Det første tegnet på at et språk er i ferd med å dø, er at barna slutter å snakke det
SpedAims Hjertespråk er et samarbeid mellom fem norske universiteter, og arbeidet ledes av Kathrin Olsen, førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Nord universitet.

Det første tegnet på at et språk er i ferd med å dø, er at barna slutter å snakke det

De samiske språkene er truet. Flere og flere elever forlater samisk opplæring og går over til undervisning på norsk. Dette vil norske forskere få en bedre forståelse av, slik at det er mulig å gjøre noe med. — Forskningen vår kan bidra til å styrke samisk språkopplæring ved å gi oss kunnskap om hva som hemmer og fremmer bruk av samisk, sier Kathrin Olsen, førsteamanuensis ved Nord universitet.

Ifølge UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, er nordsamisk nå regnet som et truet språk, mens lulesamisk og sørsamisk er regnet som alvorlig truede språk. En uvurderlig del av landets kulturelle arv befinner seg på randen av utryddelse.

Kamil Øzerk er professor i pedagogikk og tospråklighet ved Universitetet i Oslo. Han forteller at det er mange grunner til at et urfolkspråk blir kategorisert som utrydningstruet.

Kamil Øzerk er professor i pedagogikk og tospråklighet ved Universitetet i Oslo.

— Hvis tallet på brukere og talere av et urfolkspråk går ned over tid, skyldes det at færre lærer og bruker språket. At antall talere går ned, betyr at det skjer et språkskifte i det samiske språksamfunnet. Når anvendelsesområdene for et språk blir færre og færre, og den oppvoksende generasjonen ikke får mulighet til å bruke sin urfolkstospråklighet, påvirker dette urfolkspråkets framtid, sier han.

Fraflytting og frafall i samisk undervisning

I 2023 leverte Øzerk en rapport bestilt av Karasjok kommune. I rapporten fremkommer det blant annet at:

  • Folk flytter fra Karasjok, og folketallet er på det laveste siden 1987
  • 50 prosent av elevene har forsvunnet fra skolen siden år 2000
  • Skolene deler elevene i norske og samiske klasser, og et stort antall elever bytter fra samisk til norsk klasse i løpet av skolegangen.

— Dette påvirker et allerede truet språk. Per i dag er det flere familier, barn og ungdommer som vil ta vare på, og ta tilbake, de samiske språkene. Derfor er kvaliteten på opplæring i og på samisk som førstespråk og andrespråk viktige faktorer for bevaring, beskyttelse, videreutvikling og spredning av samisk, sier professoren.

Unik studie

I Stortingsmelding 13 (2022-2023) Samisk språk, kultur og samfunnsliv skriver Kunnskapsdepartementet at det er helt avgjørende at barn og unge bruker språket i hverdagen for at et språk skal leve, og at «det første tegnet på at et språk er i ferd med å dø, er at barna slutter å snakke det». Videre beskrives barnehager og skoler som de viktigste arenaene for å utvikle og bevare språkkompetanse.

Forskningsprosjektet SpedAims Hjertespråk ledes fra Nord universitet og tar sikte på å kaste lys over språkutviklingen og den pedagogiske støtten til samiskspråklige barn i Norge. Det er det nasjonale forskningssenteret SpedAims som står bak studien, og arbeidet ledes av Kathrin Olsen, førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Nord universitet.

SpedAims Hjertespråk er et samarbeid mellom fem norske universiteter, og arbeidet ledes av Kathrin Olsen, førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Nord universitet.

— Gjennom tidligere forskning vet vi en del om barns læring og språkutvikling, men utvikling av samiskspråklige kompetanse skjer under svært ulike betingelser som vi trenger å forstå. Studien vår er unik fordi den undersøker læring og språkutvikling hos en stor gruppe barn som blir fulgt over mange år, fra barnehagealder til og med femteklasse. Det er gjort få studier i norsk sammenheng som har fulgt barn over tid, og det er ikke gjort lignende studier på språkutvikling hos samiske barn. Kunnskapen som utvikles gjennom studien vil gi innsikt om språkbruk i et stort antall barnehager og skoler over en lang periode. Dette er kunnskap som kan styrke språkstøtte og urfolkspedagogikk i barnehagen og grunnopplæringen, og i lærerutdanningene, sier hun.

Vil styrke samisk språkopplæring

Som rapporten levert av professor Øzerk, peker også Stortingsmelding 13 (2022-2023) på et stort frafall blant elever som får samisk opplæring.

