- Tallene fra TBU viser at fjorårets oppgjør var ansvarlig og at økonomien i norsk industri er god. Derfor mener vi at det også i år er rom for reallønnsvekst, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Fredag formiddag la Teknisk beregningsutvalg (TBU) frem sin foreløpige rapport. Den danner et viktig bakteppe for vårens lønnsoppgjør. YS mener tallene fra TBU viser at det også i år er rom for lønnsvekst.
TBU anslår den samlede årslønnsveksten i industrien til 5,3 prosent fra 2023 til 2024. Konsumprisveksten anslås til 2,5 prosent fra 2024 til 2025, mens prisveksten året før var 3,1 prosent. Anslaget er usikkert, spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen, energiprisene og internasjonal økonomi, herunder risikoen for store endringer i handelspartnernes handelspolitikk.
– Det er viktig å minne om at dyrtida ikke er over for mange arbeidstakere. Renta er fortsatt høy og prisene øker på viktige varer for folk flest. Det er våre medlemmer som skaper verdiene i norsk økonomi. Derfor fortjener de lønnsøkning også i år, sier Skjæggerud.
Industriens kostnadsmessige konkurranseevne har bedret seg siden 2012, etter å ha svekket seg i årene før. Både svekkelsen frem til 2012 og bedringen i årene etterpå avspeiler i stor grad utviklingen i kronekursen.
– De siste årene har vi sett et betydelig fall i den andelen av verdiskapingen i industrien som tilfaller arbeidstakerne. Inn i lønnsoppgjøret vil vi ha blikket rettet mot lønnsomheten i denne næringen, både de siste årenes utvikling og hva vi kan forvente i framtiden, sier YS-lederen.
YS vedtar sine krav i lønnsoppgjøret på sin Inntektspolitiske konferanse 25. Februar. 14. mars starter forhandlingene mellom YS og NHO.
Debattinnlegg Geir Røsvoll Leder i Utdanningsforbundet Jon Oddvar Holthe Leder i Skolenes landsforbund Helle Christin Nyhuus Leder i Norsk lektorlag Martine Løkken Svendsen Leder Elevorganisasjonen Mona Søbyskogen Leder i Skolelederforbundet Fredag la en regjeringsoppnevnt kommisjon fram et forslag om å skrote normen som regulerer hvor mange lærere det må være i skolen. Dette vil gjøre […]
Hva gjør du når en elev eller foresatt ber om fritak fra en aktivitet? Hvordan veier du rettigheter, opplæringslov, verdigrunnlag og det som er praktisk mulig i skolehverdagen? Og hvor går grensen mellom det du kan gi fritak fra, og det som står i læreplanen?
Skoler og barnehager står i en krevende situasjon. Økonomien er presset, tilgangen på kompetanse varierer, og oppgavene blir stadig mer sammensatte. Forslag som kommunekommisjonen i dag legger frem vil ramme barn. For barn og unge betyr dette at kvaliteten på tilbudet i større grad kan bli avhengig av hvor de bor. Barnehager og skoler er sentrale fellesskap i barns og unges hverdag. Her legges grunnlaget for læring, tilhørighet og mestring.