Skoleledere opplever seg ikke godt nok ivaretatt i arbeidstidsavtalen SFS 2213  

Av Sonia Tangen, Siri Mordal og Bård Smedsvik  

NTNU Samfunnsforskning leverte nylig rapporten «Skolelederes arbeidshverdag – Arbeidstidsavtalen SFS 2213 sett fra et skolelederperspektiv. Rapporten gir et samlet bilde på at skoleledere ønsker seg flere forbedringer i dagens avtale der de har bedre vern, tydeligere rettigheter, mer rettferdig kompensasjon for arbeidsmengden og større handlingsrom for skoleutvikling.

 Rapporten setter søkelys på hvordan skoleledere blir ivaretatt som arbeidstakere i SFS 2213, og hvordan de opplever at avtalen legger til rette for samarbeid i skolen.  

 Fra januar til april har vi samlet inn erfaringer fra skoleledere fra hele landet, både fra barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Dette har vi gjort gjennom workshop, intervju og spørreundersøkelse til skoleledere med over 800 svar.
Undersøkelsen peker på at skoleledere har en arbeidshverdag med lange dager, stort ansvar og komplekse oppgaver. Flere rektorer oppgir at de er tilgjengelig døgnet rundt og rapporterer om gjennomsnittlige arbeidsuker på opptil 60 timer. Dette kan utfordre balansen mellom arbeidstid og fritid.

Flere rektorer oppgir at de er tilgjengelig døgnet rundt og rapporterer om gjennomsnittlige arbeidsuker på opptil 60 timer.

Skolelederne er innforstått med at stillingen deres ikke er en tradisjonell 8–16-jobb, og mange anerkjenner at noe fleksibilitet følger med lederrollen. Denne fleksibiliteten trekkes også frem som en positiv side ved stillingen. Samtidig gir mange uttrykk for en opplevelse av ubalanse, ettersom fleksibiliteten i økende grad oppleves ensidig. Det forventes at skoleledere stiller opp utover ordinær arbeidstid, uten at det finnes tilstrekkelig med kompenserende ordninger, som mulighet for avspasering eller tilrettelegging i etterkant.

Det handler ikke om at skoleledere har noe imot å jobbe ekstra i krevende perioder, og de anser dette som en naturlig del av lederansvaret. Men de opplever at oppgavene vokser kontinuerlig, uten at noe tas bort. Dette skaper en ubalanse mellom krav og ressurser, og bidrar til opplevelsen av at arbeidstidsbestemmelsene i punkt 8 i SFS 2213 ikke speiler den reelle arbeidshverdagen for skoleledere.

Mange skoleledere opplever at det er utfordrende med den voksende arbeidsmengden, samtidig som tiden og støtten til å håndtere oppgavene ikke har økt tilsvarende. Skoleledere rapporterer om mer dokumentasjon, rapportering, økonomioppfølging og arbeid med systemer som eksempelvis Visma InSchool (VIS).

Vi ser altså en lederrolle i skolen som er i ferd med å bli stadig mer krevende og kompleks. Der skoleledere uttrykker bekymring for bærekraften i dagens situasjon, og flere antyder at de vurderer å forlate lederrollen dersom utviklingen fortsetter.

Skoleledere peker også på at oppgaver som tidligere ble håndtert av merkantilt personale, nå er flyttet over til lederne. Dette kan blant annet innebære vikarhåndtering, timeplanlegging og oppfølging av arbeidstid. Samtidig har mange skoleledere fått utvidet personalansvar, ofte som følge av nedbemanning i ledergruppen. Dette har ført til at én leder kan ha ansvar for langt flere ansatte og elever enn tidligere, noe som igjen reduserer tiden til pedagogisk utviklingsarbeid.

En annen utfordring som går igjen blant skoleledere er økt kompleksitet i elevsaker. Mange elevsaker oppleves å ha blitt mer krevende og tidkrevende. Flere beskriver en elevgruppe som er mer sammensatt enn tidligere, med økt forekomst av utfordrende atferd og behov for spesialpedagogisk oppfølging. Dette har ført til at ledere i større grad må tre inn i situasjoner som tidligere ble håndtert av lærere eller andre ansatte.

De opplever at de må fylle roller som går langt utover tradisjonell ledelse. De må være både støttespillere, miljøarbeidere og drive krisehåndtering. Arbeidet som skoleleder handler ikke bare om å lede personalet, men også ofte om å være til stede i klasserommet og håndtere krevende elevsituasjoner direkte.

