– La det ikke herske noe tvil: Det er rom for reallønnsvekst, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Tirsdag vedtar YS sine krav til årets hovedoppgjør.
Tirsdag holdt YS sin inntektspolitiske konferanse og vedtok kravene inn mot årets hovedoppgjør.
– La det ikke herske noe tvil: Det er rom for reallønnsvekst i de kommende tariffoppgjørene. I år skal de ansatte ta ut sin del av verdiskapingen, sier Skjæggerud.
Det er gode tider for bedriftseierne. Utbetalingene av utbytte steg med over femti prosent fra 2022 til 2023, viser nye tall.
– Det er et tegn på at det er fortjeneste i bedriftene, og som også må komme de ansatte til gode, understreker YS-lederen.
I år er det hovedoppgjør. Det betyr at det ikke bare skal forhandles om kroner og øre, men også selve ordlyden i tariffavtalene. Livslang læring og påfyll av kompetanse blir viktige temaer i de kommende forhandlingene.
– Påfyll av kunnskap er helt nødvendig for alle, og noe både arbeidstakere og arbeidsgivere tjener på, mener Skjæggerud.
Det er ventet at YS’ hovedstyre vedtar at årets oppgjør skal foregå forbundsvist og ikke samordnet. Det vil si at det er de enkelte YS-forbundene og ikke YS sentralt som skal forhandle med arbeidsgiversiden.
YS arrangerer onsdag den 28. februar, kl. 1700-1800, webinaret «Hvordan kan du bli mer robust i møte med studier og yrkeslivet?». Som medlem av Skolelederforbundet, som er et forbund i YS, kan du delta på seminaret og du kan også ta med venner og familiemedlemmer som ikke er organisert i et YS-forbund.
Webinaret er rettet mot unge voksne. Du lærer hvordan du kan bli mer robust i møte med studier, yrkeslivet og overgangen til dette. Stress, angst, prokrastinering (kronisk utsettelse av ting) og relasjonsutfordringer er noe vi alle kan stå i. Felles for disse temaene er gjerne underliggende utfordringer som vi skal dykke dypere i, i løpet av webinaret.
Webinaret holdes av Marcus Resch Ånestad som har mastergrad i klinisk- og helsepsykologi. Han er daglig leder i Nion, et selskap som jobber forebyggende med psykisk helse. Han har erfaring fra akuttpsykiatri, barnevern og rehabilitering, og har de seneste årene jobbet med flere forskjellige organisasjoner og fagforeninger, der han holder kurs, webinarer og workshops med formål om å gjøre folk mer robuste i møte med livets utfordringer.
Skolelederforbundet hadde i dag møte med Statssekretær Synnøve Skar i KD. På møtet drøftet partene lederrollen i skole og barnehage.
Forbundsleder Stig Johannessen i Skolelederforbundet la frem forbundets perspektiver på bredden i lederoppgaven og behovet for å gjennomgå oppgaveporteføljen. Dette er blant annet viktig for å kunne lage gode rollebeskrivelser for de utdanninger som tilbys ledere i vår sektor.
– Vi har gjennom de siste årene lagt vekt på å fremskaffe et solid forskningsgrunnlag. Forskningsrapportene har pekt på behovet for å gjennomgå og evaluere lederkravene som er stilt av myndighetene. Gode dialoger med Kunnskapsdepartementet er viktig for å bidra til nye og reviderte krav som grunnlag for de utdanninger som skal tilbys, uttaler forbundsleder Stig Johannessen i Skolelederforbundet.
Mange barn sliter med psykiske lidelser og de vanligste lidelsene er angst og depresjon. Noen undersøkelser tyder på at så mye som fem prosent av barn i skolealder har en angstlidelse. Andre sliter med engstelse, uten at det defineres som en angstlidelse, men likevel slik at det kan hemme dem både faglig og sosialt.
