Det må igangsettes langsiktig og målrettet innsats for å styrke lesegleden
Ill.foto: Istockphoto

Det må igangsettes langsiktig og målrettet innsats for å styrke lesegleden

PIRLS-undersøkelsen som i mai ble lagt frem, er en kilde til bekymring. Den viser en markant nedgang i norske tiåringers leseprestasjoner. Sammenlignet med 2016 er resultatene svakere i alle de nordiske landene, men nedgangen er størst i Norge.

Det er bekymringsverdig at norske tiåringer oppgir lavest leseglede av samtlige land i undersøkelsen, og at 1 av 5 norske elever på 5. trinn har svake leseferdigheter.

– Det å få alle barn til å bli glade i å lese er noe av det viktigste vi kan gjøre for å skape mestring, forståelse og deltagelse i skole og barnehage. Bøkene tar oss med til nye verdener og gir oss videre perspektiv på oss selv og verden. De er med på å bygge demokratiet. Er du ikke en god leser, mister du mestring og læring, sier forbundsleder Stig Johannessen.

Denne undersøkelsen kommer i tillegg til Pisaundersøkelsen 2018, som blant annet viser at hver fjerde gutt på 15 år leser kritisk dårlig.

– Det må satses mye på lesing i årene som kommer, og det må starte tidlig. Lesegleden skapes i barnehagene. Derfra må den følges opp med spennende og god litteratur tilpasset barnets interesser og ferdigheter. Det å bli glad i å lese tar tid, og det må være tid og rom for lesing.

Skolelederforbundet forventer en storstilt, målrettet og langsiktig satsning på lesing i Norge.

– Det er bra at regjeringen satser på skolebibliotek og nye læremidler. Det er også avgjørende at vi bygger opp støtteapparatet rundt barna og motiverer dem som trenger det mest. PIRLS viser at det er en klar sammenheng mellom sosioøkonomisk status og leseprestasjoner. Skolen greier ikke å utjevne sosiale forskjeller når det gjelder lesing. Satsningen på lesing og andre grunnleggende ferdigheter må være helhetlig og varig. Små tilskudd, korte satsninger og midler til prosjekter sikrer ikke helhet og sammenheng i opplæringen. Det betyr at vi må sette inn sterkere tiltak og styrke laget rundt barn og elever, avslutter Johannessen

 

Les mer om PIRLS-undersøkelsen her.

Relaterte artikler

Didrik Hægeland

Er skolen for dårlig på oppfølging av elever med angst og depresjon?

Hvordan kan skolen bedre støtte elever som strever med angst, depresjon og skolevegring? Og hva gjør vi når vi ser at tiltakene ikke virker?

Nyheter

Bemanning og pedagognorm i barnehagen: Hva betyr det?

Etter førti år i barnehagesektoren ser jeg hvordan gode intensjoner ofte møter hverdagslogistikk og rekrutteringsutfordringer. Når alle barn har 45 timers plass, og ansatte jobber 7,5 timer om dagen, blir det vanskelig å oppfylle normene. Men det finnes lyspunkter: Regjeringens grep for å dekke opp planleggingstiden til pedagogene kan være et viktig steg mot bedre kvalitet og tryggere barndom.

Nyheter

Viktig og riktig melding om barns digitale oppvekst

Regjeringen har lagt frem stortingsmeldingen «Trygg oppvekst i et digitalt samfunn». Dette er den første helhetlige meldingen om barns oppvekst i en digital tidsalder. Skolelederforbundet er positive til regjeringens satsing og mener meldingen anerkjenner den virkeligheten barn og unge lever i.

Nyheter