Skoleledernettverk på egne premisser

Av Mari-Ana Jones, Pål Heide Kielland og Bengt Kauserud

I slutten av januar 2025 møtes nærmere 90 skoleledere fra Gauldalsregionen til to dager med nettverkssamling i et konferanserom i et kjellerlokale på et hotell på Oppdal. De kjenner på mange utfordringer i hverdagen: dårligere økonomiske rammer, tidspress og økende forventninger. Likevel velger disse lederne å bruke to arbeidsdager sammen, uten styringspress, og de aller fleste har meldt seg på før programmet for nettverkssamlingen er gjort kjent.

En av deltakerne forklarte hvorfor: «Det er veldig bra å møte andre ledere i samme situasjon og fra andre skoler. Da kan vi diskutere, drøfte og dele erfaringer og caser med hverandre og dra nytte av andres gode kompetanse.»

Harris m.fl (2023) beskriver en betydelig vekst i skoleledernettverk; forskning gjort i andre land viser at skoleledere trenger hverandre for å håndtere kompleksiteten i hverdagen, og dette behovet ble tydeliggjort av pandemien. I NOU 2023:27 Et nytt system for kvalitetsutvikling – for elevenes læring og trivsel, kap 6.2, understrekes verdien av skoleledernettverk:

Det er flere forhold som påvirker mulighetene skolelederne har til å prioritere ledelse av kvalitetsutviklingsarbeidet. Ved enkelte skoler er det bare rektor som er skoleleder. Dette kan den enkelte rektoren oppleve som særlig krevende (Bjørnset og Kindt, 2019).

I slike tilfeller, hvor rektor mangler et lederteam rundt seg, kan skoleledernettverk være verdifulle arenaer for læring og støtte i det pedagogiske, ledelsesfaglige og administrative arbeidet (Fjeld og Ramberg, 2021). Internasjonal forskning viser at denne typen samarbeidsmodeller skaper en større grad av involvering fra ulike aktører i utvikling og ledelse av skolen (Woodin, 2019).

Vår region består av kommuner som varierer demografisk og geografisk. De minste kommunene har en eller få skoler. Det er derfor helt nødvendig å se ut over egen kommune dersom lederne skal finne verdifulle arenaer for læring og støtte i det pedagogiske, ledelsesfaglige og administrative arbeidet. (NOU 2023:27, s 58)

Ved å bruke nettverket i Gauldalsregionen som case, ønsket vi å forstå mer om betydningen av selvdrivende (ikke pålagte) nettverk, både for individuelle ledere og for det overordne arbeid med kompetansebygging på regionnivå. Hva er det som bringer disse travle lederne sammen? Kan et slikt nettverk være et svar på lederutfordringer og lederutvikling?

Selv om at det har vært forskning på skoleledernettverk i andre land, er det behov for mer kunnskap fra den norske konteksten. Som forfattere bringer vi tre ulike perspektiver på disse spørsmålene, og artikkelen er et resultat av faglige diskusjoner mellom oss, beriket av et forskningsarbeid på nettverket gjort i regi av en masteroppgave. Kielland er utviklingsveileder i Gauldalsregionen og leder organisering av nettverket. Kauserud bringer et utad ifra blikk. Han er skoleleder i Åfjord kommune og masterstudent ved NTNUs master i skoleutvikling og utdanningsledelse. Jones er NTNUs utviklingspartner i Gauldalsregionen og masterveileder til Kauserud.

Magien skapes i fellesskapet

Samarbeid mellom kommunene i Gauldalsregionen har eksistert i ulike former i flere år. Etter de restriksjonene covid-19 førte med seg kjente vi alle på et stort behov for å styrke det mellomkommunale samarbeidet gjennom fysiske møteplasser.

Videre så vi nødvendigheten av å styrke kompetanse til å lede arbeidet knyttet til tilskuddsordningene. Ledelse i regionen hadde tidligere vært lite i fokus og vi visste at Dekom-prosjekter kan strande uten god ledelse (Jones m.fl, 2024).

For oss ble svaret å dra i gang et lærende regionalt skoleledernettverk der hovedvekten på innhold er ledelse av utviklingsarbeid. Nettverket er inne i sitt tredje år, og januar-samlingen har vært et høydepunkt.

