Halvparten av rektorene som Kristin Belt Skutlaberg dybdeintervjuet i forbindelse med sin doktorgradsavhandling, hadde sluttet eller skiftet jobb på grunn av håndtering av langvarige mobbesaker.
Summen av et stort arbeidspress med møter, dokumentasjon, tidspress, institusjonelt press og emosjonelt press gjør at halvparten av rektorene velger å gå av, eller å skifte jobb, skriver Kristin Belt Skutlaberg i sin doktorgradsavhandling.
– Jeg ble veldig overrasket når halvparten av rektorer i dybdeintervjuene fortalte at de sa opp fordi summen av spenningsfeltet de står i ved langvarige skolemiljøsaker ble for psykisk utmattende, sier hun til VG.
Politisk rådgiver Alf Aschim i Skolelederforbundet har tidligere intervjuet Skutlaberg om hennes doktoravhandling i forbundets podkast Viktigste leder. Podkasten kan du hører her.
Mona Søbyskogen, nestleder i Skolelederforbundet, er også intervjuet i VG-artikkelen. På spørsmål om rektoransvaret er blitt for stort, svarer hun:
– Ja. Og mange får for lite støtte fra skoleeier. Det mangler også lederstøtte som følge av kombinasjonen for høyt arbeidspress og for liten kapasitet.
Hun poengterer at Skolelederforbundet ønsker en bedre dialog om hvordan rektorrollen kan bli mer overkommelig for flere.
I artikkelen fremkommer det også at meldinger innen håndhevingsordningen for skolemiljøsaker i Oslo, Akershus, Østfold og Buskerud har økt med 70 prosent i 2023 – sammenlignet med 2022. Og med hele 135 prosent siden 2021, ifølge statsforvalter Valgerd Svarstad Haugland.
Du kan lese hele VG-artikkelen her.
Lederen i Trøndelag fylkeslag inspireres av fellesskapet, engasjementet og samholdet i forbundet. Hos dem jobber de med å styrke kommunikasjonen mellom lokallagene og fylkesstyret og utvikle organisasjonen i en enda mer profesjonell retning.
For ein del år tilbake hadde me besøk av professor Gordon Stobart, i regionen min. Me deltok i satsinga «Vurdering for læring» og han hadde fagdag for lærarane våre.
Ved Årås skule i Austrheim har kommunen, skolen, PPT og IMTEC arbeidet tett over tid for å styrke kvaliteten i det ordinære opplæringstilbudet. Erfaringene viser hva som skjer når systemet rundt elevene faktisk henger sammen, og hva som skal til for å få det til.