Vis at du anerkjenner at eleven synes noe er skummelt. Si at du forstår at dette er vanskelig, men at dere skal vi finne ut av det, slik at barnet får det bedre, sier Ingunn Harsvik Ødegaard som er psykolog i skolehelsetjenesten i Bydel Alna i Oslo. Hun jobber også med barn, ungdom og voksne ved Angstklinikken i Oslo.
– Veldig mange skolebarn er engstelige. Engstelse er ikke en lidelse, men en del av et normalbilde. Det er ett av de fem grunnleggende personlighetstrekkene som alle mennesker har, men vi har det i større eller mindre grad, sier Ingunn Harsvik Ødegaard som er psykolog i skolehelsetjenesten i Bydel Alna i Oslo. Hun jobber også med barn, ungdom og voksne ved Angstklinikken i Oslo og hun holder foredrag om hva lærere kan gjøre hvis de har engstelige barn i skolen.
Barn som skårer høyt på nevrotisisme har en større tendens til å bli lett bekymret. De grubler gjerne mer enn andre barn, de kan være mer sårbare overfor kritikk og mer usikker på seg selv.
– Mange kan ha negative tanker om egen mestring og vanlige utfordringer kan oppleves som mer krevende enn de er. Andre synes det er vanskelig å delta i sosiale sammenhenger eller holde presentasjoner for de andre elevene, forklarer hun.
Mange bekymrer seg også for ting de ser på nyhetene eller i sosiale medier, for forholdet til venner og for familien. Det de bekymrer seg for kan være reelt nok, men bekymringene vokser seg større enn hos andre barn. Noen ganger kan engstelsen føre til søvnproblemer, noe som igjen kan gå ut over skolearbeidet og konsentrasjonen i timene. Andre ganger kan de engste seg for ting som ikke er like innlysende for andre å forstå, men som likevel er høyst bekymringsverdige for engstelige barn.
Viktig å skape trygge klassemiljø
Når et barn engster seg i en slik grad at engstelsen hemmer barnet, hvordan kan da skolen hjelpe disse barna?
– For det første er det viktig at lærerne har litt kunnskap om hvordan de kan støtte og hjelpe engstelige barn, påpeker Ødegaard, som selv bruker en god del av arbeidstiden til å veilede lærere.
Som skolepsykolog deler hun arbeidsuken mellom Hellerud videregående skole og Natur videregående skole i Oslo. I tillegg til å veilede lærere, har hun også undervisning for elevene, for eksempel om søvn og psykisk helse. Hun deltar også i elevteamet på skolene, men først og fremst er hun psykolog for elever som ønsker en samtale med henne.
Det er viktig å ha et godt lag av fagpersoner rund elevene, men når det gjelder engstelige barn, som ikke har behov for særskilt oppfølging av helsepersonell, er klasserommet den viktigste arenaen for å få hjelp og støtte.
– I jobben min ser jeg at mange barn og unge har en veldig god relasjon til læreren sin og at mange lærere er flinke til å hjelpe engstelige barn til å fungere godt i skolemiljøet. Det er veldig viktig, for det er i klasserommet, i det miljøet der barnet tilbringer hver skoledag, at den største muligheten for endring ligger, sier hun.
Det aller viktigste er å skape trygge klassemiljø.
– Jeg vet at lærere har stort fokus på dette, men det er likevel viktig å poengtere. Klassen er elevens arbeidsplass og et trygt klassemiljø beskytter de som er engstelige. Det er mange grep man kan gjøre for å skape trygge klassemiljø, men det handler i stor grad om at læreren må være en trygg og varm lederskikkelse, og at de engstelige elevene opplever skoledagen som forutsigbar.
– Lærerne kan ikke gjøre så mye feil hvis de griper inn i situasjonen, snakker med og blir kjent med eleven. Er man usikker kan man rådføre seg med skolepsykolog, en helsesykepleier, andre lærere eller andre voksne i teamet rundt eleven.
Hvor mye skal man pushe grenser?
