Rektor og styrerutdanningen har vært og er fortsatt et prioritert område for myndighetene. Vi som er ledere, opplever et økende krav til lederrollen. Økte rettigheter og forventninger gjennom lov og forskrifter skaper en dybde og en bredde i oppgaveporteføljen som krever kontinuerlig avsjekk om utdanningene møter oppdraget. Et hovedfokus har vært og er å styrke grunnlaget for god ledelse, spesielt innen faglig utvikling. Leder- og styrerutdanning har vært en vesentlig bidragsyter til den utvikling som skjedd gjennom dette kompetanseløftet.
Evalueringer gjennomført av Utdanningsdirektoratet og OsloMet viser at studentene er tilfredse med sine studier og opplever en økning i egen kompetanse. Dette er en gledelig tilbakemelding, men det er også viktig å reflektere over hvilke områder som dekkes i utdanningen og hvilke som kanskje burde vært viet mer oppmerksomhet.
I en forskningsrapport fra UIT (2021) pekes det på viktige aspekter ved lederskapet, som tillit, autoritet, makt og etikk. Dette understreker etter min vurdering behovet for kontinuerlig revisjon av våre utdanningsprogrammer, med fokus på å integrere disse sentrale temaene. Videre aktualiseres spørsmålet om innholdet i utdanningene om vi burde se konturene av en mer differensiert tilnærming til lederutdanning, spesielt med tanke på økningen av mellomledere som tar rektor og styrerutdanningen. Jeg snakker ofte om en Rektor og styrerutdanningen 2.0 der dette nivået kan bygge på den grunnleggende utdanningen.
Lederskapets er i mye av den eksisterende litteraturen om ledelse fokusert på individuelle aspekter. Dette er etter min vurdering svært viktig, men behovet for å forstå ledelse på gruppenivå og organisatorisk nivå er like viktig. Det er derfor nødvendig etter min vurdering nødvendig å utvide grunnlaget for ledelsesutviklingen, med særlig vekt på det organisajonsfaglige og ikke minst på det å lede gjennom andre. Når organisasjoner får flere nivåer er det en etter min vurdering en nøkkelkompetanse å kunne forstå hvordan en som leder bygger en lederkultur som bygger indre motivasjon helt ut i klasserommet!
Jeg er også bekymret for en økende turnover blant ledere, som kan være et tegn på at rammer for ledelse gjennom gode støttestrukturer mangler, eller ikke fullt ut gir den støtte en trenger. Det er i komplekse saker viktig at en gjennom utdanningen har fått den nødvendige kompetanse, og at en har hatt mulighet til å «trene» på ulike krevende problemstillinger i utdanningen. Ledelse er dynamisk og rammefaktorene endres, det er derfor avgjørende at en har en kontinuerlig revurdering og innovasjon i lederutdanningene.
I våre møter med UDIR og deres pågående arbeid med revisjon har vi fremmet følgende momenter som vi mener er viktige:
Jeg ser frem til UDIRs vurdering og anbefaling av revisjonen av rektor- og styrerutdanningen som skal leveres juni 24. Vi vil ovenfor Kunnskapsdepartementet fortsette vårt arbeid med å løfte landets viktigste ledere gjennom å påpeke, ikke bare revisjonsbehov, men også at ledere må ha samme vilkår som lærere når de er under utdanning. Kompetansepåfyll er krevende i full jobb ikke bare for lærere, men det gjelder også ledere!
Under Arendalsuka setter Skolelederforbundet søkelyset på skoleledernes handlingsrom og ledelsen av framtidens fellesskole. Forbundet arrangerer to egne samtaler og deltar i flere debatter om skole, oppvekst, læring og ungt utenforskap.
Fellesskoleutvalget er nedsatt for å vurdere hvordan den norske fellesskolen kan styrkes i møte med økende kompleksitet og nye samfunnsutfordringer. Utvalget skal levere sin NOU i august 2026. Skolelederforbundet har deltatt i arbeidet gjennom forbundsleder Mona Søbyskogen, som har vært medlem av utvalgets referansegruppe. Med utgangspunkt i dette arbeidet løfter vi noen overordnede perspektiver på fellesskolen slik den fungerer i dag, og hvilke forutsetninger som må være på plass for at vi også skal ha en fellesskole i fremtiden.
Skolelederforbundet har gitt innspill til Kunnskapsdepartementets forslag til veiledende innholdslister i norsk, samfunnsfag, samisk og musikk. Innspillene støtter arbeidet med gode faglige støtteverktøy, men understreker at listene må være veiledende og ikke utvikle seg til nye pensumlister.