I det dere mottar siste nytt, har vi nå fått statsbudsjettforslaget for 2025 med en rekke forslag til styrkning på ulike områder. Statbudsjettet kom dagen før jeg deltok i høring i forbindelse med Meld. St. 34 “En mer praktisk skole.” Det var sammenfall på flere punkter mellom meldingen om en mer praktisk skole og Kunnskapsdepartementets del av statsbudsjettet. I budsjettforslaget beskrives et nye systemet for kompetanse og kvalitet, som etter nåværende plan trer i kraft fra 2026. Et vesentlig forslag er å redusere frikjøpet fra 37,5 % til 25 %, samtidig som målgruppen utvides til flere yrkesgrupper.
Stig Johannessen, forbundsleder
Selv om lederne nevnes i den overordnede ordningen, er de fortsatt ikke inkludert i tilskuddsordningen. Imidlertid nevner forslaget at ordningen for ledere skal sees i sammenheng med arbeidet med å fornye lederutdanningene, i tråd med Meld. St. 34.
En forskrift skal utvikles og være klar våren 2025, så vi må jobbe offensivt for å sikre at lederne inkluderes i denne prosessen. Vi har derfor allerede avtalt oppfølging av både St. meldingen og statsbudsjettet den 28. oktober med KD og politisk ledelse.
I høringen om “En mer praktisk skole” fremhevet jeg tre hovedpunkter som er avgjørende for å realisere målene som settes: god ledelse, tilstrekkelige ressurser, og langsiktig politikk for skolene.
God ledelse er essensielt for kvalitet og utvikling i oppvekstsektoren – fra barnehager til voksenopplæring. Skoleledere skaper trygge og inkluderende læringsmiljøer som fremmer trivsel og læring. For å lykkes må ledere ha tid og handlingsrom til å fokusere på pedagogisk utvikling og profesjonelle læringsfellesskap. Dette krever tillit og færre administrative byrder. En tillitsreform som gir oss frihet til å fokusere på kjerneoppgavene er nødvendig.
Tilstrekkelige ressurser er avgjørende for å realisere en mer praktisk skole og møte de mange oppgavene skolen er pålagt. Vi trenger riktig finansiering for å levere kvalitetsutdanning. Meldingen understreker viktigheten av praktiske og estetiske fag, arbeidslivsopplæring og variert læring. Men for å oppnå dette, trengs det betydelige ressurser i form av utstyr, lokaler og kompetente lærere. Altfor ofte introduseres nye tiltak uten tilstrekkelige midler, noe som gjør det vanskelig for lokale skolemyndigheter og ledere. Langsiktige investeringer og stabil kommuneøkonomi er nødvendig for å sikre en relevant og motiverende skolehverdag.
Langsiktig politikk er kritisk for å snu den negative utviklingen i læringsresultater, motivasjon og trivsel. Politikken må være konsistent og ikke preget av skiftende prioriteringer. Tiltakene må ha kontinuitet, ressurstilgang og kunne følges opp over tid.
Skolelederforbundet diskuterer jevnlig utfordringer knyttet til kvalitetsutvikling med de andre partene i skolesektoren. Sammen oppfordrer vi regjeringen til å konkretisere et nytt, helhetlig system for kvalitetsutvikling. Dette systemet må gi pålitelig styringsinformasjon som inkluderer både kvantitative og kvalitative data, og som støtter skolens brede oppdrag om danning og utdanning.
Vi trenger en klar satsing på ledelse, ressurser og langsiktige strategier for å gi barn og ungen en barnehage – og skolehverdag preget av mestring og mening!
Debattinnlegg Geir Røsvoll Leder i Utdanningsforbundet Jon Oddvar Holthe Leder i Skolenes landsforbund Helle Christin Nyhuus Leder i Norsk lektorlag Martine Løkken Svendsen Leder Elevorganisasjonen Mona Søbyskogen Leder i Skolelederforbundet Fredag la en regjeringsoppnevnt kommisjon fram et forslag om å skrote normen som regulerer hvor mange lærere det må være i skolen. Dette vil gjøre […]
Hva gjør du når en elev eller foresatt ber om fritak fra en aktivitet? Hvordan veier du rettigheter, opplæringslov, verdigrunnlag og det som er praktisk mulig i skolehverdagen? Og hvor går grensen mellom det du kan gi fritak fra, og det som står i læreplanen?
Skoler og barnehager står i en krevende situasjon. Økonomien er presset, tilgangen på kompetanse varierer, og oppgavene blir stadig mer sammensatte. Forslag som kommunekommisjonen i dag legger frem vil ramme barn. For barn og unge betyr dette at kvaliteten på tilbudet i større grad kan bli avhengig av hvor de bor. Barnehager og skoler er sentrale fellesskap i barns og unges hverdag. Her legges grunnlaget for læring, tilhørighet og mestring.