Skolelederforbundet mener: Rektor med arbeidsglede og handlingsrom
Mona Søbyskogen er 2. nestleder i Skolelederforbundet. (Foto: Ole Alvik)
Publisert 07.10.23 | Mona Søbyskogen, 2. nestleder i sentralstyret i Skolelederforbundet

Skolelederforbundet mener: Rektor med arbeidsglede og handlingsrom

Denne høsten har vi presentert forskningsrapporten vår på diverse arenaer, den har fått bred omtale i norske medier, både nasjonalt og lokalt. Takk til alle som bidrar til å spre kunnskap om Norges viktigste lederes arbeidsvilkår.

Det er enorme forventninger til rektor. Det er bare å lese stillingsannonsene, der det ramses opp ferdighets- og kapasitetskrav som bare kan oppsummeres som «totalansvar» for all aktivitet i skolen. Dette bekreftes også i Skolelederforbundets nye rapport «Rektors handlingsrom: Er vi styrt eller støttet». Det er omfattende, det er utfordrende og det krever trygge, solide rammer og et definert handlingsrom.

Men rektorene som har bidratt med opplysninger i denne forskningen, trives veldig godt i jobben. Vi vet at vi utgjør en stor forskjell for våre medarbeidere og elever, og at kvaliteten i opplæringen løftes av gode ledere. Vi har et stort hjerte for jobben vår som er et verdibasert valg av «livsstil».

Vi opplever god støtte horisontalt i organisasjonene våre, i ledergruppene våre, i rektornettverk, og i kollegiet vårt. Det denne forskningen viser, er at for mange av oss ikke opplever støtte eller bekreftelse fra arbeidsgiverne, lederne våre.

For å bøte på dette, må vi løfte betydningen av kunnskapsbasert skoleeierskap, det administrative og politiske skoleeierskapet. Det viser seg så tydelig at det er overvekt av styring, på bekostning av støtte og samskaping.

Hvordan kan vi som skoleledere ta mer grep om handlingsrommet vårt? Ved å be om forventningsavklaringer, be om bistand, be om lederoppfølging og støtte i hverdagen vår. Det er flere kommuner og fylkeskommuner som får til dette samspillet, og som har mye å bidra med. Som kan dele sin praksis og organisering. Hvordan rammer de inn skolelederrollen i den kommunale konteksten? Hvordan sikrer de at det er enighet og eieforhold til de langsiktige planene for opplæringen på alle nivåer?

Forskerne gir fire konkrete forslag til hvordan kommunene kan forbedre rammevilkårene for sine skoleledere:

1.       Det må utvikles et felles eierskap til den lokale skolepolitikken.

Hva betyr det for oss? Vi må ha god nok dialog med våre politikere til å forhindre at den politiske oppmerksomheten på virksomhetene våre begrenses til detaljstyring. Gjennom valgkampen har det vært løftet frem mobilfrie skoler, leksefrie skoler og gratis skolemat. Eksempler på detaljer som vil gå ut over rektors handlingsrom til å prioritere og sikre gode prosesser knyttet til opplæringsloven, læreplanene og lokale ordensreglement. Og som vil gjøre dype innhugg i en slunken kommunekasse, og flytte ressurser fra personalgruppe, læremiddelutvalg, utstyr og skolebibliotek. Vi vil ha politikere som blir med oss og trekker de store linjene og løfter innholdet i opplæringen.

2.       Det må utvikles handlefrihet som grunnlag for lederutøvelse og ansvarsgjøring.

Vi må balansere styring og kontroll opp mot hvilke mål vi har satt på lang sikt.

3.       Det må utvikles rapporterings- og tilbakemeldingsrutiner som gir rom for læring.

I dag rapporterer norske rektorer absolutt mest på forhold vi har minst handlingsrom på, økonomi og personalmeldinger. I mange kommuner «glemmer» administrativ og politisk skoleeier/arbeidsgiver å be rektor rapportere på pedagogisk utviklingsarbeid. Vi må sikre at skoleeier har nok kunnskap om vårt nasjonale kvalitetsutviklingssystem til å kunne lese og bruke resultater på en klok og fruktbar måte.

4.       Det må stilles til rådighet adekvate ressurser og støttesystemer som kan hjelpe til å håndtere uforutsette problemer og forstyrrelser.

Vi har fått inn en rekke uttalelser fra rektorene våre om forhold knyttet særlig til oppfølging av § 9a. Her vil forskerne fra UiA bidra med en ekstra rapport for å belyse hvilke dilemmaer skoleledelsen står i. Skolelederforbundet er godt kjent med at våre medlemmer står i krevende saker, der hen må ta motstridende hensyn og prioriteringer. Vi følger arbeidet med forskrifter til opplæringsloven tett, og vi bidra til at dette feltet vies stor oppmerksomhet. Det er avgjørende med bedre retningslinjer og klargjorte ansvarsforhold i dette arbeidet, for at ledere, medarbeidere og elever skal trives og utvikles i skolehverdagen.

Relaterte artikler

Pekefinger eller støttespiller: Hva blir statsforvalterens rolle under den nye opplæringsloven?

Statsforvalteren har ansvar for å ivareta rettssikkerheten til blant annet elever i skolen. Når ny opplæringslov trer i kraft, vil det medføre noen endringer i statsforvalterens rolle, blant annet når det gjelder skolemiljøsaker, omtalt i kapittel 12 (tidligere kapittel 9A).

Nyheter

Har kunstig blitt naturlig?

På Vika videregående i Oslo er skoledagen preget av både kunstig og naturlig intelligens. Hva er erfaringen?

Nyheter | Fagartikler

Mobilfrie klasserom: Striden som aldri stilner

Etter at den nasjonale anbefalingen om mobilfrie klasserom kom tidligere i år, har debatten rast om strengere reguleringer er veien å gå. Rosenborg ungdomsskole i Trondheim har vært mobilfri skole i seks år, men fortsatt kjemper elevene en daglig kamp for å få bruke mobilen mer.

Nyheter | Fagartikler