Disse 90 lederne i nettverket utgjør så godt som alle skolelederne i Gauldalsregionen. Regionen består av seks kommuner sør i Trøndelag (Melhus, Midtre Gauldal, Rennebu, Oppdal, Holtålen og Røros). De som deltar i nettverket er skoleledere i offentlige og private barneskoler, ungdomsskoler, kombinerte skoler, voksenopplæring og skolefritidsordning. I tillegg deltar PPT-lederne og representanter for skoleeierne.

Skoleeiernivået deltar i nettverket på lik linje med de andre deltakerne, og representanter fra universitets- og høyskolesektoren (UH) har rådgivende roller.

Det er to offisielle treff i løpet av skoleåret. En dagssamling og en todagerssamling. Samlingene organiseres rent praktisk av en arbeidsgruppe bestående av utviklingsveilederen i regionen sammen med representanter fra hver kommune. Disse representantene er ledernes stemme inn i planleggingen.

Ut over fellessamlingene arrangeres det skolelagsvise nettverkssamlinger i regionen, blant annet for ungdomsskolerektorene og lederne på oppvekstsentra. Sistnevnte utgjør flertallet av enhetene i regionen. Alle disse er selvstyrte der hverken utviklingsveileder eller skoleeiere deltar. I tillegg, som et resultat av det regionale arbeidet, har det oppstått mindre nettverk og samarbeid mellom skoler og ledere.

Nettverket organiseres ut ifra likeverdsprinsippet og med samskaping som metode. Intensjonen med skoleledernettverket i Gauldalsregionen har vært å skape en felles, trygg og lærende møteplass for skoleledere på tvers av kommuner.

Nettverket skal gi deltakerne støtte, inspirasjon og kompetanse til å håndtere det komplekse ansvaret som skoleledelse innebærer, og de som leder nettverket skal vise frem og modellere gode lederpraksiser. Ved å samles på tvers av regionnivå ønsker vi å skape en læringsarena for skoleledere som styrker både den enkelte leder og den kollektive kapasiteten for utviklingsarbeid.

Vi ser at magien skapes i gruppediskusjonene, i pausene og i det sosiale fellesskapet, mer enn i møtet mellom innledere og tilhørere. Innholdsmessig og organisatorisk blir premissene lagt av lederne selv; deres egne opplevde behov og erfaringer er utgangspunkt for temaene og aktivitetene i samlingene. De får møte ulike kunnskapsformer fra forskning og sektoren.

Lederne er oppfordret til å ta med egne caser og problemstillinger til å drøfte med hverandre, bli utfordret på egen praksis og finne inspirasjon til videreutvikling av skolen.

Ledelse og organisering av nettverket krever kompetanse, engasjement og en god del dugnadsarbeid. Det er avgjørende at arbeidsgruppen fungerer sammen, er villig til å investere tid og energi og er samstemt om visjonen for nettverket.

Medlemmene i nåværende arbeidsgruppe er erfarende ledere; de har bygd opp nettverket i lag, de er trygge på hverandre og de har øvd på samskaping med UH-partnere. Men dette skaper potensielt sårbarhet. Ville nettverket ha fungert like godt uten disse ildsjeler?

I tillegg til ren nysgjerrighet, kom behovet for mer kunnskap om nettverket også fra bekymringer om bestandighet i nettverket. Vi opplevde at det var viktig å beskrive opprettende faktorer i nettverket, og hva deltakerne identifiserte var nødvendig for å få dem med. Det er vanskelig å se inn i krystallkulen, men det er mulig å kartlegge suksessfaktorer slik at nettverket kan fortsette å utvikle seg i fremtiden.

Forskningsarbeid: å skape kunnskap om nettverket

Både regionen og UH-partnere ville ha mer kunnskap om nettverket, og en masteroppgave ga muligheten til forskningsarbeid utført av noen utenom nettverket.

Arbeidet ble utformet som en casestudie av Gauldalsnettverket, der det ses på betydningen av nettverket for ledere i Gauldalsregionen med hensikt om å produsere kunnskap som har overføringsverdi.

Studiet ble designet for å skape muligheten til å sammenligne hva arbeidsgruppen sier om intensjoner og verdier i nettverket med deltakernes oppfatninger og uttalelser.

