Kunstig intelligens i klasserommet
Morten Goodwin er professor ved Universitetet i Agder (UiA). Han er også en mye brukt formidler av kunstig intelligens gjennom kronikker, foredrag, intervjuer i media, og egne og andres podkaster. (Foto: UiA)

Kunstig intelligens i klasserommet

– Vi er i starten av en teknologirevolusjon og den må skolene henge med på, sier professor Morten Goodwin.

Tekst: Ole Alvik

Kunstig intelligens (KI) er en integrert del av hverdagen vår, uten at vi tenker over det. KI gjør at du kan åpne mobilen med ansiktsgodkjenning og snakke med taleassistenten Siri. Det bestemmer hvilke filmforslag du får fra Netflix og hva du ser på Facebook. Det er KI som styrer den selvgående støvsugeren og de smarte funksjonene i bilen din. Kort sagt, KI er over alt og utviklingen går veldig raskt. Det har etterlatt mange av oss med store kunnskapshull om hva KI egentlig er og hva det kan brukes til, for eksempel i skolen.

En som derimot har vært opptatt av KI i mange år, er Morten Goodwin. Han er professor i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder og OsloMet, og nestleder ved Senter for kunstig intelligensforskning.

Som professor underviser du studenter. Hvordan bruker du KI i undervisningen?

– Det varierer noe ut fra hvilket nivå studentene er på. Master- og doktorgradsstudenter får frie tøyler til å bruke KI. Men det er viktig at de kan forklare hva de har gjort og vise at de har forstått faget. Hvis ikke blir det en dårlig karakter. På bachelornivå er jeg mer restriktivt. KI kan for eksempel løse alle oppgavene i det grunnleggende programmeringskurset, men studentene må lære seg å gjøre dette selv. Det grunnleggende må være på plass. Jeg tenker at det er et prinsipp som er overførbart til grunnskolen og videregående skole også.

Men helt grunnleggende og enkelt forklart; hva er kunstig intelligens?

– Det er en samlebetegnelse på teknologi som gjør smarte oppgaver. Men hvis dataprogrammene skal oppføre seg smart, må de trenes opp. Det kaller vi gjerne maskinlæring. Det er mulig å lage kunstig intelligens uten maskinlæring også, men i dag er nesten all KI basert på maskinlæring.

Hva med ChatGPT?

De siste månedene har ChatGPT gjort sitt inntog i norsk skoledebatt, og mange setter likhetstegn mellom ChatGPT og KI. Men det er ikke helt riktig. ChatGPT er et eksempel på KI, men det er mer presist å kalle det en maskinlæringsbasert språkmodell. Svarene den gir er basert på mønster den har funnet i enorme mengder tekst fra internett. Det kan fremstå som noe maskinen har resonert seg frem til, men slik er det selvfølgelig ikke. Hvis du skriver inn ledeteksten «Hva heter hovedstaden i Frankrike?» så vet ikke GPT at Paris er hovedstaden i Frankrike. Det den «vet» er at ordet Paris er den naturlige teksten å skrive, fordi ordene Frankrike og hovedstad er koblet sammen med ordet Paris i millioner av tekster den har trent på.

Mange elever vil bruke ChatGPT som et oppslagsverk, men da er det viktig å være klar over at ChatGPT kan svare feil. Det gjelder særlig for mer spesialiserte og kompliserte tema. Det er derfor viktig å være kritisk til svarene.

– Den sier mye som er sant, men den sier også mye som ikke er sant. Det er mange grunner til at vi ikke kan stole på den. For det første er den trent på de dataene som finnes på internett, og der finnes det mye rart, sier Morten Goodwin.

