Nå kan ledere og lærere i barnehage og skole søke om videreutdanning
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Foto: Ole Alvik)

Nå kan ledere og lærere i barnehage og skole søke om videreutdanning

I dag åpner søknadsportalen for lærere og ledere i barnehage og skole som vil ta videreutdanning neste år. Søknadsfristen er 1. mars.

I 2024 har regjeringen satt av 393 millioner kroner til kompetansetiltak for ansatte i barnehagene og 1,6 milliarder kroner til videreutdanning for lærere og skoleledere. Dette gir blant annet rom for at om lag 1 850 lærer i barnehagen og 5 400 lærere i grunnopplæringen kan få tilbud om videreutdanning fra høsten 2024, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

– Barna skal møte lærere med relevant og oppdatert kompetanse. Derfor fortsetter regjeringen satsingen på videreutdanning, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun .

Studiekatalogen finner du her på Udir sine hjemmesider. Her finner du også rektorutdanningen og styrerutdanningen, som har samme frist, altså 1. mars.

Det er fortsatt stort behov for lærere i barnehage og skole med kompetanse i spesialpedagogikk, heter det i pressemeldingen fra departementet. Minst 800 lærere i skolen kan få tilbud om videreutdanning i spesialpedagogikk i år. Fagene matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk er også prioritert. Praktiske og estetiske fag prioriteres også. I 2024 kan minst 600 lærere få tilbud om videreutdanning i disse fagene.

– Vi er i full gang med å gjøre skolen mer praktisk, variert og relevant fordi barn og unge lærer best på ulike måter. I en mer praktisk og variert skole, vil motivasjonen øke og elevene vil kunne lære mer. Da må også lærerne få den kompetansen de trenger, sier Nordtun.

Det samme gjelder for ledere i skoler og barnehager, påpeker forbundsleder Stig Johannessen i Skolelederforbundet.

Forbundsleder Stig Johannessen (Foto: Ole Alvik)

Å ha en god plan for etter- og videreutdanning er like viktig for ledere som det er for lærere. For å sikre kvalitet og utvikling i skolen må skoleledere får faglig og pedagogisk påfyll.

Samtidig understreker han at skolelederutdanningene bør gi faglig innsikt i hele det brede spekteret av lederoppgaver, og praktisk trening som kan styrke den enkelte leder i utøvelsen av sitt lederskap. Ledere må også få tilstrekkelig avlastning med andre oppgaver, slik at de får tid til å jobbe med utdanningen.

– Manglende tilrettelegging gir en umulig balanse mellom jobb, studier og fritid, og er en viktig årsak til at mange ikke kan gjennomføre med et akseptabelt arbeidspress, sier han.

 

Relaterte artikler

Pekefinger eller støttespiller: Hva blir statsforvalterens rolle under den nye opplæringsloven?

Statsforvalteren har ansvar for å ivareta rettssikkerheten til blant annet elever i skolen. Når ny opplæringslov trer i kraft, vil det medføre noen endringer i statsforvalterens rolle, blant annet når det gjelder skolemiljøsaker, omtalt i kapittel 12 (tidligere kapittel 9A).

Nyheter

Har kunstig blitt naturlig?

På Vika videregående i Oslo er skoledagen preget av både kunstig og naturlig intelligens. Hva er erfaringen?

Nyheter | Fagartikler

Mobilfrie klasserom: Striden som aldri stilner

Etter at den nasjonale anbefalingen om mobilfrie klasserom kom tidligere i år, har debatten rast om strengere reguleringer er veien å gå. Rosenborg ungdomsskole i Trondheim har vært mobilfri skole i seks år, men fortsatt kjemper elevene en daglig kamp for å få bruke mobilen mer.

Nyheter | Fagartikler