Ungdatakonferansen 2023: Ungdom og rus

Ungdatakonferansen arrangeres av Seksjon for ungdomsforskning ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet. Det er en årlig konferanse og møteplass mellom ungdomsforskere og praksisfeltet. Målet er å få mer kunnskap om trender og utviklingstrekk i ungdomstida. På konferansen presenteres oppdatert forskning og  aktuelle problemstillinger knyttet til konferansens tema debatteres.

Konferansen er fulltegnet men, men du kan delta gratis på nett fra den 15. november kl. 9.15. På Ungdatakonferansen sine hjemmesider finner du mer informasjon om programmet og foredragsholderne. Lenke til hjemmesiden finner du her: Ungdatakonferansen.  Det er ikke nødvendig å melde seg på det gratis webinaret, men lenken til  webinaret finner du her.

 

Vel gjennomført distriktskonferanse på Røros

Benjaminprisen deles hvert år ut til en skole som arbeider aktivt mot rasisme og alle diskriminerende holdninger og handlinger. Det er HL-senteret som administrerer prisen i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, og med støtte fra Kunnskapsdepartementet. Selbu ungdomsskole fikk prisen for sitt solide og systematiske arbeid på dette området.

– Selbu ungdomsskole er en liten skole med 150 elever, med en ganske homogen elevgruppe. Men det å være «annsles» er ikke noe lettere her enn på store byskoler med 30 språk i gangen. Skolens arbeid med inkludering løfter fokuset på det vi har felles, fremfor det som skiller oss, påpekte foredragsholderne.

Siden 2004 har skolen gjennomført det de kaller sitt signaturprosjekt, Menneskerettigheter og demokratiforståelse. Prosjektet, som er et treårig undervisningsopplegg gjennomsyrer all undervisning og avsluttes med en ekskursjon med hvite busser til Auschwitz i 10. klasse. Til sammen har rundt 800 ungdommer og 300 foreldre/foresatte fra Selbu, i tillegg til ansatte, vært med på turene siden oppstarten.

Som en del av undervisningsopplegget inngår det ekskursjoner i åttende, niende og tiende trinn. På 8. trinn inngår en ekskursjon til Østrungen, som er et sentralt lokalhistorisk sted hvor historien om motstandskampen til Morset-familien er fokus. På 9. trinn besøker skolen Falstad-senteret.

Arbeidet er solid forankret i lokalsamfunnet og involverer foresatte og politikere.

Her kan du lese juryens begrunnelse for hvorfor Selbu ungdomsskole fikk Benjaminprisen.

Offentlige og private skoler må ha likeverdige rammevilkår

Tema for innledningen var «Rektors handlingsrom – støttefunksjoner og stressfaktorer». Han fastslo betydningen av god ledelse for å sikre kvaliteten i skoler og barnehager, men vektla også at skoleledere ikke har fått det fokuset som de fortjener.

– Dere er Norges viktigste ledere, sa han i sin innledning.

Må kunne gi et like godt tilbud

Johannessen vektla at Skolelederforbundet er opptatt av forutsigbarhet og likeverdige rammer for privatskolene.

– Det er viktig at rammevilkårene for både offentlige og private skoler er likeverdige, slik at alle barn har like forutsetninger for et godt tilbud i den skolen eller barnehagen de går i.

– Rammetilskuddet må være tidsriktig og ta høyde for den tiden vi lever i, en dyrtid, og en tid der vi må satse på det som er viktigst for oss; nemlig barn og unge.

– Vi må derfor satse på skole og barnehage, både kommunale og ideelle! Vi må styrke barnehage og skolebudsjettene slik at vi har gode rammeforutsetninger rundt barn og unge, sa Stig Johannessen.

At myndighetene har gode prosesser med alle, både offentlige og private skoler og barnehager, er viktig. Endringer i rammevilkår uten tilstrekkelige prosesser er ikke forenlig med en tillitsreform.

– Ingen barn skal rammes av å velge en ideell skole. Vi håper at regjeringen kvalitetssikrer og legger til rette for forutsigbarhet, likebehandling og stabile rammevilkår for våre ideelle, private skoler, sa forbundsleder Stig Johannessen.

Hvordan lede skoler i områder med sosioøkonomiske utfordringer?

Noen skoler i områder med mange sosioøkonomiske utfordringer i nærområdet, lykkes bedre enn andre. Men hva er årsaken til det? Hva gjør skolelederne ved disse skolene, som andre kan lære noe av? Hva skjer i klasserommene ved de skolene som fungerer godt? Hva er det ved rektorens lederskap som bidrar til god undervisning og godt studieresultat?

