– Vårt ansvar for å sette standpunktkarakter er betydelig

I april 2023 ble rapporten Standpunktvurdering i skolen – en beskrivelse av nåsituasjonen publisert av Utdanningsdirektoratet. Det er spennende lesning som sier noe om hvordan elever, lærere, skoleledere og skoleeiere ser på og er involvert i arbeidet med standpunktvurdering som sluttkompetanse. En viktig del handler om de sentrale kriteriene i sluttvurdering: gyldighet, pålitelighet, rettferdighet over tid og håndterbarhet. I tillegg belyses lærerens doble rolle som veileder og dommer i sin relasjon til eleven. Læreren skal utvise faglig skjønn, et begrep som også i Stortingsmelding 28 (2015-16) ble trukket fram som et utfordringsområde: “En rettferdig og likeverdig standpunktvurdering stiller krav til at faglærere som setter karakterene har en relativ lik forståelse av læreplanen, av hva som kjennetegner den kompetansen som beskrives gjennom kompetansemålene, og hva som forventes av elevene.” Det er med andre ord ingen enkel øvelse å sette standpunkt.

Standpunktkarakterene gir mulighet for lokale tilpasninger og krever bruk av skjønn og skaper nettopp derfor rom for ulikhet, opplevelse av urettferdighet og tolkningsforskjeller. Standpunktkarakter som del av sluttvurdering bygger på et bredt grunnlag av underveisvurdering. Den skal foregå på flere og varierte måter og gjennom hele i opplæringsløpet i faget, der rammene for fagene er forskjellige. Også hva som vurderes underveis og til slutt er svært ulikt: Rapporten fra 2023 påpeker at læreren i underveisvurderinger veksler mellom å veilede, og å vurdere kunnskap, ferdigheter og kompetanse hos sine elever. Samtidig skal skolen sørge for at det ikke oppstår uønskede konsekvenser av vurdering. Og i underveisvurdering skal det være rom for å prøve og feile. I sluttvurderingen skal det derimot kun vurderes hvilken kompetanse eleven har ved avsluttet opplæring. Å skape bevissthet rundt denne forskjellen, er et viktig arbeid som særlig nå i andre terminen foregår på skolene: Hvordan kombinerer vi eksamensforberedelse med underveisvurdering? Hvor trekker vi grense mellom kunnskap, ferdighet og kompetanse i ulike fag? Dette arbeidet ivaretar vi rettsikkerheten til elevene.

Her får skolelederen – som i mange andre sammenheng – også en dobbeltrolle. Vi skal gi rom for å skape og lede arbeidet med tolkningsfellesskap på skolen. Det skal være en del av det profesjonelle læringsfellesskapet, og arbeidet med fagfornyelsen er et viktig moment av dette fellesskapet. Vi skal dessuten forvalte føringer og forskrifter for fastsetting av standpunktkarakteren. I tillegg støtter vi lærernes arbeid med sluttvurdering ved å drøfte spørsmål, tydeliggjøre rammer og veilede gjennom loven, forskrifter og overordnet del av læreplanen. Vi leder arbeidet med å etablere en felles bevissthet rundt forskjellene mellom kunnskap, ferdigheter og kompetanse. Og ofte veileder vi i relasjonsbyggingen mellom lærer og elev når det trenges, som ofte er krevende med dobbeltrollen i vurderingsarbeidet. Vi skal sørge for at standpunktkarakterene er rettferdig, pålitelig og gyldig, og at arbeidet for lærerne er håndterbart.

Det finnes mye bra i kompetansepakkene på Utdanningsdirektoratets hjemmesider. Samtidig ser vi at ressurser og systemet for kvalitetssikring av eksamen er mye større enn det som gjelder standpunktkarakterer. Dette er oppsiktsvekkende med tanke på forholdet mellom antallet eksamenskarakterer og standpunktkarakterer på vitnemålet. Mye av skolering som gjelder for eksamen nytter skolene godt av, da lærerne tar med seg kompetanse i bruk av faglig skjønn og tolkningsfellesskapet på tvers av skoler. Samtidig må vi ikke glemme at de to formene for sluttvurdering måler veldig ulike ting: kompetanse etter avsluttet opplæring i hele læreplanen, og kompetanse som vises på eksamen. Vi trenger derfor mer kunnskap om og utvikling av kvalitet i setting av standpunktkarakterer som del av sluttvurdering. Skolelederforbundet gir innspill og er i flere fora tett knyttet til å utvikle rammer for lærere gjennom representasjon i ulike råd, referansegrupper og i mer uformelle sammenheng. Vi fortsetter å sette behovet for styrket kompetanse til standpunktvurdering på dagsorden.

Gyldig, pålitelig, rettferdig, håndterbart. Selve veien til sluttvurdering er viktig, den preger ungdommene, den er det vi er glødende opptatt i arbeidet med variert innhold og motiverende undervisningsmetoder. Og samtidig er det vitnemålet med sine tallkarakterer som har betydning i det avgjørende øyeblikket når ungdommen skal komme seg inn på drømmestudiet. Lykke til med arbeidet på veien til elevenes sluttkompetanse også denne våren. Den er ikke bare bedømmelsen av faglig ståsted, men også en viktig del av dannelsen for ungdommen. Selv om denne kompetansen ikke har en egen tallkarakter på vitnemålet.

Alt godt for 2024

– Dorothea Blix, styremedlem i sentralstyret