Måned: desember 2023

Den nye rammeplan for barnehagen trådte i kraft fra august 2017, og det er implementeringen av denne som er undersøkt i evalueringen.

Evalueringen viser at den nye rammeplanen har fått en viktig plass i det daglige arbeidet i barnehagene. De ansatte kjenner til og bruker rammeplanen. 90 prosent av barnehagelederne forteller at de vektlegger arbeidet med fagområdene i barnehagen høyt.

Rammeplanen gir barnehageeierne et tydelig ansvar. I intervju med eiere og styrere kommer det frem at noen eiere og kommunen primært formidler krav og forventninger fra offentlige myndigheter til barnehagene. De overlater ansvaret for fortolkning og implementering til styrer og pedagogiske ledere.

– Barnehageeierne har et tydelig ansvar for å støtte opp rundt ledelse av barnehagene. For å sikre kvalitet og innhold i barnehagene er det viktig at vi har aktive barnehageeiere. Evalueringen viser at det er ulik praksis fra kommune til kommune, slik kan vi ikke ha det. Våre barnehageeiere må støtte barnehagestyrer og ansatte for å sikre at barna våre trives og er trygge   i barnehagen, sier nestleder i Skolelederforbundet Mona Søbyskogen.

Jobber godt med overganger

Å begynne i barnehage og overgangen fra barnehage og til skole er spennende for alle barn, men for noen barn kan det være vanskelig. Derfor er det viktig å jobbe systematisk og godt med overganger.

Evalueringen viser at barnehagene arbeider godt med overganger, både i oppstart til barnehagen, internt i barnehagen og mellom barnehage og skole. Evalueringen viser at vi jobber mer systematisk med dette nå enn tidligere.

– Skolelederforbundet er glad for at det kommer frem at vi jobber godt og bedre med overganger. Det er viktig at barna får en trygg og god start i barnehagen og skolen. Dette arbeidet er det viktig at vi systematiserer godt, sier Mona Søbyskogen

Ufaglært personale

Det er en utfordring mange plasser å skaffe kompetent personale i barnehagene. Ufaglært personale og store utskiftinger av ansatte gir ekstraarbeid både for ledelsen og øvrige ansatte, og skaper utrygghet blant barna.

Dette medfører at det blir vanskelig å holde høy pedagogisk kvalitet i arbeidet man gjør. Barnehagelærerne og lederne må bruke mer tid på rekruttering, opplæring og planarbeid. Dette går igjen utover tiden med barna i barnehagen.

– Skolelederforbundet anerkjenner evalueringen for å være grundig. Den viser hva en har lykkes med, men det er viktig å jobbe videre med de store utfordringene vi har i forhold til at kommuner ikke støtter godt nok opp under barnehagene, og at vi har en stor mange på samisk kunnskap. Vi må sikre personell med utdannelse og god kompetanse, og nok barnehagelærere i barnehagen slik at barna våre får en trygg, spennende og morsom barnehage der de kan leke, lære og få venner, sier Mona Søbyskogen.

Evalueringen viser også at det mangler kunnskap om samisk språk og kultur i barnehager og at dette må prioriteres i større grad.

Elever må lese mer på papir enn på skjerm, konkluderer skjermbrukutvalget i en fersk rapport. Kunnskapsministeren er enig og vil ha bedre balanse.

Skjermbruken i norske skoler har økt raskt på kort tid, men rapporten oppfordrer til en balanse mellom bruken av det digitale og det trykte, skriver NRK , som har fått tilgang til rapporten.

I rapporten ser utvalget på hva slag konsekvenser skjermbruk i skolen har fått.

– Skjermen bør ikke erstatte bok, håndskrift eller fysisk trening, sier Robert Steen til kanalen. Han har ledet utvalget.

– Deler bekymringen

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sier i en pressemelding at rapporten bekrefter at det er viktig med balanse i elevenes skjermbruk i skolen.

– Alle elever skal få mulighet til å bli gode lesere. Å kunne lese godt er en viktig forutsetning for læring i mange fag. Da må vi legge til rette for at ungene også får øve på å lese lengre tekster på papir, sier kunnskapsministeren.

Hun peker på at regjeringen har foreslått 25 millioner kroner i neste års statsbudsjett for å styrke elevenes leseferdigheter og lesemotivasjon. I tillegg ble det nasjonale lesesenteret nylig styrket økonomisk.

– Jeg deler sterkt bekymringen til dem som peker på negative sider ved skjermbruk blant barn og unge. Utvalgets oppsummering bekrefter også at mobiltelefonen har for stor plass i skolehverdagen til mange barn. Mobilbruk fører til dårligere konsentrasjon og læring og bidrar til dårligere skolemiljø, sier Nordtun.

– Bør lese mer på papir

Dette er blant konklusjonene i rapporten:

* Både trykte og digitale teknologier bør ha sin plass i skolen.

* Mye tyder på at elevene bør lese mer på papir.

* Både håndskrift og tastatur har sin naturlige plass i undervisningen.

* Myndighetene bør evaluere nasjonale retningslinjer.

Skjermbrukutvalget er oppnevnt av regjeringen og skal bedre kunnskapsgrunnlaget om hvordan barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og fritid påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst. Utvalget er ledet av tidligere helsebyråd i Oslo, Robert Steen.

(Pressemelding fra NTB)

Kronikken er skrevet av Mailen Strøm, prosjektleder for «læring i friluft for alle», Oslofjordens Friluftsråd

Den siste tiden har vært preget av avisoverskrifter om norske elevers svake resultater på PISA-undersøkelsen. Norge er et av de få landene der forskjellene mellom de som skårer best og de som skårer dårligst øker. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun trekker frem at motivasjonen for skole er lavere og er spesielt bekymret for at antallet elever på laveste nivå har økt betydelig. Hun etterlyser en bred mobilisering rundt skolen og et krafttak for å øke elevenes læring.

