Rekrutteringsutfordringer, økt arbeidspress og behov for et generelt lederløft i skolen er sentrale tema i et brev som Skolelederforbundet overrakte til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun den 30. oktober.
Kari Nessa Nordtun tiltrådte som kunnskapsminister den 16. oktober. Forbundsleder Stig Johannessen og 2. nestleder Mona Søbyskogen i Skolelederforbundet har møtt den nye kunnskapsministeren og presentert forbundets krav for å styrke rammevilkårene for ledere i skole- og oppvekstsektoren.
I brevet som ble overrakt på møtet, vektlegges det at skoleledere står overfor et stadig mer komplekst og krevende oppdrag, samtidig som det er en øktende mismatch mellom oppdragsmengde og tilgjengelige ressurser.
At ledelseskapasiteten i skoler og barnehager styrkes, er avgjørende for å sikre en bærekraftig utdanning av høy kvalitet for kommende generasjoner.
Skolelederforbundet påpeker i brevet at skoleledere skal lede skolen på en slik måte at det gis utdanning av høy kvalitet, samtidig som støtten til oppgaveløsningen er mangelfull og ressursene blir stadig knappere.
Dette underbygges blant annet i Skolelederforbundets siste forskningsrapport «Styrt eller støttet». Det stadig økende arbeidspresset og det reduserte handlingsrommet kan få alvorlige konsekvenser.
Det er også økende turnover og rekrutteringsutfordringer i flere kommuner. Færre ønsker å påta seg lederansvar i skoler og barnehager på grunn av det økende arbeidspresset og de begrensede ressursene.
Skolelederforbundet har de siste årene fått gjennomført flere undersøkelser hvor utfordringene med rekruttering til lederstillinger har vært dokumentert. Dette fører til økt belastningen på de som allerede er i rollen.
Resultatet vil, om vi ikke ser en endring, bidra til at skole – og læringsmiljø gradvis forringes.
Skolelederforbundet støtter at lærerne løftes frem og gis et godt omdømme, gode arbeidsbetingelser og en god lønnsutvikling. Men det mangler et nasjonalt løft for lederne.
I brevet påpeker forbundet at avstanden i lønn mellom de som er ledere og de som ledes reduseres.
Lønn og avklarte arbeidsforhold som insentiv til å påta seg jobben som rektor, styrer, avdelingsleder, inspektør eller andre lederjobber, har blitt kraftig redusert.
Skolelederforbundets lønnsstatistikk viser at det er skoleledere som har lavere lønn enn den best betalte læreren. Dette til tross for det store ansvaret og de mange oppgavene som hviler på rektorene og de øvrige lederne. Kommuner og fylkeskommuner må få handlingsrom for å løfte lederne til et riktig lønnsnivå som står i forhold til ansvar og oppgaver.
Det påpekes også på at flere og flere kommuner unntar lederne for arbeidstid gjennom bruk av AML § 10 -2 og kobler dette unntaket til de reguleringer som ligger i HTA med hensyn til kompensasjonsdager. Skolelederforbundet opplever dette som en «skjult» innsparing av ressurser til ledelse. Det skapes et inntrykk av frihet til å kunne balansere ut egen tid, men en økende oppgavemengde gir ikke denne muligheten. Flere ledere rapporterer om uklare arbeidsbetingelser, et arbeidsår som «flyter» og et stadig økende arbeidspress som følge av mindre ressursrammer.
Et lederløft er derfor nødvendig, men det må ikke bare forstås som et lønnsløft. Et løft i denne sammenhengen må forstås som at ledere får god merkantil støtte, et godt lag rundt elev og lærer og gode arbeidsvilkår og en lønn som gjenspeiler ansvar, kompleksitet og kompetanse.
Lederne rapporterte i en undersøkelse fra UIT 2021 om en sterkt redusert anerkjennelse for den viktige oppgaven de har.
I samme rapport pekes det på at lederutdanningen ikke dekker helheten i oppgaveporteføljen. Bredden i det å være leder av skole og barnehage krever en modernisert utdanning og nye moduler.
I siste rapport fra UDIR, som oppsummerer utfordringene rundt håndteringen av § 9 A, fremheves kompetanse og mangel på denne som et svært viktig element.
Det er flere områder i forvaltningen som den enkelte ledere «må finne ut av» gjennom erfaringslæring, en modell som ikke er bærekraftig. Vi må utvikle en helhetlig modell for å utdanne våre ledere, heter det i brevet.
På møtet presenterte også forbundsleder Stig Johannessen forbundets strategiske prioritering for 2023-2025. Disse kan kort oppsummeres som følger:
Et lederløft: Et løft i denne sammenhengen må forstås som at ledere får god merkantil støtte, et godt lag rundt elev og lærer og gode arbeidsvilkår og en lønn som gjenspeiler ansvar, kompleksitet og kompetanse.
God kommuneøkonomi: Sikre barn og unge en trygg og god oppvekst med mulighet for læring og utvikling
Et lag rundt eleven og skolen: Det er avgjørende å ha et solid og kompetent tverrfaglig lag rundt skolen og barnehagen. Med dette mener vi et godt støtteapparat på eiernivå og på skolenivå med relevant kompetanse.
Tillitsreform: De reformene som innføres, må følges opp på en god og systematisk måte av sektoren selv, uten at det innføres nye rapporteringskrav og -rutiner.
Skolen trenger en satsning på læremidler, både fysisk og digitale. Det er ingen motsetning sier Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet og Elevorganisasjonen i en helt ny episode av podkasten Viktigste leder.
Skolelederforbundet støtter kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sitt forslag om å flytte eksamen på videregående til før 17. mai.
Det er mai og vi kjenner at det går i svimlende fart mot slutten av et skoleår. I år går det samtidig mot slutten for den nåværende opplæringsloven. Det er noe høytidelig over det hele: det er ikke endringer i paragrafer og tilhørende forskrifter, det er faktisk nye paragrafer som venter på helt nye sett av forskrifter. Det er kanskje der vi skoleledere kjenner at høytidsstemningen går over og realiteten slår inn.