Dette ønsker det statlige svenske Skolverket å finne svaret på. Derfor har de siden 2021 hatt et prosjekt hvor de samarbeider med utvalgte rektorer og skoleledere i utsatte områder i Stockholm, Gøteborg og Malmø, samt representanter for skoleeiere og forskerne som er tilknyttet prosjektet. Målet er finne fram til en modell som andre skoleledere kan bruke ved sin egen skole. Prosjektet skal være ferdig høsten 2024.

Noen tydelige mønster skiller seg ut

Rektorene har sammen med forskerne jobbet med å identifisere og formulere lederhandlinger som utgjør en forskjell for undervisningen. De har funnet at det er noen mønster som kjennetegner hvordan rektorer leder ved skoler som lykkes godt:

Ha fokus på læring. Kvaliteteten på undervisningen er det viktigste. En innstilling om at alle elever kan og vil lykkes, i kombinasjon med høye forventninger til både elver og ansatte, er viktige suksessfaktorer. Ifølge rektorene som deltar i prosjektet, er det en felle å ha for stort fokus på de sosioøkonomiske utfordringene.

Ha et langsiktig perspektiv. Rektorene som deltar i prosjektet anslår at det har tatt dem mellom fire og seks år å få en velfungerende virksomhet. Derfor er det viktig at skoleledere får nødvendig støtte, slik at de orker å bli værende på skolen i lengre tid.

Vær synlig og aktiv som leder. Da kan du som rektor skaffe deg god oversikt og kjennskap til skolen og skape gode relasjoner med lærere og elever. Det skaper trygghet hos alle og gir en positiv innstilling til endringsarbeidet.

Lag god struktur for arbeidet ved skolen. Det skal være tydelig hvem som gjør hva, hvorfor og når. Bruk tiden fornuftig. Bruk møter til diskusjon og felles planering, i stedet for informasjonsoverføring. Ha en kommunikasjonsstrategi som støtter opp under arbeidet.

Det er viktig med et systematisk kvalitetsarbeid. Følg opp og analyser virksomheten ofte. Vis mot når det gjelder å ta tak i de utfordringene som resultatene peker på. Hvis de fleste elevene er fremmedspråklige, er det viktig å fokusere på god språkutvikling.

Hele styringskjeden må samarbeide. Det er svært viktig med tilstrekkelig og god støtte fra rektors overordnede. Der hvor man lykkes godt, har man en omforent forståelse i hele styringskjeden av hvilke prioriteringer som må gjøres, og skoleeiers støtte til rektorene er tydelig tilpasset de behovene som finnes ved skolen.

Verdens største konferanse om mobbing til Norge

– Det er stort for oss å få denne konferansen til Norge. Den er svært viktig i arbeidet og forskningen mot mobbing, sier professor Hildegunn Fandrem ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, Universitetet i Stavanger, som leder planleggingen av konferansen.

Hildegunn Fandrem (Foto: Elisabeth Tønnessen)

– Deltakere fra hele verden vil se til Norge og Norden på hvordan vi forsker og jobber mot mobbing, sier Fandrem.

Hun forteller at hun også ser frem til å få unik innsikt i forskning på mobbing fra andre land.

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger (UiS) skal være vertskap for World Anti-Bullying Forum i juni 2025 (WABF) i samarbeid med lærerutdanningene ved UiS, Kunnskapssenter for utdanning og Partnerskap mot mobbing.

Viktig for arbeidet mot mobbing

– Det er alltid viktig å ha søkelys på trygt og godt oppvekstmiljø, men det er kanskje ekstra relevant på grunn av den utviklingen vi ser i samfunnet. Vi som er med i Partnerskap mot mobbing har som ett av tre overordnede mål å samarbeide med relevante aktører for å styrke og utvikle kompetanse og kapasitet til å motvirke mobbing i lokalsamfunnet, sier Bjørn Ivar Lien.

Han er seniorrådgiver i avdeling for barnehage- og skolemiljø i Utdanningsdirektoratet, som er leder av sekretariatet for Partnerskap for mobbing.

Lien forteller at det blant annet innebærer at det er viktig for partnerskapet å delta i WABF, både for å få ny kunnskap som partnerne kan ta med seg i videre arbeid, og for å utvikle nettverk som setter dette viktige arbeidet inn i en internasjonal kontekst.