Det er viktig å møte elevens engstelse på en god måte. Ofte er vi for raske til å si at «dette trenger du ikke å være redd for», mener psykologen. Det er godt ment og vi sier det fordi vi vil trøste og trygge barnet. Men resultatet kan bli at barnet ikke føler at det blir sett og forstått, men heller avfeid.
Så hva bør lærerne gjøre?
– Vis at du anerkjenner at eleven synes noe er skummelt. Si at du forstår at dette er vanskelig, at dere skal vi finne ut av det, slik at barnet får det bedre.
Samtidig kan læreren over tid pushe eleven litt til å utfordre det hen er engstelig for. Men det må gjøres på en trygg måte og med gradvis eksponering.
– Det er viktig at eleven opplever mestring når barnet eller ungdommen eksponeres for det han er redd for. Hvis eleven for eksempel ikke vil presentere noe overfor hele klassen, kan du starte med å la eleven presentere overfor deg og etter hvert i mindre grupper som eleven opplever som trygge.
– For at det ikke skal bli så tydelig at det er denne eleven som har problemet, kan man gjøre det samme grepet for hele klassen. Og så kan man rotere på disse gruppene i sammensetning og størrelse og på den måten jobbe seg fremover.
Prøv å motivere til endring
Men når man gradvis flytter grenser, er det viktig å få med barnet på laget, påpeker hun. Barnet må finne sin indre motivasjon når det skal tøye sine egne grenser.
– Når vi er redde for noe, da vil vi helst unngå det. Det gjelder for oss alle, men kanskje enda mer for barn. De trenger hjelp til å finne en motivasjon for å utsette seg for noe som er skummelt og vanskelig.
– For eksempel, hvis barnet er engstelig for å være ute i skolegården, kan motivasjonen ligge i at barnet får være mer sammen med vennene sine hvis det tøyer grensen litt. Eller at det får mindre vondt i magen når de opplever mestring. Vondt i magen er et typisk symptom for engstelige barn, og slik vil de gjerne ikke ha de.
Så man skal ikke skjerme barnet helt fra ubehaget, men hjelpe det fremover steg for steg?
– Ja, det er riktig. Det kan føles fristende å skjerme barnet, men da fratar vi det også muligheten for mestring, og da gjør vi barnet en bjørnetjeneste.
Noen ganger bør man søke hjelp
Hva om læreren opplever at barnet ikke gjør framskritt eller viser stor motvilje mot å tøye egne grenser. Når bør man eventuelt koble inn psykolog?
– Hvis barnet hemmes i vesentlig grad fra å leve livet sitt på en god måte, kan man for eksempel ta kontakt med skolehelsetjenesten og drøfte saken. Kanskje kan helsesykepleier eller psykolog hjelpe videre. Det finnes også kommunal helsehjelp, samt at fastlegen har et ansvar for å vurdere om det er behov for å henvise barnet til mer spesialisert hjelp, for eksempel til BUP (Barne- og ungdomspsykiatri).
Samarbeid med foreldrene
Det kan også være nyttig å spille på lag med foreldrene for å hjelpe barnet.
– Mange barn kan bruke enormt med krefter for å klare å være på skolen, og har ikke overskudd til å være med på fritidsaktiviteter. Slik skal det ikke være. Å samarbeide med foreldre er nyttig for å se helheten og eventuelt kunne avdekke en slik situasjon. Foreldrene kan også bidra med ytterligere informasjon og historikk som gjør at man får en bedre forståelse for hvordan barnet har det.
Kan være et symptom
Du er skolepsykolog på videregående skoler. Er det ofte angstproblematikk som er grunnen til at ungdommene oppsøker deg?
– Ja, engstelse og angst er en vanlig problematikk, og ofte i kombinasjon med å føle seg sliten og trist. En skal huske at engstelse også kan være et uttrykk for en vanskelig livssituasjon eller at man har opplevd eller fortsatt står i vonde opplevelser. Angstsymptomer kan altså være et symptom på andre vansker i barnets liv, som understreker at det er viktig å undersøke og forstå situasjonen før man setter i gang tiltak.
