Kommunenes utfordringer er mange, og utfordringer knyttet til Covid 19 har ført til store og uventede kostander. Dette fører igjen til at ressurser forskyves innad i kommunene, fra bl.a. skole og barnehage til helse og omsorg. Udir har nylig lagt frem statistikk som underbygger slike påstander. Reformer i opplæringssektoren fører til ekstra behov på både kort og lang sikt. Innføring av ny læreplan og læremidler knyttet til denne er et eksempel. Men vi ser også at innføringen av lærernorm, bemanningsnorm i barnehager, og krav til undervisningskompetanse er forhold som påvirker ressurssituasjoen kraftig. Vi står også foran store endringer i videregående skole knyttet både til regionreform og innføring av nye digitale verktøy som Vis. Samlet utgjør dette ulike oppgaver og rammer som ikke fullfinaisieres! Når en da i tillegg legger til udekkede midler som følge av Covid – 19 er situasjonen prekær for mange kommuner!
Kommunenes samfunnsoppdrag er store, ikke minst i vår sektor. Vi ser at det er et sprik mellom krav og forventninger og hvilke ressurser som stilles til rådighet. Vi får henvendelser fra bekymrede medlemmer som peker på at kvaliteten på undervisningen reduseres, at det er vanskelig å opprettholde et trygt og godt miljø for elevene og ikke minst forebygge sykefravær. Våre medlemmer skriver at når bemanningen reduseres, svekkes kvaliteten på den ordinære undervisningen og behovet for spesialundervisning øker. Vi hører også om at skoleeiere velger å ignorere ulike normkrav for å kunne legge frem et budsjett i balanse.
Ledere har ansvaret for å lede profesjonsfellesskapet. Skolelederforbundet er opptatt av og mener at profesjonsfellesskapet består av alle ansatte i skole og barnehage. Lederne har ansvaret for å etablere et godt samarbeid med flere aktører og yrkesgrupper for å skape et godt lag rundt barn og elever. Kompetanse ut over det lærerne besitter, er helt avgjørende og nødvendig for å sikre utvikling og helhetlig tilnærming til barn og unges opplæring. Tendensen er nå at dette laget i enkelte kommuner «smuldrer» opp, laget som ledes blir mindre og handlingsrommet for god ledelse reduseres!
Vi mener at dette fører til et enda større krysspress for lederne i sektoren. Dette krysspresset, mellom forventninger og realiteter, sammen med økt arbeidsmengde og mer «jusifisering» av skole- og barnehagehverdagen, fører til at det blir vanskeligere å rekruttere og beholde gode ledere. Dette underbygges av en Faforapport fra januar i år som viser at vi står overfor store utfordringer. Hvem skal lede skoler og barnehager i fremtiden? Våre undersøkelser viser at vi vil ha færre gode ledere i fremtiden dersom deres lønns- og arbeidsvilkår ikke bedres.
Mange kommuner prioriterer skole og barnehage, og i mange kommuner har ledere gode lønns- og arbeidsvilkår. Likevel mener vi at det er behov for å fokusere enda mer på ledelse, og å sørge for at dette blir prioritert i alle ledd. Vi har en undesøkelse fra i jfor sommer som peker på hva en har å vinne på å gi lederne i skolen og barnehagen støtte og oppfølging fra eiernivået. For å kunne utøve lederrollen på en god måte, trenger ledere støtte og oppfølging. Et godt støtteapparat på virksomhetsnivå, både når det gjelder driftsoppgaver og utøvelse av pedagogisk lederskap, er svært viktig. Vi mener derfor at det må legges opp til en generell styrking av lederressursen i sektoren. I tillegg mener vi at ledere må ha tilstrekkelige fullmakter, tid og ikke minst ressurser til å utvikle og lede egen organisasjon på en god måte. Anerkjennelse av ledelse i statsbudsjettet er kostnadsfritt, men det vil gi føringer for videre arbeid lokalt.
Skolelederforbundet er opptatt av at vi ledere skal kunne utøve den viktige oppgaven vi er satt til å løse. Dette krever en kommuneøkonomi som sikrer at vi faktisk kan utføre oppgaven med kvalitet.
Politske festtaler og unnvikende svar holder ikke lengre, en generell styrking av kommuneøkonomien må på plass, nå !