– Vi er derfor glade både for at Læringsmiljøsenteret ved UiS skal arrangere denne viktige konferansen i 2025 og for at det foregår i Norge, sier han.

Partnerskapet består av 16 ulike organisasjoner, som alle har viktige perspektiver på hvordan arbeidet mot mobbing kan bli best mulig.

– Her får vi inn elevenes, foreldrenes, skolenes og myndighetenes perspektiv. Derfor er det en styrke for WABF at partnerskapet er med på laget, sier professor Fandrem.

Viktig at skole- og barnehageledere deltar

WABF-konferansen samler forskere, beslutningstakere, organisasjoner, barnehagelærere, lærere, politikere og barnehage- og skoleledere.

Trygve Beyer-Olsen (Foto: Ole Alvik)

Trygve Beyer-Olsen er politisk rådgiver i Skolelederforbundet og forbundets representant i Partnerskap mot mobbing. Han deltok på årets WABF-konferanse, som ble avholdt i North Carolina i USA fra 25. – 27. oktober og han har også deltatt i organiseringen av tidligere WABF-konferanser.

– WABF er en forskningskonferanse. At forskere får en mulighet til å presentere forskningen sin på en stor arena som WABF, er viktig. Men det er også veldig viktig at praksisfeltet deltar. Det er skole- og barnehageledere som kan omsette denne forskningen i praksis, slik at det får virkning der ute hvor livet leves, sier Trygve Beyer-Olsen.

Partnerskap mot mobbing, som Skolelederforbundet er en del av, støtter nordisk forskning på mobbing.

– Det er et stort internasjonalt mangfold i dette arbeidet. Det er viktig at nordiske forskere får presentert sin forskning på internasjonale konferanser og at det nordiske synet på mobbing kommer tydelig frem. Det opplevde jeg at det gjorde på konferansen i USA, sier han.

Norge er et foregangsland

– Norge er et foregangsland både når det gjelder forskning på mobbing, og i praktisk forebyggende arbeid. Derfor er vi veldig glade for at WABF 2025 arrangeres i Norge, hvor så mye kunnskap og viktige satsinger er samlet på Universitetet i Stavanger og i Partnerskap mot mobbing, sier Frida Warg.

Hun er daglig leder i World Anti-Bullying Forum og leder for forskning og utvikling i Friends, som er grunnlegger av konferansen.

– Vi ser frem til å ønske det globale mobbeforebyggende miljøet velkommen tilbake til Norden.

Skolelederdagen 2023: – Jeg vet hvor viktig god skoleledelse er

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo arrangerer hvert år Skolelederdagen, som retter seg mot ledere i skolen og på ulike nivåer i skolesystemet. Årets konferanse markerer også et 20-års jubileum for mastergraden i utdanningsledelse ved Universitetet i Oslo. Mer enn fem hundre skoleledere har i årenes løp fullført graden ved UiO.

Det var kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun som åpnet Skolelederdagen.

Skoleledere skal få plass til å lede

–  Jeg vet hvor viktig god skoleledelse er. Uten dere klarer vi ikke å gjennomføre skolens aller viktigste oppdrag; å både utdanne og danne elevene våre. Det stiller store krav til dagens skoleledere, sa hun til de mange frammøtte på konferansen.

– Min jobb fremover blir å gi dere best mulig rammer. Dere skal få tillit og handlingsrom i jobben deres. Den kommende tillitsreformen innebærer mindre detaljstyring og høyere kvalitet. Dere skal få plass til å lede.

Må bygge laget rundt eleven

I åpningstalen pekte hun på at dagens unge vil møte et arbeidsliv som krever kompetent arbeidskraft og et samfunn som krever at vi klarer å tilpasse oss endringer raskt.

– Vår hovedoppgave må derfor være ut utdanne gode problemløsere. Barn som lærer å lære, og som både utforsker og utfordrer. Unge som er engasjerte samfunnsborgere og hele og trygge mennesker.

–  Dette krever samarbeid på tvers. Vi trenger et godt lag rundt eleven, læreren og skolelederen. Det betyr blant annet at vi trenger flere miljøarbeidere og helsesykepleiere inn i skolen. Det er viktig å få flere fagfolk med ulik kompetanse inn i skolehverdagen, ikke minst for å bistå dere skoleledere.

Skolen skal være relevant for alle

Mye går bra i norsk skole, påpekte utdanningsministeren, men det er også utfordringer som må adresseres blant annet for å unngå frafall.

