Ledelse av læring når skjermdebatten raser

Siste uken i november fylte chatGPT ett år, og nye chatbot’er har entret scenen. Vi har fått et svært potent element inn i læringsarbeidet som vi ikke har forskning, regulering og rammer for bruk å lene oss på. Kunstig intelligens er tilgjengelig for alle, og er overalt i hverdagen vår. Her må hele sektor være på ballen, gjøre erfaringer, samarbeide om god praksis og ryddige føringer.

Verden raser videre, og venter ikke på oss. Det er store forskjeller i skole-Norge, mellom skoler, innad i skolen og mellom klasserommene. Vi som leder læringsarbeidet i skolene og i klasserommene er ulikt utrustet med mot, med ferdigheter og trygghet i møte med den digitale hverdagen. Vi må uansett sikre at våre elever ikke stiller svakt i møte med forventningene til digitale ferdigheter, digital dømmekraft og digital trygghet.

Fortrenger vi dette når vi bruker så mye energi på å diskutere OM skjerm ha en naturlig plass i skolen? Det er symptomatisk når kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun uttaler at hun ikke klarer å finne noen gode grunner for at mobil skal ha en plass i skolen. Vi er ikke uenig i at mobilbruk bør reguleres, men det må gjøres i dialog med elever og foresatte. Vi kan ikke låse inn mobilen og innføre forbud og reguleringer fra politisk hold. Tilgjengelighet og regulering er en viktig del av det å bygge trygghet, dømmekraft og digitale sosiale antenner.  Vi er bekymret når denne debatten omtaler skjerm som noe ødeleggende. Akkurat som boken, er skjermen naturlig tilstede overalt i hverdagen vår. Det vil være noen skikkelige bjørnetjenester mot elevene våre, å ta fra dem digitale verktøy og læring med teknologi. Vi krever tillit til sektor og til leder og lærers pedagogiske skjønn, til dialogen skolen har med foresatte, elever, lokalsamfunn og til profesjonsfellesskapet.

Teknologi er hverdagen, ikke fremtiden. Skjermen, appen, pad’en er med oss overalt, i yrkeslivet og på fritiden. Kritisk tenking, dømmekraft, bevissthet, kreativitet, variasjon….alt må knyttes til opplæringen. Skjermforbud vil bidra til at vi går glipp av viktige erfaringer og ikke minst, vi mister dialogen og samhandlingen om hvordan vi best og tryggest går videre.

Vi venter nå på resultatet av Udirs arbeid med retningslinjer for å regulere mobilbruk i skolen, og er glad for at vi som parter har blitt involvert i prosessen og fått gitt våre innspill. Vi er alle skjønt enige om at mobilen ikke er et veldig godt egnet læringsverktøy i skolen, men vi er ikke enige i at våre politikere, enten de sitter i regjering eller i kommunestyrene våre, skal detaljregulere innholdet i skolen. Mobil håndteres godt i mange av våre klasserom, dette løses lokalt i dialog mellom ledere, lærere, foresatte og elever. Regulering og forbud må ikke erstatte lokalt arbeid med ordensreglement og  involvering, ledelse og medvirkning i klasserommene. Mobilskjermen må reguleres og begrenses også på fritiden, for det er ikke på skolen den har størst plass. Og det er ikke bare barn og unge som trenger slik regulering.

Vi har fått en ny opplæringslov som skal gjelde fra nytt skoleår. Der er hele kap. 10 viet til elevens medvirkning og elevdemokratiet. En polarisert og unyansert debatt om skjerm, tastatur, bok og løkkeskrift tar fokus vekk fra det som teller. Det at vi utvikler fremtiden i våre klasserom, og teknologi har en viktig plass i dette arbeidet. Vi kan ikke regulere oss bort, vi må sikre variasjon og mestring av alle medier, bevissthet om valgene vi tar og trygghet til å forholde oss til dem. Vi trenger tillit til oss som er satt til å løse oppgaven og at vi gis den kompetanse og det handlingsrom som er nødvendig for å løse vårt mangfoldige oppdrag!

Relaterte artikler

Forbundsleder Stig Johannessen

Vi har en unik mulighet til å få alle barn til å lykkes: – Vi må ikke kaste den bort

Elevenes motivasjon er synkende, det er en negativ utvikling i læringsresultater. Trivselen og motivasjonen har gått ned og mobbetallene opp, elevene leser både mindre og dårligere enn før. Dette bekymrer Skolelederforbundet som har sett frem til stortingsmeldingen om en mer praktisk og variert skole. Skolelederforbundet er fornøyd med retningen meldingen viser. Nå trenger vi å jobbe sammen for å sikre våre barn og unge en god og spennende skole som er tilpasset våre elever.

Nyheter

Elevundersøkelsen: Dårligere skolemiljø for elever med annen kjønnsidentitet

Elevundersøkelsen 2023 viser at elevene som krysser av for kjønnskategorien «annet» skårer betydelig lavere på samtlige læringsmiljøindekser. De opplever også mer mobbing enn elever som betegner seg som jente eller gutt.

Nyheter

Demokrati og medborgerskap – å lede en bærebjelke i demokratiet

Vi er i gang med skoleåret 2024/25 med ny opplæringslov, og en fagfornyelse som snart kjennes som en gammel venn. Samtidig er verden rundt oss slik at vi hele tiden løper etter den i møte samtiden, og med redskaper og ressurser som er laget i og til fortiden. I alle fall kan vi kjenne oss overveldet av dette inntrykket.

Nyheter