Datagrunnlaget for casestudien er et semistrukturert gruppeintervju med arbeidsgruppen og et spørreskjema som alle deltakerne på nettverkssamlingen i januar 2025 fikk mulighet til å besvare (svarprosent 79%). Spørreskjemaet ble designet med bakgrunn i det som kom fram i gruppeintervjuet med arbeidsgruppen, og består av fem spørsmål (tre med Likert skala, alle med åpne kommentarfelt). Resultatene har blitt analysert ved bruk av refleksiv tematisk analyse (Braun og Clarke, 2022).

I gruppeintervjuet fikk arbeidsgruppen spørsmål om suksessfaktorene og utfordringene med nettverket, betydning av deltakelse i nettverket for skoleledere i regionen, og hvordan partnerskapet med UH og samarbeidet med andre aktører påvirker nettverket.

I spørreskjemaet svarte deltakerne på spørsmål om oppfattelser av intensjoner, arbeidsformer og organisering i nettverket, dets relevans for dem som ledere og forslag til forbedringer.

«Vi driver hverandre fremover sammen»

Arbeidsgruppen satte ord på tydelige intensjoner om å skape et behovsstyrt nettverk til nytte for skolelederne i regionen, basert på en forståelse om at nettverket har stor betydning for utviklingsarbeid knyttet til tilskuddsordningene: «det er nettverket som er hele motoren i å drive gode utviklingsarbeid».

Det var overensstemmelse i arbeidsgruppen at det ligger mye krefter i å samle ledere; de fikk oppmuntring og drahjelp av hverandre, og fordi flere hoder tenker bedre enn ett.

86,9% svarte at nettverket var relevant eller svært relevant for deres arbeid som ledere. De nevnte kreative løsninger på kjente problemstillinger, oppdatert kunnskap, inspirasjon til nye organiseringsformer og tiltak, interessante refleksjoner rundt erfaringer og utfordringer, og et støttende fellesskap: «Det kan hjelpe meg å åpne dører, ettersom andre har fått til/ikke fått til ting som vi på enheten ikke har tenkt på.».

Mange kommenterte verdien av å være samlet som ledere, både det sosiale og det faglige, for eksempel:

«Nettverket skaper en bredere forståelse for hvordan de ulike kommunene driver oppvekstsektoren, og dette bidrar til at man selv kontinuerlig får sjekket av/«kalibrert» sin egen praksis og ser hvilke andre måter vi kan løse ulike oppgaver på.»

Det handler ikke bare om gode diskusjonspartnere faglig, det er også viktig for deltakerne å oppleve sosial støtte fra andre ledere som står i tilsvarende utfordringer. En av deltakerne setter ord på det slik:

“Jeg mener vi har funnet en god form på nettverksarbeidet i kommunen. Viktig at vi satser på lederne og gir god faglig og sosial støtte i det krevende arbeidet vi fleste skoleledere står i.”

«Det er vi som utgjør verdien i nettverket»

Nettverket krever en relativ stor økonomisk investering i regionen, men det var bred enighet i arbeidsgruppen om at det var verdt pengene og en felles forståelse om hvordan de kunne få det beste ut av nettverket:

«det er å løfte hele laget, så er det lettere å få til endringer i organisasjonene enn hvis du signerer to på kurs og forventer at det skal skje magiske ting etterpå…For det har jo aldri skjedd, tror jeg.»

Likeverd, samskaping og medvirkning var begreper som gikk igjen i arbeidsgruppens diskusjoner i intervjuet. Viktigheten av «psykologisk trygghet» i arbeidsgruppen ble nevnt av flere, samt følelse av et felles ansvar for nettverket.

Til deltakerne har arbeidsgruppen tydelige forventninger, de skal være med å skape og bygge: det blir ingen nettverk uten aktiv deltakelse fra alle. Denne tilnærmingen kan bli krevende for noen, og arbeidsgruppen pekte på en mismatch i forventninger:

«utfordring er at det er noen som forventer å gå på kurs og så blir de overrasket over at de faktisk må bidra med det selv, men det er fåtallet…Vi føler at vi er på rett vei, og flere og flere catcher akkurat det der.».

Det var interessant å sjekke ut om denne påstanden stemmer blant deltakerne. 80% av de 60 som svarte krysset av at de var svært enig eller enig i at nettverket drives på deres premisser. Det antyder i stor grad at deltakerne opplever at nettverket er til for dem.