–  Vi må kombinerer praktisk og teoretisk læring gjennom hele skolegangen. Skolen skal føles like relevant for han som sitter med nesen begravet i en bok og hun som heller vil bruke skiftenøkkelen i stedet for penn.

Hun trakk også fram viktige prioriteringer for skolen, blant annet behovet for et leseløft og det å finne en god balanse mellom det digitale og det analoge.

– Og vi skal stille krav til elevene våre. At de møter på skolen og gjør det som forventes av dem når de er der, men med en forståelse i bunn om at hver enkelt har ulike forutsetninger og behov, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i åpningstalen ved Skolelederdagen 2023 ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO.

Kronikk: Vi trenger flere samisktalende lærere for å unngå kollaps i grunnskolen

Kronikk fra ledergruppen på Sámi allaskuvla/Samisk høgskole.  Skrevet av – Rektor Liv Inger Somby, prorektor Samuel Valkeapää, instituttleder Risten Länsman, instituttleder John-Marcus Kuhmunen og Karen Inga Eira, leder for Nasjonalt senter for samisk i opplæringa.

Det må satses mer offensivt for å få utdannet flere samisktalende lærere, de som har samisk som førstespråk. Samisk høgskole ønsker derfor å få flere kommuner, fylkeskommuner, Statsforvaltere og Sametinget med på et felles løft for nettopp å få flere til å ta lærerutdanning.

Det utdannes altså ikke mange nok samisktalende lærere til grunnskoler og barnehager. I realiteten er det en ubalanse i den samiske skolen. Det er flere lærere som går av med pensjon enn unge som begynner. Allerede nå er både foreldre og skoleledere bekymret over lærermangelen i grunnskolene som rammer opplæring i og på samisk. Riksrevisjonen skrev allerede i 2019 at om de lave søkertallene til samisk lærerutdanning vedvarer, kan det oppstå en kritisk mangel på samisklærere i årene framover.

Professor Øystein A. Vangsnes ved UiT har gjennomført en undersøkelse om «den samiske lekkasjen», (Samiske tall forteller 14, 2021) om frafall av elever som har opplæring i samisk som første- eller andrespråk. Ett av funnene er tilgang på kvalifiserte lærere, som kan være vanskelig og utfordrende for samisk undervisning.

Også vi på Samisk høgskole er bekymret over “den samiske lekkasjen”, som innebærer at en tredjedel av grunnskoleelever slutter med samiskopplæringen.

Studenter ved samisk barnehagelærerutdanning deltar i slakting av rein rett utenfor campus. Foto: Anne-Marie Gaino/Samisk høgsko

Hva er realiteten i samiske klasserom og hva forteller tallene oss?

Vi har sett på statistikken og de siste oppdaterte tallene. I høst er det ca. 226 samisktalende lærere i grunnskolen. Dette tallet er svært lavt.  Disse lærerne har ansvar for å tilby undervisning til 2546 elever, både på nord-, sør- og lulesamisk.

Når det er mangel på lærere, så innebærer det at samisktalende lærere har ekstra stort ansvar for å følge opp elevene, slik at de får den opplæringen de har krav på. I høst er det 2327 nordsamiske, 114 lulesamiske og 105 sørsamiske elever i grunnskolen.  I Finland er det bare 33 samisktalende lærere, og de har ansvaret for å gi undervisning til 778 elever.

Hvordan få flere til å ta samiske utdanninger?

Vi må satse offensivt fremover! Vi må få kommuner til å innse at det er stort behov for strategiske prioriteringer og rekrutteringer, for å sikre at man har nok grunnskole- og barnehagelærere.  Det er kommuner og skoleledere som kjenner best til daglige utfordringer, og de kjenner frustrasjonen når man ikke får tak i lærere med samisk kompetanse.

Målet er også å få flere unge til å velge samiske lærerutdanninger. Gjennom våre prioriteringer ønsker Samisk høgskole å bidra til at det samiske samfunnet får det lærergrunnlaget som er nødvendig for å styrke opplæringstilbudet til samiske barn og unge.

Gode stipendordninger er et viktig virkemiddel for å få flere til å ta samisk lærerutdanning.   Sametinget bevilger årlig stipend på kr 50 000 til studenter som tar samisk grunnskolelærerutdanning eller samisk barnehagelærerutdanning, og med det viktige politiske grepet har Sametinget tatt ansvaret for å både motivere og rekruttere flere til å ta lærerutdanning.

