Dronning Sonjas skolepris deles ut annethvert år til en skole som utmerker seg ved å praktisere likeverd og inkludering på en fullverdig måte. I år gikk prisen til Skaun ungdomsskole.
Kronprins Haakon delte ut Dronning Sonjas skolepris til Skaun ungdomsskole den 25. november 2025. (Foto: Trude Witzell)
Skolen, som har 418 elever og 72 ansatte, fikk prisen for sitt målrettede og helhetlige arbeid med likeverd, trivsel og inkludering, og for å sikre at hver elev blir sett og anerkjent gjennom hele skoleløpet.
Salen på Skaun ungdomsskole var fullsatt ved prisutdelingen. (Foto: Trude Witzell)
Skolelederforbundet har vært representert i juryen ved avtroppende forbundsleder Stig Johannessen.
Stig Johannessen (t.v), avtroppende leder for Skolelederforbund, har vært medlem av juryen som tildelte Dronning Sonjas skolepris til Skaun ungdomsskole. Her sammen med Erlend Moen som er rektor ved skolen. (Foto: Trude Witzell).
– Skaun ungdomsskole viser hvordan ledelse kan forandre kultur. Gjennom et sterkt lederteam som bygger fellesskap innenfra, ser vi hvordan inkluderende ledelse gir både læring, trygghet og stolthet, sier Stig Johannessen.
– Skolen er et forbilde på hva skoleledelse i praksis kan være – når elever, lærere og ansatte sammen skaper en kultur for mestring, og når handlingsrommet for ledelse blir anerkjent og verdsatt.
Prisen ble etablert etter initiativ fra Hennes Majestet Dronning Sonja, og ble første gang delt ut i 2006. Det er statsforvalterne som nominerer skoler til prisen. Vinnerskolen får 250 000 kroner og et kunstverk utformet av Dronningen.
I magasinet Skolelederen nr. 1/2026 kan du lese mer om det systematiske og grundige arbeidet for likeverd og inkludering ved skolen. Ved prisutdelingen var blant annet NRK Trøndelag til stede. Her kan du lese artikkelen på NRK.no.
Mona Søbyskogen har vært 2. nestleder i Skolelederforbundet i inneværende landsmøteperiode. Hun fikk stående applaus, og ingen motkandidater, da hun ble valgt til ny leder på Skolelederforbundets landsmøte den 20. november.
– Jeg er stolt og glad over å ha blitt vist denne tilliten, og gleder meg til å jobbe for at ledere i barnehage og skole skal få den posisjonen de fortjener og trenger for at barn og unge skal få en trygg og god barnehage og skole.
Ny nestleder er Robert Flataas. Han er rektor ved Huseby ungdomsskole i Trondheim. Flataas har ledet lokallaget i Trondheim i tre perioder og vært medlem av fylkesstyret i Trøndelag. Han har blant annet også en periode bak seg som medlem i sentralstyret.
Robert Flataas er nestleder i Skolelederforbundet. (Foto: Ole Alvik)
– Det er avgjørende at Skolelederforbundet fortsetter å styrke sin stemme – både i den offentlige debatten og i de politiske prosessene som former skolen. Skolelederforbundet skal være det naturlige kontaktpunktet for alle som søker innsikt i skolen – og da særlig sett fra lederens ståsted. Det er vi som leder skolen hver dag, og det er vår virkelighet som må bli lyttet til, sier han.
I tillegg til Mona Søbyskogen og Robert Flataas består det nye sentralstyret av Henriette Randsborg (Oslo), Magne Johansen (Troms og Finnmark), Anita Ingebrigtsen Fredriksen (Agder), Dorothea Blix (Nordland), Helge Opstad (Buskerud), Kari R. Eide (Akershus), Kristin Skare (Vestland). Som varamedlemmer er Ole Frank Bakken (Møre og Romsdal), Magnus Høye (Innlandet) og Anita Grimsrud (Trøndelag).
Det nye sentralstyret i Skolelederforbundet består av f.v: Anita Anita Ingebrigtsen Fredriksen, Kari R. Eide, Henriette Randsborg, Helge Opstad, Mona Søbyskogen, Robert Flataas, Kristin Skare, Dorothea Blix og Magne Johansen.
To av de nyvalgte medlemmene til Skolelederforbundets sentralstyre er Henriette Randsborg og Anita Ingebrigtsen Fredriksen.
Henriette Randsborg (Foto: Ole Alvik)
Henriette Randsborg har vært rektor i Oslo i 14 år og sittet i fylkesstyret nesten like lenge. Hun har også lang erfaring som tillitsvalgt, men representerer nå en av de som er nyvalgt til sentralstyret.
– Som sentralstyremedlem vil jeg kjempe for bedret kommuneøkonomi. Politikerne har selv vedtatt at lærerutdanningen skal bli 5 årig. Men i Oslo, og mange andre kommunert, er ikke tildelingene til skolen økt som følge av at nyansatte lærer nå skal ha lektorlønn, og ikke adjunktlønn. Det må vi kjempe for å få på plass.
Hun mener det er viktig at Oslo er representert i sentralstyret.
– Skolelederforbundet bør ha en sterk stemme inn mot politikerne og embetsverket i Oslo. Vi må være tydelige på våre forventninger til politisk ledelse i byen og jobbe for at vår stemme blir hørt, sier Henriette Randsborg.
Anita Ingebrigtsen Fredriksen fra Agder er også nytt medlem i sentralstyret. Hun har vært rektor ved Søgne videregående skole i Agder fylkeskommune, og har jobbet med skoleledelse i ulike roller siden år 2000.
Anita Ingebrigtsen Fredriksen fra Agder er medlem av Skolelederforbundets sentralstyre.
– Jeg ønsker å bidra til at Skolelederforbundet fortsatt skal være en tydelig og handlekraftig aktør som setter skoleledernes behov på dagsorden. Jeg brenner for at ledere skal få rammer og støtte til å utøve godt lederskap – til det beste for elever, ansatte og hele skolesamfunnet.
Valg av nytt sentralstyre i Skolelederforbundet avholdes på landsmøtet i Oslo den 20. – 21. november.
– Vi i valgkomiteen mener at vårt forslag gir en bred representasjon som avspeiler medlemsmassen vår. Vi har stor tro på at de vil fortsette det gode arbeidet som har vært gjort, og løfte Skolelederforbundet inn i fremtiden, sier leder i valgkomiteen, Ronny Engan. Mona Søbyskogen er innstilt som ny forbundsleder.
Ronny Engan (Foto: Privat)
Forslaget til nytt sentralstyre er tatt ut fra en helhetlig vurdering basert på flere kriterier, og inkluderer representanter fra hele landet og med stor bredde i oppvekst og opplæringsfeltet.
– Vi mener dette vil bidra til en bred og inkluderende ledelse som kan ivareta interessene til alle våre medlemmer, sier Engan.
Ny forbundsleder
Nåværende leder, Stig Johannessen, går av etter 8 år som en tydelig og handlingssterk forbundsleder.
Stig Johannessen (Foto: Ole Alvik)
– Det har vært en sann ære å lede Skolelederforbundet gjennom disse årene. Jeg er stolt av det vi har oppnådd sammen, og jeg ser frem til å følge forbundet videre under ny ledelse, sier han.
Mona Søbyskogen fra Østfold er innstilt som ny forbundsleder. Hun er i dag frikjøpt 2. nestleder i Skolelederforbundet.
– Jeg er takknemlig for tilliten som valgkomiteen har vist meg. Skolelederforbundet har en unik posisjon som det eneste forbundet for ledere i skole og barnehage. Jeg ser frem til å fortsette arbeidet med å styrke vår rolle og vårt påvirkningsarbeid som en relevant og viktig fagforening for ledere i oppvekstsektoren, sier hun.
Om utvelgelsen
Valgkomiteen mottok nominasjoner på 23 kandidater til verv i sentralstyret. Det ble gjennomført intervjuer med sittende styremedlemmer som stilte seg til disposisjon til gjenvalg. Deretter ble det gjennomført speedintervjuer med aktuelle kandidater foreslått av fylkeslagene, og et utvalg av kandidatene ble invitert til dybdeintervju.