Tenker du ofte de burde fått hjelp mye tidligere?
– Ja, det er lurt å komme raskt i gang. Det er mye man kan gjøre for å forhindre at det utvikler seg til en angstlidelse.
Hva kan konsekvensene bli hvis barnet ikke får hjelp?
– Det kan ha konsekvenser for livskvaliteten, for elevens sosiale liv og for skolearbeidet. Hvis man gruer seg veldig og mistrives på skolen, er det begrenset hvor mye man får med seg i timen. Og hvis man finner det veldig ubehagelig å være på skolen, kan det føre til skolefravær. På den måten kan man dra man med seg problemet gjennom hele skolegangen og kanskje også videre ut i voksenlivet.
Gi trygghet, kartlegg og følg opp
Hvis du var lærer for en ny klasse og merket at et barn var særlig engstelig, hva hadde du gjort?
– Jeg ville hatt ekstra fokus på dette barnet. Prøvd å bli godt kjent med det for å bygge en god relasjon og skape trygghet. De elevene som det kan være vanskelig å etablere gode relasjoner til, kan være de som trenger en trygg og støttende lærer mest. Det å vise tålmodighet og interesse, og være varm og imøtekommende, er det viktigste.
– Jeg ville også ha kartlagt om engstelsen knyttet seg til spesifikke situasjoner. Kanskje hjelper det hvis barnet får sitte et annet sted i klasserommet, sammen med en det kunne tenke seg å sitte sammen med. Eller at en voksenperson møter barnet når det kommer på skolen, hvis engstelsen knytter seg til det å komme til skolen. Det handler i stor grad om at læreren forsøker å forstå situasjonen eleven er i, og møte elevens behov.
– Jeg ville også hatt en tydelig og forutsigbar struktur på skoledagen. For eksempel ville jeg ikke latt elevene selv velge hvem de skulle jobbe sammen med i grupper. Det kan være en vanskelig situasjon for engstelige elever.
– Og så ville jeg fulgt opp og sett an situasjonen underveis. Noen ganger trenger de bare litt ekstra oppfølging i starten for å bli tryggere. Andre ganger trenger de mer støtte og oppfølging. Men de aller fleste engstelige barna går de veldig fint med hvis de får nødvendig støtte og hjelp, sier Ingunn Harsvik Ødegaard.
Som medlem av Skolelederforbundet har du mulighet til å delta på seks frittstående virtuelle workshops om skoleledelse. Webinarene er utviklet av Apple Professional Learning for ESHA (European School Heads Association). ESHA er en medlemsorganisasjon for nasjonale skolelederforbund i Europa.
Den andre workshopen i serien holdes på tirsdag den 19. mars, klokken 13.00 – 14.30. Tittelen på workshopen er Elements of Leadership.
Workshopen vil fokusere på hvordan ledere kan jobbe for å skape gode læringsmiljøer og håndtere endringer. Du kan lese mer om workshopen og registrere deg som deltaker på denne lenken. Her finner du også mer informasjon om kursholder Kerry Abercrombie.
– Å bekjempe forskjeller og gi alle like muligheter er regjeringens viktigste jobb. Mindre ulikhet, gjør samfunnet bedre for oss alle. Skal vi lykkes med dette må innsatsen settes inn tidlig og vi må gi barn og unge en god start, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.
Januar 2023 ble det satt ned en ekspertgruppe som skulle se på hvordan barnehager, skoler og SFO kan bidra til at alle barn og unge får like muligheter i livet, uavhengig av den bakgrunnen de har. Den 15.februar ble ekspertgruppens anbefalinger overlevert kunnskapsministeren.
Ekspertgruppens hovedanbefalinger er:
Øke kvaliteten i barnehager
En ytterligere økning av barnehagedekningen
En bedre overgang mellom barnehagen og skolen
Øke kvaliteten i SFO
Systematisk (inkludert målrettet) trening på sosioemosjonelle ferdigheter i skolen
Økt bruk av midlertidig inndeling i små grupper basert på faglig nivå hvor undervisningsopplegget blir tilrettelagt til elevenes nivå.