I sør- og lulesamiske områder har man satset enda mere offensivt.  Hver student som tar lærerutdanning og har samisk som førstespråk får årlig stipend på 200 000 kr.  Dette er et viktig og riktig grep som Sametinget, kommuner og Statsforvaltere har tatt sammen. Forvaltningskommunene bidrar med kr 100 000. Statsforvalteren og Sametinget med kr 50 000 hver.

Ledere på Samisk høgskole foreslår at den samme stipendordningen tilbys i alle språkområder, at stipendet økes fra 50 000 til 200 000 kroner, også til nordsamiske studenter.  Vi foreslår også samme stipendordning for studenter som tar mastergrad i samisk uavhengig av om de tar det på nordsamisk, lulesamisk eller sørsamisk.

Vi ser hvordan kommuner i Finnmark sliter med å få tak i lærere, og ved skolestart i Guovdageaidnu var det åtte ledige lærerstillinger.

Vi velger derfor å rekke ut en hånd til nordsamiske kommuner og Statsforvalteren i Troms og Finnmark, og ønsker at vi sammen påtar oss ansvaret for å gi både språk- og kunnskapsløft til elever i grunnskolen. Det må målrettede virkemidler til for å rette opp lærermangelen. Mange barn og foreldre har opplevd at de lovfestede rettighetene til samiskundervisning i grunnskolen ikke har blitt fulgt opp av skolen og kommunene. Det samme har vært tilfelle med barnehage og videregående opplæring.

Antall elever på videregående skoler som har nordsamisk som første- eller andrespråk er ca. 500 elever. Det sier seg selv at rekrutteringsgrunnlaget er begrenset, da man ikke kan forvente at alle disse ønsker å ta lærerutdanning. Rekrutteringsgrunnlaget vil være litt høyere dersom man tar med Finland og Sverige, men likevel er det et begrenset grunnlag sammenlignet med for eksempel norske elever i videregående skoler som søker seg inn på lærerutdanninger.

Samisk høgskole er én av landets minste høgskoler, men har en desto viktigere rolle som samisk utdanningsinstitusjon. I 34 år, siden 1989, har vår utdanningsinstitusjon hatt en sentral rolle i å utdanne samiskspråklige lærere i Norge, Sverige og Finland.

Sannhets- og forsoningskommisjonen har gransket samisk skolehistorie, skole og utdanning, samisk språkhistorie, språksituasjonen i nåtid og konsekvenser av fornorskning. Skolen var et redskap for å fremme fornorskningspolitikken og ble i praksis videreført frem til 1990.  Kommisjonen skriver at mangel på kvalifiserte lærere og læremidler i nåtid er en konsekvens av fornorskingspolitikken.

Samfunnet trenger både det store språkløftet og kunnskapsløftet som kommisjonen foreslår. Et slikt løft vil styrke samiske språk og at vi har gode revitaliseringsstrategier og utdanningstilbud for barn, unge og voksne.  På grunn av fornorskningen er det mange elever som ikke har samisk som hjemmespråk, noe som ytterligere synliggjør behovet for enda større tilfang på samiske lærere.

Kommisjonen foreslår samisk språkløft fra barnehage til høyere utdanning, og dersom vi skal få det store løftet, så må vi ta alle ta et felles ansvar – sammen med det samiske samfunnet på tvers av landegrensene og inkludere majoritetssamfunnet.

Vi må tenke på barnets beste!  De skal ikke lide på grunn av få eller manglende lærerkrefter, de fortjener et godt og attraktivt samisk skoletilbud, – også i fremtiden!

 

 

Evalueringen av seksårsreformen: Barna ønsker seg mer lek i klasserommet

Med seksårsreformen ble grunnskolen utvidet fra ni til ti år, og alderen for skolestart ble senket fra sju til seks år. Målet var et likeverdig pedagogisk tilbud til alle barn, med vektlegging av lek for de yngste elevene.

OsloMet-forskere er på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet i gang med en evaluering av seksårsreformen. Nå foreligger den andre delrapporten.

Barna ønsker mer lek

I intervjuer med førsteklassingene kommer det fram at de fleste ønsker mer leketid i skoletiden, spesielt innendørs. Både barnesamtalene og klasseromsobservasjonene viser at det meste av tiden til frilek foregår ute.

– Barn trenger å leke på forskjellige måter. Derfor må vi skape rom både for barnas spontane lek, og den lekinspirerte læringen, sier Elisabeth Bjørnestad, professor ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Hun og flere andre forskere har foretatt en omfattende innsamling av data fra 15 førsteklasser på åtte ulike skoler i åtte ulike kommuner.

