YS-leder Hans-Erik Skjæggerud (t.v.) og Gjensidiges konsernsjef Geir Holmgren signerte torsdag en ny og langsiktig samarbeidsavtale. Foto: Gjensidige
– Kundetilfredsheten i Gjensidige er høy, og bidrar til at YS har blant Norges mest fornøyde medlemmer. Svært mange benytter seg av de gode forsikringsfordelene gjennom Gjensidige, opplyser Skjæggerud.
Også Gjensidige verdsetter det gode samarbeidet med YS:
– Vi er veldig fornøyde med å ha landet en ny avtale, etter en omfattende prosess, sier Gjensidiges konsernsjef Geir Holmgren.
– Vi jobber kontinuerlig med å utvikle våre tilbud og gode service ved kjøp og skade. Det er viktig å strekke oss langt for å møte de forventninger YS og medlemmene har til oss, loverv han.
Sikrer YS-medlemmene trygghet i hverdagen
– For YS og våre medlemmer er dette en svært god avtale. YS-medlemmene vil hele tiden ha tilgang til de beste forsikringsordningene. Det gir trygghet i hverdagen. Avtalen med Gjensidige er en av mange fordeler ved å være medlem i et YS-forbund, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Bedre betingelser på bil- og reiseforsikring kommer
Blant nyhetene kommer bedre betingelser for alle medlemmer, og spesielt for unge når det gjelder bil- og reiseforsikring.
Relasjonen mellom YS og Gjensidige utvikles videre, med prioritering av vekst og økt datadeling der dette er relevant. Hensikten er å sikre at medlemmer og potensielle medlemmer får de beste rådene og hjelp når de ønsker det.
I april 2023 ble rapporten Standpunktvurdering i skolen – en beskrivelse av nåsituasjonen publisert av Utdanningsdirektoratet. Det er spennende lesning som sier noe om hvordan elever, lærere, skoleledere og skoleeiere ser på og er involvert i arbeidet med standpunktvurdering som sluttkompetanse. En viktig del handler om de sentrale kriteriene i sluttvurdering: gyldighet, pålitelighet, rettferdighet over tid og håndterbarhet. I tillegg belyses lærerens doble rolle som veileder og dommer i sin relasjon til eleven. Læreren skal utvise faglig skjønn, et begrep som også i Stortingsmelding 28 (2015-16) ble trukket fram som et utfordringsområde: “En rettferdig og likeverdig standpunktvurdering stiller krav til at faglærere som setter karakterene har en relativ lik forståelse av læreplanen, av hva som kjennetegner den kompetansen som beskrives gjennom kompetansemålene, og hva som forventes av elevene.” Det er med andre ord ingen enkel øvelse å sette standpunkt.
Standpunktkarakterene gir mulighet for lokale tilpasninger og krever bruk av skjønn og skaper nettopp derfor rom for ulikhet, opplevelse av urettferdighet og tolkningsforskjeller. Standpunktkarakter som del av sluttvurdering bygger på et bredt grunnlag av underveisvurdering. Den skal foregå på flere og varierte måter og gjennom hele i opplæringsløpet i faget, der rammene for fagene er forskjellige. Også hva som vurderes underveis og til slutt er svært ulikt: Rapporten fra 2023 påpeker at læreren i underveisvurderinger veksler mellom å veilede, og å vurdere kunnskap, ferdigheter og kompetanse hos sine elever. Samtidig skal skolen sørge for at det ikke oppstår uønskede konsekvenser av vurdering. Og i underveisvurdering skal det være rom for å prøve og feile. I sluttvurderingen skal det derimot kun vurderes hvilken kompetanse eleven har ved avsluttet opplæring. Å skape bevissthet rundt denne forskjellen, er et viktig arbeid som særlig nå i andre terminen foregår på skolene: Hvordan kombinerer vi eksamensforberedelse med underveisvurdering? Hvor trekker vi grense mellom kunnskap, ferdighet og kompetanse i ulike fag? Dette arbeidet ivaretar vi rettsikkerheten til elevene.