– Gjennom forskningsbasert kunnskap har vi prioritert tiltak i barnehagen og skolen som forventes å særlig gagne elever med lav sosial bakgrunn og som fokuserer på å omfordele og øke ressurser til det som virker, sier leder for ekspertgruppen, Katrine Vellesen Løken i pressemeldingen.
Løken er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på NHH Norges Handelshøyskole.
Sosiale forskjeller øker utover i utdanningsløpet
Forskning viser at barn fra lavere sosioøkonomiske lag skårer lavere på tester og kartlegginger allerede i barnehagealder. Forskjellene øker utover i skoleløpet. Risikoen for ikke å fullføre videregående opplæring øker for de med foreldre med lav inntekt og utdanning.
– Dette må vi snu. Vi må hindre at barna arver levekårsutfordringer, og sikre at alle får mulighet til å mestre skolegang og arbeidslivet. Jeg er veldig glad for at vi har fått et grundig kunnskapsgrunnlag om hvordan barnehager, skoler og SFO kan bidra til at alle barn og unge får like muligheter i livet, uavhengig av den bakgrunnen de har, sier Nordtun.
Vil vurdere anbefalingene i arbeidet med ny stortingsmelding
Regjeringen er opptatt av å finne helhetlige løsninger, som inkluderer alle arenaer der barn og unge er, som barnehage, skole, helsetilbud og fritidsaktiviteter. Fem departementer samarbeider derfor om en stortingsmelding om sosial utjevning og mobilitet som legges frem i 2025.
I oktober fikk barne- og familieministeren en rapport om barn i fattige familier. Både denne og rapporten om hvordan barnehager, skoler og SFO kan utjevne sosiale forskjeller, vil bli brukt som grunnlag for arbeidet med stortingsmeldingen.
– Vi har fått mange gode anbefalinger fra ekspertgruppen og det er ikke tvil om at utdanningssektoren kan spille en viktig rolle for å redusere forskjellene i samfunnet. Nå skal vi gå grundig gjennom anbefalingene og hente inn innspill fra berørte aktører, før vi bestemmer oss for hvordan forslagene skal følges opp, sier Nordtun i pressemeldingen.
Som en kommentar til pressemeldingen som er gjengitt ovenfor, sier nestleder Mona Søbyskogen i Skolelederforbundet at rapporten understreker det vi allerede vet: Barnehager og skoler må rustes for å bli i stand til å oppfylle mandatet gitt i lovverk, rammeplaner og læreplanverk.
– Dette krever en styrking av kommuneøkonomien, og en helhetlig satsning på bemanning og kompetanse i barnehage, skole og SFO. Ledere og medarbeidere i sektoren vet hvor skoen trykker, og vi trenger ikke vente på en ny stortingsmelding for å møte de seks punktene. Vi trenger trygge, forutsigbare rammer for barnehagene og skolene våre, sier Mona Søbyskogen.
Som medlem av Skolelederforbundet har du mulighet til å delta på seks virtuelle workshops om skoleledelse. Webinarene er utviklet av Apple Professional Learning for ESHA (European School Heads Association). ESHA er en medlemsorganisasjon for nasjonale skolelederforbund i Europa.
Den første workshopen holdes på tirsdag den 20. februar, klokken 13.00 – 14.30, og temaet for workshopen er endringsledelse.
Å lede og håndtere endringer kan være utfordrende og komplisert, og ofte preget av usikkerhet. I denne økten vil man se nærmere på spesifikke aspekter som har betydning for ledelse og håndtering av endring, og hvordan man kan involvere organisasjonen i arbeidet.
Du kan lese mer om workshopen og registrere deg som deltaker på denne lenken.
