Måned: november 2023

Ungdatakonferansen arrangeres av Seksjon for ungdomsforskning ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet. Det er en årlig konferanse og møteplass mellom ungdomsforskere og praksisfeltet. Målet er å få mer kunnskap om trender og utviklingstrekk i ungdomstida. På konferansen presenteres oppdatert forskning og  aktuelle problemstillinger knyttet til konferansens tema debatteres.

Konferansen er fulltegnet men, men du kan delta gratis på nett fra den 15. november kl. 9.15. På Ungdatakonferansen sine hjemmesider finner du mer informasjon om programmet og foredragsholderne. Lenke til hjemmesiden finner du her: Ungdatakonferansen.  Det er ikke nødvendig å melde seg på det gratis webinaret, men lenken til  webinaret finner du her.

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo arrangerer hvert år Skolelederdagen, som retter seg mot ledere i skolen og på ulike nivåer i skolesystemet. Årets konferanse markerer også et 20-års jubileum for mastergraden i utdanningsledelse ved Universitetet i Oslo. Mer enn fem hundre skoleledere har i årenes løp fullført graden ved UiO.

Det var kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun som åpnet Skolelederdagen.

Skoleledere skal få plass til å lede

–  Jeg vet hvor viktig god skoleledelse er. Uten dere klarer vi ikke å gjennomføre skolens aller viktigste oppdrag; å både utdanne og danne elevene våre. Det stiller store krav til dagens skoleledere, sa hun til de mange frammøtte på konferansen.

– Min jobb fremover blir å gi dere best mulig rammer. Dere skal få tillit og handlingsrom i jobben deres. Den kommende tillitsreformen innebærer mindre detaljstyring og høyere kvalitet. Dere skal få plass til å lede.

Må bygge laget rundt eleven

I åpningstalen pekte hun på at dagens unge vil møte et arbeidsliv som krever kompetent arbeidskraft og et samfunn som krever at vi klarer å tilpasse oss endringer raskt.

– Vår hovedoppgave må derfor være ut utdanne gode problemløsere. Barn som lærer å lære, og som både utforsker og utfordrer. Unge som er engasjerte samfunnsborgere og hele og trygge mennesker.

–  Dette krever samarbeid på tvers. Vi trenger et godt lag rundt eleven, læreren og skolelederen. Det betyr blant annet at vi trenger flere miljøarbeidere og helsesykepleiere inn i skolen. Det er viktig å få flere fagfolk med ulik kompetanse inn i skolehverdagen, ikke minst for å bistå dere skoleledere.

Skolen skal være relevant for alle

Mye går bra i norsk skole, påpekte utdanningsministeren, men det er også utfordringer som må adresseres blant annet for å unngå frafall.

–  Vi må kombinerer praktisk og teoretisk læring gjennom hele skolegangen. Skolen skal føles like relevant for han som sitter med nesen begravet i en bok og hun som heller vil bruke skiftenøkkelen i stedet for penn.

Hun trakk også fram viktige prioriteringer for skolen, blant annet behovet for et leseløft og det å finne en god balanse mellom det digitale og det analoge.

– Og vi skal stille krav til elevene våre. At de møter på skolen og gjør det som forventes av dem når de er der, men med en forståelse i bunn om at hver enkelt har ulike forutsetninger og behov, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i åpningstalen ved Skolelederdagen 2023 ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO.

Kronikk fra ledergruppen på Sámi allaskuvla/Samisk høgskole.  Skrevet av – Rektor Liv Inger Somby, prorektor Samuel Valkeapää, instituttleder Risten Länsman, instituttleder John-Marcus Kuhmunen og Karen Inga Eira, leder for Nasjonalt senter for samisk i opplæringa.

Det må satses mer offensivt for å få utdannet flere samisktalende lærere, de som har samisk som førstespråk. Samisk høgskole ønsker derfor å få flere kommuner, fylkeskommuner, Statsforvaltere og Sametinget med på et felles løft for nettopp å få flere til å ta lærerutdanning.

Det utdannes altså ikke mange nok samisktalende lærere til grunnskoler og barnehager. I realiteten er det en ubalanse i den samiske skolen. Det er flere lærere som går av med pensjon enn unge som begynner. Allerede nå er både foreldre og skoleledere bekymret over lærermangelen i grunnskolene som rammer opplæring i og på samisk. Riksrevisjonen skrev allerede i 2019 at om de lave søkertallene til samisk lærerutdanning vedvarer, kan det oppstå en kritisk mangel på samisklærere i årene framover.

Professor Øystein A. Vangsnes ved UiT har gjennomført en undersøkelse om «den samiske lekkasjen», (Samiske tall forteller 14, 2021) om frafall av elever som har opplæring i samisk som første- eller andrespråk. Ett av funnene er tilgang på kvalifiserte lærere, som kan være vanskelig og utfordrende for samisk undervisning.

Også vi på Samisk høgskole er bekymret over “den samiske lekkasjen”, som innebærer at en tredjedel av grunnskoleelever slutter med samiskopplæringen.

Hva er realiteten i samiske klasserom og hva forteller tallene oss?