Innstillingen er basert på en helhetlig vurdering ut fra følgende kriterier:
Kontinuitet og fornyelse
Motivasjon, erfaring og kompetanse
Geografisk fordeling
Kjønn
Bredde i oppvekst- og opplæringsfeltet
Endring i sentralstyrets sammensetning
Det sittende sentralstyret består av forbundsleder, to nestledere og fem styremedlemmer. Innstillingen til det nye styret består av forbundsleder, nestleder og sju styremedlemmer i henhold til forslaget til nye vedtekter.
– I vårt arbeid forutsatte vi at nye vedtekter blir vedtatt, og vår hovedinnstilling er i tråd med disse, sier Ronny Engan.
Følgende er innstilt
Valgkomiteen har innstilt følgende medlemmer til sentralstyret: Mona Søbyskogen (leder/Østfold), Robert Flataas (nestleder/Trøndelag), Dorothea Blix (Nordland), Kari Eide (Akershus), Henriette Randsborg (Oslo), Kristin Skare (Vestland), Magne Johansen (Troms og Finnmark), Helge Opstad (Buskerud) og Anita Ingebrigtsen Fredriksen (Agder). Som varamedlemmer har valgkomiteen innstilt Ole Frank Bakken (Møre og Romsdal), Magnus Høye (Innlandet) og Inge Holm (Nordland).
Vi har bedt kandidatene om å skrive en kort presentasjon av seg selv:
Mona Søbyskogen (Innstilt som forbundsleder)
Mona Søbyskogen (Foto: Ole Alvik)
Jeg er inne i min andre periode som 2. nestleder i sentralstyret. Siden landsmøtet vedtok økt frikjøp til styret i 2021, har jeg hatt gleden av å jobbe fulltid for Skolelederforbundet. Med denne bakgrunnen stiller jeg som kandidat til ledervervet på høstens landsmøte.
Jeg har lang fartstid som skoleleder og medlem i Skolelederforbundet. Jeg meldte meg inn i 2004, da jeg – etter ti år som lærer – tok utfordringen og ble inspektør i Askim kommune. Jeg har bred erfaring fra undervisning, skoleledelse og rådgivning i flere av kommunene som i dag utgjør Indre Østfold. For tiden har jeg permisjon fra rektorjobben i Marker kommune, som også er min hjemkommune. Her, i Østfolds indrefilet, bor jeg sammen med mannen min, Sigmund. Vi har to voksne barn.
Gjennom min karriere har jeg opparbeidet meg en solid utdanningsbakgrunn: master i utdanningsledelse fra Universitetet i Oslo, pedagogisk veiledning fra Høgskolen i Halden, og allmennlærerutdanning. Denne kombinasjonen av utdanning og erfaring har gitt meg et bredt perspektiv og en dyp forståelse for de utfordringene og mulighetene vi står overfor i skolesektoren.
Jeg har hatt gleden av å jobbe i ulike roller – som rektor og virksomhetsleder ved Marker skole, skolefaglig rådgiver i Askim kommune, assisterende rektor og lærer. Sammen med mitt engasjement i Skolelederforbundet har dette gitt meg verdifull innsikt i både ledelse og undervisning, og styrket min evne til å samarbeide på tvers av nivåer og fagområder. Jeg har hatt stort utbytte av å være aktiv i forbundet – som medlem og leder for fylkesstyret i «gamle» Østfold, og som medlem av sentralstyret. Samarbeidet med vårt dyktige sekretariat er også noe jeg verdsetter høyt, og ser frem til å videreføre.
Som frikjøpt 2. nestleder har jeg muligheten til å påvirke utdanningspolitikk, lønnsforhandlinger og tariffarbeid, og har blitt godt kjent med sentrale aktører i politikk og partssamarbeid. Jeg har også hatt gleden av å møte på mange av forbundets regionale og lokale arrangementer. Jeg kjenner forbundet og medlemsmassen vår godt. Jeg har også fått ta del i det gode samarbeidet i YS-familien – som styremedlem i YS-stat og vara i YS-kommune. All denne erfaringen har gitt meg verdifull innsikt, og gitt meg en god posisjon, i både strategisk arbeid og interessepolitikk. Dette gjør meg godt rustet til å ta på meg rollen som ny forbundsleder.
Jeg ser viktigheten av kontinuitet og videreføring av arbeidet fra inneværende periode, og ønsker å ta med meg denne erfaringen inn i ledervervet. Jeg ser frem til landsmøtet og valget. Et nytt sentralstyre må styrke det avgjørende samarbeidet med fylkeslagene og lokale tillitsvalgte. Det ligger mye spennende i politisk plattform og vedtekter som skal opp på landsmøtet.
Jeg er overbevist om at min erfaring og mitt engasjement vil være en verdifull ressurs for Skolelederforbundet. Jeg ønsker å bidra til å styrke forbundet og sikre at vi fortsatt er en tydelig og sterk stemme for skoleledere over hele landet. Sammen kan vi bygge videre på det arbeidet som er gjort, møte fremtidens utfordringer – og sørge for at lederes arbeidsvilkår fortsatt står høyt på agendaen.
Jeg er topp motivert, og håper på deres støtte og tillit til å lede Skolelederforbundet inn i en ny og spennende periode – med trygghet, tydelighet og troen på at vi får til mer når vi står sammen.
Robert Flataas (Innstilt som nestleder)
Robert Flataas (Foto: Trude Witzell)
Jeg er rektor ved Huseby ungdomsskole i Trondheim. Gjennom tre perioder har jeg ledet lokallaget i Trondheim, jeg har vært medlem av fylkesstyret i Trøndelag, og har én periode bak meg som medlem i sentralstyret. Siden 2017 har jeg vært forhandlingsleder i lønnsforhandlingene med Trondheim kommune, og jeg sitter for tiden også i kontrollkomiteen i ESHA – European School Heads Association.
Min bakgrunn fra Forsvaret har gitt meg tydelighet, struktur og gjennomføringsevne, men siden 2004 har hjertet mitt ligget i skoleverket – og fra 2007 har jeg jobbet som skoleleder. Jeg har også bred arbeidserfaring fra andre sektorer, og erfaring fra styrearbeid i frivillige organisasjoner. Dette gir meg et bredt blikk og en evne til å utfordre det etablerte – alltid gjennom konstruktive spørsmål og dialog.
Som nestlederkandidat mener jeg det er avgjørende at Skolelederforbundet fortsetter å styrke sin stemme – både i den offentlige debatten og i de politiske prosessene som former skolen. Etter høstens stortingsvalg vil vi møte en ny politisk sammensetning, og da må vi som organisasjon være offensive. Den sterke posisjonen som Stig og Mona har bygd opp – som tydelige talspersoner for skoleledere – må videreføres og utvikles. Skolelederforbundet skal være det naturlige kontaktpunktet for alle som søker innsikt i skolen – og da særlig sett fra lederens ståsted. Det er vi som leder skolen hver dag, og det er vår virkelighet som må bli lyttet til.
Selv om det er viktig at vi som organisasjon er tydelige i våre politiske innspill, er det minst like viktig for meg å ha tett og løpende dialog med lokallag, fylkeslag og enkeltmedlemmer. Vi har medlemmer over hele landet – med ulike utfordringer og forutsetninger. Den bredden i erfaring og kontekst må være en aktiv ressurs inn i sentralstyrets arbeid og i utformingen av tiltak innenfor vår vedtatte politikk.
Jeg er særlig opptatt av rekruttering og det å beholde ledere. Det finnes et stort forbedringspotensial her, og vi må løfte diskusjonen: Rekruttering starter tidlig – ofte over flere år – og krever at arbeidsgiver forstår hva som må til. Like viktig er det å skape rammer som gjør at dyktige ledere velger å bli. For å klare det må vi ha fokus på lønn, forutsigbarhet og tydelige rammevilkår – og vi må være modige på vegne av lederne våre.
Jeg ser det som helt sentralt at vi viderefører og styrker det gode arbeidet med medlemsmøter, kurs og faglig påfyll. Det å være skoleleder er krevende – og vi skal tilby verktøy, fellesskap og faglig styrke som gjør hverdagen enklere, tryggere og mer meningsfull. Slik bygger vi en organisasjon med bærekraftig medlemsvekst og stolthet.
Henriette Randsborg
Henriette Randsborg (Foto: Ole Alvik)
Jeg har vært rektor i Oslo i 14 år og sittet i fylkesstyret nesten like lenge. Jeg har lang erfaring som tillitsvalgt. Da jeg var lærerstudent på 90-tallet var jeg engasjert i studentpolitikk og i to år var jeg heltidstillitsvalgt som leder for alle lærerstudentene i landet. Siden den gang har jeg alltid hatt et tillitsverv. Nå ønsker jeg å bidra i sentralstyret i Skolelederforbundet.
