Har utviklet chatbot for elever og lærere
Odin Hetland Nøsen er utdannet lærer og jobber som rådgiver i Randaberg kommune. Han har utviklet chatbotsiden ai.randabergskolen.no for Randabergskolene. (Foto: Privat)

Har utviklet chatbot for elever og lærere

Det er viktig å følge med i den digitale utviklingen og akkurat nå ligger Randabergskolen et lite hestehode foran andre. I Rogalandkommunen har de allerede lansert en språkmodell til fri bruk for lærere og elever.

Tekst: Ole Alvik

Ved Randabergskolen, som er en samlebetegnelse for de tre skolene Harestad, Grødem og Goa skole i Randaberg kommune like ved Stavanger, har de allerede fått muligheten til å ta i bruk ChatGPT i undervisningen. Nettsiden heter ai.randabergskolen.no og her finner man en rekke ulike chatboter til bruk for elever og lærere. Chatbotene bruker OpenAI GPT, som er en kunstig intelligensmodell utviklet av Open AI.

Det er lærer og spillpedagog Odin Hetland Nøsen som har laget nettsiden.

–      Målet er at kunstig intelligens skal være lett tilgjengelig på en positiv måte i skolehverdagen, sier han.

Til daglig jobber Nøsen som rådgiver for skolesektoren i Randaberg kommune. Han er mer oppdatert på datateknologi enn de fleste av oss, men han mener at det er enklere å lage et slikt verktøy enn man kanskje tror.

–      Jeg spøker med at det tok en halvtime å sette opp det tekniske, og det er ikke så langt fra sannheten. Du behøver ikke mye teknisk kompetanse for at dette skal fungere.

–      Det har tatt litt mer tid å lage hele nettstedet ferdig med tekst og bilder, og selvfølgelig hvordan vi skal sikre personopplysninger.

Et viktig verktøy – men må motivere til bruk

Før og etter lanseringen har kommunen hatt heldagssamlinger for lærerne ved skolene. Den første samlingen var teoretisk, med foredrag om kunstig intelligens og språkmodeller. På den andre samlingen fikk lærerne også jobbe med oppgaver knyttet til chatbotene.

Hvilke reaksjoner fikk dere da dere lanserte verktøyet for lærerne?

–      Lærerne på ungdomstrinnet var mest positive. De på 1. til 4. trinnet så ikke behovet i like stor grad, og på mellomtrinnet var tilbakemeldingene litt delte i starten. Men etter den andre samlingene, der de fikk jobbe med praktiske oppgaver, endret det seg. Da så de også hvordan dette kunne være nyttig for elevene. Både lærere og elever må lære seg hvordan de skal bruke dette verktøyet på en god måte, sier Nøsen.

–      Vi må også akseptere at det tar tid å ta i bruk ny teknologi. Lærerne må få tid til å prøve det ut i praksis, se hva som fungerer i undervisningen og dele sine erfaringer med hverandre.

For selv om Randabergskolen er blant de aller første skolene som lanserer en chatbot for elever og lærere, så er det ikke et mål i seg selv å være først med det siste.

–      Nei, vårt motto for den digitale utviklingen er: Jevn og hverdagslig, sier Nøsen.

–      Først må man gi kursing og innføring og tilgang til verktøyet. Og så må vi jobbe jevnt og trutt for at dette skal bli brukt i hverdagen. Ny teknologi må fases inn gjennom endring av kulturen. Men frem til at det blir jevnt og hverdagslig, må vi påvirke, kurse og motivere for at det skal bli brukt.

Hva bruker elever og lærere verktøyet til?

–      Det brukes til veldig mye forskjellig. Spekteret er stort. Elevene kan for eksempel få tilbakemelding på hvordan en tekst kan bli bedre eller bruke den som et slags oppslagsverk. Det er en ressurs som er tilgjengelig for elevene hele døgnet og som aldri går lei av spørsmål, og det er en fordel for elever som ikke har noen andre som kan hjelpe dem med hjemmelekser.

–      Verktøyene som kun er rettet mot lærerne ble lansert for et par uker siden. Der har vi foreløpig ikke så mye kunnskap om hvordan det brukes, men bruksmulighetene er mange.

Og i den prosessen har også skoleledere en viktig oppgave?

–      Ja, både rektor og ikke minst må mellomlederne må eie denne utviklingen. Hvis mellomlederne ikke opplever det som nyttig, så skjer det veldig lite. I det videre arbeidet er det mellomlederleddet vi har lyst til å legge trykket på.

Må omfavne det

Per Jarle Marsli er rektor ved barne- og ungdomsskolen Grødem skole, som er en av randabergskolene som bruker chatboten. Han forteller at lærerne stort sett var positive til verktøyet, men at noen var skeptiske.

Per Jarle Marsli er rektor ved Grødem skole i Randaberg kommune. (Foto: Privat)

–       Det var nok fordi det ble skrevet mye negativt i media om bruk og misbruk av ChatGPT i skolen. I tillegg var det ny og ukjent teknologi i starten.

Hadde du motforestillinger mot det?

–       Ja, jeg var også usikker på hva dette var, men jeg så at vi måtte omfavne dette. Å takke nei til kunstig intelligens og ChatGPT er som å takke nei til internett.

