Barnehagelærere flytter hjem til Troms og Finnmark
Ill.foto: Istockphoto

Barnehagelærere flytter hjem til Troms og Finnmark

Blant barnehagelærere som har vokst opp i Troms og Finnmark er det vanlig å bosette seg i oppvekstkommunen etter fullført utdanning. Utdanningsinstitusjoner i fylket betyr mye for å beholde arbeidskraften.

SSB har nylig publisert rapporten «Bosetting etter endt utdanning – Troms og Finnmark«, som følger velferdsstudenter som er oppvokst i Troms og Finnmark og som fullførte utdanningen sin i 2017. Med velferdsstudenter menes de som har studert til lærer, barnehagelærer, sykepleier, sosialarbeider, psykolog og lege.

Av totalt 852 personer fra Troms og Finnmark som fullførte en velferdsutdanning i 2017, bodde 52 prosent i oppvekstkommunen eller en nabokommune to år etterpå. 20 prosent var bosatt i en annen kommune i Troms og Finnmark. Totalt vil det si at 72 prosent av alle velferdskandidatene var bosatt i Troms eller Finnmark to år etter endt utdanning.

Jo lenger unna hjemkommunen de flyttet for å ta utdanningen, desto færre flytter hjem.

Av de velferdsstudentene som tok utdanningen i Oslo, var det kun en fjerdedel som flyttet tilbake til Troms og Finnmark. 44 prosent av dem som studerte i Trondheim flyttet hjem, og  60 prosent av de som studerte i Bodø.

Hele 88 prosent av velferdsstudentene som studerte i Troms og Finnmark ble boende i fylket. Dette bekrefter at lokale utdanningsinstitusjoner er viktig for å beholde arbeidskraften i fylket.

Det er barnehagelærerne som oftest flytter tilbake til hjemkommunen. Nærmere seks av ti som fullførte barnehagelærerutdanning i 2017 bodde i oppvekstkommunen sin i 2019. I tillegg bodde i underkant av 6 prosent i en nabokommune, skriver SSB på sine hjemmesider. Kun 23 prosent bosatte seg utenfor Troms og Finnmark.

Blant lærerne er det færre som bosetter seg i hjemkommunen, men majoriteten blir boende i fylket. Det vil si at 40 prosent bosatte seg i hjemkommunen, 10 prosent i nabokommune og 18 prosent i en annen kommune i Troms og Finnmark, mens 32 prosent flyttet fra fylket.

 

 

Relaterte artikler

Per Oskar Stai fra fra Ridabu skole

Podkast: Lekende læring og lærende lek: Tryggere elever og færre konflikter

I Hamarskolen har man tatt tilbake leken i grunnskolen med fokus på å integrere lek i undervisningen for å fremme elevenes trivsel og læring.

Nyheter

Forsiktig optimist – Nå må vi fortsette jobben, sammen!

Elevundersøkelsen som ble offentliggjort i dag viser at de fleste elevene har det bra på skolen. Nesten 9 av 10 elever i vg1, og i over 8 av 10 elever på 7. og 10. trinn, svarer at de trives godt på skolen. Det er et viktig utgangspunkt, men fortsatt blir for mange barn og unge mobbet og føler på utenforskap. Vi ser at mye av mobbingen og utestengingen foregår digitalt. Det er brutalt og vondt.Men det er en glede at mobbetallene går ned. Vi håper at pilen har snudd og at vi sammen vil bidra til å stoppe mobbingen

Nyheter

Framtidens fellesskole – betydningen av godt lederskap

I november 2024 tok den norske regjeringen initiativ til å opprette et offentlig utvalg for å vurdere skolens rolle og betydning i samfunnet. Mandatet til utvalget er å undersøke hvilke forventninger og behov samfunnet har til skolen i møte med nye utviklingstrekk og utfordringer som kan true fellesskolens fundament. Målet er å skape en bred diskusjon og gi en tydelig forståelse av hvordan skolen kan opprettholde sitt samfunnsmandat samtidig som den tilpasser seg fremtiden.

Nyheter