Vi har sett på statistikken og de siste oppdaterte tallene. I høst er det ca. 226 samisktalende lærere i grunnskolen. Dette tallet er svært lavt.  Disse lærerne har ansvar for å tilby undervisning til 2546 elever, både på nord-, sør- og lulesamisk.

Når det er mangel på lærere, så innebærer det at samisktalende lærere har ekstra stort ansvar for å følge opp elevene, slik at de får den opplæringen de har krav på. I høst er det 2327 nordsamiske, 114 lulesamiske og 105 sørsamiske elever i grunnskolen.  I Finland er det bare 33 samisktalende lærere, og de har ansvaret for å gi undervisning til 778 elever.

Hvordan få flere til å ta samiske utdanninger?

Vi må satse offensivt fremover! Vi må få kommuner til å innse at det er stort behov for strategiske prioriteringer og rekrutteringer, for å sikre at man har nok grunnskole- og barnehagelærere.  Det er kommuner og skoleledere som kjenner best til daglige utfordringer, og de kjenner frustrasjonen når man ikke får tak i lærere med samisk kompetanse.

Målet er også å få flere unge til å velge samiske lærerutdanninger. Gjennom våre prioriteringer ønsker Samisk høgskole å bidra til at det samiske samfunnet får det lærergrunnlaget som er nødvendig for å styrke opplæringstilbudet til samiske barn og unge.

Gode stipendordninger er et viktig virkemiddel for å få flere til å ta samisk lærerutdanning.   Sametinget bevilger årlig stipend på kr 50 000 til studenter som tar samisk grunnskolelærerutdanning eller samisk barnehagelærerutdanning, og med det viktige politiske grepet har Sametinget tatt ansvaret for å både motivere og rekruttere flere til å ta lærerutdanning.

I sør- og lulesamiske områder har man satset enda mere offensivt.  Hver student som tar lærerutdanning og har samisk som førstespråk får årlig stipend på 200 000 kr.  Dette er et viktig og riktig grep som Sametinget, kommuner og Statsforvaltere har tatt sammen. Forvaltningskommunene bidrar med kr 100 000. Statsforvalteren og Sametinget med kr 50 000 hver.

Ledere på Samisk høgskole foreslår at den samme stipendordningen tilbys i alle språkområder, at stipendet økes fra 50 000 til 200 000 kroner, også til nordsamiske studenter.  Vi foreslår også samme stipendordning for studenter som tar mastergrad i samisk uavhengig av om de tar det på nordsamisk, lulesamisk eller sørsamisk.

Vi ser hvordan kommuner i Finnmark sliter med å få tak i lærere, og ved skolestart i Guovdageaidnu var det åtte ledige lærerstillinger.

Vi velger derfor å rekke ut en hånd til nordsamiske kommuner og Statsforvalteren i Troms og Finnmark, og ønsker at vi sammen påtar oss ansvaret for å gi både språk- og kunnskapsløft til elever i grunnskolen. Det må målrettede virkemidler til for å rette opp lærermangelen. Mange barn og foreldre har opplevd at de lovfestede rettighetene til samiskundervisning i grunnskolen ikke har blitt fulgt opp av skolen og kommunene. Det samme har vært tilfelle med barnehage og videregående opplæring.

Antall elever på videregående skoler som har nordsamisk som første- eller andrespråk er ca. 500 elever. Det sier seg selv at rekrutteringsgrunnlaget er begrenset, da man ikke kan forvente at alle disse ønsker å ta lærerutdanning. Rekrutteringsgrunnlaget vil være litt høyere dersom man tar med Finland og Sverige, men likevel er det et begrenset grunnlag sammenlignet med for eksempel norske elever i videregående skoler som søker seg inn på lærerutdanninger.

Samisk høgskole er én av landets minste høgskoler, men har en desto viktigere rolle som samisk utdanningsinstitusjon. I 34 år, siden 1989, har vår utdanningsinstitusjon hatt en sentral rolle i å utdanne samiskspråklige lærere i Norge, Sverige og Finland.

Sannhets- og forsoningskommisjonen har gransket samisk skolehistorie, skole og utdanning, samisk språkhistorie, språksituasjonen i nåtid og konsekvenser av fornorskning. Skolen var et redskap for å fremme fornorskningspolitikken og ble i praksis videreført frem til 1990.  Kommisjonen skriver at mangel på kvalifiserte lærere og læremidler i nåtid er en konsekvens av fornorskingspolitikken.

Samfunnet trenger både det store språkløftet og kunnskapsløftet som kommisjonen foreslår. Et slikt løft vil styrke samiske språk og at vi har gode revitaliseringsstrategier og utdanningstilbud for barn, unge og voksne.  På grunn av fornorskningen er det mange elever som ikke har samisk som hjemmespråk, noe som ytterligere synliggjør behovet for enda større tilfang på samiske lærere.

Kommisjonen foreslår samisk språkløft fra barnehage til høyere utdanning, og dersom vi skal få det store løftet, så må vi ta alle ta et felles ansvar – sammen med det samiske samfunnet på tvers av landegrensene og inkludere majoritetssamfunnet.

Vi må tenke på barnets beste!  De skal ikke lide på grunn av få eller manglende lærerkrefter, de fortjener et godt og attraktivt samisk skoletilbud, – også i fremtiden!