Likeledes, hvis en elev ber Chat GPT om å gjøre en diktanalyse, vil den ofte gjøre en korrekt diktanalyse. Men den kan også gjøre graverende feil i analysen. Den vil heller aldri forholde seg til de menneskelige følelsene i diktet, og den forstår ikke den kulturelle konteksten eller bruken av ironi. Og selv om ChatGPT kan liste opp de ti mest leste diktene i verden, så kan den aldri fortelle deg hva som er dens favorittdikt. Og ja, vi prøvde og fikk følgende svar: «Som en AI-modell har jeg ingen personlige preferanser eller følelser, så jeg kan ikke si at jeg har en favoritt blant diktene. Men jeg kan hjelpe deg med å analysere eller diskutere et dikt du er interessert i! Gi meg gjerne navnet på diktet, og vi kan gå gjennom det sammen».

Ikke vent for lenge

Dagens generasjon av ChatGPT kan være et motiverende og nyttig verktøy i skolen når det blir brukt riktig og man er kritisk til resultatet. Men det er et verktøy som kommer til å bli bedre om kort tid, fordi det får «trent» mer.

– Chat GPT og liknende verktøy kommer til å få en enorm påvirkning på skolebarns hverdag. Vi kan sammenlikne det med datamaskinens inntog på 80-tallet og internett på 90-tallet. I starten forsto vi ikke hvilken enorm betydning det ville få for alle. Nå bruker vi det hele tiden. Vi kommer til å oppleve det samme med kunstig intelligens, sier Goodwin.

Det handler ikke om at man skal bruke det i skolen, eller ikke bruke det, men hvordan man skal bruke det?

– Ja, det er helt riktig. Sunn skeptisisme synes jeg er veldig bra. Men det bør ikke stå i veien for å bruke det.

Har du noe råd til hva skoleledere bør gjøre?

– Utviklingen går veldig raskt, så det bare å komme i gang. Kjør gjerne noen små prosjekter for å teste ut hvordan dere kan bruke det. Elevene trenger å lære om dette, og det gjør lærerne også.

En teknologirevolusjon

Hva synes du er mest positivt med Chat GPT?

– Det er en teknologi som kan gjøre elevene mye bedre og i tillegg kan det gjøre arbeidsdagen enklere for lærerne.

– Du kan for eksempel be om å få en oppgavetekst som er individuelt tilpasset en elev som er interessert i seiling, rollespill og dinosaurer, og som i tillegg er tilpasset elevens nivå. Det kan gi økt lærelyst, også for skoletrøtte elever. Det vil også bli et veldig viktig verktøy for barn med lese- og skrivevansker.

– Vi er i starten av en teknologirevolusjon og den må skolene henge med på, sier professor Morten Goodwin.

Relaterte artikler

Ny hovedavtale for KS for 2024-25

De fire forhandlingssammenslutningene LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne kommune forhandler om Hovedavtalen med KS. Hovedavtalen er nå reforhandlet med få endringer. Partene er enige om enkelte endringer i avtalens del B og del C. Den nye hovedavtalen for KS-området gjelder fra 01.01.2024 til 31.12.2025. – Hovedavtalen er et viktig for de tillitsvalgte, den […]

Nyheter | Skolelederforbundet | Lønn og arbeidsliv

Takk for tilliten og inspirasjonen

Torsdag 30.11 ble Dronning Sonjas skolepris delt ut, og jeg må benytte denne anledningen til å takke for oppdraget og tilliten til å få delta på juryarbeidet denne høsten. Mange solide kandidater fra vårt langstrakte land var blant de nominerte. Å lese beskrivelsen av all den solide praksisen hos de nominerte bekrefter at dette er vi gode på i norsk skole.

Nyheter | Skolelederforbundet

Tre nye lokallag i Agder

Denne uka var det medlemsmøte i Skolelederforbundet Agder, hvor medlemmene blant annet fikk presentert Skolelederforbundets rapport «Rektors handlingsrom: Er vi styrt eller støttet» ved to av forskerne fra Universitetet i Agder, Morten Øgård og Connie Bylund Salvesen. På møtet hadde vi også gleden av å etablere tre nye lokallag i Agder: Lindesnes, Agder Øst og […]

Nyheter | Skolelederforbundet