YS vil kreve reallønnsvekst
- La det ikke herske noe tvil: Det er rom for reallønnsvekst, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Tirsdag vedtok YS sine krav til årets hovedoppgjør. (Foto: Thomas Brun/NTB) Kommunikasjon

YS vil kreve reallønnsvekst

- Industrien gjør det svært godt nå. Derfor krever vi at våre medlemmer får sin del av verdiskapingen, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. 

– La det ikke herske noe tvil: Det er rom for reallønnsvekst, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Tirsdag vedtar YS sine krav til årets hovedoppgjør.

Tirsdag holdt YS sin inntektspolitiske konferanse og vedtok kravene inn mot årets hovedoppgjør.

– La det ikke herske noe tvil: Det er rom for reallønnsvekst i de kommende tariffoppgjørene. I år skal de ansatte ta ut sin del av verdiskapingen, sier Skjæggerud.

Det er gode tider for bedriftseierne. Utbetalingene av utbytte steg med over femti prosent fra 2022 til 2023, viser nye tall.

– Det er et tegn på at det er fortjeneste i bedriftene, og som også må komme de ansatte til gode, understreker YS-lederen.

I år er det hovedoppgjør. Det betyr at det ikke bare skal forhandles om kroner og øre, men også selve ordlyden i tariffavtalene. Livslang læring og påfyll av kompetanse blir viktige temaer i de kommende forhandlingene.

– Påfyll av kunnskap er helt nødvendig for alle, og noe både arbeidstakere og arbeidsgivere tjener på, mener Skjæggerud.

Det er ventet at YS’ hovedstyre vedtar at årets oppgjør skal foregå forbundsvist og ikke samordnet. Det vil si at det er de enkelte YS-forbundene og ikke YS sentralt som skal forhandle med arbeidsgiversiden.

Relaterte artikler

Nytt nyhetsbrev fra ESHA

I siste nummer av nyhetsbrevet HEADline kan du blant annet lese om bærekraftig borgerskap, CURIOSOIL-prosjektet og fremtiden til AI i skolen.

Nyheter
Rektor Thomas Jensen fra Bakås skole

Uenighetsfellesskapet: Hvordan kan skolen bruke uenighet som ressurs?

Hvordan kan skolen gjøre uenighet til en kilde til læring, kritisk tenkning og demokratisk deltakelse? Og hva skal til for å bygge en kultur der elever, ansatte og foreldre kan stå i ulike verdier og meninger uten at fellesskapet ryker?

Nyheter

Navigering gjennom kriser i skolen: Et nytt kapittel i utdanningsledelse?

I en tid der samfunnet preges av økende urolighet og kriser, utfordres også skolelederes praksiser når de må håndtere nye utfordringer i skolen. Vår litteraturstudie identifiserer at sosiale strukturer og skolekultur er avgjørende for effektiv krisehåndtering (Welle & Gunnulfsen, 2025). I denne kronikken utforsker vi hvordan tillit, relasjonelt arbeid og samarbeid kan bygge motstandskraft i skolen, og presenterer eksempler som belyser behovet for en kollektiv tilnærming i krisetider.Av Kjersti Beate Rørstad Welle og Ann Elisabeth Gunnulfsen

Nyheter