YS: – Tallenes tale er tydelig, lønna skal opp i år
- Tallene fra TBU viser at fjorårets oppgjør var ansvarlig og at økonomien i norsk industri er god. Derfor mener vi at det også i år er rom for reallønnsvekst, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Fredag formiddag la Teknisk beregningsutvalg (TBU) frem sin foreløpige rapport. Den danner et viktig bakteppe for vårens lønnsoppgjør. YS mener tallene fra TBU viser at det også i år er rom for lønnsvekst.
TBU anslår den samlede årslønnsveksten i industrien til 5,3 prosent fra 2023 til 2024. Konsumprisveksten anslås til 2,5 prosent fra 2024 til 2025, mens prisveksten året før var 3,1 prosent. Anslaget er usikkert, spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen, energiprisene og internasjonal økonomi, herunder risikoen for store endringer i handelspartnernes handelspolitikk.
– Det er viktig å minne om at dyrtida ikke er over for mange arbeidstakere. Renta er fortsatt høy og prisene øker på viktige varer for folk flest. Det er våre medlemmer som skaper verdiene i norsk økonomi. Derfor fortjener de lønnsøkning også i år, sier Skjæggerud.
Industriens kostnadsmessige konkurranseevne har bedret seg siden 2012, etter å ha svekket seg i årene før. Både svekkelsen frem til 2012 og bedringen i årene etterpå avspeiler i stor grad utviklingen i kronekursen.
– De siste årene har vi sett et betydelig fall i den andelen av verdiskapingen i industrien som tilfaller arbeidstakerne. Inn i lønnsoppgjøret vil vi ha blikket rettet mot lønnsomheten i denne næringen, både de siste årenes utvikling og hva vi kan forvente i framtiden, sier YS-lederen.
YS vedtar sine krav i lønnsoppgjøret på sin Inntektspolitiske konferanse 25. Februar. 14. mars starter forhandlingene mellom YS og NHO.
Relaterte artikler
Navigering gjennom kriser i skolen: Et nytt kapittel i utdanningsledelse?
I en tid der samfunnet preges av økende urolighet og kriser, utfordres også skolelederes praksiser når de må håndtere nye utfordringer i skolen. Vår litteraturstudie identifiserer at sosiale strukturer og skolekultur er avgjørende for effektiv krisehåndtering (Welle & Gunnulfsen, 2025). I denne kronikken utforsker vi hvordan tillit, relasjonelt arbeid og samarbeid kan bygge motstandskraft i skolen, og presenterer eksempler som belyser behovet for en kollektiv tilnærming i krisetider.Av Kjersti Beate Rørstad Welle og Ann Elisabeth Gunnulfsen
Leder i Skolelederforbundet Akershus, Kine Madsen, kobler aldri helt av. Hun er forbundets yngste fylkesleder, med en bakgrunn som kombinerer kreativ utdanning, pedagogisk praksis, rådgivning og skoleledelse. I hennes fylkeslag prioriterer de å være tilgjengelige og tett på medlemmene og bidra til at de opplever å ha et trygt og velfungerende fellesskap rundt seg.
