ChatGPT og generativ kunstig intelligens setter skolen på prøve. Hvordan kan vi som skoleledere møte utfordringene fra denne nye teknologien?
I en ny utgave av Skolelederforbundets podkastserie Viktigste leder, blir professor Eyvind Elstad ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo intervjuet om hvordan skoleledere skal møte de nye utfordringene som oppstår med Chat GPT.
Elstad har nylig skrevet boken «Læreren møter ChatGPT», som ble utgitt på Universitetsforlaget i oktober i år. I boken ser han blant annet nærmere på positive og negative sider ved bruk av denne nye teknologien i skolen.
Noen skoler ligger langt fremme i bruk av Chat GPT. For eksempel har Randabergskolen kommet langt med å tilby både elever og lærere en tilpasset Chat GPT til bruk i skolen. Hva de har gjort, kan du lese om i denne artikkelen på Skolelederen.no.
Per i dag har Chat GPT sine klare begrensninger. Men den teknologiske utviklingen går raskt og vil påvirke skolen og resten av samfunnet. Men lærere blir det fortsatt behov for, uansett hvor «intelligent» Chat GPT vil bli på sikt.
– Selv om elevene kan spørre Chat GPT, så trenger vi fortsatt læreren som person. Det er min grunnleggende overbevisning. Kanskje det blir enda viktigere at det er en autentisk person som interagerer med elevene, sier han i podkasten.
I den forbindelse er det også interessant å lese Skolelederens intervju med professor Morten Goodwin om bruk av kunstig intelligens i skolen og en fagartikkel skrevet av professor Øystein Gilje om Skoleledelse med kunstig intelligens – utfordringer og muligheter.
Skolen har et dobbelt oppdrag – både et danningsoppdrag og et utdanningsoppdrag. De to henger uløselig sammen og er gjensidig helt avhengige av hverandre. For oss som ledere i hele oppvekstsektoren betyr det at kvalitet ikke bare handler om mål og resultater, men også om å bygge robuste barn og unge, sterke fellesskap, karakter og dømmekraft, tilhørighet – og å gi alle elever reell mulighet til mestring og læring, ut fra sitt ståsted.
I en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet viser en til at mer enn halvparten, over 52 prosent, av elevene som startet på videregående dette skoleåret, startet på yrkesfag. Illustrasjon Timothy Harding For fjerde år på rad er det flere som starter på yrkesfag enn studieforberedende. Økningen er størst på teknologi- og industrifag og på helse- og oppvekstfag. […]
Hva skal til for at flere elever fullfører og består videregående opplæring? Og hva ser faktisk ut til å virke i arbeidet mot frafall?