Rektor og styrerutdanningen har vært og er fortsatt et prioritert område for myndighetene. Vi som er ledere, opplever et økende krav til lederrollen. Økte rettigheter og forventninger gjennom lov og forskrifter skaper en dybde og en bredde i oppgaveporteføljen som krever kontinuerlig avsjekk om utdanningene møter oppdraget. Et hovedfokus har vært og er å styrke grunnlaget for god ledelse, spesielt innen faglig utvikling. Leder- og styrerutdanning har vært en vesentlig bidragsyter til den utvikling som skjedd gjennom dette kompetanseløftet.
Evalueringer gjennomført av Utdanningsdirektoratet og OsloMet viser at studentene er tilfredse med sine studier og opplever en økning i egen kompetanse. Dette er en gledelig tilbakemelding, men det er også viktig å reflektere over hvilke områder som dekkes i utdanningen og hvilke som kanskje burde vært viet mer oppmerksomhet.
I en forskningsrapport fra UIT (2021) pekes det på viktige aspekter ved lederskapet, som tillit, autoritet, makt og etikk. Dette understreker etter min vurdering behovet for kontinuerlig revisjon av våre utdanningsprogrammer, med fokus på å integrere disse sentrale temaene. Videre aktualiseres spørsmålet om innholdet i utdanningene om vi burde se konturene av en mer differensiert tilnærming til lederutdanning, spesielt med tanke på økningen av mellomledere som tar rektor og styrerutdanningen. Jeg snakker ofte om en Rektor og styrerutdanningen 2.0 der dette nivået kan bygge på den grunnleggende utdanningen.
Lederskapets er i mye av den eksisterende litteraturen om ledelse fokusert på individuelle aspekter. Dette er etter min vurdering svært viktig, men behovet for å forstå ledelse på gruppenivå og organisatorisk nivå er like viktig. Det er derfor nødvendig etter min vurdering nødvendig å utvide grunnlaget for ledelsesutviklingen, med særlig vekt på det organisajonsfaglige og ikke minst på det å lede gjennom andre. Når organisasjoner får flere nivåer er det en etter min vurdering en nøkkelkompetanse å kunne forstå hvordan en som leder bygger en lederkultur som bygger indre motivasjon helt ut i klasserommet!
Jeg er også bekymret for en økende turnover blant ledere, som kan være et tegn på at rammer for ledelse gjennom gode støttestrukturer mangler, eller ikke fullt ut gir den støtte en trenger. Det er i komplekse saker viktig at en gjennom utdanningen har fått den nødvendige kompetanse, og at en har hatt mulighet til å «trene» på ulike krevende problemstillinger i utdanningen. Ledelse er dynamisk og rammefaktorene endres, det er derfor avgjørende at en har en kontinuerlig revurdering og innovasjon i lederutdanningene.
I våre møter med UDIR og deres pågående arbeid med revisjon har vi fremmet følgende momenter som vi mener er viktige:
Jeg ser frem til UDIRs vurdering og anbefaling av revisjonen av rektor- og styrerutdanningen som skal leveres juni 24. Vi vil ovenfor Kunnskapsdepartementet fortsette vårt arbeid med å løfte landets viktigste ledere gjennom å påpeke, ikke bare revisjonsbehov, men også at ledere må ha samme vilkår som lærere når de er under utdanning. Kompetansepåfyll er krevende i full jobb ikke bare for lærere, men det gjelder også ledere!
Debattinnlegg Geir Røsvoll Leder i Utdanningsforbundet Jon Oddvar Holthe Leder i Skolenes landsforbund Helle Christin Nyhuus Leder i Norsk lektorlag Martine Løkken Svendsen Leder Elevorganisasjonen Mona Søbyskogen Leder i Skolelederforbundet Fredag la en regjeringsoppnevnt kommisjon fram et forslag om å skrote normen som regulerer hvor mange lærere det må være i skolen. Dette vil gjøre […]
Hva gjør du når en elev eller foresatt ber om fritak fra en aktivitet? Hvordan veier du rettigheter, opplæringslov, verdigrunnlag og det som er praktisk mulig i skolehverdagen? Og hvor går grensen mellom det du kan gi fritak fra, og det som står i læreplanen?
Skoler og barnehager står i en krevende situasjon. Økonomien er presset, tilgangen på kompetanse varierer, og oppgavene blir stadig mer sammensatte. Forslag som kommunekommisjonen i dag legger frem vil ramme barn. For barn og unge betyr dette at kvaliteten på tilbudet i større grad kan bli avhengig av hvor de bor. Barnehager og skoler er sentrale fellesskap i barns og unges hverdag. Her legges grunnlaget for læring, tilhørighet og mestring.