber sammen med. Når man er tett knyttet sammen og prater godt med kollegaene sine er det mye lettere å ta unna alt det andre.

Er det en episode fra året som har gått som har gjort spesielt inntrykk på deg?

– I februar/mars, etter vi hadde vært gjennom de verste rundene med lang nedstenging, samlet vi alle lærerne på Teams og hadde en slags åpen runde hvor vi gikk gjennom hvordan de hadde håndtert digital undervisning og den siste perioden med nedstenging. Jeg husker at jeg tenkte på hvor langt vi hadde kommet, fra vi startet å tenke på at vi kanskje måtte ha hjemmeundervisning, til hvordan folk nå delte tips og erfaringer seg imellom og hvordan denne informasjonen ble presentert med trygghet. Jeg tenkte at vi har lært veldig mye i løpet av året som har gått.

Gleder meg til 17. mai

Grethe Amundsen

Grethe Amundsen er avdelingsleder ved Aronsløkka skole i Drammen.

– Jeg håper dette skal bli et helt normalt år, hvor vi kan få lov til å være samlet igjen. At vi blant annet kan få lov til å ha foreldremøter på vanlig måte… Å møte foreldre syns jeg har vært et stort savn i år, for på Aronsløkka har vi hatt det slik at foreldrene ikke har fått slippe inn i skolegården, de har måtte stoppe ved skoleporten.

– En annen ting jeg gleder meg til er at vi kan få gå i 17. mai-tog igjen! Jeg håper det blir mulig, for nå er det jo to år vi ikke har kunne hatt det. De som skal starte i tredjeklasse i år har ikke opplevd det en gang! Det blir liksom litt ekstra tydelig på 17. mai at ting ikke er som normalt, ikke sant. Ellers håper vi også veldig på å kunne ha diverse fellesarrangementer igjen, slik som juleavslutninger og andre tilstelninger med foreldre og personalet.

Har du lært noe om ledelse av året som var?

– Jeg visste det fra før av, at det med omsorg for de ansatte er utrolig viktig, og jeg har vel egentlig bare forsterket det inntrykket jeg hadde fra før av. At det er viktig å høre på hva den enkelte har å si og at man kan gjøre endringer.

Ledelsen må ha et likt verdigrunnlag

Marianne Eystø

Marianne Eystø er rektor ved Hokksund ungdomsskole.

Hva har vært den største utfordringen du har stått i som leder?

– Det har egentlig vært å kjenne på stemningen i personalet. Vi er 40 ansatte ved Hokksund ungdomsskole, noe som betyr 40 ulike opplevelser av det å stå i en pandemi.

– Jeg tenker at jeg alltid må være meg selv, men som leder er jeg jo også en rollemodell. Min håndtering av dagen, en konflikt eller en pandemi signaliserer noe. Så det har vært viktig for meg å vise at jeg forstår at vi er ulike, men at vi har til felles at vi skal gi elevene en trygg og god skolehverdag med læring både sosialt og faglig. Og jeg er superstolt av den jobben de voksne på skolen gjør både før og under pandemien, og håper jeg har klart å formidle dette også under pandemien.

Hva har året lært deg om ledelse?

– Jeg har lært viktigheten at vi i ledelsen har et likt verdigrunnlag og på hvor vi vil, men at vi har god takhøyde for å komme med ulike synspunkter på hvordan vi skal komme oss dit vi vil.

– Vi har også erfart hvor viktig det er at vi som ledergruppe står støtt og samlet ut til foreldre, elever og lærere. Det har vært så mye ukjent terreng at det at vi har stått sammen har vært veldig viktig. Hvis jeg har ligget oppe en natt og grublet, har jeg kunne drøftet grublingen med de to andre i lederteamet dagen etter. Med andre ord: viktigheten av et team!

Førstegangsleder under pandemien

Marie Mugaas

For Marie Mugaas ved Hønefoss VGS var året spesielt ikke bare på grunn av pandemien, men også fordi det var hennes første år som leder.

Hva har vært den største utfordringen du som leder har stått i dette året?

– For meg personlig har det vært det å være ny som leder, å gå fra kollegarollen til lederrollen, samtidig som vi har hatt de ekstra utfordringene som pandemien har gitt, selvfølgelig. Jeg har fått oppleve pandemien både som lærer og som leder, noe som har gitt meg mange nyttige perspektiver.

Hva har dette året lært deg om ledelse?
– Det har lært meg hvor viktig det er å være tett på elever og ansatte. Det har kanskje vært ekstra viktig gjennom pandemien at jeg har vært tilgjengelig og nær, både digitalt og fysisk. Jeg har lært mye om digital ledelse, og viktigheten av medvirkning i utviklingsprosesser, både av elever og ansatte.

Må samle riktige personer til riktig tid

Thomas Danielsen

For Thomas Danielsen, assisterende rektor ved Frogner skole, har det vært bekymringsfullt hvor mye korona har påvirket elevenes skolehverdag.

– Det er klart at koronapandemien har preget det siste halvannet året, og man tenkte jo først at det ikke skulle vedvare så lenge og at det verste var gjort på vårhalvåret forrige skoleår. Men man så jo raskt at det kom til å prege resten av forrige skoleår også. Det å ikke eie beslutningene selv, men være prisgitt at det er overordnede organer, myndighetene og folkehelseinstituttet som legger premissene – og at de premissene endrer seg mer eller mindre kontinuerlig – det har vært veldig krevende å stå i. Å måtte improvisere og tilpasse virksomheten til enhver tid til dette, det er nok det som har vært mest krevende.

Hva har du lært om ledelse av pandemiåret?

– Det er nok mye! Én ting er betydningen av å ha flere alternativer i måten man skal organisere ting på, ha en plan A, B, C, D… Også det å ha evne til å både improvisere og å justere eksisterende planer – tenke gjennom ulike scenarioer og prøve å legge best mulig rammer basert på dem – slik at man slipper å starte helt på nytt når ting endrer seg. Når det kommer til skoleutvikling har jeg også lært mye om betydningen av å samle de riktige personene til de riktige tidene med rett tema, om jeg kan si det sånn. Vi er en veldig stor organisasjon med ca. 80 lærere og hadde før pandemien nesten ukentlige fellessamlinger med alle lærerne. Det siste året har vi naturligvis ikke kunne hatt det. Så jeg har lært en del om at man kan gjøre tilpasninger innenfor det handlingsrommet man har, og at man kan ha gode faglige prosesser selv om man ikke nødvendigvis samler hele personalet.

Viktig med stødig kurs

Mette Marie Toresen

Mette Marie Toresen, inspektør ved Gamlegrendåsen skole i Kongsberg.

Hva har du lært om ledelse av året som har gått?

– Det har lært meg viktigheten av å ha en ledelse, og hvor viktig det er å være stø og tydelig i kursen for å lede både skoledelen og SFO-delen. Det er klart de voksne i skolesystemet har hatt et behov for en trygghet de også, for det har jo vært mye usikkerhet. Ingen vil bli syke og ingen vil være noen supersmitter… Så jeg har lært mye rundt det at man må være tydelig og utvise en trygghet. Og så har pandemiåret også lært meg at både lærere og barneveiledere har stått på og gjort en kjempejobb! Elevene også! De har tatt alt på alvor og de har håndtert det så utrolig bra. Så det har vært gøy å se, og det har lært meg at det er mye positivt i mennesket.