Er skolen for dårlig på oppfølging av elever med angst og depresjon?
Hvordan kan skolen bedre støtte elever som strever med angst, depresjon og skolevegring? Og hva gjør vi når vi ser at tiltakene ikke virker?
Noen skoler i områder med mange sosioøkonomiske utfordringer i nærområdet, lykkes bedre enn andre. Men hva er årsaken til det? Hva gjør skolelederne ved disse skolene, som andre kan lære noe av? Hva skjer i klasserommene ved de skolene som fungerer godt? Hva er det ved rektorens lederskap som bidrar til god undervisning og godt studieresultat?
Dette ønsker det statlige svenske Skolverket å finne svaret på. Derfor har de siden 2021 hatt et prosjekt hvor de samarbeider med utvalgte rektorer og skoleledere i utsatte områder i Stockholm, Gøteborg og Malmø, samt representanter for skoleeiere og forskerne som er tilknyttet prosjektet. Målet er finne fram til en modell som andre skoleledere kan bruke ved sin egen skole. Prosjektet skal være ferdig høsten 2024.
Noen tydelige mønster skiller seg ut
Rektorene har sammen med forskerne jobbet med å identifisere og formulere lederhandlinger som utgjør en forskjell for undervisningen. De har funnet at det er noen mønster som kjennetegner hvordan rektorer leder ved skoler som lykkes godt:
Ha fokus på læring. Kvaliteteten på undervisningen er det viktigste. En innstilling om at alle elever kan og vil lykkes, i kombinasjon med høye forventninger til både elver og ansatte, er viktige suksessfaktorer. Ifølge rektorene som deltar i prosjektet, er det en felle å ha for stort fokus på de sosioøkonomiske utfordringene.
Ha et langsiktig perspektiv. Rektorene som deltar i prosjektet anslår at det har tatt dem mellom fire og seks år å få en velfungerende virksomhet. Derfor er det viktig at skoleledere får nødvendig støtte, slik at de orker å bli værende på skolen i lengre tid.
Vær synlig og aktiv som leder. Da kan du som rektor skaffe deg god oversikt og kjennskap til skolen og skape gode relasjoner med lærere og elever. Det skaper trygghet hos alle og gir en positiv innstilling til endringsarbeidet.
Lag god struktur for arbeidet ved skolen. Det skal være tydelig hvem som gjør hva, hvorfor og når. Bruk tiden fornuftig. Bruk møter til diskusjon og felles planering, i stedet for informasjonsoverføring. Ha en kommunikasjonsstrategi som støtter opp under arbeidet.
Det er viktig med et systematisk kvalitetsarbeid. Følg opp og analyser virksomheten ofte. Vis mot når det gjelder å ta tak i de utfordringene som resultatene peker på. Hvis de fleste elevene er fremmedspråklige, er det viktig å fokusere på god språkutvikling.
Hele styringskjeden må samarbeide. Det er svært viktig med tilstrekkelig og god støtte fra rektors overordnede. Der hvor man lykkes godt, har man en omforent forståelse i hele styringskjeden av hvilke prioriteringer som må gjøres, og skoleeiers støtte til rektorene er tydelig tilpasset de behovene som finnes ved skolen.