— Det er flest elever på tredje eller fjerde trinn som har samisk som første- eller andrespråk. Deretter reduseres antall elever som får opplæring i samisk. Flere elever skifter også fra første- til andrespråk i videregående opplæring, forteller Olsen.

Noe av årsaken antas å være at mange elever opplever det som vanskelig å få gode karakterer i samisk som førstespråk. Forskerne bak studien mener dette indikerer at det er viktig å styrke kvaliteten på den samiske språkopplæringen.

— Dette er viktig forskning

Bærtua barnehage i Lakselv har to avdelinger som er definert som språk- og kulturbærere, en samisk og en kvensk. I den samiske avdelingen er det 13 samisktalende barn.

Daglig leder i Bærtua barnehage, Mona Skanke, har store forventninger til forskningen i SpedAims Hjertespråk.

— Tidligere hadde vi 17 barn, men på grunn av manglende samiskspråklig arbeidskraft har vi måttet redusere antall plasser for å ivareta språket på avdelingen, sier daglig leder, Mona Skanke.

Lakselv ligger i Porsanger kommune, som er en trespråklig og trekulturell kommune — norsk, samisk og kvensk. Barnehagen var tidlig ute med å melde interesse for forskningen i Hjertespråk.

— Vi er positive til denne forskningen fordi vi ønsker å være med å bidra til kunnskap om samisk språkutvikling. Vi er en pedagogisk virksomhet med en viktig rolle i barns språklige utvikling, og vi ønsker å være en god fremtidig tilrettelegger basert på den erfaringen vi kan hente ut av undersøkelsen. Språket er en identitetsbekreftelse, og vi tilbyr et viktig språkmiljø i barnas oppvekst, sier Skanke.

Hun har en klar oppfordring til andre barnehager med samiske avdelinger.

— Dette er viktig forskning, og alle burde være med å bidra. Barnehagene representerer språklige miljøer med forskjellige forutsetninger, og kunnskapen fra dette prosjektet vil hjelpe oss å se hvordan vi best kan tilrettelegge for språklig utvikling i oppveksten, fra barnehagen og inn i skolen, sier Skanke.

Starter i barnehagen

Prosjektet er en såkalt longitudinell studie, noe som betyr at forskerne ønsker å følge en stor gruppe barna over en lengre periode. I første rekke ber forskerne om samtykke til å følge barna fra de er fire år gamle og over en periode på ti år. Studien tar sikte på å rekruttere rundt 200 barn til å delta.

— Jo flere deltakere vi har, desto sterkere og bedre blir studien, sier førsteamanuensis Kathrin Olsen.

Nå ønsker forskerne å komme i kontakt med flere foreldre til barn som er født i 2019 eller 2020.

— Bli med å bidra, slik at vi kan få så god kunnskap som mulig for å tilrettelegge gode utdanninger og en god språklig støtte til alle samiskspråklige barn. Deltakelsen vil også være et viktig bidrag i den språklige revitaliseringen, oppfordrer Olsen.

Forskningsprosjektet SpedAims Hjertespråk ledes fra Nord universitet og tar sikte på å kaste lys over språkutviklingen og den pedagogiske støtten til samiskspråklige barn i Norge.

(Pressemelding fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet/UiO)

Fakta om SpedAims Hjertespråk

Undersøker hvordan vi kan støtte samiskspråklige barns språklige, faglige og sosiale lærings- og utviklingsmuligheter.

Et samarbeid mellom SpedAims og kommuner med samiskspråklige barn over hele landet.

Finansiert av Norges forskningsråd og alle partnerinstitusjonene.

Relaterte artikler

Pekefinger eller støttespiller: Hva blir statsforvalterens rolle under den nye opplæringsloven?

Statsforvalteren har ansvar for å ivareta rettssikkerheten til blant annet elever i skolen. Når ny opplæringslov trer i kraft, vil det medføre noen endringer i statsforvalterens rolle, blant annet når det gjelder skolemiljøsaker, omtalt i kapittel 12 (tidligere kapittel 9A).

Nyheter

Har kunstig blitt naturlig?

På Vika videregående i Oslo er skoledagen preget av både kunstig og naturlig intelligens. Hva er erfaringen?

Nyheter | Fagartikler

Mobilfrie klasserom: Striden som aldri stilner

Etter at den nasjonale anbefalingen om mobilfrie klasserom kom tidligere i år, har debatten rast om strengere reguleringer er veien å gå. Rosenborg ungdomsskole i Trondheim har vært mobilfri skole i seks år, men fortsatt kjemper elevene en daglig kamp for å få bruke mobilen mer.

Nyheter | Fagartikler