Blant barnehagelærere som har vokst opp i Troms og Finnmark er det vanlig å bosette seg i oppvekstkommunen etter fullført utdanning. Utdanningsinstitusjoner i fylket betyr mye for å beholde arbeidskraften.
SSB har nylig publisert rapporten «Bosetting etter endt utdanning – Troms og Finnmark«, som følger velferdsstudenter som er oppvokst i Troms og Finnmark og som fullførte utdanningen sin i 2017. Med velferdsstudenter menes de som har studert til lærer, barnehagelærer, sykepleier, sosialarbeider, psykolog og lege.
Av totalt 852 personer fra Troms og Finnmark som fullførte en velferdsutdanning i 2017, bodde 52 prosent i oppvekstkommunen eller en nabokommune to år etterpå. 20 prosent var bosatt i en annen kommune i Troms og Finnmark. Totalt vil det si at 72 prosent av alle velferdskandidatene var bosatt i Troms eller Finnmark to år etter endt utdanning.
Jo lenger unna hjemkommunen de flyttet for å ta utdanningen, desto færre flytter hjem.
Av de velferdsstudentene som tok utdanningen i Oslo, var det kun en fjerdedel som flyttet tilbake til Troms og Finnmark. 44 prosent av dem som studerte i Trondheim flyttet hjem, og 60 prosent av de som studerte i Bodø.
Hele 88 prosent av velferdsstudentene som studerte i Troms og Finnmark ble boende i fylket. Dette bekrefter at lokale utdanningsinstitusjoner er viktig for å beholde arbeidskraften i fylket.
Det er barnehagelærerne som oftest flytter tilbake til hjemkommunen. Nærmere seks av ti som fullførte barnehagelærerutdanning i 2017 bodde i oppvekstkommunen sin i 2019. I tillegg bodde i underkant av 6 prosent i en nabokommune, skriver SSB på sine hjemmesider. Kun 23 prosent bosatte seg utenfor Troms og Finnmark.
Blant lærerne er det færre som bosetter seg i hjemkommunen, men majoriteten blir boende i fylket. Det vil si at 40 prosent bosatte seg i hjemkommunen, 10 prosent i nabokommune og 18 prosent i en annen kommune i Troms og Finnmark, mens 32 prosent flyttet fra fylket.
Under Arendalsuka setter Skolelederforbundet søkelyset på skoleledernes handlingsrom og ledelsen av framtidens fellesskole. Forbundet arrangerer to egne samtaler og deltar i flere debatter om skole, oppvekst, læring og ungt utenforskap.
Fellesskoleutvalget er nedsatt for å vurdere hvordan den norske fellesskolen kan styrkes i møte med økende kompleksitet og nye samfunnsutfordringer. Utvalget skal levere sin NOU i august 2026. Skolelederforbundet har deltatt i arbeidet gjennom forbundsleder Mona Søbyskogen, som har vært medlem av utvalgets referansegruppe. Med utgangspunkt i dette arbeidet løfter vi noen overordnede perspektiver på fellesskolen slik den fungerer i dag, og hvilke forutsetninger som må være på plass for at vi også skal ha en fellesskole i fremtiden.
Skolelederforbundet har gitt innspill til Kunnskapsdepartementets forslag til veiledende innholdslister i norsk, samfunnsfag, samisk og musikk. Innspillene støtter arbeidet med gode faglige støtteverktøy, men understreker at listene må være veiledende og ikke utvikle seg til nye pensumlister.