Her får skolelederen – som i mange andre sammenheng – også en dobbeltrolle. Vi skal gi rom for å skape og lede arbeidet med tolkningsfellesskap på skolen. Det skal være en del av det profesjonelle læringsfellesskapet, og arbeidet med fagfornyelsen er et viktig moment av dette fellesskapet. Vi skal dessuten forvalte føringer og forskrifter for fastsetting av standpunktkarakteren. I tillegg støtter vi lærernes arbeid med sluttvurdering ved å drøfte spørsmål, tydeliggjøre rammer og veilede gjennom loven, forskrifter og overordnet del av læreplanen. Vi leder arbeidet med å etablere en felles bevissthet rundt forskjellene mellom kunnskap, ferdigheter og kompetanse. Og ofte veileder vi i relasjonsbyggingen mellom lærer og elev når det trenges, som ofte er krevende med dobbeltrollen i vurderingsarbeidet. Vi skal sørge for at standpunktkarakterene er rettferdig, pålitelig og gyldig, og at arbeidet for lærerne er håndterbart.
Det finnes mye bra i kompetansepakkene på Utdanningsdirektoratets hjemmesider. Samtidig ser vi at ressurser og systemet for kvalitetssikring av eksamen er mye større enn det som gjelder standpunktkarakterer. Dette er oppsiktsvekkende med tanke på forholdet mellom antallet eksamenskarakterer og standpunktkarakterer på vitnemålet. Mye av skolering som gjelder for eksamen nytter skolene godt av, da lærerne tar med seg kompetanse i bruk av faglig skjønn og tolkningsfellesskapet på tvers av skoler. Samtidig må vi ikke glemme at de to formene for sluttvurdering måler veldig ulike ting: kompetanse etter avsluttet opplæring i hele læreplanen, og kompetanse som vises på eksamen. Vi trenger derfor mer kunnskap om og utvikling av kvalitet i setting av standpunktkarakterer som del av sluttvurdering. Skolelederforbundet gir innspill og er i flere fora tett knyttet til å utvikle rammer for lærere gjennom representasjon i ulike råd, referansegrupper og i mer uformelle sammenheng. Vi fortsetter å sette behovet for styrket kompetanse til standpunktvurdering på dagsorden.
Gyldig, pålitelig, rettferdig, håndterbart. Selve veien til sluttvurdering er viktig, den preger ungdommene, den er det vi er glødende opptatt i arbeidet med variert innhold og motiverende undervisningsmetoder. Og samtidig er det vitnemålet med sine tallkarakterer som har betydning i det avgjørende øyeblikket når ungdommen skal komme seg inn på drømmestudiet. Lykke til med arbeidet på veien til elevenes sluttkompetanse også denne våren. Den er ikke bare bedømmelsen av faglig ståsted, men også en viktig del av dannelsen for ungdommen. Selv om denne kompetansen ikke har en egen tallkarakter på vitnemålet.
Vi har fått besøk av rektor Tone Iversen og kommunalsjef for oppvekst og kultur Anette Holst. De deler hvordan langsiktighet, tett samarbeid, tillit og lydhørhet har bidratt til å gjøre Lyngen til en kommune der folk har lyst til å komme og bosette seg etter endt utdanning.
Før jul la Skjermbrukutvalget frem to temanotater om barns skjermbruk i skolen og hjemme. Utvalget har sett nærmere på læring, men også på utvikling, psykisk helse og søvn for barna. Utvalget konkluderer blant annet at elevene leser lengre tekster dårligere på skjerm og at særlig elever med lave leseferdigheter opplever størst negative effekter av lesing på skjerm.
Robert Steen har ledet utvalget, og han er ukens gjest.
Slike anledninger til å løfte og anerkjenne god inkluderende praksis, skal vi ikke undervurdere. Det setter spor, inspirerer og bevisstgjør. Vi har mange gode skoler som kan nomineres til Dronning Sonjas skolepris for likeverd og inkludering.
Kjenner du til en skole som oppfyller disse kriteriene?
Skolen arbeider langsiktig, systematisk og kunnskapsbasert med elevenes læringsmiljø.
Skolen praktiserer likeverd og inkludering på en slik måte at hver enkelt elev opplever å bli verdsatt i et miljø preget av medvirkning, trygghet og fellesskap.
Skolen kjennetegnes ved positive relasjoner mellom elevene og de ansatte, og elevene imellom – og ved et godt samarbeid mellom skole og hjem.
Nominasjonene er varierte i form, og vi trenger ikke skrive master for å bli vurdert. Det som stakk seg frem i Storhamar sin presentasjon var elevenes eierskap til forarbeidet, det langsiktige kulturarbeidet som er lagt ned på skolen, og til selve søknadsprosessen. Dette ga sterkt gjenskinn på skolen denne prisudelingsdagen. Elevene presenterte skolen sin, og sto i sentrum for det flotte arrangementet.