Mange ledere uttrykker i undersøkelsen at de ikke har nok tid til å utføre alle oppgavene sine, dette gjelder særlig når de også har undervisningsplikt. Ledere som har undervisning som en del av sine arbeidsoppgaver etterlyser en reduksjon i undervisning for å kunne ivareta lederrollen på en god måte.

Vi ser altså en lederrolle i skolen som er i ferd med å bli stadig mer krevende og kompleks. Der skoleledere uttrykker bekymring for bærekraften i dagens situasjon, og flere antyder at de vurderer å forlate lederrollen dersom utviklingen fortsetter.

Samtidig viser undersøkelsen at skoleledere i hovedsak ser på SFS 2213 som en avtale for å regulere læreres vilkår og arbeidstid heller enn skoleledere. De opplever i større grad at de forvalter avtalen; at det først og fremst er en avtale for lærerne og ikke i like stor grad for skoleledelsen.

 Det fremkommer er tydelig behov for forbedringer av SFS 2213 i kommende forhandlinger. Skolelederne påpeker at det er behov for bedre tilrettelegging i sen karrieren sin. Dagens ordning om redusert arbeidstid og ekstra feriedager gjelder kun for lærere og ikke for ledere. Dette skaper utilfredshet blant skoleledere, og bekymring for hvor lenge de kan stå i jobben.

Et av de mest gjennomgående ønskene når det gjelder tilrettelegging er muligheten til å redusere arbeidstid, enten i form av kortere arbeidsdager, fire dagers uke, eller redusert stillingsprosent – gjerne med full eller delvis lønnskompensasjon. Flere peker også på behovet for fleksibilitet i hvordan og hvor arbeidet kan utføres. 

Mange skoleledere ønsker også at undervisningsplikt for ledere enten bør fjernes eller reduseres i takt med alder. Det foreslås også å redusere antall ansvarsområder, særlig personalansvar, og å fjerne oppgaver som kan delegeres. Et annet sentralt tema er behovet for økt ledelsesressurs.  

 Noen ledere foreslår også at eldre ledere kan få overgang til andre roller, som rådgivere, mentorer eller veiledere for nye ledere. Dette kan bidra til å ivareta verdifull kompetanse samtidig som arbeidsbelastningen reduseres. 

Skoleledere i undersøkelsen gir uttrykk for at de er fornøyde med lønnen sin. Likevel synes de at bestemmelsen i punkt 8.1 i SFS 2213; om at ansatte i lederstillinger minst skal avlønnes med den årslønnen vedkommende ville vært garantert i en undervisningsstilling, er for vagt formulert.
Bestemmelsen sikrer ikke et tydelig lønnsskille mellom for eksempel rektor og inspektør. Dette kan føre til at rektor og inspektør kan ha omtrent lik lønn til tross for ulikt ansvar og arbeidsoppgaver i skolen.

Rapporten gir et samlet bilde på at skoleledere ønsker seg flere forbedringer i dagens avtale der de har bedre vern, tydeligere rettigheter, mer rettferdig kompensasjon for arbeidsmengden og større handlingsrom for skoleutvikling. 

Vi ser også et stort ønske fra skoleledere om mer samarbeidstid i skolen for å kunne drive god skoleutvikling, både internt og eksternt. Når det gjelder samarbeid med eksterne instanser som PPT, barnevern og foresatte, opplever mange skoleledere at dagens arbeidstidsavtale heller ikke på det punktet gir nok fleksibilitet. Flere peker også på at mangel på felles samarbeidstid gjør det vanskelig å koordinere tverrfaglig innsats rundt elevene, og at dette kan gå utover kvaliteten på oppfølgingen. 

Rapporten gir et samlet bilde på at skoleledere ønsker seg flere forbedringer i dagens avtale der de har bedre vern, tydeligere rettigheter, mer rettferdig kompensasjon for arbeidsmengden og større handlingsrom for skoleutvikling. Samtidig ønsker de tiltak for at de skal klare å stå i jobben til pensjonsalder.  

 Det ser ut til at det er bred enighet om at lederrollen i skolen krever en annen type regulering enn det arbeidstidsavtalen SFS 2213 i dag tilbyr. Selv om intensjonene i avtalen samsvarer med viktige prinsipper i læreplanverket og skolens samfunnsmandat, opplever skoleledere at det er et betydelig gap mellom formål og praksis. For at avtalen skal være et reelt styringsverktøy, både for å sikre gode arbeidsforhold og for å fremme utvikling og samarbeid i skolen, må den i større grad gjenspeile den kompleksiteten og det ansvaret som følger med lederrollen i dagens skole.