Det er flere grunner til at jeg stiller til valg. En ting er at jeg vil jobbe med politiske saker som får direkte konsekvens for skoleledere. Jeg ønsker for eksempel en debatt om lærernormen. Den legger store begrensninger for driften av skolen. Jeg er også opptatt av laget rundt elevene. Skolene trenger andre yrkesgrupper enn lærere for å skape trygt og godt læringsmiljø for elevene. Vi som er skoleledere må selv få vurdere hvordan ressursene på egen skole skal brukes.
Som sentralstyremedlem vil jeg også kjempe for bedret kommuneøkonomi. Politikerne har selv vedtatt at lærerutdanningen skal bli 5årig. Men i Oslo, og mange andre kommune, er ikke tildelingene til skolen økt som følge av at nyansatte lærer nå skal ha lektorlønn, og ikke adjunktlønn. Det må vi kjempe for å få på plass.
En annen grunn til at jeg ønsker å bli sentralstyremedlem er at jeg mener Oslo skal være representert i sentralstyret. Oslo er eget tariffområde og perspektiver fra vårt tariffområde kan deles med flere i Skolelederforbundet.
I tillegg til å være hovedstad er Oslo både en kommune og et fylke. Og Utdanningsetaten i Oslo har ansvar for grunnskolene, videregående opplæring og voksenopplæring; til sammen 189 skoler. I disse dager overtar også Utdanningsetaten ansvaret for barnehagene; etaten får ansvar for blant annet barnehageopptak, godkjenning av barnehager, veiledning og tilsyn. Dermed får Utdanningsetaten i Oslo, landets største etat, ansvaret for hele opplærings- og utdanningssektoren i byen. Det betyr at Skolelederforbundet bør ha en sterk stemme inn mot politikerne og embetsverket i Oslo. Vi må være tydelige på våre forventninger til politisk ledelse i byen og jobbe for at vår stemme blir hørt.
Jeg er ikke redd for å si meningen og jeg er klar for å bidra i sentralstyret neste periode.
Magne Johansen
Magne Johansen (Foto: Ole Alvik)
Jeg har vært medlem i Skolelederforbundet siden 2012. For tiden er jeg fylkesleder i Troms og Finnmark fylkeslag, et verv jeg har hatt siden 1, februar 2021. I denne perioden har mitt engasjement vært rettet mot å bygge et sterkt fellesskap i de nordlige fylkene, også etter at vi ble to separate fylker. Etablering av Nordlyskonferansen ble en viktig del av dette fellesskapet. Sammen med styret har jeg bidratt til utvikling av sterke lokallag som ivaretar lokal aktivitet og lokale forhandlinger.
Jeg er 57 år, gift med Wenche og har 4 voksne barn som har forlatt redet. Til daglig er jeg rektor ved Hagebyen skole i Harstad, en ungdomsskole med ca 300 elever. Som rektor er jeg opptatt av skoleutvikling og bidra til at «min» skole skal være et godt sted å lære på, for både elever og ansatte.
Jeg har vært engasjert lærer siden 1994, og rektor siden 2006. I min tid i skoleverket har jeg alltid hatt et organisasjonsengasjement. Det hele startet på lærerskolen i LNL som lokallagsleder og sentralstyremedlem, etterfulgt av rollen som ATV og styremedlem, og etter hvert vara HTV i Norsk lærerlag/Utdanningsforbundet.
Jeg har fireårig allmennlærerutdanning med fordypning i norsk og samfunnsfag. Etter noen år som rektor tok jeg en master i utdanningsledelse, med tematikken en lærende rektor – om involvering av ansatte i utviklingsprosesser.
Om jeg blir valgt inn i sentralstyret vil jeg bidra til å løfte fram viktigheten av lokallaget og lokal aktivitet. Det er i møte mellom tillitsvalgte og skoleeier i den enkelte kommune/fylkeskommune at medlemmene møter Skolelederforbundet i hverdagen.
Som framtidig sentralstyremedlem vil jeg også være en pådriver og bidragsyter inn mot sentrale myndigheter. Først og fremst for å bidra til gode arbeidsvilkår for skoleledere, men også for å påvirke eventuelle framtidige revideringer av læreplaner, lov- og avtaleverk, endringer av lærerutdanning eller forventninger til lærerprofesjonen for å nevne noe.
Skolelederforbundet må ha en tydelig stemme nasjonalt, og være synlige på alle nivå som organisasjonen for Norges viktigste ledere.
Anita Ingebrigtsen Fredriksen
Anita Fredriksen (Foto: Privat)
Jeg er rektor ved Søgne videregående skole i Agder fylkeskommune, og har jobbet med skoleledelse i ulike roller siden år 2000. Jeg brenner for å utvikle gode læringsmiljøer og for å skape trygge og motiverende arbeidsplasser for både elever og ansatte. Jeg er 55 år, gift og mamma og bonusmor til fire voksne gutter.
Min ledererfaring spenner bredt – fra barneskole og ungdomsskole til videregående skole. Jeg har fem år som rektor og to år som assisterende rektor i videregående skole, åtte år som rektor for 1.–10. trinn i Kristiansand kommune og tolv år som undervisningsinspektør i både barne- og kompetanseskole. I 2014 fullførte jeg min master i skoleledelse, og jeg har også befalsutdanning fra Forsvaret – en erfaring som har gitt meg verdifull innsikt i ledelse, struktur og beslutningstaking.
Gjennom årene har jeg supplert min formelle utdanning med kompetanse innen personalledelse, veiledningspedagogikk, spesialpedagogikk, skolemiljø og ledelse. Jeg mener at ledelse i skolen handler like mye om relasjonsbygging og kultur som om struktur og systemer. Min brede erfaring gir meg et helhetlig blikk på skole som organisasjon og på de ulike utfordringene ledere møter i de forskjellige skoleslagene.
Jeg har vært medlem i Skolelederforbundet siden 2016, og har hatt flere verv – blant annet som styremedlem og fylkesleder i Agder i to perioder. Nå har jeg også påtatt meg oppgaven som leder for ledermøtene med fylkeslederne sentralt. Gjennom disse rollene har jeg fått et sterkt engasjement for forbundets arbeid og for å ivareta lederes stemme i skole-Norge.
Jeg ønsker å bidra til at Skolelederforbundet fortsatt skal være en tydelig og handlekraftig aktør som setter skoleledernes behov på dagsorden. Jeg brenner for at ledere skal få rammer og støtte til å utøve godt lederskap – til det beste for elever, ansatte og hele skolesamfunnet.
Dorothea Blix
Dorothea Blix (Foto: Tore Johan Valle)
Jeg er avdelingsleder på Bodin videregående skole i Bodø, der jeg også er arbeidsplasstillitsvalgt for Skolelederforbundet, i tillegg er jeg hovedtillitsvalgt og lønnsforhandler for våre medlemmer i Nordland fylkeskommune og styremedlem i lokallaget Nordland fylkeskommune.
Jeg er for tiden også medlem i sentralstyre. I løpet av inneværende perioden har jeg særlig bidratt til å formidle Skolelederforbundets perspektiver til arbeidet med fullføringsreformen i ulike fora. Jeg er blant annet forbundets representant i Rådet for studieforberedende utdanningsprogram, som ble opprettet i 2023 og som er sterkt involvert i utvikling av læreplaner og eksamen.
Min styrke er kjennskap til og daglig arbeid med lover og forskrifter som gjelder elevers rettigheter og plikter, fag og timefordeling, dokumentasjon og vurdering. Jeg har lang erfaring som leder av ulike utdanningsprogram, og har i tillegg lederansvar innenfor eksamen, dokumentasjon og timeplanarbeid på videregående skole. Å kjenne til og å være trygg på våre grunnlagsdokumenter er en god forutsetning for meg både i mitt daglige arbeid som avdelingsleder, og som medlem av sentralstyre for å bidra til å utforme vår politikk lokalt og sentralt i forbundet. Som hovedtillitsvalgt i Nordland fylkeskommune representerer jeg medlemmer fra både store og små skoler, og har derfor kjennskap til hele bredden i å være skoleleder både i sentrale strøk og i distriktet, noe som er viktig å representere inn i forbundets ledelse.
