Ny opplæringslov – åpne dører til verden og framtiden

Dorothea Blix, sentralstyremedlem

I disse ukene forholder vi oss til to sett med lover, der den ene har et velkjent sett med forskrifter, og den andre ikke. Det fattes vedtak for elever som skal referere til paragrafer som kommer til å gjelde om noen måneder.

Vi håndterer dette greit, vi har rutiner og noterer oss det som må endres den 1. august i både ordlyd og handling. Men dette er enda en ting som krever tid, og vi venter i skrivende stund på forskriften, som er verktøyet til å anvende loven.

Retten til å fullføre

På flere områder ser vi fram til at en ny lov trer i kraft: fullføringsretten i videregående opplæring gir muligheter for elever, som etter gammel lov var vanskelig å få til. Retten har så åpenbart sine administrative utfordringer, og vi er spente på hva retten til omvalg gjør med inntak og dimensjonering og tilhørende økonomi, det samme gjør retten til mer opplæring når en elev ikke består faget. Men den åpner i mye større grad dører til verden og fremtiden, som det heter i Stortingsmeldingen 21 – fullføringsreformen. Og vi trenger åpne dører for å utvikle samfunnet og verden videre.

Samtidig ser vi at forskrifter og lovtekster er krevende å formulere – og det tar tid. Det er ikke heldig at vi jobber med å forberede neste skoleår uten at forskrifter er klare. Anbefalinger og høringssvarene ble sendt fra Udir til Kunnskapsdepartementet den 22. mars. I tillegg er det egne høringsrunder om blant annet fraværsregelen, regler om avverging av skade og bruk av fysisk makt og kompetansekrav, som har betydning for oss fra 1. august. Det påvirker skoleledernes handlingsrom, og det er så absolutt en fordel å vite hva vi går til.

Kunnskap om demokrati viktigere enn noen gang

Samtidig lever vi i en tid med store omveltninger.

Det er nødvendig og bra at lov- og regelverket tilpasses tiden, og at det tåler å stå i et samfunn i stadig endring. Prosessene viser også hvor viktig det er at byråkrater og politikere lytter til oss som anvender lover og regler, og til elevene som kjenner det på kroppen og psyken.

Det er derfor gledelig at Skolelederforbundet står sammen med KS og Elevorganisasjonen i sin uttalelse om fraværsregler og ber regjeringen forkaste forslaget som er oversendt fra Udir. At en ungdom engasjerer seg politisk og medvirker i demokratiske prosesser, burde heller telle positivt på vitnemålet enn å straffes med fravær. Fra flere hold påpekes det at kunnskap om demokrati er viktigere enn noensinne, blant annet når V-Dems ferske rapport om demokratiets tilstand på verdensbasis peker på fortsatt demokratisk tilbakegang. I en artikkel i VG den 14. april skriver Cathrine Holst og Tore Rem ved UiO at ”vi trenger kunnskap både for, i og om demokratiet.”

Det er et ansvar som ligger godt beskrevet i overordnet del av læreplanen, og det må også tas med når det utarbeides forskrifter. Åpne dører til verden og fremtiden!

Digitale læremidler og kunstig intelligens

En ting er sikker: det blir ikke kjedelig framover heller. Den nye opplæringsloven er bare et av flere områder som endres og enten innskrenker eller utvider handlingsrommet vårt. Hva som må til for å tas inn til høyere utdanning kommer til å påvirke både elvenes valg av utdanningsprogram og fag, og det styrker betydningen av vitnemålet.

Og ingen tekst fra 2024 med respekt for seg selv kan stå uten referanse til KI: Begrensing av skjermbruk og holdninger til digitale læremidler viser hvor viktig det er at vi engasjerer oss – på tvers av organisasjoner. Det er positivt at Skolelederforbundet sendte et brev sammen med Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen, FUG og KS i forbindelse med representantforslaget i Stortinget om et lærebokløft. Det viser at disse sakene er for viktig til å drøftes i politiske og byråkratiske elfenbenstårn alene.

Opplæringsloven er på mange områder et godt skritt i retning for å åpne dører til verden og fremtiden. Nå er det viktig at forskrifter ikke står med brede skuldre og føttene plantet i fortiden som dørvoktere.