Evalueringen av seksårsreformen: Barna ønsker seg mer lek i klasserommet
Barn trenger å leke på forskjellige måter. Derfor må vi skape rom både for barnas spontane lek, og den lekinspirerte læringen, sier professor Elisabeth Bjørnestad ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. (Foto: Sonja Balci)

Evalueringen av seksårsreformen: Barna ønsker seg mer lek i klasserommet

Barna i førsteklasse ønsker seg mer leketid i skoletiden, spesielt inne. Det kommer frem i en ny rapport om seksårsreformen.

Med seksårsreformen ble grunnskolen utvidet fra ni til ti år, og alderen for skolestart ble senket fra sju til seks år. Målet var et likeverdig pedagogisk tilbud til alle barn, med vektlegging av lek for de yngste elevene.

OsloMet-forskere er på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet i gang med en evaluering av seksårsreformen. Nå foreligger den andre delrapporten.

Barna ønsker mer lek

I intervjuer med førsteklassingene kommer det fram at de fleste ønsker mer leketid i skoletiden, spesielt innendørs. Både barnesamtalene og klasseromsobservasjonene viser at det meste av tiden til frilek foregår ute.

– Barn trenger å leke på forskjellige måter. Derfor må vi skape rom både for barnas spontane lek, og den lekinspirerte læringen, sier Elisabeth Bjørnestad, professor ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Hun og flere andre forskere har foretatt en omfattende innsamling av data fra 15 førsteklasser på åtte ulike skoler i åtte ulike kommuner.

– Barns opplevelser av hva som er lek og når de får leke er noe ulike. Mange av barna snakker om lek primært som den frie leken som de selv bestemmer over, og som oftest foregår ute i friminuttene, sier Bjørnestad.

– Mens for andre kan også lekinspirerte aktiviteter som er tilrettelagt av lærer oppleves som lek. Men det er gjennomgående i intervjuene at barna ønsker seg mer tid til frilek, også inne i klasserommet.

Å sette av tid til den frie lenken er ikke minst viktig med tanke på barnas muligheter til å etablere vennskap, mener hun.

Vennskap er avgjørende for trivsel 
For nettopp det å få venner framstår som avgjørende for barna i undersøkelsen. De lurer veldig på om de kommer til å få venner på skolen, og flere synes det var vanskelig å ikke kjenne noen i starten.

Ifølge Bjørnestad kan vi ikke undervurdere hvilken betydning det har for barna å oppleve at de har venner på skolen.

– Når de vet at de har venner og noen å være sammen med, gjør det noe med trivselen deres. Det bidrar til trygghet og motivasjon til å gå på skolen.

Bokstaver og stasjoner er gøy
Når det gjelder skolearbeidet, er det store variasjoner i barnas interesser. Det som er felles er at de aller fleste liker å lære. To aktiviteter som peker seg ut er bokstavlæring og stasjonsundervisning, hvor man veksler mellom aktiviteter på ulike arbeidsstasjoner.

Det er måten de lærer bokstaver på som gjør det gøy, forteller Bjørnestad.

– Barna forteller om varierte og allsidige arbeidsformer. Å forme bokstaver med blyant og med plastelina. Å smake på grapefrukt og grillkrydder for å lære bokstaven G.

Hun påpeker likevel at det ikke er alle barn som synes det er like gøy å lære bokstavene.

Det som var mer overraskende for forskerne, var at det var forholdsvis lite høytlesning i klasserommene de besøkte.

– Det var lite høytlesning i undervisningssammenheng. Høytlesning ser ut til å være mer benyttet under måltider. Det overrasket oss, og jeg skulle ønske det var mer av det.

Også lærerne ønsker mer tid til lek
I likhet med barna, er mange av lærerne i undersøkelsen opptatt av leken, og de ønsker mer tid til den frie leken.

– Vi ser at lærerne blir mer og mer opptatt av å gi plass til leken. De jobber kontinuerlig med å balansere mellom lek og mer undervisningspreget aktivitet i klasserommene, sier Bjørnestad.

Hun forteller at selv om lærerne i undersøkelsen opplever et press på å få til bokstavinnlæringen, så overfører de aldri dette til barna. De er trygge i lærerrollen.

