Å lede og fasilitere profesjonelle læringsfellesskap
Professor Anne Berit Emstad og førsteamanuensis Bård Knutsen ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU

Å lede og fasilitere profesjonelle læringsfellesskap

Det pågår nå et utviklingsprosjekt på tvers av seks Europeiske land om fasilitering av profesjonelle læringsfellesskap. Aktiviteten vil inngå i et modulbasert, selvdrevet opplæringskurs som vil bli tilgjengelig i løpet av høsten 2025.

Av Bård Knutsen og Anne Berit Emstad, Institutt for lærerutdanning, NTNU

Både i Norge og i andre land er vi opptatt av hvordan vi skal legge til rette for profesjonell utvikling og læring i skolen. Nye begrep dukker stadig opp og mange plukkes opp i den tro at dette er løsningen på våre utfordringer. Før snakket man i skolen om lærende organisasjoner, men nå er det profesjonelle læringsfelleskap som skal bidra til at vi får lagt til rette for danning og utdanning av våre elever.  I læreplan for kunnskapsløftet, står det at lærerne i skolen skal være del av et profesjonelt læringsfellesskap. Baktanken med denne bestemmelsen er at dette skal bidra til bedre undervisning for elevene, og bidra til økt læringsutbytte – både faglig og sosialt.

I begrepet profesjonelle læringsfellesskap ligger det en forventning om at lærere som profesjonsutøvere skal møtes for å utforske og reflektere over egen undervisningspraksis, for så å videreutvikle og gjøre forbedringer der det er behov for det.

Det vil si at dersom en gruppe samarbeider på en læringsorientert måte, prøver ut nye måter å undervise på, bruker data for å vurdere om dette gir bedre læring for elevene, så kan vi definere dette som et «profesjonelt læringsfellesskap». Dette er i og for seg ikke en ny tanke i skolen, men vi vet både fra egne erfaringer og forskning at det å samarbeide ikke automatisk bidrar til ønsket resultatet.

Et flerårig europeisk universitetssamarbeid (HeadsUP og TePinTeach) viser at lærersamarbeid om profesjonell læring stiller store krav til hvordan disse læringsprosessene ledes, og det forutsetter også at deltakerne er bevisste egne læringsprosesser. Deltakerne må ledes på måter som hjelper dem til å bli genuint undrende og nysgjerrige om egen praksis, og være villig til å bli utfordret på måten de tenker om undervisning og læring. Det betyr at man må snu speilet mot seg selv, og sin egen praksis, og være bevisst hvordan man bidrar til dyptgående refleksjoner der den enkelte i samhandling med andre søker svar på det fundamentale spørsmålet hvorfor, for å finne nye og bedre svar på spørsmålet hvordan.

Fra og med høsten 2023 har Institutt for lærerutdanning ved NTNU, i en videreføring av de allerede nevnte europeisk universitetsprosjektene, samarbeidet med forskere fra Spania, Hellas, Kypros, Østerrike og Tyskland. Alle deltakerne er eksperter på profesjonelle læringsfellesskap, profesjonalisering og skoleutvikling.

Samarbeidsprosjektet, med tittelen Leading and Facilitating Professional Learning Communities (LeaFaP), får tredjepartsfinansiering fra EU, gjennom Cooperation Partnerships in School Education (KA220). Målet er å utvikle måter å støtte ledere i å lede profesjonelle læringsfelleskap, og er en erkjennelse fra et mangeårig samarbeid som har avdekket betydning av ledelse for å utvikle et profesjonelle læringsfellesskap som bidrar til forbedring av elevens sosiale og faglige læring.

Det er mulig å følge prosjektet på nettsiden: https://www.leafap.eu/  Der ligger det allerede ute resultatene fra en forskningsgjennomgang av litteratur i alle de involverte landene, som inneholder forskning på ledelse i profesjonelle læringsfellesskap. Underveis er også resultatene av fokusgruppeintervjuer med ledere av profesjonelle læringsfellesskap som gir innsikt i hvordan det er å lede læringsprosesser.

Forskningsgjennomgangen og intervjuene er første skritt på veien mot målet med utviklingsprosjektet, som er å identifisere sentrale ferdigheter som trengs for å lede lærende fellesskap effektivt, og videre bidra til å forbedre alle lærere og elevers læring i skolen.

Et sentralt begrep i vårt arbeid er «lærende ledelse». Lærende lederskap handler om en bevisstgjøring om at ledelse er en livslang læringsprosess uten fasitsvar. En lærende leder ser seg selv, sine medarbeidere, teamene sine og, ikke minst, hele systemet de er en del av og jobber innenfor. De ser seg selv i speilet, og vurderer fortløpende hvordan det profesjonelle læringsfellesskapet fungerer til det beste for skolens elever.

Sammen med våre partnere skal vi utvikle didaktiske og metodiske aktiviteter for ledere, som ønsker å bidra til utforsking og refleksjon, når lærere møtes for å utvikle egen og skolens praksis. Aktiviteten vil inngå i et modulbasert, selvdrevet opplæringskurs som vil være tilgjengelig på fire språk i løpet av høsten 2025.

Profesjonelle læringsfellesskap er ingen garanti for en bedre skole, men vi vil likevel våge å påstå at opplæring om hvordan ledere kan fremme refleksjoner som går i dybden når lærere utforsker praksis er et viktig skritt på veien.

Relaterte artikler

Hva er nytt i ny opplæringslov?

Av juristene til Skolelederforbundet, Merete Steinsheim og Christian Lohne Aanes Den tidligere loven var 27 år gammel, og den ble i løpet av disse årene endret en rekke ganger. I snitt ble opplæringsloven endret en gang i året, og loven ble derfor fragmentarisk. Bestemmelser som naturlig hørte sammen, var fordelt på ulike kapitler.   I […]

Nyheter

Landsmøtet 2025 – Skal finne de beste kandidatene til sentralstyret

På Skolelederforbundets landsmøte i 2025 skal det velges et nytt sentralstyre. I forkant skal valgkomiteen levere sin innstilling på kandidater til styret – og den grundige prosessen har allerede startet Vi har valgt en arbeidsprosess som skal gi medlemmene mulighet til å påvirke det framtidige valget, og vi håper at det vil bidra til god […]

Nyheter
Kari Eide fra Skolelederforbundet

Elevstemmen i nedleggingens tid

Denne høsten er og har vært preget av fylkeskommunenes muligheter til å opprettholde eksisterende skoletilbud. I fylkeskommunene er det ulike årsaker til forslag til endringer i opplæringstilbudet. Manglende økonomi til å bevare tilbud som er kostnadskrevende, elevnedgang som gjør at skolesteder foreslås legges ned eller elevtall som øker og flere skoleplasser må opprettes innenfor samme økonomiske ramme som tidligere.

Nyheter