Nå kan ledere og lærere i barnehage og skole søke om videreutdanning
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Foto: Ole Alvik)

Nå kan ledere og lærere i barnehage og skole søke om videreutdanning

I dag åpner søknadsportalen for lærere og ledere i barnehage og skole som vil ta videreutdanning neste år. Søknadsfristen er 1. mars.

I 2024 har regjeringen satt av 393 millioner kroner til kompetansetiltak for ansatte i barnehagene og 1,6 milliarder kroner til videreutdanning for lærere og skoleledere. Dette gir blant annet rom for at om lag 1 850 lærer i barnehagen og 5 400 lærere i grunnopplæringen kan få tilbud om videreutdanning fra høsten 2024, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

– Barna skal møte lærere med relevant og oppdatert kompetanse. Derfor fortsetter regjeringen satsingen på videreutdanning, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun .

Studiekatalogen finner du her på Udir sine hjemmesider. Her finner du også rektorutdanningen og styrerutdanningen, som har samme frist, altså 1. mars.

Det er fortsatt stort behov for lærere i barnehage og skole med kompetanse i spesialpedagogikk, heter det i pressemeldingen fra departementet. Minst 800 lærere i skolen kan få tilbud om videreutdanning i spesialpedagogikk i år. Fagene matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk er også prioritert. Praktiske og estetiske fag prioriteres også. I 2024 kan minst 600 lærere få tilbud om videreutdanning i disse fagene.

– Vi er i full gang med å gjøre skolen mer praktisk, variert og relevant fordi barn og unge lærer best på ulike måter. I en mer praktisk og variert skole, vil motivasjonen øke og elevene vil kunne lære mer. Da må også lærerne få den kompetansen de trenger, sier Nordtun.

Det samme gjelder for ledere i skoler og barnehager, påpeker forbundsleder Stig Johannessen i Skolelederforbundet.

Forbundsleder Stig Johannessen (Foto: Ole Alvik)

Å ha en god plan for etter- og videreutdanning er like viktig for ledere som det er for lærere. For å sikre kvalitet og utvikling i skolen må skoleledere får faglig og pedagogisk påfyll.

Samtidig understreker han at skolelederutdanningene bør gi faglig innsikt i hele det brede spekteret av lederoppgaver, og praktisk trening som kan styrke den enkelte leder i utøvelsen av sitt lederskap. Ledere må også få tilstrekkelig avlastning med andre oppgaver, slik at de får tid til å jobbe med utdanningen.

– Manglende tilrettelegging gir en umulig balanse mellom jobb, studier og fritid, og er en viktig årsak til at mange ikke kan gjennomføre med et akseptabelt arbeidspress, sier han.

 

Relaterte artikler

Nytt nyhetsbrev fra ESHA

I siste nummer av nyhetsbrevet HEADline kan du blant annet lese om bærekraftig borgerskap, CURIOSOIL-prosjektet og fremtiden til AI i skolen.

Nyheter
Rektor Thomas Jensen fra Bakås skole

Uenighetsfellesskapet: Hvordan kan skolen bruke uenighet som ressurs?

Hvordan kan skolen gjøre uenighet til en kilde til læring, kritisk tenkning og demokratisk deltakelse? Og hva skal til for å bygge en kultur der elever, ansatte og foreldre kan stå i ulike verdier og meninger uten at fellesskapet ryker?

Nyheter

Navigering gjennom kriser i skolen: Et nytt kapittel i utdanningsledelse?

I en tid der samfunnet preges av økende urolighet og kriser, utfordres også skolelederes praksiser når de må håndtere nye utfordringer i skolen. Vår litteraturstudie identifiserer at sosiale strukturer og skolekultur er avgjørende for effektiv krisehåndtering (Welle & Gunnulfsen, 2025). I denne kronikken utforsker vi hvordan tillit, relasjonelt arbeid og samarbeid kan bygge motstandskraft i skolen, og presenterer eksempler som belyser behovet for en kollektiv tilnærming i krisetider.Av Kjersti Beate Rørstad Welle og Ann Elisabeth Gunnulfsen

Nyheter