Metertau og maurtuer

Friluftsrådene rundt om i landet, har i mange år gjennom konseptet «Læring i friluft», jobbet for å bidra til en mer praktisk og virkelighetsnær skolehverdag. Hvordan kan en slik skolehverdag se ut og hvilke fordeler kan vi ha av å benytte flere læringsarenaer enn klasserommet?

Metertau

Se for deg at du tar med klassen din ut i skolegården. De blir delt inn i grupper og får et tau som er en meter langt. Meteren kan bøyes og bendes, brukes til å måle lengde, omkrets og mye mer. Den kan også brukes til å lage et stort rutenett, som er det elevene skal gjøre i dag. Elevene setter i gang. Hva betyr egentlig et rutenett, og hvordan får vi til 5×2 ruter? Diskusjonene er allerede i gang, og elevene snakker seg imellom om hvordan de skal løse oppgaven.

Du ser kanskje for deg at en slik oppgave kunne blitt gjort inne i et klasserom, men kommer på at lydnivået hadde vært altfor høyt dersom så mange elever hadde snakket samtidig. Her er vi ved et viktig punkt. I små grupper, der elevene må gjennomføre oppgaven praktisk og snakke sammen for å bli enige om løsningen, øker elevaktiviteten.

Matematiske begreper blir tatt i bruk, og elevene får et forhold til hva et rutenett faktisk er og hva det består av. De elevene som synes oppgaven er vanskelig, får hjelp av sine medelever. Gjennom kameratlæring får elevene visuelle eksempler og muntlige forklaringer fra en likeperson.

Maurtue

En annen dag finner du ut at du ønsker å ta med elevene til maurtua som ligger i skogen rett ved skolen. Vel fremme begynner elevene å utforske. Hva holder mauren på med, hvordan kjennes det når den kryper oppover hånda og «se så stor den barnåla er i forhold til kroppen til mauren!».

På slutten av økten spør du elevene om de har opplevd noe nytt i dag. Du får høre flere erfaringer; «mauren tisset på meg og det gjorde vondt», «det kiler når mauren klatrer oppover hånda mi» og «jeg har aldri sett en maurtue før, det er jo såå mange maur i en tue!». Vi kjenner som oftest ikke til elevenes tidligere erfaringer, og vet sjelden hvor mange vi aktualiserer fagstoffet for når vi stiller spørsmålet «hvor mange har sett en maurtue før?».

Ved å gi elevene opplevelser som beskrevet ovenfor, sørger vi for at elevene har et felles erfaringsgrunnlag når vi underviser om mauren. Alle har sett en maur, de fleste har holdt og noen har kanskje til og med smakt på maurtiss. På denne måten kan vi bidra til å redusere gapet mellom virkelighet og teori for alle elever, uavhengig av den enkeltes bakgrunn.

Besøket ved maurtua blir en felles opplevelse, der elevene benytter mange forskjellige sanser og tar i bruk et bredt spekter av ferdigheter. Sensoriske erfaringer stimulerer evnen til å motta og organisere inntrykk, som videre kan sette i gang følelsesprosesser og bidra til økt læring. Stedet som benyttes i undervisningen gir læringen merverdi og er et eksempel på metoden stedsbasert læring.

Er gresset grønnere ute, også for elever som måles av PISA-undersøkelsen?

PISA-undersøkelsen viste jo blant annet at skillet mellom de som skårer best og de som skårer dårligst øker. Vi vet at disse forskjellene er knyttet til sosioøkonomisk status. Å skape et felles erfaringsgrunnlag er derfor sentralt i læreres forsøk på å aktualisere lærestoff for elever. Dessuten kan det bidra til en viss utjevning av fordelen med et bredt kontra et smalt opplevelses- og erfaringsgrunnlag i en læringsprosess. På denne måten kan påvirkningen av sosiale ulikheter reduseres og forhåpentligvis bidrar det til å minske de sprikende resultatene på PISA-undersøkelsen.

Når kunnskapsministeren nevner at hun er spesielt bekymret for at andelen elever som ligger på laveste nivå øker, er det med god grunn. Vi vet at det er en gruppe elever som skolen over tid har slitt og sliter med å nå frem til med sitt utdanningsoppdrag. Denne gruppen i ferd med å vokse.

Årsakene til dette er så klart komplekse, men kan vi bidra til løsningen ved å skape et mer naturlig samspill mellom klasserom og andre læringsarenaer? Hva med å bruke styrkene til de ulike arenaene for å underbygge en læringsprosess?

Utenfor klasserommet møter elevene en virkelighet som ikke er oppdelt i fag. Elevene kommuniserer samtidig som de handler, og er aktører i en virkelighet, framfor i en symbolsk representasjon av virkeligheten, som ofte er tilfellet inne i klasserommet. Flere sanser spiller på lag og bidrar til å øke læringen, og krafttaket Nordtun etterlyser er allerede i gang.

Vi i friluftsrådene tror at en slik tilnærming til læring som er beskrevet ovenfor gir god gjenklang i ørene til både lærere, kunnskapsministere og folk flest. Det er noe selvfølgelig ved at alle mennesker, også elever, lærer bedre om virkeligheten i virkeligheten.

En mer praktisk skolehverdag er nødvendig for mange elever, og selv resultater på PISA-undersøkelsen kan bli møtt med en felles anerkjennelse av at gresset er grønnere … ute.

Kjell Arne Røvik er en av programleder Alf Aschims store helter. Han har tatt et dypdykk i den besværlige implementering av tillitsreformen.