Ute i læringsarenaene fikk vi se og høre de engasjerte elevene fortelle om programfagene, verkstedene og praksisen. Resturant og matfag serverte den store delegasjonen en nydelig treretters potetlunsj, med lokale råvarer – helt utsøkt!
Hans Majestet kronprins Håkon trakk frem Storhamars entusiastiske ledere som bredt har involvert elevene i arbeidet med læringsmiljø som en forutsetning for å få resultater. Nyansatt rektor Hjørdis Bjølseth uttrykte stolt eierforhold til det helhetlige arbeidet på skolen, og tidligere rektor Hildegard Johannessen fikk varmende ord og ære for den etablerte kulturen, både fra Hjørdis og elevrådsleder Ingrid Dyrkorn.
Storhamar videregående skole er en skole vi kan se til i arbeidet med kap. 10 i ny opplæringslov når den trer i kraft neste skoleår. Her har elevdemokratiet stor plass, og elevenes medvirkning er godt etablert og strukturert.
Elevene vi møtte denne dagen uttrykte et godt eieforhold til skolen sin, og viste stor stolthet over å motta denne anerkjennelsen. «Denne prisen ER til OSS den!» uttrykte elevene jeg fikk spise lunsj sammen med, og trakk frem klassens time, «hei»-kulturen og trygghet som noe av det beste med skolen sin. Det var ikke skummelt å komme fra ungdomstrinnet og starte på Storhamar. Her har elevene opplevelsen av å gjøre en forskjell og dermed etableres lojalitet og eieforhold til kulturen du til daglig deltar i. De uttrykte at de har et fellesskap på skolen og et godt samarbeid med lokalsamfunnet rundt skolen. Her sikrer de overganger, både fra ungdomsskolen og inn i avslutning med en trygg og aktiv russetid.
Rapporten «International Civic and Citizenship Education Study (ICCS) 2022», som kom siste uken i november, viser at norske elevers kunnskaper om demokratiet er noe synkende siden 2016. Våre ungdommer er imidlertid fortsatt gode og støtter solid opp demokratiske verdier og likestilling.
Vi setter demokratiet høyt i Norge, og vi har mye å tape på ikke å investere tid og fokus på skoledemokratiet. Skolen er i dag det nabolaget og gata var tidligere, og for mange er skolen den mest stabile arenaen under oppveksten. Dette er det viktigste vi gjøre i våre viktige jobber – å lede arbeidet for medvirkning, tilhørighet og inkludering.
Siden 2006 har 16 skoler fått denne anerkjennelsen. Prisen deles nå ut annehvert år, og jeg vil med dette oppfordre dere alle til å se på egen praksis i lys av kriteriene, og starte på arbeidet med å nominere ditt læringsfellesskap til prisen.
Gjør som Storhamar videregående skole, bruk kriteriene som retningslinjer og gylne mål for eget arbeid. Kanskje besøker juryen dere i 2025?
Et uttalt ønske fra slottet, Udir og juryen er å få flere søkere fra våre nordligste regioner – her er det ikke noe å vente på!
Lykke til med arbeidet med likeverd og inkludering – og riktig god desember!
Konferansen ble avholdt 20.-21. november i Tromsø. Omtrent 100 deltakere var samlet for å høre forskere legge frem ulike perspektiver på temaer rundt tillit og tillitsreform.
Professor Einar Øverenget slo an tonen med refleksjoner om hva som ligger i begreper som tillit, kontroll og ytringsklima. Dette var et inspirerende og tankevekkende foredrag.
Implementering av tillitsreformen var tema for Kjell Arne Røviks fordrag. Hva ligger egentlig av forventninger til oss som ledere innen skole og oppvekst når man sier at tillitsreformen skal komme nedenfra? Hva kan vi forvente av kommunene våre, og hvordan kan denne implementeringen se ut?
På konferansens andre dag gav Lena Abrahamsen, Vegard Yttergård, Julie Lysberg og Marit Aas deltakerne muligheten til å bli bedre kjent med ny forskning på oppvekst- og utdanningsfeltet. Vi fikk også en presentasjon av Skolelederforbundets nye rapport«Rektors handlingsrom: Er vi styrt eller støttet?»ved forbundsleder Stig Johannessen.
Også i år lot Nordlyskonferansen oss møtes og dele erfaringer. Men ikke minst gav den oss som er opptatt av ledelse av skole og barnehage godt faglig påfyll og et inspirerende avbrekk i en hektisk hverdag.
