Webinar med FUG: Godt skole-hjemsamarbeid
Hvordan kan man få til et godt samarbeid med mellom skolen og foreldrene? Hvilke forventninger har foreldrene til oss som jobber i skolen, og hva kan vi forvente av foreldrene?
Av Tonje Brenna, kunnskapsminister (Ap) og Stig Johannessen, leder i Skolelederforbundet
Skolen skal være et godt sted for læring og utvikling for elevene, og skolen skal være en god arbeidsplass for alle ansatte. Da er vi avhengig av tillit mellom myndigheter, skoleeier, elever, foresatte, skoleledere og lærere.
Forventingene til hvilke problemer skolen skal løse har økt over tid. Forventingene kommer fra blant annet politikere, foreldre, ulike interesseorganisasjoner, media og myndigheter. Samtidig opplever mange som jobber i skolen at handlingsrommet til å løse oppdraget har blitt mindre. De opplever mer detaljstyring og aktivitetsstyring. Over tid vil dette slite ned, og i verste fall ødelegge tilliten i skolen.
Skal vi lykkes med å gi barna god opplæring, må vi gi større faglig handlingsrom til ledere, lærere og andre ansatte som står i førstelinja. De må få både tillit og tid. God skoleledelse og faglig kompetente lærere og ansatte er nøkkelen til å styrke kvaliteten i opplæringen.
En tillitsreform kan forandre skolen på flere viktige områder:
- Det bør bli få, men tydelige og relevante mål og forventninger. Det betyr at vi også må fjerne unødvendige rapporterings- og dokumenteringskrav og andre oppgaver som stjeler tid. Her har vi en jobb å gjøre. Skolelederforbundet har for eksempel lenge sett utfordringer med å rekruttere rektorer, og høy arbeidsbelastning og for mange pålagte administrative oppgaver oppgis som grunner til at færre vil ha rektorjobben.
- Det profesjonelle skjønnet må dyrkes og få større rom. Aldri før har ledere, lærere og andre ansatte i skolen hatt lengre utdanning enn i dag. Da er det et paradoks at de opplever at de har fått mindre rom til å bruke det faglige skjønnet og kompetansen de har. For eksempel opplever ledere ofte at de må nedprioritere arbeidet med å lede og utvikle det profesjonelle fellesskapet og det pedagogiske arbeidet på grunn av for mange administrative oppgaver. Medbestemmelse bør styrkes på alle nivåer gjennom godt partssamarbeid og god dialog mellom skoleledere og skoleeiere.
- Laget rundt eleven er viktig. Mange skoleledere og lærere opplever å sitte igjen med ansvaret for mer enn de makter. Skolen er avhengig av å ha gode fagfolk på flere områder som kan fungere som et godt lag rundt eleven. Det er derfor viktig med et godt samarbeid mellom skoler, kommuner og fylker slik at laget fungerer godt – for elever, ansatte og ledere.
- Vi må sørge for et etter- og videreutdanningssystem som legger bedre til rette for karriere- og kompetanseutvikling. Vi vet at gode ledere, lærere og andre ansatte ønsker faglig påfyll og utvikling. Vi er derfor opptatt av bredere muligheter for videreutdanning. Høsten 2022 fikk regjeringen gode innspill fra et eget utvalg til hvordan vi kan videreutvikle et godt system for etter- og videreutdanning for alle ansatte i barnehage og skole. Nå er forslagene ute på bred høring. Målet er at regjeringen sammen med partene utvikler et nytt og helhetlig system for etter- og videreutdanning, også for ledere innen 2025.
Det var regjeringen som varslet reformen i Hurdalsplattformen, men dette er ikke en tradisjonell ovenfra-og-ned-reform der regjeringen skal fortelle hva som bør gjøres. Det er skoleeierne, skoleledere, lærere og andre ansatte i førstelinja som vet best hvor skoen trykker. Det er de som har de gode løsningene. Derfor må tillitsreformen og løsningene vokse nedenfra.
Fremover vil det bli lagt til rette for arenaer der alle parter kan komme med innspill, både lokalt og nasjonalt. Det er satt av penger i årets statsbudsjett til pilotprosjekter. Vi håper mange vil bidra med gode innspill, for tillitsreformen kan ikke lykkes uten et bredt engasjement.