I mitt verv som sentralstyrerepresentant i Skolelederforbundet brenner jeg for å styrke begge bein vårt forbund står på: Det å være en arbeidstakerorganisasjon som kjemper for våre medlemmers lønns- og arbeidsforhold blir viktigere for hver dag der arbeidsoppgaver og ansvarsområder vokser. Vi trenger å tydeliggjøre at vi er ledere av noen av de mest komplekse institusjonene i vårt samfunn, og at vi er ledere av en del av landets totalberedskap som styrker våre demokratiske verdier. Det andre beinet er å være profesjonsforeningen som bidrar med kunnskap og kompetanse inn i utvikling av norsk utdanningssystem med et lederperspektiv som ivaretar helheten. Som partipolitisk uavhengig fagforening har vi en viktig stemme som når politikerne som sitter ved makta, og minner dem om et helhetlig perspektiv.
Jeg er både ydmyk og stolt over å ha fått lov å bidra i et forbund som forener disse to standbein, og håper på fornyet tillit til å fortsette med det i den kommende perioden.
Helge Opstad
Helge Opstad (Foto: Drammen vgs)
Jeg jobber som utdanningsleder ved Drammen videregående skole. Der har jeg ansvar for en tilrettelagt avdeling og Forskerlinja, som er en teknologisk realfagslinje som kobler teori til praksis. Jeg er opptatt av at barn, unge og studenter skal få en virkelighetsnær og motiverende opplæring, og en hverdag i et trygt og godt læringsfellesskap. Motivasjonen for praktisk og virkelighetsnær læring har blant annet ført til at jeg er styreleder i Ungt Entreprenørskap Buskerud.
Min lederreise startet etter mange år som lærer i både barne-, ungdoms- og videregående skole, før jeg gikk videre som leder i kommunal voksenopplæring og senere i videregående skole. Jeg er utdannet lærer fra NTNU med undervisningsfag innen språk, samfunnsfag og informasjonsteknologi, og har fullført rektorutdanning og master i utdanningsledelse ved Universitetet i Oslo. I masteroppgaven forsket jeg på hvordan ledergrupper kan bli mer effektive gjennom bedre møtepraksis og tydeligere prioritering. Funnene viste at struktur og klare roller faktisk frigjør tid til pedagogisk ledelse.
Jeg er frikjøpt i 20 prosent stilling som hovedtillitsvalgt i Buskerud fylkeskommune. I tillegg har jeg verv som lokallagsleder og nestleder i fylkeslaget. Jeg meldte meg inn i Skolelederforbundet i 2018, ett år etter at jeg ble leder, fordi jeg ønsket å være med i en fagforening som best mulig ivaretar ledere innen oppvekst og utdanning. Jeg bistår i lønnsforhandlinger i flere kommuner. I tillegg har jeg deltatt i podkasten «Viktigste leder», representert Skolelederforbundet i workshop om trusler og vold i skolen, og deltatt aktivt i kursrekka «Lederskolen» til Skolelederforbundet.
I sentralstyret ønsker jeg å bidra til at vi snakker ledernes sak der ledelse av oppvekst og utdanning er på agendaen hos beslutningstakerne. Vi må fortsette å arbeide strategisk for gode lønns- og arbeidsvilkår, og lokalt må vi kontinuerlig rekruttere og beholde skolerte tillitsvalgte og forhandlere. Mitt særskilte bidrag vil være at vi arbeider for at oppvekst og utdanning har digitale løsninger som faktisk støtter vår arbeidshverdag, og ikke tapper oss for tid og krefter. Skolelederforbundet må sette teknologi, forskning og rammevilkår på den politiske dagsordenen og bidra til at digitale løsninger styrker administrasjon, ledelse og læring.
Kari R. Eide
Kari R. Eide (Foto: Privat)
Jeg er rektor på Vestby videregående skole i Akershus. Startet som rektor ved skolen i 2023, men har vært skoleleder i Akershus (og Viken) siden 2004. Før det var jeg skoleleder, lærer og en kort periode saksbehandler i Finnmark fylkeskommune.
Jeg har vært tillitsvalgt i Skolelederforbundet siden 2017, også som frikjøpt hovedtillitsvalgt etter Hovedavtalen. Den siste perioden har jeg vært styremedlem i sentralstyret.
De to siste landsmøteperiodene har forbundet jobbet systematisk og hardt for å bli lyttet til og komme i posisjon hos landets myndigheter. Skolelederforbundet skal nå videreføre og videreutvikle dette arbeidet. Samtidig tenker jeg at det er viktig å fortsatt bygge ut organisasjonsleddene.
I årets landsmøte skjer det en stor revisjon av forbundets vedtekter. Her synliggjøres det viktige arbeidet som skjer på grasrota i organisasjonen. De hovedtillitsvalgte etter HA, lokallagene og fylkeslagene gjør et viktig arbeid for våre medlemmer. Når de tillitsvalgte i møter med arbeidsgiver snakker skoleledernes sak, er det også ledelse som profesjon som blir lagt vekt på. Disse stemmene er viktige for at skolelederne skal ha arbeids- og lønnsvilkår som gjør at de som allerede er skoleledere vil stå i jobben, men like viktig for at nye krefter ønsker å søke seg til skolelederjobber. Vi ser at det er få søkere til rektorstillinger og andre skolelederstillinger. Det er en kjent sak at dette er krevende stillinger, hvor man ofte kjenner at man står i en konstant spagat mellom oppdraget man er satt til å utføre og de økonomiske ressursene som er til rådighet. Derfor er det viktig for meg at vi som forbund også jobber for å få de aller beste tillitsvalgte på alle nivåer i organisasjonen.
Skolelederforbundet skal fortsatt initiere relevant forskning på ledelse av skole og barnehage. Dette er viktige kunnskapsgrunnlag for oss på alle nivåer i organisasjonen, også for de tillitsvalgte i møter med arbeidsgiver i kommunen eller fylkeskommunen eller ved lønnsforhandlinger.
Videre vil jeg bidra inn i arbeidet med kompetanseheving for skoleledere. Vi trenger tid til kompetanseheving, på lik linje med lærerne. Dette er et arbeid som vi må prioritere både i forhandlinger med arbeidsgiver lokalt, mens også tydelig synliggjøre viktigheten av dette for sentrale myndigheter. Godt skolerte og faglig oppdaterte skoleledere er en forutsetning for at vi skal kunne utvikle skolene etter intensjonene i overordnet del, og læreplanverket.
Jeg stiller til valg som sentralstyremedlem en periode til fordi jeg ønsker å bidra til at forbundet jobber videre med skoleledernes lønns- og arbeidsvilkår. Vi trenger et sterkt Skolelederforbund som er det naturlige valget for skole- og barnehageledere.
Kristin Skare
Kristin Skare (Foto: Privat)
Eg har vore medlem i Skolelederforbundet sidan 2013 og har, saman med andre, vore med å ta initiativ til å starte lokallag i Sunnhordland og i Bømlo. Eg har hatt to periodar i fylkesstyret – først i Hordaland fylkesstyre og deretter gjennom prosessen då me vart til Vestland fylkesstyre. Opp gjennom åra har eg delteke på mange kurs for tillitsvalde og forhandlarar, og har representert forbundet i forhandlingar i fleire kommunar i regionen. Eg er per no hovudtillitsvalt og forhandlar i Bømlo lokallag.
Eg starta yrkeskarrieren min som lærar på ein liten få-delt skule og har sidan gått over i stilling som rådgjevar i stab. I rolla har eg hatt ansvar for planarbeid, utgreiing av politiske saker og saksutgreiing til rektor- og barnehagestyrarmøter. Eg har dei seinare år arbeidd mest med oppgåver knytt til barnehagesektoren og oppgåvene kommunen har som barnehagemynde. Her har eg hatt tett samarbeid med barnehagestyrarane om kvalitet- og kompetanseutvikling i eigen kommune og i regionen. Kjennskapen til forvaltning, politikk og kompetanseutvikling er gode perspektiv å ha med seg inn i sentralstyret.
Arbeidet som vert gjort i lokallaga er viktig og ein del av kjerneverksemda vår. Nettverket som leiarane opparbeider seg både lokalt, men også på tvers av kommunar, er viktig for erfaringsutveksling og støtte. Erfaringar frå å driva lokallag på tvers av kommunar, men også mindre lokallag i små kommunar vil eg ta med inn i sentralstyret. Eg er oppteken av at me styrkar arbeidet i lokallaga, slik at dei vert den støtta og drivkrafta som våre medlemmar ønsker og har behov for.
