Barnehageeiere må følge opp sitt ansvar for barnehagene
Denne uka kom evaluering av implementering av rammeplanen for barnehage. Tittelen er fra «bør» til «skal».
Den nye rammeplan for barnehagen trådte i kraft fra august 2017, og det er implementeringen av denne som er undersøkt i evalueringen.
Evalueringen viser at den nye rammeplanen har fått en viktig plass i det daglige arbeidet i barnehagene. De ansatte kjenner til og bruker rammeplanen. 90 prosent av barnehagelederne forteller at de vektlegger arbeidet med fagområdene i barnehagen høyt.
Rammeplanen gir barnehageeierne et tydelig ansvar. I intervju med eiere og styrere kommer det frem at noen eiere og kommunen primært formidler krav og forventninger fra offentlige myndigheter til barnehagene. De overlater ansvaret for fortolkning og implementering til styrer og pedagogiske ledere.
– Barnehageeierne har et tydelig ansvar for å støtte opp rundt ledelse av barnehagene. For å sikre kvalitet og innhold i barnehagene er det viktig at vi har aktive barnehageeiere. Evalueringen viser at det er ulik praksis fra kommune til kommune, slik kan vi ikke ha det. Våre barnehageeiere må støtte barnehagestyrer og ansatte for å sikre at barna våre trives og er trygge i barnehagen, sier nestleder i Skolelederforbundet Mona Søbyskogen.
Jobber godt med overganger
Å begynne i barnehage og overgangen fra barnehage og til skole er spennende for alle barn, men for noen barn kan det være vanskelig. Derfor er det viktig å jobbe systematisk og godt med overganger.
Evalueringen viser at barnehagene arbeider godt med overganger, både i oppstart til barnehagen, internt i barnehagen og mellom barnehage og skole. Evalueringen viser at vi jobber mer systematisk med dette nå enn tidligere.
– Skolelederforbundet er glad for at det kommer frem at vi jobber godt og bedre med overganger. Det er viktig at barna får en trygg og god start i barnehagen og skolen. Dette arbeidet er det viktig at vi systematiserer godt, sier Mona Søbyskogen
Ufaglært personale
Det er en utfordring mange plasser å skaffe kompetent personale i barnehagene. Ufaglært personale og store utskiftinger av ansatte gir ekstraarbeid både for ledelsen og øvrige ansatte, og skaper utrygghet blant barna.
Dette medfører at det blir vanskelig å holde høy pedagogisk kvalitet i arbeidet man gjør. Barnehagelærerne og lederne må bruke mer tid på rekruttering, opplæring og planarbeid. Dette går igjen utover tiden med barna i barnehagen.
– Skolelederforbundet anerkjenner evalueringen for å være grundig. Den viser hva en har lykkes med, men det er viktig å jobbe videre med de store utfordringene vi har i forhold til at kommuner ikke støtter godt nok opp under barnehagene, og at vi har en stor mange på samisk kunnskap. Vi må sikre personell med utdannelse og god kompetanse, og nok barnehagelærere i barnehagen slik at barna våre får en trygg, spennende og morsom barnehage der de kan leke, lære og få venner, sier Mona Søbyskogen.
Evalueringen viser også at det mangler kunnskap om samisk språk og kultur i barnehager og at dette må prioriteres i større grad.
Hovedfunn
Fagområdene er godt kjent blant personalet.
Progresjon forstås på ulike måter i barnehagefeltet.
Barnehagene prioriterer arbeid med overganger.
Barnehagene opplever mangel på kunnskap om samisk språk og kultur.
Barnehageeierne har ulike tilnærminger til barnehagens arbeid med rammeplanen.
Kommunene opplever rammeplanen som bedre egnet for tilsyn.
Vil du lese hele rapporten?
Hele rapporten kan lastes ned fra Utdanningsdirektoratet sine hjemmesider. Du finner rapporten her.
Om rapporten
Rapporten presenterer sentrale undersøkelser og analyser fra evalueringen av implementeringen av rammeplanen og er sluttrapporteringen fra prosjektet.
Evalueringen er gjennomført i perioden desember 2018 til desember 2023 på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og skal bidra til et forskningsbasert grunnlag for videre politikkutvikling på barnehagefeltet.
Evalueringen gir kunnskap om og perspektiver på endringer i barnehagene etter at rammeplanen trådte i kraft 1. august 2017.
Evalueringen har en bred tilnærming, og inkluderer data fra barnehageassistenter, fagarbeidere, barnehagelærere, styrere/daglige ledere og eiere, samt kommunale myndigheter, statsforvaltere, andre statlige myndigheter og andre nasjonale aktører.
Kilde: Utdanningsdirektoratet
Relaterte artikler
Hva er nytt i ny opplæringslov?
Av juristene til Skolelederforbundet, Merete Steinsheim og Christian Lohne Aanes Den tidligere loven var 27 år gammel, og den ble i løpet av disse årene endret en rekke ganger. I snitt ble opplæringsloven endret en gang i året, og loven ble derfor fragmentarisk. Bestemmelser som naturlig hørte sammen, var fordelt på ulike kapitler. I […]
Landsmøtet 2025 – Skal finne de beste kandidatene til sentralstyret
På Skolelederforbundets landsmøte i 2025 skal det velges et nytt sentralstyre. I forkant skal valgkomiteen levere sin innstilling på kandidater til styret – og den grundige prosessen har allerede startet Vi har valgt en arbeidsprosess som skal gi medlemmene mulighet til å påvirke det framtidige valget, og vi håper at det vil bidra til god […]
Denne høsten er og har vært preget av fylkeskommunenes muligheter til å opprettholde eksisterende skoletilbud. I fylkeskommunene er det ulike årsaker til forslag til endringer i opplæringstilbudet. Manglende økonomi til å bevare tilbud som er kostnadskrevende, elevnedgang som gjør at skolesteder foreslås legges ned eller elevtall som øker og flere skoleplasser må opprettes innenfor samme økonomiske ramme som tidligere.