Utdanningsdirektoratet foreslår større endringer i eksamensordningen
Utdanningsdirektoratets direktør Morten Rosenkvist forteller at kunstig intelligens tvinger fram endringer i eksamensordningen. (Foto: Stian Lysberg Solum / NTB)

Utdanningsdirektoratet foreslår større endringer i eksamensordningen

Den raske utviklingen av kunstig intelligens skaper nye utfordringer for gjennomføring av eksamen i skolen. Udir foreslår flere konkrete tiltak for våreksamen 2024, og større endringer i eksamensordningen for de neste årene.

Det finnes nå programmer som gjør det mulig å bruke kunstig intelligens (KI) offline, det vil si uten å være logget på internett. Dermed er det ikke lenger tilstrekkelig å sperre for bruk av internett på eksamen. Sammen med stadig mer avanserte hjelpemidler, gjør dette det mer krevende å sikre at eksamen er trygg og rettferdig. Utdanningsdirektoratet jobber sammen med fylkeskommuner og kommuner for å finne gode løsninger for å hindre at elever bruker KI på skriftlig eksamen, skriver Udir i en pressemelding.

– De aller fleste elever prøver ikke å jukse på eksamen. Vi kan likevel ikke utelukke at enkelte elever vil prøve å jukse ved hjelp av KI-verktøy. Av hensyn til det store flertallet som følger reglene, gjør vi konkrete tiltak for å sikre en så god, trygg og rettferdig eksamen som mulig, uttaler direktør Morten Rosenkvist i Utdanningsdirektoratet i pressemeldingen.

Udir har nylig gjort vurderinger av risikoer og anbefalinger for gjennomføring av eksamen. Anbefalingene er basert på en risikovurdering i alle fylkeskommuner og kommuner høsten 2023.

Tirsdag 13. februar var Utdanningsforbundet, Lektorlaget, Elevorganisasjonen, Skolelederforbundet, Skolenes Landsforbund og KS samlet til et møte hos Utdanningsdirektoratet. Her fikk partene informasjon om vurderingene og anbefalingene som Udir har gjort. Partene diskuterte også hvordan man kan jobbe videre sammen for en god gjennomføring av eksamen.

Økt vakthold og kontroll

Udir anbefaler å øke vaktholdet i eksamenslokalene og styrke opplæringen av vaktene, og at det tas stikkprøver før og under eksamen og når besvarelsene skal sensureres. Udir har bedt fylkeskommunene om å gjøre sensorskoleringen obligatorisk.

Oppgaven til sensorene har blitt mer krevende de siste årene, fordi elevene skal bli vurdert ut fra mer omfattende kriterier enn før. Det er allerede bevilget penger til å øke honoraret til sensorene i år.

Veksten i KI-verktøy er enda en utfordring. Udir utforsker ulike verktøy som kan vurdere om det er brukt KI i en eksamensbesvarelse. Teknologien er i rask utvikling og dette vil vi jobbe videre med i tiden fremover. Elevenes rettssikkerhet vil ha høy prioritet i disse vurderingene.

Færre hjelpemidler blir tillatt

Elevene har lov til å bruke hjelpemidler på mange eksamener. For eksempel nettbaserte ordbøker i språkfag, lovdata, SSB og andre godkjente nettsteder. Hjelpemidlene blir stadig mer avanserte, og sammen med KI-verktøy har det blitt utfordrende å ha en god kontroll på dem.

Fylkeskommunene har besluttet å redusere antall tillatte hjelpemidler. Da er det enklere å kontrollere at elevene ikke bruker andre nettsteder enn det de har lov til.

Stengt nett, og ordbøker offline

Udir ber skoleeierne sørge for at alle skoler har en teknisk løsning som gjør at elevene ikke kan bytte mellom et lukket eksamensnett og et åpent skolenett.

Udir ber også kommuner og fylkeskommuner om å sørge for at alle skoler installerer ordbøker i norsk på elevenes og privatistenes digitale enheter. Da sikrer vi at elevene får tilgang til ordbok selv om overbelastning fører til at den digitale ordboken går ned.

Tekniske forbedringer

Tekniske problemer under hovedmålseksamen 22. mai 2023 gjorde at mange elever ikke fikk logget seg på og gjennomført eksamen. Det var også flere elever som søkte om å få strøket sin eksamen på grunn av tekniske problemer lokalt i eksamenslokalene i kommunene.

Udir har jobbet tett sammen med leverandørene av de ulike systemene for å hindre lignende problemer i år. Omfattende testing og forbedring har pågått helt siden eksamen i fjor, og alle videregående skoler skal gjennomføre en test-eksamen for å sjekke teknisk oppsett og utstyr.

På enkelte eksamener vil det også være tilgjengelig papirkopier av oppgavene, som en ekstra sikkerhet.

Behov for større endringer fra 2025

Det er flere tiltak som er aktuelle for 2025 og fremover. Udir vil se nærmere på flere tiltak, som å fjerne eller endre hjelpemiddelordningen og forberedelsesdel til skriftlig eksamen, og se på muligheten for skjermovervåking og sikkert eksamensnett.

Et annet mulig tiltak er at elevene gjennomfører eksamen på en PC som er eid av skolen, istedenfor sin personlige PC. Da fjernes muligheten for å laste ned ikke-tillatte programmer.

På lengre sikt, anbefaler Udir en større gjennomgang av skriftlig eksamen. Det er flere grunner til å nå vurdere hva slags sluttvurdering vi skal ha i norsk skole i fremtiden. Den teknologiske utviklingen skaper nye utfordringer, og gjør at endring er nødvendig. Dette er en del av arbeidet til Kvalitetsutvalget, der rapporten nå er ute på høring.

(Pressemelding fra Udir)

 

Relaterte artikler

Hva er nytt i ny opplæringslov?

Av juristene til Skolelederforbundet, Merete Steinsheim og Christian Lohne Aanes Den tidligere loven var 27 år gammel, og den ble i løpet av disse årene endret en rekke ganger. I snitt ble opplæringsloven endret en gang i året, og loven ble derfor fragmentarisk. Bestemmelser som naturlig hørte sammen, var fordelt på ulike kapitler.   I […]

Nyheter

Landsmøtet 2025 – Skal finne de beste kandidatene til sentralstyret

På Skolelederforbundets landsmøte i 2025 skal det velges et nytt sentralstyre. I forkant skal valgkomiteen levere sin innstilling på kandidater til styret – og den grundige prosessen har allerede startet Vi har valgt en arbeidsprosess som skal gi medlemmene mulighet til å påvirke det framtidige valget, og vi håper at det vil bidra til god […]

Nyheter
Kari Eide fra Skolelederforbundet

Elevstemmen i nedleggingens tid

Denne høsten er og har vært preget av fylkeskommunenes muligheter til å opprettholde eksisterende skoletilbud. I fylkeskommunene er det ulike årsaker til forslag til endringer i opplæringstilbudet. Manglende økonomi til å bevare tilbud som er kostnadskrevende, elevnedgang som gjør at skolesteder foreslås legges ned eller elevtall som øker og flere skoleplasser må opprettes innenfor samme økonomiske ramme som tidligere.

Nyheter