Leiarane i oppvekst må få tilstrekkeleg tid og ressursar til å utøva leiing. Vi (ut-)dannar framtidas viktigaste ressurs, og leiing i oppvekst handlar om meir enn administrasjon – det handlar om å skapa retning, byggja kultur og leggja til rette for utvikling og læring for både barn og vaksne. Difor må vi løfta fram verdien av godt leiarskap, og sikra at dei som tek på seg desse rollene, får støtte, tillit og rammer som gjer det mogleg å lukkast. Eg ønskjer å bidra til eit sterkt og synleg forbund, der lokallaga vert styrkte og leiarrolla i oppvekstsektoren får den merksemda og støtta ho fortener. Med erfaring frå både små og litt større kommunar, og med innsikt i både politikk, forvaltning og fagleg utvikling, vil eg vere ein aktiv og lyttande stemme i sentralstyret.
I denne utgaven av Skolelederen kan du blant annet lese om hvordan Lade skole og landskapsarkitektene i Løvetanna Landskap har laget et lekeparadis for elevene. Uteområdet er inndelt i en rekke soner, som Sandlandskap, trehytter, vannlekeområde, grøntområde, fotballbane, basketballbane, klatrepark, balanseapparater, sklier, trampoliner og akebakke – og det myldrer av liv både i skoletiden og ellers.
Lars Petter Eggesbø er rektor ved Lade skole i Trondheim. Han mener at soneinndelingen av skolen har vært svært vellykket. (Foto: Trude Witzell)
Barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk har de siste ti årene spesialisert seg på arbeid for barn og unge i krig og på flukt og hun har skrevet flere bøker om sitt arbeid. Hun gir også råd til norske barnehager om hvordan de skal motta barn med flyktningbakgrunn på en god måte.
Barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk hjelper barnehager med å møte familier med flyktningbakgrunn på best måte. Her holder hun foredrag på konferansen Nå de små i regi av NTNU. (Foto: Trude Witzell)
Skolelederforbundet har i en årrekke engasjert dyktige forskere for å frembringe faktabasert kunnskap om skolelederes arbeidsvilkår. Nå er det nylig lansert en ny rapport i samarbeid med NTNU samfunnsforskning og en kunnskapsoppsummering i samarbeid med Senter for anvendt kommunalforskning ved UiA.
Linda Hye og Morten Øgård ved Senter for anvendt kommunalforskning ved UiA. (Foto: Walter Wehus, UiA)
I bladet kan du blant annet også lese disse sakene:
Ledelse: Hvordan kan vi forstå og utvikle gode lederteam?
Jus: Fysisk inngripen i skolen – Hva betyr det i praksis?
Forskning: Skoleledere opplever seg ikke godt nok ivaretatt i arbeidsavtalen SFS 2213
Landsmøte 2025: Presentasjon av kandidatene til nytt sentralstyre
Rapporten forteller at skoleledere har en arbeidshverdag med lange dager, stort ansvar og komplekse arbeidsoppgaver. Flere rektorer oppgir at de er tilgjengelig så å si døgnet rundt, og at de har arbeidsuker på 60 timer. Dette kan utfordre balansen mellom jobb og fritid.
«Som rektor jobber man og er tilgjengelig døgnet rundt. Jeg jobber cirka 60 timer i uken, har ikke sjans å avspasere selv om det ligger inne som en mulighet,» svarer en av mange rektorer.
– Skoleledere opplever en betydelig ubalanse mellom krav og ressurser. Arbeidsmengden øker uten tilsvarende kompensasjon eller tilrettelegging. Det er et sterkt behov for bedre reguleringer som reflekterer ansvar og behov, særlig med tanke på arbeidstid, ledelsesressurser og karrieretilrettelegging, sier nestleder Mona Søbyskogen i Skolelederforbundet.
Rapporten er laget av NTNU Samfunnsforsknings Sonia Tangen (prosjektleder), Bård Smedsvik og Siri Mordal.
– Store utskiftninger i ledergruppen kan skape uro
Rektorer og skoleledere forteller i studien at de er innforstått med at stillingen deres ikke er en tradisjonell åtte til fire-jobb. Fleksibiliteten trekkes også frem som en positiv side ved jobben.
Samtidig har mange en opplevelse av ubalanse, siden fleksibiliteten i større og større grad ikke oppleves gjensidig. Det et er en forventning til at de stiller opp utover ordinær arbeidstid, uten at det finnes tilstrekkelig med kompenserende ordninger, som mulighet for avspasering eller tilrettelegging i etterkant.
Skolelederne rapporterer om mer dokumentasjon, rapportering, økonomioppfølging og arbeid med systemer. Oppgaver som tidligere ble håndtert av merkantilt personale, er nå flyttet over til lederne. Dette kan blant annet innebære vikarhåndtering, timeplanlegging og oppfølging av arbeidstid.
Mange skoleledere har også fått utvidet personalansvar, ofte som følge av nedbemanning i ledergruppen. Dette har ført til at én leder kan ha ansvar for langt flere ansatte og elever enn tidligere, noe som igjen reduserer tiden til pedagogisk utviklingsarbeid.
Sonia Tangen er forsker ved NTNU Samfunnsforskning.
– Skoleledere har en viktig rolle i skolen, blant annet gjennom sin kompetanse innen faglig-pedagogisk utviklingsarbeid, ledelse, lovverk og tverrfaglig samarbeid med ulike yrkesgrupper både internt og eksternt. Store utskiftninger i ledergruppen kan føre til at man mister verdifull kompetanse, skape uro og redusere stabiliteten for elever, foreldre og ansatte, sier forsker og prosjektleder Sonia Tangen.
En annen utfordring som går igjen blant skoleledere er økt kompleksitet i elevsaker.
Mange elevsaker oppleves å ha blitt mer krevende og tidkrevende. Flere beskriver en elevgruppe som er mer sammensatt enn tidligere, med økt forekomst av utfordrende atferd og behov for spesialpedagogisk oppfølging. Dette har ført til at ledere i større grad må tre inn i situasjoner som tidligere ble håndtert av lærere eller andre ansatte.
Rapporten legges frem tirsdag den 12. august under Arendalsuka.
NTNU Samfunnsforsknings ferske rapport blir lagt frem på følgende arrangement under Arendalsuka:
Tirsdag 12. august kl. 17.30-18.30 deltar Sonia Tangen og Bård Smedsvik på «Skoleledelse i fokus – ressurser og handlingsrom» i Randi Lauvdal Blomster, en butikk i Arendal sentrum.
I tillegg til forskerne deltar også nestleder Mona Søbyskogen i Skolelederforbundet, sammen med representanter for KS, kommunene og en skole.
«Skolelederforbundet inviterer til en viktig diskusjon om skoleledernes arbeidsavtale og de utfordringene de møter i dagens pressede kommuneøkonomi», står det i omtalen av arrangementet.
Av Mari-Ana Jones, Pål Heide Kielland og Bengt Kauserud
I slutten av januar 2025 møtes nærmere 90 skoleledere fra Gauldalsregionen til to dager med nettverkssamling i et konferanserom i et kjellerlokale på et hotell på Oppdal. De kjenner på mange utfordringer i hverdagen: dårligere økonomiske rammer, tidspress og økende forventninger. Likevel velger disse lederne å bruke to arbeidsdager sammen, uten styringspress, og de aller fleste har meldt seg på før programmet for nettverkssamlingen er gjort kjent.
En av deltakerne forklarte hvorfor: «Det er veldig bra å møte andre ledere i samme situasjon og fra andre skoler. Da kan vi diskutere, drøfte og dele erfaringer og caser med hverandre og dra nytte av andres gode kompetanse.»
Harris m.fl (2023) beskriver en betydelig vekst i skoleledernettverk; forskning gjort i andre land viser at skoleledere trenger hverandre for å håndtere kompleksiteten i hverdagen, og dette behovet ble tydeliggjort av pandemien. I NOU 2023:27 Et nytt system for kvalitetsutvikling – for elevenes læring og trivsel, kap 6.2, understrekes verdien av skoleledernettverk:
Det er flere forhold som påvirker mulighetene skolelederne har til å prioritere ledelse av kvalitetsutviklingsarbeidet. Ved enkelte skoler er det bare rektor som er skoleleder. Dette kan den enkelte rektoren oppleve som særlig krevende (Bjørnset og Kindt, 2019).
