Fulløringsreformen må fullfinansieres

Regjeringen la rett før påske frem Stortingsmeldingen om videregående skole. Meldingen har sitt utspring i NOU 23 2019 – Med rett til å mestre. Meldingen fikk ved sin lansering mye oppmerksomhet relatert til både fellesfag og et nytt foreslått fremtidsfag. Denne diskusjonen bidro til å sette flere av de fremlagte forslagene litt i skyggen og slik sett fikk meldingsfremlegget en svært uheldig start. Når dette leses, har det vært gjennomført høring i komiteen og komiteens anbefaling kommer før sommerferien.  Skolelederforbundet støttet i sin høring grunnideen om å gå over til en fullføringsrett. Meldingen har en rekke utredningsoppdrag som er foreslått satt i gang hvor partene skal delta. Vi fremmet en forventning om at dette blir gode prosesser hvor vi involveres på en god måte slik at helheten og detaljer i de ulike forslag blir godt belyst før en trekker de endelige konklusjoner. Et godt partsamarbeid er nøkkelen til gode reformer!

Vi har gjennom hele prosessen pekt på et en av de viktigste forutsetningene for et vellykket utdanningsløp er å sikre at overgangene mellom nivåene i skoleløpet er overlappende. For å sikre at elevene har lik og god nok kompetanse gjennom hele skolegangen må man sørge for at grunnopplæringen henger bedre sammen. Det vil si at det bør sikres at eleven har den kompetansen han/hun trenger for å kunne ta fatt på neste nivå. Har man ikke den nødvendige kompetansen er risikoen for at man faller ut større. Dette krever ikke bare god dialog mellom mottakerskole og avsenderskole, men tydeligere kompetansesikring når eleven går mot slutten av et nivå. Vi har i denne sammenheng påpekt at ungdomsskolen kan være for teoretisk innrettet og at man burde gjennomgå denne for å i større grad bidra til en god overgang til neste nivå.

En viktig faktor for en god start i videregående er god og målrettet karriereveiledning. Et tett samarbeid mellom nivåene er svært viktig, og vi har poengtert at selve karriereveiledning bør eies av VGS ettersom de sitter på kunnskapen om mulighetene innenfor videregående opplæring. Bedre forberedt ungdom når det gjelder utdanningsvalg vil bidra til at ungdommen kommer mer motivert til rett utdanningsprogram og slik sett kan det bidra til færre som dropper ut. Vi har poengtert at skal vi lykkes med reformen må de få mer innsikt i valgmulighetene og det må settes av mer tid til at enhver kan bli inspirert til hvilket fag man skal velge.

Lied utvalget tok opp i sin NOU flere av eksamensgruppens i fagfornyelsens anbefalinger, meldingen peker på flere av disse. Det er et paradoks at gjør du det dårlig på eksamen fordi du er uheldig å bli målt på det du har minst kompetanse i, takler stress dårlig eller har en dårlig dag vil det kunne ha store konsekvenser for om man blir kvalifisert og får vitnemål. Derfor mener vi reformen bør legge sterkere vekt på elevens helhetlig kompetanse. Vi har i våre innspill poengtert at det må være det som vurderes gjennom hele opplæringsløpet og som nedfelles i en standpunktkarakter som må vektlegges og ikke et enkelt «øyeblikksbilde» hvor en kun tester en brøkdel av elevens samlede kompetansenivå. Det helhetlige vurderingssystemet må i større grad gjenspeile relevante vurderingssituasjoner som elevene kommer til å ha nytte av i sitt fremtidige skole, arbeids- og samfunnsliv.  Å gi alle elever like muligheter for deltakelse i samfunns- og arbeidsliv, innebærer at opplæringen innenfor de ulike utdanningsprogrammene er likeverdig, men det betyr ikke at alle fellesfagene behøver å være like. Det er også viktig med større grad av relevans i fellesfagene for de ulike utdanningsprogrammene, i tråd med hvilken kompetanse elevene har bruk for videre.

Å heve statusen til yrkesfagene har vært et gjentakende tema i sektoren og på politisk nivå i mange år. Likevel har statusen i liten grad hevet seg. Dette forblir en viktig forutsetning for at ungdom skal tørre å bli praktikere. Reformen bør knytte arbeidslivet tettere på skolen og deres fremtidige arbeidstakere. Målet må være at samfunnet legger til rette for at alle elever er en potensiell ressurs. Oppgaven blir for lokalt næringsliv og samfunnet å synliggjøre de potensielle yrkeskarrierene og jobbmulighetene og bedre kommunisere hva slags evner og interesse som passer med hvilket yrke. Elevene må kunne se hvordan det de lærer kan bli viktig for hvordan de skal løse oppgavene i arbeidslivet.  Slik bygges broer mellom elever og det samfunnet som venter på dem etter fullføring. Vi mener det bør prioriteres å kommunisere tydeligere til elever på ungdomsskolen og deres foresatte om hvordan valg av yrkesfag i videregående opplæring kvalifiserer videre til en høyere utdanning på fagskoler på lik linje med at studieforberedende fag kvalifiserer til høyskoler/universitet.

Vi har i våre innspille pekt på at det må skapes bedre sammenheng mellom videregående skole og UH-sektoren for elever innenfor studieforberedende utdanningsprogram. Det bør gjøres en kritisk gjennomgang av hvordan VGS forbereder elevene til det som venter dem på universitet og høyskole. Vi har også pekt på at det utarbeides bedre informasjonstiltak som har som formål å avklare forventningene institusjonene har til nye studenter og vice-versa. En bedre forventningsavklaring kan forebygge skuffelser, feilvalg og til slutt frafall.

Kompetanse er en nøkkelfaktor når en skal gjennomføre en slik reform. Vi har vært opptatt av at en ikke bare må ha fokus på at det er viktig å kompetanseheve lærerne, men også lederne. I en slik reform må en se hele fellesskapet når kompetansetiltak skal settes inn. Et enøyd fokus på en gruppe vil redusere muligheten for å lykkes!

En rekke av disse større endringene og tiltakene vil kreve store ressurser. Det er viktig at vi prosessen vektlegger den samfunnsøkonomiske nytten det er at flere fullfører videregående opplæring. En slik reform må derfor fullfinansieres skal den lykkes!