Færre vil bli lærer: Vi må fremsnakke mulighetene dette yrket gir
For femte år på rad faller søkertallene til lærerutdanningene. Tallet på søkere som har lærerstudiet som førstevalg, har gått ned med 4,2 prosent fra 2023.
Etter at fristen gikk ut for å søke 1. mars, viser søkertallene at 2 500 lærere i skolen ønsker å ta videreutdanning innen spesialpedagogikk, noe som er rekord. For lærere i barnehagen er tallet 840.
– Vi trenger flere lærere med denne kompetansen. Det vil gjøre barnehagene og skolene enda bedre i stand til å fange opp og støtte barn og elever som trenger ekstra oppfølging tidligere, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.
Ifølge pressemeldingen har regjeringen satt av 393 millioner kroner til kompetansetiltak for lærere og andre ansatte i barnehagene og 1,6 milliarder kroner til videreutdanning for lærere og ledere i skolen i 2024.
Etter spesialpedagogikk er det de praktiske og estetiske fagene, norsk og matematikk som flest lærere i skolen har søkt om videreutdanning i. For lærere i barnehagen er det videreutdanning i veiledning og barns språkutvikling og språklæring som har flest søkere etter spesialpedagogikk.
Totalt er det registrert om lag 11 200 søknader fra lærere i skolen, som er rundt 340 færre enn på samme tid i fjor. Det er om lag 2 100 søkere til videreutdanning for barnehagelærere, som er rundt 400 færre enn på samme tid i fjor.
Over 350 har søkt styrerutdanningen og over 550 har søkt rektorutdanningen. I 2023 var det 400 søkere til styrerutdanningen og 650 til rektorutdanningen.
Nå må barnehageeiere og skoleeiere godkjenne søknaden
Lærere i skolen som har søkt fagene matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk blir prioritert. I tillegg er det satt av egne midler til de som vil ta videreutdanning i spesialpedagogikk og praktiske og estetiske fag.
I begynnelsen av mai blir det klart hvilke lærere og ledere i barnehage og skole som får tilbud om videreutdanning. Men før Utdanningsdirektoratet får behandlet søknadene, må barnehage- og skoleeiere godkjenne og prioritere søknadene ut fra hva de mener det er behov for av kompetanse. Barnehage- og skoleeiere kan hente inn flere søknader frem til 15. mars.
– Det er viktig at barnehage- og skoleeiere godkjenner flest mulig søknader, slik at lærere som trenger faglig påfyll får det. Det vil alle tjene på. Både barna, elevene og de ansatte. Barnehager og skoler skal være gode steder å jobbe, der det er mulighet til å utvikle seg gjennom hele yrkeslivet. Dette er viktig både for å rekruttere og beholde lærere, sier Nordtun i pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet.
Dette mener Skolelederforbundet
– Vi trenger dyktige og faglig sterke ansatte både i skoler og barnehager. Derfor er det svært positivt at så mange lærere i skoler og barnehager ønsker å ta etter- og videreutdanning, sier forbundsleder Stig Johannessen i Skolelederforbundet i en kommentar til pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet.
Samtidig påpeker han at det er viktig å ha en god plan for etter- og videreutdanning for ledere.
– For å sikre god kvalitet og utvikling i skolen, og for at flere skal føle seg kvalifiserte til å påta seg rektorrollen, må skoleledere jevnlig få faglig påfyll gjennom karrieren. Vår målsetting er at alle ledere innen oppvekstsektoren skal ha en plan for etter- og videreutdanning og faglig påfyll, sier Stig Johannessen.
Men tilbud om videreutdanning er ikke nok i seg selv. Ledere som tar videreutdanning må få tilstrekkelig avlastning med andre oppgaver, slik at de får tid til å jobbe med utdanningen.
– Å ta videreutdanning er krevende. Manglende tilrettelegging gir en umulig balanse mellom jobb, studier og fritid. Ledere må få mulighet til å gjennomføre videreutdanningen med et akseptabelt arbeidspress, sier han.
Skolelederforbundets egne rapporter har gjentatte ganger vist at skoleledere har et høyt arbeidspress. I fjor kom det også en NIFU-rapport som viste at hele ni prosent av dem som starter på rektorutdanningen avbryter studiet uten å fullføre.