I slike tilfeller, hvor rektor mangler et lederteam rundt seg, kan skoleledernettverk være verdifulle arenaer for læring og støtte i det pedagogiske, ledelsesfaglige og administrative arbeidet (Fjeld og Ramberg, 2021). Internasjonal forskning viser at denne typen samarbeidsmodeller skaper en større grad av involvering fra ulike aktører i utvikling og ledelse av skolen (Woodin, 2019).
Vår region består av kommuner som varierer demografisk og geografisk. De minste kommunene har en eller få skoler. Det er derfor helt nødvendig å se ut over egen kommune dersom lederne skal finne verdifulle arenaer for læring og støtte i det pedagogiske, ledelsesfaglige og administrative arbeidet. (NOU 2023:27, s 58)
Ved å bruke nettverket i Gauldalsregionen som case, ønsket vi å forstå mer om betydningen av selvdrivende (ikke pålagte) nettverk, både for individuelle ledere og for det overordne arbeid med kompetansebygging på regionnivå. Hva er det som bringer disse travle lederne sammen? Kan et slikt nettverk være et svar på lederutfordringer og lederutvikling?
Selv om at det har vært forskning på skoleledernettverk i andre land, er det behov for mer kunnskap fra den norske konteksten. Som forfattere bringer vi tre ulike perspektiver på disse spørsmålene, og artikkelen er et resultat av faglige diskusjoner mellom oss, beriket av et forskningsarbeid på nettverket gjort i regi av en masteroppgave. Kielland er utviklingsveileder i Gauldalsregionen og leder organisering av nettverket. Kauserud bringer et utad ifra blikk. Han er skoleleder i Åfjord kommune og masterstudent ved NTNUs master i skoleutvikling og utdanningsledelse. Jones er NTNUs utviklingspartner i Gauldalsregionen og masterveileder til Kauserud.
Magien skapes i fellesskapet
Samarbeid mellom kommunene i Gauldalsregionen har eksistert i ulike former i flere år. Etter de restriksjonene covid-19 førte med seg kjente vi alle på et stort behov for å styrke det mellomkommunale samarbeidet gjennom fysiske møteplasser.
Videre så vi nødvendigheten av å styrke kompetanse til å lede arbeidet knyttet til tilskuddsordningene. Ledelse i regionen hadde tidligere vært lite i fokus og vi visste at Dekom-prosjekter kan strande uten god ledelse (Jones m.fl, 2024).
For oss ble svaret å dra i gang et lærende regionalt skoleledernettverk der hovedvekten på innhold er ledelse av utviklingsarbeid. Nettverket er inne i sitt tredje år, og januar-samlingen har vært et høydepunkt.
Disse 90 lederne i nettverket utgjør så godt som alle skolelederne i Gauldalsregionen. Regionen består av seks kommuner sør i Trøndelag (Melhus, Midtre Gauldal, Rennebu, Oppdal, Holtålen og Røros). De som deltar i nettverket er skoleledere i offentlige og private barneskoler, ungdomsskoler, kombinerte skoler, voksenopplæring og skolefritidsordning. I tillegg deltar PPT-lederne og representanter for skoleeierne.
Skoleeiernivået deltar i nettverket på lik linje med de andre deltakerne, og representanter fra universitets- og høyskolesektoren (UH) har rådgivende roller.
Det er to offisielle treff i løpet av skoleåret. En dagssamling og en todagerssamling. Samlingene organiseres rent praktisk av en arbeidsgruppe bestående av utviklingsveilederen i regionen sammen med representanter fra hver kommune. Disse representantene er ledernes stemme inn i planleggingen.
Ut over fellessamlingene arrangeres det skolelagsvise nettverkssamlinger i regionen, blant annet for ungdomsskolerektorene og lederne på oppvekstsentra. Sistnevnte utgjør flertallet av enhetene i regionen. Alle disse er selvstyrte der hverken utviklingsveileder eller skoleeiere deltar. I tillegg, som et resultat av det regionale arbeidet, har det oppstått mindre nettverk og samarbeid mellom skoler og ledere.
Nettverket organiseres ut ifra likeverdsprinsippet og med samskaping som metode. Intensjonen med skoleledernettverket i Gauldalsregionen har vært å skape en felles, trygg og lærende møteplass for skoleledere på tvers av kommuner.
Nettverket skal gi deltakerne støtte, inspirasjon og kompetanse til å håndtere det komplekse ansvaret som skoleledelse innebærer, og de som leder nettverket skal vise frem og modellere gode lederpraksiser. Ved å samles på tvers av regionnivå ønsker vi å skape en læringsarena for skoleledere som styrker både den enkelte leder og den kollektive kapasiteten for utviklingsarbeid.
Vi ser at magien skapes i gruppediskusjonene, i pausene og i det sosiale fellesskapet, mer enn i møtet mellom innledere og tilhørere. Innholdsmessig og organisatorisk blir premissene lagt av lederne selv; deres egne opplevde behov og erfaringer er utgangspunkt for temaene og aktivitetene i samlingene. De får møte ulike kunnskapsformer fra forskning og sektoren.
Lederne er oppfordret til å ta med egne caser og problemstillinger til å drøfte med hverandre, bli utfordret på egen praksis og finne inspirasjon til videreutvikling av skolen.
Ledelse og organisering av nettverket krever kompetanse, engasjement og en god del dugnadsarbeid. Det er avgjørende at arbeidsgruppen fungerer sammen, er villig til å investere tid og energi og er samstemt om visjonen for nettverket.
Medlemmene i nåværende arbeidsgruppe er erfarende ledere; de har bygd opp nettverket i lag, de er trygge på hverandre og de har øvd på samskaping med UH-partnere. Men dette skaper potensielt sårbarhet. Ville nettverket ha fungert like godt uten disse ildsjeler?
I tillegg til ren nysgjerrighet, kom behovet for mer kunnskap om nettverket også fra bekymringer om bestandighet i nettverket. Vi opplevde at det var viktig å beskrive opprettende faktorer i nettverket, og hva deltakerne identifiserte var nødvendig for å få dem med. Det er vanskelig å se inn i krystallkulen, men det er mulig å kartlegge suksessfaktorer slik at nettverket kan fortsette å utvikle seg i fremtiden.
Forskningsarbeid: å skape kunnskap om nettverket
Både regionen og UH-partnere ville ha mer kunnskap om nettverket, og en masteroppgave ga muligheten til forskningsarbeid utført av noen utenom nettverket.
Arbeidet ble utformet som en casestudie av Gauldalsnettverket, der det ses på betydningen av nettverket for ledere i Gauldalsregionen med hensikt om å produsere kunnskap som har overføringsverdi.
Studiet ble designet for å skape muligheten til å sammenligne hva arbeidsgruppen sier om intensjoner og verdier i nettverket med deltakernes oppfatninger og uttalelser.
Datagrunnlaget for casestudien er et semistrukturert gruppeintervju med arbeidsgruppen og et spørreskjema som alle deltakerne på nettverkssamlingen i januar 2025 fikk mulighet til å besvare (svarprosent 79%). Spørreskjemaet ble designet med bakgrunn i det som kom fram i gruppeintervjuet med arbeidsgruppen, og består av fem spørsmål (tre med Likert skala, alle med åpne kommentarfelt). Resultatene har blitt analysert ved bruk av refleksiv tematisk analyse (Braun og Clarke, 2022).
I gruppeintervjuet fikk arbeidsgruppen spørsmål om suksessfaktorene og utfordringene med nettverket, betydning av deltakelse i nettverket for skoleledere i regionen, og hvordan partnerskapet med UH og samarbeidet med andre aktører påvirker nettverket.
I spørreskjemaet svarte deltakerne på spørsmål om oppfattelser av intensjoner, arbeidsformer og organisering i nettverket, dets relevans for dem som ledere og forslag til forbedringer.
«Vi driver hverandre fremover sammen»
Arbeidsgruppen satte ord på tydelige intensjoner om å skape et behovsstyrt nettverk til nytte for skolelederne i regionen, basert på en forståelse om at nettverket har stor betydning for utviklingsarbeid knyttet til tilskuddsordningene: «det er nettverket som er hele motoren i å drive gode utviklingsarbeid».