– Lærerne i våre klasserom er tett på elevene. Klasserommet preges av en varm tone mellom lærere og elever. Vi ser veldig gode klassemiljøer hvor lærerne ser de enkelte barnas behov.

Kan vi tilrettelegge enda bedre for lek? 
I det hele tatt ser forskerne klare tendenser til at det satses på førsteklassingene, og at behovet deres for lek er mer diskutert og løftet fram nå enn tidligere.

– Både skoleledere, skoleeiere og lærere ser viktigheten av lek for de yngste elevene, sier Bjørnestad.

Samtidig er skoleeiere og skoleledere opptatt av bokstavinnlæring for de yngste elevene.

– Det gjennomføres kartlegginger på første trinn for å sikre tidlig innsats for elever som sliter, selv om det er en økende bevissthet blant enkelte skoleeiere om at kartleggingsprøver kan bidra til stress blant skoleledere, lærere og elever, sier Trine Myrvold, forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet.

Kartleggingene brukes også for å følge opp skolene i kommunene.

I tillegg viser rapporten at rammebetingelsene ikke gjør det mulig for lærerne å fullt ut realisere de ønskene de har for undervisningen.

Skal vi ha mer lek, så fordrer det også flere voksne og mer avsatt tid. Da må man ha flere ressurser, påpeker Bjørnestad.

– Mer frilek gjør at vi trenger flere voksne som både kan støtte og inspirere barnas lek. Frilek er en god inkluderingsarena, men kan også være en av de største ekskluderingsarenaene hvis den foregår uten noen form for tilsyn. Her er det mange dilemmaer, som vi ønsker å se nærmere på, sier Bjørnestad.

Om artikkelen

Artikkelen er en forskningsartikkel av Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), By- og regionforskningsinstituttet NIBR, ved OsloMet. Den er skrevet av kommunikasjonsrådgiverne Siv Tonje Sperati Håkensen og Kristin Horn Talgø ved OsloMet.

Om evalueringen

Dette er andre delrapport fra Evaluering av seksårsreformen og «Klasserommets praksisformer 20 år senere – en evaluering av seksårsreformen Reform 97) og de yngste barnas skolehverdag».

Første delrapport finner du her.

Dataene inkluderer observasjoner, videoopptak, feltnotater, gruppesamtaler med elever, intervjuer med klasselærere, skoleledere, og representanter for skoleeiere.

OsloMet gjennomfører prosjektet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet i perioden 2020-2023.

Referanser

Bjørnestad, Elisabeth; Myrvold, Trine M.; Dalland, Cecilie P.; Hølland, Silje; Andersson-Bakken, Emilia; Håøy, Annbjørg; Svanes, Ingvill K.; Sundtjønn, Trude (2023): Et blikk inn i førsteklasserommet – lek, læring og vennskap. OsloMet – storbyuniversitetet (udir.no).

Rapporten er andre delrapport i en rapportserie om Evaluering av seksårsreformen. Første delrapport finner du her (udir.no).

Sluttrapporten kommer i 2024.

Prosjektets forskere

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet:

Elisabeth Bjørnestad
Cecilie Pedersen Dalland
Silje Hølland
Emilia Andersson-Bakken
Ingvill Krogstad Svanes
Trude Sundtjønn
Annbjørg Håøy

By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet: 

Trine Myrvold.

 Bjørnestad og Myrvold leder prosjektet.

Relaterte artikler

Ber regjeringen forkaste forslaget til nye fraværsregler

Skolelederforbundet, KS og Elevorganisasjonen med felles front mot regjeringens forslag til ny fraværsgrense.

Nyheter

Hurra! Ny forsikringsavtale – nye fordeler

Vi har inngått en ny avtale med Gjensidige, slik at du får gode rabatter på noen av markedets beste forsikringer. Er du under 35 år, får du flere nye fordeler. Har du gått over i mer voksne rekker, så kan du nyte godt av økt rabatt på bilforsikring.

Nyheter

Podkast: Hvordan forholder vi oss til kunstig intelligens?

Kunstig intelligens er ikke til å komme bort fra – fremtiden er allerede her.

Nyheter