Deltakerne beskrev hvordan de bidro med forslag til innhold og aktuelle problemstillinger og at de opplevde at deres kommentarer og innspill ble tatt på alvor, for eksempel: «Jeg føler at vi blir hørt», og «Vi har stor grad av medvirkning».

Enda viktigere for deltakerne var opplevelsen av å bli sett på som partnere i nettverket som bringer ulike erfaringer til bords:

«Det er en forutsetning for å få utbytte av et nettverk at alle deltar på et jevnbyrdig nivå. Små skoler er like viktige som store, skoler i distriktet er like viktige som sentrumsnære. Anerkjennelse for ulikheter er viktig.»

Utfordringen i en stor region med store variasjoner i skolestørrelser og skoleslag kan være å skape et innhold på samlingene som treffer “alle”, noe også flere deltakere peker på at er viktig for dem. Samtidig ligger det en stor mulighet her også, nemlig at regionen kan skape et større profesjonelt fellesskap som den enkelte leder i mindre kommuner ikke har mulighet til å være en del av uten det store, regionale nettverket.

Rollen til UH i nettverket er et aspekt ved våre funn som fortjener oppmerksomhet. Mens deltakerne i nettverket hadde mindre å si om tematikken, var dette viktig for arbeidsgruppen. De beskrev en utvikling i samarbeidsform mellom arbeidsgruppen og UH:

«Både vi [arbeidsgruppen] og dem [UH] har tørt å gå inn i samarbeid uten å ha alle svar, og uten å vite helt hvordan prosessen skal være. Det er jo det jeg tenker er samskaping og et godt partnerskap.

Så det ikke kommer en storebror som møter en lillebror og skal fortelle den lillebroren hvordan ting skal være, som kanskje vi opplevde før, men jo, da kommer de inn og veksler i samarbeidet.

En slik tilnærming krever spisskompetanse hos UH representanter og utvikling av et tillitsforhold med mange lag.

I utgangspunktet var vi nysgjerrige på to spørsmål: Hva er det som bringer disse travle lederne sammen? Kan et slikt nettverk være et svar på lederutfordringer og lederutvikling?

Gjennomgående er det tilbakemeldinger fra deltakerne på at nettverket oppleves nyttig og relevant ut fra behovene lederne har i sin hverdag som ledere.

Nettverket skaper et større fellesskap som gir lederne en viktig arena for faglig utvikling og sosial støtte i en krevende jobb som ledere. Kombinasjonen av eksterne og interne bidragsytere i nettverket løftes fram som en styrke i nettverket, og gir også lederne en bekreftelse på at det skjer mye bra i egen region. Samtidig er det soleklart at å bygge og lede nettverket krever kompetanse, utholdenhet, tid og ressurser.

For å lykkes med å utvikle et selvdrevet ledernettverk, har vi følgende anbefalinger:

Ledelse: Finn ut hvem som har riktig kompetanse og engasjement. Nettverket må ha en tydelig ledelse. Dette gjelder både hele nettverket og på selve samlingene. Ledelsen har ansvar for å sikre god kommunikasjon innen nettverket.

Likeverd og samskaping: Organiseringen skjer gjennom samskapte prosesser hvor alle (også UH) deltar på likeverdige vilkår. Slike prosesser, preget av tillit, krever tid og tålmodighet å utvikle og må øves på. Det tar også tid å forstå hva et nettverk er og ikke er. Agendaen og arbeidsformer settes ut fra skoleledernes behov og samlingene er bare så god som de som deltar; ingen er på kurs.

Inkluderende romslighet i målgruppa: For oss i regionen har det vært viktig at alle som har lederposisjon og driver utviklingsprosesser i skolene deltar. Dette styrker det kollektive lederskapet i skolene og gir en felles forståelse av oppvekstsektorens samfunnsmandat.

Fysiske treff og relasjonsbygging: Ved å tilrettelegge for et sosialt fellesskap, styrkes den faglige kunnskapingen i gruppa. Dette går begge veier og forsterker hverandre. Ved å tilrettelegge for faglig lederutvikling, hvor det viktigste skjer i gruppedrøftinger (og i pauser), bygges også det sosiale fellesskapet gjennom relasjonell trygghet. Dette forsterker igjen det faglige utbyttet.