Det var overensstemmelse i arbeidsgruppen at det ligger mye krefter i å samle ledere; de fikk oppmuntring og drahjelp av hverandre, og fordi flere hoder tenker bedre enn ett.
86,9% svarte at nettverket var relevant eller svært relevant for deres arbeid som ledere. De nevnte kreative løsninger på kjente problemstillinger, oppdatert kunnskap, inspirasjon til nye organiseringsformer og tiltak, interessante refleksjoner rundt erfaringer og utfordringer, og et støttende fellesskap: «Det kan hjelpe meg å åpne dører, ettersom andre har fått til/ikke fått til ting som vi på enheten ikke har tenkt på.».
Mange kommenterte verdien av å være samlet som ledere, både det sosiale og det faglige, for eksempel:
«Nettverket skaper en bredere forståelse for hvordan de ulike kommunene driver oppvekstsektoren, og dette bidrar til at man selv kontinuerlig får sjekket av/«kalibrert» sin egen praksis og ser hvilke andre måter vi kan løse ulike oppgaver på.»
Det handler ikke bare om gode diskusjonspartnere faglig, det er også viktig for deltakerne å oppleve sosial støtte fra andre ledere som står i tilsvarende utfordringer. En av deltakerne setter ord på det slik:
“Jeg mener vi har funnet en god form på nettverksarbeidet i kommunen. Viktig at vi satser på lederne og gir god faglig og sosial støtte i det krevende arbeidet vi fleste skoleledere står i.”
«Det er vi som utgjør verdien i nettverket»
Nettverket krever en relativ stor økonomisk investering i regionen, men det var bred enighet i arbeidsgruppen om at det var verdt pengene og en felles forståelse om hvordan de kunne få det beste ut av nettverket:
«det er å løfte hele laget, så er det lettere å få til endringer i organisasjonene enn hvis du signerer to på kurs og forventer at det skal skje magiske ting etterpå…For det har jo aldri skjedd, tror jeg.»
Likeverd, samskaping og medvirkning var begreper som gikk igjen i arbeidsgruppens diskusjoner i intervjuet. Viktigheten av «psykologisk trygghet» i arbeidsgruppen ble nevnt av flere, samt følelse av et felles ansvar for nettverket.
Til deltakerne har arbeidsgruppen tydelige forventninger, de skal være med å skape og bygge: det blir ingen nettverk uten aktiv deltakelse fra alle. Denne tilnærmingen kan bli krevende for noen, og arbeidsgruppen pekte på en mismatch i forventninger:
«utfordring er at det er noen som forventer å gå på kurs og så blir de overrasket over at de faktisk må bidra med det selv, men det er fåtallet…Vi føler at vi er på rett vei, og flere og flere catcher akkurat det der.».
Det var interessant å sjekke ut om denne påstanden stemmer blant deltakerne. 80% av de 60 som svarte krysset av at de var svært enig eller enig i at nettverket drives på deres premisser. Det antyder i stor grad at deltakerne opplever at nettverket er til for dem.
Deltakerne beskrev hvordan de bidro med forslag til innhold og aktuelle problemstillinger og at de opplevde at deres kommentarer og innspill ble tatt på alvor, for eksempel: «Jeg føler at vi blir hørt», og «Vi har stor grad av medvirkning».
Enda viktigere for deltakerne var opplevelsen av å bli sett på som partnere i nettverket som bringer ulike erfaringer til bords:
«Det er en forutsetning for å få utbytte av et nettverk at alle deltar på et jevnbyrdig nivå. Små skoler er like viktige som store, skoler i distriktet er like viktige som sentrumsnære. Anerkjennelse for ulikheter er viktig.»
Utfordringen i en stor region med store variasjoner i skolestørrelser og skoleslag kan være å skape et innhold på samlingene som treffer “alle”, noe også flere deltakere peker på at er viktig for dem. Samtidig ligger det en stor mulighet her også, nemlig at regionen kan skape et større profesjonelt fellesskap som den enkelte leder i mindre kommuner ikke har mulighet til å være en del av uten det store, regionale nettverket.
Rollen til UH i nettverket er et aspekt ved våre funn som fortjener oppmerksomhet. Mens deltakerne i nettverket hadde mindre å si om tematikken, var dette viktig for arbeidsgruppen. De beskrev en utvikling i samarbeidsform mellom arbeidsgruppen og UH:
«Både vi [arbeidsgruppen] og dem [UH] har tørt å gå inn i samarbeid uten å ha alle svar, og uten å vite helt hvordan prosessen skal være. Det er jo det jeg tenker er samskaping og et godt partnerskap.
Så det ikke kommer en storebror som møter en lillebror og skal fortelle den lillebroren hvordan ting skal være, som kanskje vi opplevde før, men jo, da kommer de inn og veksler i samarbeidet.
En slik tilnærming krever spisskompetanse hos UH representanter og utvikling av et tillitsforhold med mange lag.
I utgangspunktet var vi nysgjerrige på to spørsmål: Hva er det som bringer disse travle lederne sammen? Kan et slikt nettverk være et svar på lederutfordringer og lederutvikling?
Gjennomgående er det tilbakemeldinger fra deltakerne på at nettverket oppleves nyttig og relevant ut fra behovene lederne har i sin hverdag som ledere.
Nettverket skaper et større fellesskap som gir lederne en viktig arena for faglig utvikling og sosial støtte i en krevende jobb som ledere. Kombinasjonen av eksterne og interne bidragsytere i nettverket løftes fram som en styrke i nettverket, og gir også lederne en bekreftelse på at det skjer mye bra i egen region. Samtidig er det soleklart at å bygge og lede nettverket krever kompetanse, utholdenhet, tid og ressurser.
For å lykkes med å utvikle et selvdrevet ledernettverk, har vi følgende anbefalinger:
Ledelse: Finn ut hvem som har riktig kompetanse og engasjement. Nettverket må ha en tydelig ledelse. Dette gjelder både hele nettverket og på selve samlingene. Ledelsen har ansvar for å sikre god kommunikasjon innen nettverket.
Likeverd og samskaping: Organiseringen skjer gjennom samskapte prosesser hvor alle (også UH) deltar på likeverdige vilkår. Slike prosesser, preget av tillit, krever tid og tålmodighet å utvikle og må øves på. Det tar også tid å forstå hva et nettverk er og ikke er. Agendaen og arbeidsformer settes ut fra skoleledernes behov og samlingene er bare så god som de som deltar; ingen er på kurs.
Inkluderende romslighet i målgruppa: For oss i regionen har det vært viktig at alle som har lederposisjon og driver utviklingsprosesser i skolene deltar. Dette styrker det kollektive lederskapet i skolene og gir en felles forståelse av oppvekstsektorens samfunnsmandat.
Fysiske treff og relasjonsbygging: Ved å tilrettelegge for et sosialt fellesskap, styrkes den faglige kunnskapingen i gruppa. Dette går begge veier og forsterker hverandre. Ved å tilrettelegge for faglig lederutvikling, hvor det viktigste skjer i gruppedrøftinger (og i pauser), bygges også det sosiale fellesskapet gjennom relasjonell trygghet. Dette forsterker igjen det faglige utbyttet.
I dette webinaret fra Utdanningsdirektoratet forklarer Hedvig Neerland Abrahamsen, førsteamanuensis ved UiO, hva profesjonelle læringsfellesskap er og betydningen av god ledelse av slike læringsfellesskap.
Du møter også rektor fra Åssiden videregående skole, Ann Mari Henriksen, og konstituert rektor Marius Indergård og avdelingsleder Aslak Skarderud fra Buvik skole, som deler erfaringer om hvordan de har ledet utviklingsarbeid på egen skole.
Professor ved UiO, Ann Elisabeth Gunnulfsen, avslutter webinaret med å snakke om hvordan man kan lykkes i dette arbeidet og viser til forskning fra blant annet evalueringen av Fagfornyelsen.
1. Hva sier grunnloven og menneskerettighetene om skoledemokrati og elevmedvirkning?
Dette foredraget viser til de overordnede rammene som grunnloven, barnekonvensjonen og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, gir for reglene om skoledemokrati og elevmedvirkning. Det gir også et kort historisk tilbakeblikk og hvor vi er i dag.