Hvordan ønsker du som skoleleder at ChatGPT skal bli brukt på skolen din?

–       Vi må bruke det og lære elevene å bruke det på en god måte. Elevene bruker ChatGPT uansett, så vi må forsøke å unngå at det oppstår en ukultur der dette brukes uklokt. Lukker vi øynene for mulighetene nå i starten, blir det mye vanskeligere å påvirke dette positivt. Selv om vi i Randaberg har fått mye hjelp og støtte fra IKT lokalt, ligger vi trolig bakpå i forhold til elevene. Vi som skole må ta avgjørelser om etikk, lovlighet og mulighet for elevene samtidig som vi selv lærer verktøyet. Det er krevende, men en oppgave vi må ta, sier Marsli.

–       Vi må knytte det tett opp til kunnskapsbegrepet. Kunnskap handler om å anvende informasjon og ferdigheter på en hensiktsmessig måte i ulike situasjoner. Vi ønsker ikke å utdanne fremtidige arbeidstakere som blir avhengige av dette verktøyet, og som blir ubrukelige hvis de ikke har nettilgang.

–       I verktøyet ligger det også store muligheter til sosial utjevning og det kan lette en del rutineoppgaver for lærerne. For eksempel tilbakemelding på tekster og forslag til informasjonsskriv brukes allerede.

Har du råd til andre skoleledere om innføring av ChatGPT?

–       Jeg vil anbefale dem å være nysgjerrige og åpne for ChatGPT og at de tar ansvaret det er å legge til rette for utvikling av organisasjonen sin inn mot verktøyet. Et konkret tips er å bruke ai.randabergskolen.no. Da kan de få en innføring i hva dette er på en trygg og god måte.

 

Prøv selv

Alle som vil kan bruke språkmodellen til Randabergskolen. Du kan fritt teste ut verktøyet og vurdere om dere skal gjøre noe tilsvarende ved din skole.

Du finner det på denne lenken: ai.randabergskolen.no 

Derfor har Randabergskolen laget ai.randaberskolen.no

 

Kunstig intelligens i form av en stor språkmodell er et verktøy som kan hjelpe både lærere og elever på ulike måter, heter det på hjemmesidene til ai.randabergskolen.no. Dette er noen av grunnene til at de gir lærere og elever tilgang til verktøyet:

 

En ressurs for både elever og lærere: En språkmodell kan være en digital assistent i arbeidet på skolen, både for læreren og eleven. Den kan gjøre feil, men har gode allmennkunnskaper og er alltid tilgjengelig.

 

Et utjevnende verktøy: Ikke alle elever har lik tilgang til hjelp til skolearbeidet hjemme, og på skolen kan også elever bli sittende og vente på hjelp. Språkmodellen er ikke like bra som en velutdannet og trygg lærer, men kan likevel være til hjelp i mange situasjoner.

 

Bedre tilpasset læring: En språkmodell kan svare på spørsmål, forenkle tekster, finne det viktige i en lang tekst, oversette til andre språk og liknende. Den hjelper også dyslektikere til å skrive bedre tekster uten skrivefeil.

 

Tilpasning til den digitale verden: Lærere og elever får mulighet til å bli kjent med og utnytte den nyeste teknologien på en trygg og kontrollert måte. Dette forbereder dem på en hverdag der kunnskap om digitale verktøy og evnen til å forstå ny teknologi er avgjørende.

 

Tidsbesparelse for lærere: En språkmodell kan lette arbeidsbyrden for lærere ved å hjelpe dem med administrative oppgaver, korrekturlesning, underveisvurdering og undervisningsmateriell. Dette gir lærere mer tid til å fokusere på elevenes individuelle behov og læring.

 

Lage forslag til undervisningsopplegg: Ved å gi språkmodellen et emne eller fagområde, kan lærere få forslag til aktiviteter, ressurser og læringsmål skreddersydd til elevenes behov.

 

Lage supplerende materiell: GPT kan generere quizzer, arbeidsark og veiledninger basert på spesifikke emner eller læringsmål.

 

Språkstøtte: For lærere som jobber med elever som lærer et nytt språk eller ikke har norsk som morsmål, kan GPT brukes til å oversette materialer og gi språklig hjelp.

 

Utkast til e-poster: GPT kan hjelpe lærere med å utforme e-poster, nyhetsbrev og kunngjøringer mer effektivt.

 

Skape personlige læringsopplevelser: AI kan brukes til å skape personlig tilpassede læringsopplevelser for elevene basert på deres interesser og læringsstiler.

Relaterte artikler

Ber regjeringen forkaste forslaget til nye fraværsregler

Skolelederforbundet, KS og Elevorganisasjonen med felles front mot regjeringens forslag til ny fraværsgrense.

Nyheter

Hurra! Ny forsikringsavtale – nye fordeler

Vi har inngått en ny avtale med Gjensidige, slik at du får gode rabatter på noen av markedets beste forsikringer. Er du under 35 år, får du flere nye fordeler. Har du gått over i mer voksne rekker, så kan du nyte godt av økt rabatt på bilforsikring.

Nyheter

Podkast: Hvordan forholder vi oss til kunstig intelligens?

Kunstig intelligens er ikke til å komme bort fra – fremtiden er allerede her.

Nyheter