Det finnes nå programmer som gjør det mulig å bruke kunstig intelligens (KI) offline, det vil si uten å være logget på internett. Dermed er det ikke lenger tilstrekkelig å sperre for bruk av internett på eksamen. Sammen med stadig mer avanserte hjelpemidler, gjør dette det mer krevende å sikre at eksamen er trygg og rettferdig. Utdanningsdirektoratet jobber sammen med fylkeskommuner og kommuner for å finne gode løsninger for å hindre at elever bruker KI på skriftlig eksamen, skriver Udir i en pressemelding.
– De aller fleste elever prøver ikke å jukse på eksamen. Vi kan likevel ikke utelukke at enkelte elever vil prøve å jukse ved hjelp av KI-verktøy. Av hensyn til det store flertallet som følger reglene, gjør vi konkrete tiltak for å sikre en så god, trygg og rettferdig eksamen som mulig, uttaler direktør Morten Rosenkvist i Utdanningsdirektoratet i pressemeldingen.
Udir har nylig gjort vurderinger av risikoer og anbefalinger for gjennomføring av eksamen. Anbefalingene er basert på en risikovurdering i alle fylkeskommuner og kommuner høsten 2023.
Tirsdag 13. februar var Utdanningsforbundet, Lektorlaget, Elevorganisasjonen, Skolelederforbundet, Skolenes Landsforbund og KS samlet til et møte hos Utdanningsdirektoratet. Her fikk partene informasjon om vurderingene og anbefalingene som Udir har gjort. Partene diskuterte også hvordan man kan jobbe videre sammen for en god gjennomføring av eksamen.
Økt vakthold og kontroll
Udir anbefaler å øke vaktholdet i eksamenslokalene og styrke opplæringen av vaktene, og at det tas stikkprøver før og under eksamen og når besvarelsene skal sensureres. Udir har bedt fylkeskommunene om å gjøre sensorskoleringen obligatorisk.
Oppgaven til sensorene har blitt mer krevende de siste årene, fordi elevene skal bli vurdert ut fra mer omfattende kriterier enn før. Det er allerede bevilget penger til å øke honoraret til sensorene i år.
Veksten i KI-verktøy er enda en utfordring. Udir utforsker ulike verktøy som kan vurdere om det er brukt KI i en eksamensbesvarelse. Teknologien er i rask utvikling og dette vil vi jobbe videre med i tiden fremover. Elevenes rettssikkerhet vil ha høy prioritet i disse vurderingene.
Færre hjelpemidler blir tillatt
Elevene har lov til å bruke hjelpemidler på mange eksamener. For eksempel nettbaserte ordbøker i språkfag, lovdata, SSB og andre godkjente nettsteder. Hjelpemidlene blir stadig mer avanserte, og sammen med KI-verktøy har det blitt utfordrende å ha en god kontroll på dem.
Fylkeskommunene har besluttet å redusere antall tillatte hjelpemidler. Da er det enklere å kontrollere at elevene ikke bruker andre nettsteder enn det de har lov til.
Stengt nett, og ordbøker offline
Udir ber skoleeierne sørge for at alle skoler har en teknisk løsning som gjør at elevene ikke kan bytte mellom et lukket eksamensnett og et åpent skolenett.
Udir ber også kommuner og fylkeskommuner om å sørge for at alle skoler installerer ordbøker i norsk på elevenes og privatistenes digitale enheter. Da sikrer vi at elevene får tilgang til ordbok selv om overbelastning fører til at den digitale ordboken går ned.
Tekniske forbedringer
Tekniske problemer under hovedmålseksamen 22. mai 2023 gjorde at mange elever ikke fikk logget seg på og gjennomført eksamen. Det var også flere elever som søkte om å få strøket sin eksamen på grunn av tekniske problemer lokalt i eksamenslokalene i kommunene.
Udir har jobbet tett sammen med leverandørene av de ulike systemene for å hindre lignende problemer i år. Omfattende testing og forbedring har pågått helt siden eksamen i fjor, og alle videregående skoler skal gjennomføre en test-eksamen for å sjekke teknisk oppsett og utstyr.
På enkelte eksamener vil det også være tilgjengelig papirkopier av oppgavene, som en ekstra sikkerhet.
