VG: Rektorer slutter – sliter med langvarige mobbesaker
Halvparten av rektorene som Kristin Belt Skutlaberg dybdeintervjuet i forbindelse med sin doktorgradsavhandling, hadde sluttet eller skiftet jobb på grunn av håndtering av langvarige mobbesaker.
Summen av et stort arbeidspress med møter, dokumentasjon, tidspress, institusjonelt press og emosjonelt press gjør at halvparten av rektorene velger å gå av, eller å skifte jobb, skriver Kristin Belt Skutlaberg i sin doktorgradsavhandling.
– Jeg ble veldig overrasket når halvparten av rektorer i dybdeintervjuene fortalte at de sa opp fordi summen av spenningsfeltet de står i ved langvarige skolemiljøsaker ble for psykisk utmattende, sier hun til VG.
Politisk rådgiver Alf Aschim i Skolelederforbundet har tidligere intervjuet Skutlaberg om hennes doktoravhandling i forbundets podkast Viktigste leder. Podkasten kan du hører her.
Mona Søbyskogen, nestleder i Skolelederforbundet, er også intervjuet i VG-artikkelen. På spørsmål om rektoransvaret er blitt for stort, svarer hun:
– Ja. Og mange får for lite støtte fra skoleeier. Det mangler også lederstøtte som følge av kombinasjonen for høyt arbeidspress og for liten kapasitet.
Hun poengterer at Skolelederforbundet ønsker en bedre dialog om hvordan rektorrollen kan bli mer overkommelig for flere.
Mona Søbyskogen er nestleder i Skolelederforbundet.(Foto: Ole Alvik / Skolelederforbundet)
I artikkelen fremkommer det også at meldinger innen håndhevingsordningen for skolemiljøsaker i Oslo, Akershus, Østfold og Buskerud har økt med 70 prosent i 2023 – sammenlignet med 2022. Og med hele 135 prosent siden 2021, ifølge statsforvalter Valgerd Svarstad Haugland.
Skolen skal være et inkluderende fellesskap. Da trenger vi handlingsrom og tillit
I løpet av årets Bergenskonferanse skal jeg møte lokallaget og medlemmer fra hele Vestland. Jeg skal fortelle litt om hva vi har hatt på agendaen siden landsmøtet, og de to første månedene mine som leder. Det har ikke vært småtteri!
Inkluderende praksis krever tydelig ledelse og støtte
Åtte av ti PP-tjenester opplever at de ofte har mer arbeid enn kapasiteten tilsier. Samtidig viser en ny rapport at flere skoler og barnehager har kommet nærmere målet om en mer inkluderende praksis.
De siste ti årene har lærere og elever balansert mellom skjerm og noen tilgjengelige lærebøker i grunnskolen. Hvordan bør denne balansen være på ulike trinn og fag? Og hva skjer når kunstig intelligens (KI) tilpasser læremidler og oppgaver på nye måter?