2. Hvordan står det til med elevdemokratiet i dag?
Dette foredraget viser til relevante utredninger som sier noe om hvordan det står til med elevdemokratiet i dag. Det viser også til hvordan man kan legge til rette for medvirkning og for å skape gode beslutningsprosesser i skolen sett opp mot opplæringsloven.
3. Hva sier opplæringsloven om skoledemokrati og elevmedvirkning?
Dette foredraget viser særlig til reglene i opplæringsloven kap. 10 om skoledemokrati og elevmedvirkning og ser dem i sammenheng med overordnet del i læreplanverket. Det viser også til hvordan man kan gi grunnlag for demokratiske prosesser i skolen.
I Norge vokser tusenvis av barn opp med mer enn ett språk. Mange av dem bor i områder der flerspråklighet er normalen, og ikke unntaket. Hvordan påvirker dette barnas språkutvikling? Og hvordan jobber barnehagene for å støtte flerspråklige barn?
I podkasten møter du Monica Røtvold Joteig, barnehagesjef i bydel Alna, og Veslemøy Rydland, professor ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo. Sammen utforsker de hvordan flerspråklige barn best kan støttes i barnehagehverdagen – og hva som må til for å lykkes.
Sammen svarer de på spørsmål som: Hvilken rolle spiller barnehagen i utviklingen av både morsmål og norsk hos flerspråklige barn? Hvordan kan barnehagen samarbeide godt med foreldre som har begrensede norskferdigheter? Hvordan kan man skille mellom typisk språkutvikling hos flerspråklige barn og mulige språk- eller lærevansker?
Av Navina Nanthakumar, juridisk rådgiver i Skolelederforbundet
Opplæringsloven skal sikre at alle elever får en likeverdig og tilpasset opplæring som fremmer både faglig og sosial utvikling. Elevene er rettighetssubjekter, mens skoleeier har det økonomiske og juridiske ansvaret for at loven følges. Rektor har det overordnede ansvaret for den daglige driften av skolen. Dette ansvarsforholdet har blant annet blitt løftet frem av Trøndelag fylkeslag.
Retten til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø
Arbeidsmiljøloven gir arbeidstaker krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, noe som omfatter både fysiske og psykososiale forhold. Dette vernet gjelder også for skoleledere. Tidligere var fokuset primært på HMS-krav, men lovgiver har etter hvert utviklet en bredere forståelse av arbeidsmiljøet. Ifølge arbeidsmiljøloven § 4-1 annet ledd stilles det krav til at det psykiske arbeidsmiljøet organiseres slik at arbeidsbelastningen er forsvarlig.
I lys av økende utfordringer med vold og trusler fra elever, stiller lovverket klare krav til skoleeier. Arbeidsmiljøloven § 4-3 fjerde ledd fastslår at arbeidstaker skal beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.
Parallelt med skoleleders rett til et forsvarlig arbeidsmiljø, har elevene rett til et trygt og godt skolemiljø. I arbeidet med å sikre et godt skolemiljø for elevene, kan skoleleder oppleve å stå alene om krevende avgjørelser. Manglende støtte og veiledning fra skoleeier kan føre til unødvendig merbelastning, noe som kan svekke arbeidsmiljøet. Hvordan arbeidet organiseres, planlegges og gjennomføres, har ofte stor betydning for opplevelsen av arbeidsmiljøet. Hvis man som skoleleder opplever at arbeidsbelastningen går på bekostning av eget arbeidsmiljø, er det viktig med tett dialog med skoleeier. Slik kan man sikre forankring, diskutere mulige løsninger og få nødvendig bistand der det er behov for det.
Skoleleders plikter i saker om skolemiljø
Ansatte som arbeider i skolen, har en plikt til å følge med på hvordan elevene har det. De skal gripe inn dersom noen krenker en elev og melde fra til rektor ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Rektor plikter i tillegg å melde fra til skoleeier i alvorlige saker. Opplæringsloven oppstiller nulltoleranse for «krenkende oppførsel», og ansatte i skolen har en aktivitetsplikt dersom elever blir krenket. Uten aktiv innsats fra de ansatte kan problemer vokse til å bli mer komplekse, noe som gjør dem vanskeligere å håndtere.
Hva som anses som en «krenkelse» er ikke eksplisitt definert i loven, og ikke enhver kritisk ytring eller uenighet omfattes automatisk. I forarbeidene til den nye opplæringsloven, understrekes det at krenkelse i skolemiljøsaker skal vurderes objektivt. Vurderingen av om krenkelse har skjedd skal baseres på en helhetlig vurdering av situasjonen. Den enkelte elevens subjektive opplevelse er et moment i vurderingen, men vil ikke alene være utslagsgivende for vurderingen. Her må også andre faktorer i saken spille inn i vurderingen.
Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Aktivitetsplikten gjelder også der hvor man får mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Ved denne vurderingen skal man ta utgangspunkt i elevens subjektive opplevelse. Årsaken til dette ligger i skolemiljøsakenes karakter. Slike saker omhandler ofte sammensatte utfordringer. Det er ikke alltid mulig å fastslå en objektiv sannhet, da det gjerne finnes ulike opplevelser av de samme situasjonene. Opplevelsen av skolemiljøet er en følelse som ikke kan fratas. Tanken er at veloverveide tiltak fordrer at skoleleder sitter med nødvendig innsikt om situasjonen. Elevens subjektive opplevelse vil derfor kunne danne et mer helhetlig grunnlag for skoleleders videre beslutning.
Retten til et trygt og godt skolemiljø gjør at skoleleder i realiteten må igangsette egnede tiltak for å bedre forholdene, til tross for at krenkelse objektivt sett ikke har funnet sted. Tiltakene skal bygge på konkrete og faglige skjønnsvurderinger. Skoleeier har en viktig rolle i å sikre at de ansatte har nødvendig kunnskap om hvilke tiltak som, basert på faglige vurderinger, anses som hensiktsmessige i ulike situasjoner og tilfeller.
Ansvarliggjøring
Dersom en skoleleder bryter plikten til å følge med, gripe inn og melde fra etter bestemmelsen i opplæringsloven § 12-4, kan dette medføre straffeansvar.
Rektor kan i tillegg straffes dersom han eller hun ved forsett eller uaktsomhet flere ganger eller grovt bryter reglene om undersøkelses- og tiltaksplikten. Rektor har altså et personlig ansvar. Strafferammen er på 3 måneder, og man kan straffes for hendelser fem år tilbake i tid. Loven setter en høy terskel for straff, og det er ikke slik at hver enkelt feil eller mindre forsømmelser fører til straffeansvar.
Vi kjenner ikke til tilfeller hvor en skoleleder har blitt dømt etter denne bestemmelsen. Saker som omhandler dette, vil oftere rette seg mot skoleeier. Dette er som regel mer praktisk, ofte av hensyn til betalingsdyktighet. Videre er disse sakene primært av sivilrettslig karakter, og ikke strafferettslig.
Saklig grunn til oppsigelse
Arbeidsmiljøloven gir arbeidstaker et sterkt stillingsvern. Personer i lederposisjoner innehar en tillitsbasert rolle som er avgjørende for virksomhetens funksjon. Hvorvidt skoleledere har et svakere stillingsvern enn andre arbeidstakere, har ikke domstolene tatt uttrykkelig stilling til. Det er imidlertid ikke uvanlig at skoleledere opplever stillingsvernet som mer sårbart, ettersom deres handlinger ofte vurderes strengere i lys av den betrodde rollen de har.
Et krav til saklighet er grunnleggende ved opphør av arbeidsforhold. Saklighetskravet innebærer en toleddet vurdering. For det første må det foreligge legitim og tungtveiende grunn for oppsigelse. Relevante momenter i vurderingen kan være manglende arbeidsprestasjoner eller brudd på arbeidsplikten. Når det gjelder manglende arbeidsprestasjon som oppsigelsesgrunn er det, ifølge rettspraksis, et krav om at arbeidsprestasjonen ligger markant under det som kan forventes av arbeidsgiver.
For det andre må arbeidsgivers og arbeidstakers interesser i utfallet av saken veies opp mot hverandre. Oppsigelsen kan med andre ord ikke utgjøre en uforholdsmessig streng reaksjon, og individuell rimelighet vil vektlegges. Dette tydeliggjør at arbeidsrettslige sanksjoner ikke kan iverksettes uten videre, og at terskelen for å si opp en ansatt er høy.
(Artikkelen er tidligere publisert i Skolelederen nr. 1/2025)