– Barns opplevelser av hva som er lek og når de får leke er noe ulike. Mange av barna snakker om lek primært som den frie leken som de selv bestemmer over, og som oftest foregår ute i friminuttene, sier Bjørnestad.

– Mens for andre kan også lekinspirerte aktiviteter som er tilrettelagt av lærer oppleves som lek. Men det er gjennomgående i intervjuene at barna ønsker seg mer tid til frilek, også inne i klasserommet.

Å sette av tid til den frie lenken er ikke minst viktig med tanke på barnas muligheter til å etablere vennskap, mener hun.

Vennskap er avgjørende for trivsel 
For nettopp det å få venner framstår som avgjørende for barna i undersøkelsen. De lurer veldig på om de kommer til å få venner på skolen, og flere synes det var vanskelig å ikke kjenne noen i starten.

Ifølge Bjørnestad kan vi ikke undervurdere hvilken betydning det har for barna å oppleve at de har venner på skolen.

– Når de vet at de har venner og noen å være sammen med, gjør det noe med trivselen deres. Det bidrar til trygghet og motivasjon til å gå på skolen.

Bokstaver og stasjoner er gøy
Når det gjelder skolearbeidet, er det store variasjoner i barnas interesser. Det som er felles er at de aller fleste liker å lære. To aktiviteter som peker seg ut er bokstavlæring og stasjonsundervisning, hvor man veksler mellom aktiviteter på ulike arbeidsstasjoner.

Det er måten de lærer bokstaver på som gjør det gøy, forteller Bjørnestad.

– Barna forteller om varierte og allsidige arbeidsformer. Å forme bokstaver med blyant og med plastelina. Å smake på grapefrukt og grillkrydder for å lære bokstaven G.

Hun påpeker likevel at det ikke er alle barn som synes det er like gøy å lære bokstavene.

Det som var mer overraskende for forskerne, var at det var forholdsvis lite høytlesning i klasserommene de besøkte.

– Det var lite høytlesning i undervisningssammenheng. Høytlesning ser ut til å være mer benyttet under måltider. Det overrasket oss, og jeg skulle ønske det var mer av det.

Også lærerne ønsker mer tid til lek
I likhet med barna, er mange av lærerne i undersøkelsen opptatt av leken, og de ønsker mer tid til den frie leken.

– Vi ser at lærerne blir mer og mer opptatt av å gi plass til leken. De jobber kontinuerlig med å balansere mellom lek og mer undervisningspreget aktivitet i klasserommene, sier Bjørnestad.

Hun forteller at selv om lærerne i undersøkelsen opplever et press på å få til bokstavinnlæringen, så overfører de aldri dette til barna. De er trygge i lærerrollen.

– Lærerne i våre klasserom er tett på elevene. Klasserommet preges av en varm tone mellom lærere og elever. Vi ser veldig gode klassemiljøer hvor lærerne ser de enkelte barnas behov.

Kan vi tilrettelegge enda bedre for lek? 
I det hele tatt ser forskerne klare tendenser til at det satses på førsteklassingene, og at behovet deres for lek er mer diskutert og løftet fram nå enn tidligere.

– Både skoleledere, skoleeiere og lærere ser viktigheten av lek for de yngste elevene, sier Bjørnestad.

Samtidig er skoleeiere og skoleledere opptatt av bokstavinnlæring for de yngste elevene.

– Det gjennomføres kartlegginger på første trinn for å sikre tidlig innsats for elever som sliter, selv om det er en økende bevissthet blant enkelte skoleeiere om at kartleggingsprøver kan bidra til stress blant skoleledere, lærere og elever, sier Trine Myrvold, forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet.

Kartleggingene brukes også for å følge opp skolene i kommunene.

I tillegg viser rapporten at rammebetingelsene ikke gjør det mulig for lærerne å fullt ut realisere de ønskene de har for undervisningen.

Skal vi ha mer lek, så fordrer det også flere voksne og mer avsatt tid. Da må man ha flere ressurser, påpeker Bjørnestad.

– Mer frilek gjør at vi trenger flere voksne som både kan støtte og inspirere barnas lek. Frilek er en god inkluderingsarena, men kan også være en av de største ekskluderingsarenaene hvis den foregår uten noen form for tilsyn. Her er det mange dilemmaer, som vi ønsker å se nærmere på, sier Bjørnestad.