Behov for større endringer fra 2025
Det er flere tiltak som er aktuelle for 2025 og fremover. Udir vil se nærmere på flere tiltak, som å fjerne eller endre hjelpemiddelordningen og forberedelsesdel til skriftlig eksamen, og se på muligheten for skjermovervåking og sikkert eksamensnett.
Et annet mulig tiltak er at elevene gjennomfører eksamen på en PC som er eid av skolen, istedenfor sin personlige PC. Da fjernes muligheten for å laste ned ikke-tillatte programmer.
På lengre sikt, anbefaler Udir en større gjennomgang av skriftlig eksamen. Det er flere grunner til å nå vurdere hva slags sluttvurdering vi skal ha i norsk skole i fremtiden. Den teknologiske utviklingen skaper nye utfordringer, og gjør at endring er nødvendig. Dette er en del av arbeidet til Kvalitetsutvalget, der rapporten nå er ute på høring.
I denne utgaven av Skolelederen kan du blant annet lese om Huseby ungdomsskole som satser på et innovativt læringsmiljø. Ved skolen er det helt slutt på det klassiske buss-oppsettet med pulter og stoler på rekke og rad. Det fysiske miljøet skal være tilpasset elevene og ulike læringssituasjoner, og da er det variasjon som gjelder.
Du kan også lese om hvorfor Åssiden vgs i Drammen, som den aller første skolen i Norge, har mottatt Akan-prisen for sitt arbeid med rus- og spillavhengighet. Og en interessant fagartikkel skrevet av professor Jan Merok Paulsen om strategi og design for lærende ledermøter. Vi har også møtt skolepsykolog Ingunn Harsvik Ødegaard som forteller om hvordan man kan gjør skoledagen bedre for engstelige barn.
Artiklene i Skolelederen vil også bli publisert her på Skolelederen.no. Hvis du heller vil bla i pdf-versjonen av bladet, så finner du en digital utgave av Skolelederen nr. 1/2024 her.
Det er ett av flere tiltak kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) foreslår i en ny strategi, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.
Målet er at flere skal søke seg til lærerutdanningen, og at flere skal ha lyst til å bli i yrket.
Bakgrunnen er at én av tre lærerstudieplasser sto tomme i høst til tross for at det i dag mangler 5400 kvalifiserte lærere i norske barnehager og skoler.
– Å satse på lærere er noe av det viktigste vi gjør for barna våre. Derfor er det alvorlig når færre søker lærerutdanning samtidig som det er lærermangel mange steder, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i pressemeldingen.
Kunnskapsministerens strategi er utarbeidet i samarbeid med elleve organisasjoner i barnehage- og Skole-Norge.
Skolelederforbundet er glad for at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og regjeringen tar på alvor den store utfordringen vi har til å rekruttere nok lærere til barnehager og skoler.
Stig Johannessen er forbundsleder i Skolelederforbundet.
– Vi har hatt en god dialog og vi har blitt lyttet til. Men nå må dette følges opp med økonomi, slik at barnehagene og skolene kan gjennomføre dette. Våre skole- og barnehageledere i hele landet opplever nedskjæringer. Dette kan ikke fortsette. Vi må bruke pengene våre der de unge er; i barnehagen og skolene, sier forbundsleder Stig Johannessen.
Et av de sentrale punktene i strategien er å styrke laget rundt barn og unge. Dette vil også gjøre at læreren kan bruke tid på opplæring samt at vi får flere yrkesgrupper inn i skolen.
– Å være leder innen oppvekstsektoren er verdens beste yrke. Å jobbe for at barn og unge skal oppleve mestring, trygghet og læring er givende. Men, for å sikre et godt lag rundt alle elevene er det nødvendig å styrke økonomien til barnehager og skoler. Jeg håper at dette blir en sentral debatt på regjeringens budsjettkonferanse nå i mars og at det bevilges mer penger til barnehage og skole, avslutter leder i skolelederforbundet Stig Johannessen.
